Presidenten [11:52:41 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Une Bastholm (MDG) [11:53:22 ] (ordfører for saken): Nå har
vi muligheten til et aldri så lite stemningsskifte, lukke øynene
og se for oss noe av det mest utsøkte av norsk natur.
Som saksordfører vil jeg takke komiteen for
samarbeidet i denne saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne for
å ha løftet diskusjonen om hvorvidt det er behov for nye verneinitiativer
for Stølsheimen.
Dette er et område som betyr mye for lokalbefolkningen,
men også for folk fra andre deler av Vestland og landet for øvrig.
Området har dessuten både store naturkvaliteter og en rik kulturhistorie.
Det er spesielt nedbørrikt, og det varierer mellom en frodig vegetasjon
og goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Det gir et stort
naturmangfold. Deler av Stølsheimen er for øvrig også et UNESCO-utvalgt
biosfæreområde. Jeg har selv vært på tur i Stølsheimen og fått oppleve
denne vakre vestlandsnaturen. Området er fordelt mellom Høyanger,
Vaksdal, Modalen, Voss og Vik kommuner. En god del av Stølsheimen
er allerede landskapsvernområder.
I tillegg pågår det allerede prosesser som
kan munne ut i etablering av nasjonalpark dersom det er politisk vilje
til det. Statsforvalteren er i gang med en verneprosess med tanke
på å gjøre fjellpartier i Masfjorden og Alver kommuner til nasjonalpark.
Bakgrunnen for statsforvalterens prosess er bl.a. denne komiteens
arbeid med Meld. St. 14 for 2015–2016, altså den forrige naturmeldingen,
der man ble enige om å vurdere utvidelse av eksisterende nasjonalparker
og landskapsvernområder, samt opprettelse av nye sånne verneområder.
Forslaget vi skal diskutere her i dag, handler
om å sette i gang et arbeid som kan gi området sterkere vern ved
å utrede opprettelsen av en grønn sammenhengende korridor gjennom
Stølsheimen, og å vurdere om området kan regnes som kulturhistorisk
landskap av stor verdi.
På vegne av Miljøpartiet De Grønne vil jeg
gi min fulle støtte til representantforslaget. Utbyggingspresset
i området er stort, naturen er verdifull og sårbar, og den lokale
motstanden mot store naturinngrep er tydelig og veldig uttalt.
Vi har en naturavtale å levere på, men akkurat
nå er nedbyggingen av norsk natur ute av kontroll, og den bygges
ned bit for bit. Det er alltid i det enkelte tilfellet mulig å argumentere
godt for nedbygging, så vern er jo en beskyttelse mot ulike interesser
som ønsker å få en bit av den naturen, sånn at den kan være der
for framtidige generasjoner.
Vi i De Grønne mener at vi trenger flere forslag
som dette, og vi vil kjempe videre for å beskytte Stølsheimen, selv
om dette forslaget nå foreløpig ligger an til å bli nedstemt her
i dag.
Så har jeg æren av å ta opp forslagene som
vi er med på.
Presidenten [11:56:09 ]: Da har representanten
Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:56:22 ] : Stølsheimen er
eit fjellområde i Vestland fylke som strekkjer seg over fleire kommunar.
Deler av området er allereie definert som landskapsvernområde. Det
er ein verneprosess i gang med tanke på å gjera fjellparti i Masfjorden
og Alver kommunar til nasjonalpark. Delar av Stølsheimen er eit
UNESCO-utvalt biosfæreområde.
Det er i gang ein prosess for å verna mindre
område med verdifull natur i låglandet, såkalla supplerande vern.
Det er også i gang prosessar for å vurdera utviding av eksisterande
nasjonalparkar og landskapsvernområde, samt oppretting av nye sånne
verneområde. I tillegg blir det vurdert å endra vernekategori for
enkelte verneområde frå landskapsvern til nasjonalpark.
Det er unaturleg for Stortinget å gå inn i
forslaga her i dag. Ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde
skal kommunal aksept bli vektlagd. Det er som sagt allereie verneprosessar
i gang, bl.a. i Masfjordfjella, og kommunane har anledning til å
spela inn nye område. Når det gjeld forslaget om vurdering av KULA-status,
skal dette baserast på faglege vurderingar føreteke av Riksantikvaren,
og det er difor lite hensiktsmessig at Stortinget instruerer om
sånne vurderingar.
Me i Senterpartiet støttar sjølvsagt intensjonen
i merknaden til Arbeidarpartiet i denne saka. Det er viktig å ta
vare på verdifulle naturområde, men prosessar knytte til vern bør
baserast på lokal forankring og kommunal aksept. Difor er eg bekymra
for kor vaklande parti her i denne salen er når det gjeld desse
sakene.
Kommunalt veto er viktig å respektere, og eg
blir bekymra når eg ser at Høgre og Arbeidarpartiet vel å ikkje stå
inne i ein marknad. Betyr det at ein er villig til å overstyra kommunalt
veto når det gjeld bygging av vindkraft? Og dei andre partia som
er villige til å la Stortinget vurdera verneområder: Kor langt vil
det gå? Vil det gå ut over dei kommunale tilbakemeldingane og kommunale
vurderingane som er gjort? Senterpartiet meiner det er viktig at
Stortinget har respekt for kommunane og kommunane sine vedtak og
meiningar.
Sofie Marhaug (R) [11:58:40 ] : Innbyggerne i Nordhordland
har blitt utsatt for et ganske stort press over tid for å bygge
ned naturen med særlig vindindustri, og de har allerede gitt opp
store naturverdier til vannkraftutbygging og tilhørende kraftlinjer.
Likevel gjenstår det fortsatt store naturverdier som er under press.
Kommuner som Alver, Masfjorden og Modalen har på ulike måter sagt
nei til vindkraftutbygging. Sist ut var Modalen, som sa nei gjennom
en folkeavstemning. Deltakelsen var stor, og motstanden mot planene
til Norsk Vind var også stor.
Deler av Stølsheimen er allerede vernet, eller
utredes for vern, men noen deler, f.eks. Modalen, står mer lagelig
til for hogg. En mulig «grønn korridor», som er det som beskrives
i dette forslaget som Rødt fremmer, vil binde sammen viktige naturverdier
i disse ulike kommunene som trenger sterkere beskyttelse. Hvis ikke frykter
vi i Rødt at det blir nye omkamper om vindindustri – og annen industri
– i disse områdene, som vil forringe og ødelegge denne naturen på
permanent basis.
Hva slags naturverdier er det her snakk om?
I 2022 kartla Biofokus naturområder i Masfjorden og Modalen på steder
der det var foreslått vindindustri, men som ikke var omfattet av
en mulig verneprosess. Utredningen pekte på at dette er blant de
mest nedbørsrike kommunene i landet – noe vi fra Vestlandet vet
godt – men det gir også grunnlag for viktige og sjeldne naturtyper. Selv
om utredningen var begrenset, påviste den seks ulike rødlistede
naturtyper. Flere av artene som ble påvist, har Norge et internasjonalt
ansvar for å ta vare på, særlig i lys av at klimaendringene gjør
disse artene enda sjeldnere.
Det er også snakk om kulturverdier her: Som
navnet tilsier, er dette et område hvor det har vært støler. Vi
har et historisk bakteppe med Bjørn West-gruppen, som gjemte seg
i fjellene under andre verdenskrig, som også er verdt å ta vare
på.
Når innbyggerne er så tydelige som de har vært
i disse kommunene, på at de vil ta vare på disse områdene, mener
jeg at vi har en lokal forankring, og jeg mener det er på tide at
nasjonale myndigheter kommer enda sterkere på banen. For hvis ikke,
er jo frykten at de samme verdiene – gang på gang på gang på gang
– gjennom utmattelsesstrategier vil forsvinne, og at man til slutt
gir etter for nedbygging, eller gir delvis etter, selv om det ikke er
det innbyggerne egentlig ønsker.
Derfor synes vi det er synd at ikke flere partier
støtter det som egentlig er ganske forsiktige forslag, som jeg er
helt sikker på at vi kunne gjennomført med god lokal forankring
og samarbeid, som handler om på sikt å få en vernestatus for en
sånn «grønn korridor», men også å vurdere det som kulturhistorisk
landskap av stor verdi.
Ola Elvestuen (V) [12:02:05 ] : Også i Stølsheimen er det viktige
naturverdier og viktige hyttekulturverdier. Venstre støtter dette
forslaget. Vi støtter forslag nr. 1, for vi synes det er det som
dekker best det formålet vi har. Det er uansett litt uklart, at
man skal ha en grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen, som
på sikt kan gis en vernestatus. Da er det ulike typer vernestatus
den kan få. Nå pågår det en prosess med supplerende vern, som kan
være en del av dette. Det bør definitivt ses på. Det er en ny gjennomgang
i en nasjonalparkplan, der også dette området bør ses på – om det
skal utvides til landskapsvernområder eller omgjøre landskapsvern
til nye nasjonalparker.
Vi er selvfølgelig også for at man kan se på
dette som et kulturhistorisk landskap av stor verdi, som et KULA-område,
men der er det en litt annen prosess med Riksantikvaren, så jeg
synes det dekkes opp av forslag nr. 1. Man skal også være klar over
at nå er også ansvaret for utvalgte kulturlandskap innenfor landbruket
overført til Riksantikvaren. Slik var det også tidligere.
Vi støtter forslaget. Dette er selvfølgelig
en prosess, som det må jobbes med framover, og den henger også nøye
sammen med at vi skal oppfylle Kunming–Montrealavtalen med 30 pst.
vern fram mot 2030. Da er dette ett område det må tas ansvar for.
Når det gjelder vern, for å si det, er jeg
imot at det skal være et lokalt veto. Man skal selvfølgelig ha et
nært samarbeid med kommuner når det gjelder vern. Når det gjelder
vindkraftutbygging, er jeg for det regelverket som er. Der skal
kommunene måtte være for for at det skal være aktuelt – man skal
ha muligheten til å si nei – selv om kommuner heller ikke skal kunne
bestemme der det er viktige natur- og kulturverdier. Når det gjelder vernetiltak,
må man involveres lokalt, men det må være en nasjonal beslutning
hvorvidt det er nasjonale eller regionale verneverdier som er så
viktige at de skal ivaretas.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:05:00 ] : Vi har alltid
levd av og med naturen i Norge. Det betyr at vi også har et stort
ansvar for å ta vare på det som gjør oss til Norge.
Det pågår flere ulike prosesser for å verne
mer natur i landet vårt. Formålet med disse prosessene er å dekke manglene
i eksisterende vern. Vi har vernet mye fjell, men mindre av skog
og områder langs kysten og i lavlandet. Formålet er også å verne
områder som bidrar til å danne økologiske sammenhengende nettverk
av verneområder for å gjøre norsk natur mer robust mot klimaendringer.
Det er tre ulike prosesser for henholdsvis
skogvern, for annet landareal, som gjelder mindre områder og for annet
landareal som omfatter større områder, som er aktuelle som nasjonalpark
eller landskapsvernområde, eller utvidelse av slike.
Verneprosesser for skogvern pågår fortløpende.
For de to andre prosessene er arbeidet nå godt i gang, og jeg har
nettopp fått første tilrådning om områder fra Miljødirektoratet
til sluttbehandling. Dette gjelder mindre områder. Når det gjelder
mulige kandidatområder for nytt vern som nasjonalpark eller landskapsvern,
jobber direktoratet og statsforvalterne med disse. Det er gitt oppdrag
til berørte statsforvaltere om å starte verneprosesser i områder
der det er lokal aksept for det. Ett av områdene er Masfjordfjella
i Alver og Masfjorden kommuner, der det er forventet oppstart i
løpet av høsten i år.
Miljødirektoratet har som grunnlag for disse
verneprosessene, i tett samarbeid med statsforvalterne, gjennomført
en faglig vurdering av områder over hele landet for å identifisere
de områdene som er mest aktuelle å verne som ledd i arbeidet med
å bevare verdifull natur i Norge. Etter mitt syn bør derfor ikke
Stortinget be regjeringen starte en utredning for vern i Stølsheimen.
Når det gjelder forslaget om KULA-område, eller kulturhistoriske
landskap av nasjonal interesse, som det heter, velges de ut av Riksantikvaren
basert på rent faglige vurderinger. Ni områder ble valgt ut i tidligere
Hordaland fylke i 2016, etter en lengre prosess der Riksantikvaren
samarbeidet med fylket og kommunene. Jeg mener det er bra at dette
gjøres ut fra faglige vurderinger av Riksantikvaren. Jeg vil mene
at det er uheldig å gripe inn i disse faglige prosessene og instruere
Riksantikvaren om å utrede Stølsheimen som et KULA-område. Jeg anbefaler
derfor at Stortinget ikke ber regjeringen om å starte en slik utredning.
Presidenten [12:07:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Sofie Marhaug (R) [12:07:50 ] : Jeg vet at det foregår verneprosesser
i Alver og Masfjorden kommuner, og deler av Stølsheimen er allerede
landskapsvernområde. Så er det et problem at noen av de områdene
som binder viktig naturområder sammen, ikke er vernet og vil påvirke
naturverdiene dersom de blir bygget ned, slik Biofokus har vist
i sin utredning. Det er også de områdene som stadig blir gjenstand
for diskusjon, bl.a. til utbygging av vindindustri. Det jeg lurer
på i forlengelsen av det, er om ikke statsråden deler min bekymring
for at når vi ikke griper inn fra nasjonalt hold, gjerne i samarbeid
med lokale krefter – de har jo sagt nei til denne vindindustrien
allerede – vil det komme omkamper om disse naturområdene. Er ikke
statsråden bekymret for hva slags konsekvens det vil ha for helheten
av det man ellers holder på å verne?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:08:57 ] : Formålet med
å bruke vern, f.eks., er å ta vare på områder for framtiden. Det
at vi bruker det som et effektivt verktøy nettopp for å unngå omkamper
er jeg i utgangspunktet helt enig i. Det er også bakgrunnen for
at jeg er glad for at vi har denne typen pågående prosesser som ser
på vern av denne typen områder, slik at vi kan være sikre på at
vi beskytter dem.
Så skal vi samtidig huske på at vern ikke er
det eneste vi driver med for å beskytte naturen vår. Kanskje har
vi tenkt litt for mye historisk og glemt den andre verktøykassen
som vi faktisk har. Skal vi nedbyggingen til livs bit for bit, må
vi klare å tenke helhetlig rundt andre verktøy i tillegg. Det er
en del av det tiltaksplanen for villreinen, som vi nå jobber veldig
aktivt med f.eks., handler om, for vi må klare å ta ned den samlede
belastningen. Det bør absolutt være en del av det staten vurderer
i tillegg. Vern er ett verktøy, men vi har andre verktøy i verktøykassen
i tillegg. De skal vi bruke for å sørge for at vi får en helhetlig
beskyttelse av naturen.
Sofie Marhaug (R) [12:10:01 ] : Jeg er enig i at vern ikke
er det eneste verktøyet, men problemet er at disse innbyggerne utsettes
for et enormt press. For å ta Modalen som et eksempel er det en
kommune med ca. 390 innbyggere – ganske lite – og Norsk Vind, som
prøvde å etablere seg nå sist, bosatte lobbyister i kommunen for å
påvirke kommunen over tid. Det er et enormt press, og de ble tilbudt
enorme pengesummer for å si ja. Nå har de klart å stå imot, så all
ære til dem.
Da er spørsmålet: Skal ikke de nasjonale myndighetene
ta litt større ansvar når det er snakk om så store naturverdier?
Biofokus skriver om et av de områdene som ikke er foreslått vernet:
«For mange av mosene knyttet til snøleiene
i blant annet Stølsheimen har Norge opp mot eller over 50 % av den
europeiske bestanden.»
Hvis ikke det er nasjonal verneverdi, hva er
det da?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:11:05 ] : Det høres litt
ut som på representanten i representantens inngang til spørsmålet
her, at hvis en kommune sier ja, f.eks. til å bygge ut landbasert
vindkraft lokalt, er det på en måte blankofullmakt uansett hvilke
andre verdier som skulle ligge der i den lokale naturen, og uansett
hva det eventuelt er viktig å ta vare på. Slik er det jo ikke. Nå er
ikke konsesjonsprosessene for landbasert vindkraft på mitt område,
men naturen vurderes alltid grundig i forbindelse med det og i forbindelse
med alle andre utbyggingssaker for den saks skyld. Det er jeg veldig
glad for. Det er et viktig instrument for å sørge for at vi bygger
på de rette stedene. Det bør vi være enda mer opptatt av framover
i tillegg. Vi har vært tydelige knyttet til prioritering, f.eks.,
i naturmeldingen, og vært tydeligere enn før på at vi må prioritere
hvilke områder vi bruker. Så er det mange områder det går an å bygge
landbasert vindkraft i, i Norge. Det er også Miljødirektoratet tydelig
på, men vi skal være trygge på at vi tar vare på den viktige naturen
som finnes rundt omkring i hele landet.
Une Bastholm (MDG) [12:12:14 ] : Statsråden viste til at han
har fått anbefalinger fra Miljødirektoratet om nye eller utvidede
verneområder til sluttbehandling. Vil det bli sluttbehandlet før
8. september i år?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:12:31 ] : Det er vanskelig
å si nøyaktig hvilken dato vi er ferdige med ting, men jeg jobber
for at vi skal bli ferdige så raskt som mulig – ikke først og fremst
fordi det er noe viktig som skjer 8. september, selv om det absolutt
er det, men først og fremst fordi det haster å få beskyttelse for
mer av naturen vår. Det er et arbeid som jeg tar på stort alvor
i departementet. Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen:
Jeg er opptatt av at vi skal bit-for-bit-nedbyggingen til livs.
Vi har mange verktøy for å bidra til det. Vi utvikler naturregnskap,
som vi skal ha seminarer om i departementet senere denne uken, vi
gjør andre viktige grep for å sørge for at vi fyller verktøykassen med
flere verktøy, vi tenker nytt i en del saker – måten departementet
har jobbet med tiltaksplaner for villrein på, som jeg nevnte i stad,
er et eksempel på det. Men vern er også en viktig del av verktøykassen
som vi skal bruke framover i tillegg. Da er disse områdene viktige kandidater
til å kunne være med å bidra til å ta bedre vare på naturen.
Une Bastholm (MDG) [12:13:32 ] : Når det gjelder ytre del av
Oslofjorden, er det å kunne gjøre noe med nasjonalparkene mer sammenhengende
eller endre reguleringene i de verneområdene noe som blir vurdert nå?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:13:48 ] : Det er klart
at jeg alltid er åpen for at vi gjør ting på en annen måte enn det
vi har gjort før, også i nasjonalparkene våre. Vi skal alltid huske
på at de begrensningene som er lagt på hvilken aktivitet man kan
drive i en nasjonalpark, er lagt ut ifra hensynet til at man skal
ta vare på verneverdiene. Det er det som står sentralt. Dermed kan
det også være visse ting man får lov til å gjøre fordi man mener
det er innenfor de verneverdiene som man skal ta vare på. En del
av den aktiviteten, som friluftsliv og idrett, som man får lov til
å drive med i Østmarka nasjonalpark f.eks., er et godt eksempel
på det.
De spesifikke nasjonalparkene som representanten viser
til, er områder som er omfattet av nullfiskesonene som har vært
foreslått og sendt på høring. Det vil være én type begrensning.
Der har vi fått mange høringsinnspill. Vi vurderer nå dem grundig
og kommer til å komme tilbake til det så raskt vi klarer.
Presidenten [12:14:47 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se voteringskapittel