Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2025 *

Dato: 16.06.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. juni 2025

Stortingets vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) (Lovanmerkning 2 (2024–2025), jf. Lovvedtak 46 (2024–2025), Innst. 199 L (2024–2025) og Prop. 11 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lovsak og gjelder lovanmerkning 2 jf. lovvedtak 46 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 10. juni 2025.

Det voteres dermed over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovvedtaket med anmerkningen fra andre gangs behandling ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.28)

Votering i sakene nr. 2–12

Presidenten: Sakene nr. 2–12 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 119 til og med 129 samt lovvedtak 131.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 14, debattert 16. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger og tre representantforslag som omhandler strømpriser og strømstøtte (Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025), Dokument 8:82 S (2024–2025), Dokument 8:136 S (2024–2025) og Dokument 8:166 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt fram 38 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–4, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 11, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 10, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 12–23, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 24–29, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 30, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 31–37, fra Gro-Anita Mykjåland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 38, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

I innstillingen står Senterpartiet som medforslagsstiller til forslagene nr. 1 og 5, men de har nå trukket seg fra disse forslagene.

Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Prop. 148 L (2024–2025) sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24–29, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 100 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–23, fra Rødt.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert elavgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på elavgiften som gjør elavgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt/0,1 GWt årlig forbruk og med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie med en reduksjon fra 25 pst. til 15 pst.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.»

Forslag nr. 19 lyder:

«I lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endring:

§ 48 a skal lyde:

§ 48 a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi

Nettselskapet kan ikke avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nettselskapene ikke har rett til å stenge strømmen til kunder etter forbrukerkjøpsloven, eller til husholdningskunder etter noe annet lovverk, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag».

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler om forbrukerkjøp av strøm, hvor det understrekes at nettselskapene ikke har lov til å stenge strømmen hos husholdninger. Det bes om at Stortinget får en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ubetalte regninger fra nettselskaper til husholdninger kan drives inn uten at stenging av strøm er en tilgjengelig sanksjon, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kunder hos nettselskaper kan få rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan hjelpe kunden i dialogen med nettselskapet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norgespris, ikke bare husholdninger.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 97 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere i viktige energisparingstiltak i egen bolig.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere fjernvarmeselskapene i tilsvarende ordning som strømstøtten, med en støtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med et totalt tak på 5 000 kWh i måneden.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med tiltak for å forhindre at sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta egne behov får kuttet strømmen.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.»

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 75 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan næringslivet bør kompenseres for de høye strømprisene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32 og 35–37, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket for Norgespris til 5000 kWh for husholdninger i måneden og 1000 kWh for fritidsboliger i måneden.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket for strømstøtten til 5000 kWh i måneden.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen for fjernvarme settes til 4500 kwh i måneden for husholdninger.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31 og 33, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten til 31. desember 2029.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen til 31. desember 2029.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 63 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen med bakgrunn i den krevende situasjonen for Agder, Rogaland og deler av Telemark utrede konkrete tiltak med mål om å sikre lavere og mer stabile strømpriser i NO2.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 78 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om Norgespris og strømstønad til husholdninger

Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Loven viderefører strømstønad for husholdningskunder og etablerer strømstønad for husholdningskunder som bruker fjernvarme, samt ordning for sikring av strøm- og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder på norsk landterritorium.

§ 3 Forvaltning av ordningene – strøm

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra nettselskapene og føre tilsyn med ordningene for strøm.

Nettselskapene skal beregne stønadsbeløp for nettkunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, og betale ut stønaden.

Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i budområdet og referanseprisen, multiplisert med nettkundens avregnede forbruk.

Kraftleverandører som utfører gjennomfakturering av nettkunder, skal sikre at stønadsbeløp og netto prissikringsbeløp som er fastsatt av nettselskapet, tilfaller nettkunden ved fakturering.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for strøm, herunder om behandling av personopplysninger.

§ 4 Forvaltning av ordningene – fjernvarme

Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser og føre tilsyn med ordningene for fjernvarme.

Departementet kan utpeke en aktør som skal forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskapet.

Fjernvarmeselskapet skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønad til fjernvarmekunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat.

Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp for fjernvarme menes differansen mellom månedlig gjennomsnitts elspotpris i budområdet og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk.

Fjernvarmeselskapet skal sikre at stønadsbeløp eller prissikringsbeløp tilfaller fjernvarmekunden ved fakturering.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for fjernvarme, herunder om behandling av personopplysninger.

Kapittel 2 Strømstønad
§ 5 Rett til strømstønad

Nettkunder som har husholdningsforbruk, har rett til strømstønad etter ordningen.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til strømstønad, og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet.

Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.

§ 6 Beregning av strømstønad

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser.

Nettselskapene skal beregne stønadssatser for hver enkelt nettkunde fortløpende og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time etter elspotpris i budområdet hvor nettkunden er tilknyttet, fratrukket terskelverdi, som deretter skal multipliseres med stønadsgraden. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og timesforbruk.

Departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og om beregning av stønad for nettkunder uten timesmåling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.

§ 7 Utbetaling av strømstønad

Stønaden skal komme til fradrag i fakturert nettleie fra nettselskapet. Dersom nettleien faktureres separat og stønaden overstiger nettleien, skal det overskytende beløpet utbetales til nettkunden senest ved fakturaforfall.

Ved gjennomfakturering skal kraftleverandøren sørge for at utbetaling til nettkunden skjer gjennom fradrag på faktura. Dersom stønadsbeløpet overstiger nettleien, skal nettselskapet overføre det overskytende beløpet til kraftleverandøren.

Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering, eller nettselskapet. Det skal gis informasjon til nettkunden om at stønadssatser time for time offentliggjøres av Reguleringsmyndigheten for energi.

For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 3 Ordning for sikring av strømpris (Norgespris)
§ 8 Ordning for sikring av strømpris

På forespørsel fra nettkunden skal nettselskapet tilby deltagelse i ordning for sikring av strømpris. Nettkunder som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, kan delta i ordningen. Nettkundens målepunkt bindes ut prisperioden hvis nettkunden velger å inngå avtale om sikring av strømpris. Nettkunden taper rett til strømstønad i samme tidsrom som nettkunden deltar i ordning for sikring av strømpris.

Nettselskapet skal beregne prissikringsbeløp per time for nettkunde nevnt i første ledd, basert på målt strømforbruk og referansepris, på følgende måte:

  • a. I forbrukstimer med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

  • b. I forbrukstimer med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

Elspotpris skal være timespris i budområdet kunden tilhører. Nettselskapet skal kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom nettkunden sier opp nettavtalen.

Departementet fastsetter referansepris i forskrift. Fastsettelsen av referansepris i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt referansepris i ordningen har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift.

Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.

Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, bindingstid, avbestilling, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.

§ 9 Gjennomføring av ordning for sikring av strømpris

Nettkunden må samtykke i deltakelse i ordningen for sikring av strømpris etter § 8.

Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp etter § 8. Netto utbetalt prissikringsbeløp fra nettselskapet til nettkundene skal refunderes fra Reguleringsmyndigheten for energi. Netto skyldig prissikringsbeløp fra nettkundene til nettselskapet skal overføres til Reguleringsmyndigheten for energi. Ved mislighold av skyldig prissikringsbeløp kan nettselskapet forfølge kravet overfor nettkunden.

Ved oppstart av nye nettanlegg eller ved anleggsovertagelse kan beregningen etter § 8 gjøres for kortere tidsrom enn én måned.

For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og andre ledd tilsvarende.

Departementet kan gi forskrift om nettselskapenes administrasjon av ordningen.

§ 10 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av strømpris

Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme hvilken teknisk løsning som nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av strømpris.

§ 11 Forholdet til annet regelverk

Avtale om sikring av strømpris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.

Kapittel 4 Ordning for sikring av fjernvarmepris (Norgespris) og strømstønad for fjernvarme
§ 12 Rett til strømstønad for fjernvarmekunder

Fjernvarmekunder som har husholdningsforbruk og er kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1, har rett til strømstønad etter ordningen.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad.

Ved uenighet mellom fjernvarmeselskapet og fjernvarmekunden om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.

§ 13 Beregning av strømstønad for fjernvarmekunder

Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert budområde (stønadsgrunnlag). Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timepriser.

Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser hver måned. Stønadssatsene beregnes månedlig som stønadsgrunnlag fratrukket terskelverdi, multiplisert med stønadsgraden.

Fjernvarmeselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt fjernvarmekunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og målt månedlig fjernvarmeforbruk. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og krav til måling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.

§ 14 Utbetaling av strømstønad

Strømstønad skal utbetales månedlig. Stønaden skal komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet.

Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra fjernvarmeselskapet. Det skal gis informasjon til fjernvarmekunden om at stønadssatser offentliggjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat.

§ 15 Ordning for sikring av fjernvarmepris

På forespørsel fra fjernvarmekunden skal fjernvarmeselskapet tilby kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1 og som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, deltagelse i ordning for sikring av fjernvarmepris. Energimåleren til fjernvarmekunden bindes ut prisperioden hvis fjernvarmekunden velger å inngå avtale om sikring av fjernvarmepris. Med energimåler menes måler som står i punktet der fjernvarmeselskapet beregner kundens fjernvarmeforbruk som danner grunnlag for fakturering. Fjernvarmekunden taper rett til strømstønad for fjernvarme i samme tidsrom som fjernvarmekunden deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris.

Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp per måned for fjernvarmekunde nevnt i første ledd, basert på målt fjernvarmeforbruk og referansepris, på følgende måte:

  • a. I forbruksmåned med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

  • b. I forbruksmåned med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

Elspotpris skal være gjennomsnittlig månedspris i budområdet kunden tilhører.

Fjernvarmeselskapet skal kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom fjernvarmekunden sier opp fjernvarmeavtalen.

Ved uenighet mellom fjernvarmekunde og fjernvarmeselskap om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.

Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, måling, bindingstid, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.

§ 16 Gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris

Fjernvarmekunden må samtykke for å delta i ordningen for sikring av fjernvarmepris etter § 15.

Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp etter § 15. Prissikringsbeløpet skal komme som tillegg eller fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Utbetalt prissikringsbeløp fra fjernvarmeselskap til fjernvarmekunde skal refunderes fra den aktøren departementet utpeker. Skyldig prissikringsbeløp fra fjernvarmekunde til fjernvarmeselskap skal overføres til den aktøren departementet utpeker.

Fjernvarmeselskapet skal rapportere kundeinformasjon, månedlig forbruk og prissikringsbeløp til den aktøren departementet utpeker.

Departementet kan gi forskrift om fjernvarmeselskapenes administrasjon av ordningen.

§ 17 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris

Den aktøren departementet utpeker, kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselskapene skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris.

§ 18 Krav til måling og fakturering

Fjernvarmeselskapet skal måle og fakturere fjernvarmekundene på månedlig basis.

§ 19 Husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (nærvarme)

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om utforming av rettigheter og plikter for fjernvarmeanlegg uten konsesjon og kunder av slike anlegg som har husholdningsforbruk.

§ 20 Forholdet til annet regelverk

Avtale om sikring av fjernvarmepris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.

§ 21 Krav til regnskapsmessig skille

Fjernvarmeselskapene plikter å føre egne prosjektregnskap og separate kontoer for administrasjonen av ordning for sikring av fjernvarmepris og strømstønadsordningen. Fjernvarmeselskapene skal årlig fremlegge bekreftelse fra revisor på at det er ført separate prosjektregnskap, og at det er benyttet separate kontoer.

Kapittel 5 Øvrige bestemmelser
§ 22 Hensyn til kraftsituasjonen

Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.

§ 23 Rapportering, kontroll og tilsyn

Nettselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til Reguleringsmyndigheten for energi en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra nettkundene etter § 9. Fjernvarmeselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til den aktøren departementet utpeker, en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra fjernvarmekundene etter § 15.

Reguleringsmyndigheten for energi kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til strøm. Tilsvarende kan Norges vassdrags- og energidirektorat gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til fjernvarme.

Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med begge ordningene for strøm. Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarme.

§ 24 Innhenting av opplysninger

Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub AS, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge fjernvarmeselskaper, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven eller kontrollen av denne. På samme vilkår som i første punktum kan den aktøren departementet utpeker, pålegge fjernvarmeselskaper å gi opplysninger for kontroll av stønad eller prissikringsbeløp. Uten hinder av taushetsplikt skal den aktøren departementet utpeker, på forespørsel dele innhentende opplysninger med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Boligselskaper er pliktig til å gi den informasjonen som er nødvendig for gjennomføring av ordningene. Departementet kan fastsette boligselskapers informasjonsplikt i forskrift.

§ 25 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp

Dersom det i tilknytning til strøm er utbetalt uriktig stønad eller beregnet uriktig prissikringsbeløp til en nettkunde, kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktige beløpet. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan på samme vilkår som i første ledd fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktig utbetalte beløpet for fjernvarme. Vedtaket kan påklages til departementet.

Krav om tilbakebetaling kan frafalles helt eller delvis av Reguleringsmyndigheten for energi og Norges vassdrags- og energidirektorat innenfor deres ansvarsområder.

Krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd forfaller til betaling tre uker etter at kravet er sendt til skyldneren.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp, herunder om tilbakebetaling til nettselskapet eller fjernvarmeselskapet uten at det er fattet vedtak etter første ledd.

§ 26 Tvangsmulkt

Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Reguleringsmyndigheten for energi fastsette en tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av strømpris og strømstønad.

Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Norges vassdrags- og energidirektorat fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av fjernvarmepris og strømstønad for fjernvarme.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen som er fastsatt for retting av forholdet.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 27 Forskrifter

Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne loven.

§ 28 Varighet

Regler gitt i eller i medhold av loven har varighet til 31. desember 2029.

§ 29 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Bak tilrådingen står nå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.39)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 59 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.01)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 16. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om vern av Stølsheimen (Innst. 436 S (2024–2025), jf. Dokument 8:242 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om en sammenhengende «grønn korridor» gjennom Stølsheimen (Alver, Masfjorden og Modalen kommuner) og tilgrensende terreng kan vurderes som kulturhistorisk landskap av stor verdi (KULA).»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:242 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om vern av Stølsheimen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen (Alver, Masfjorden og Modalen kommuner), som på sikt kan gis en vernestatus.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 78 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.07)

Votering i sak nr. 16, debattert 16. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven (Innst. 431 S (2024–2025), jf. Dokument 8:246 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–15, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 16, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 17, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 16, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge stor vekt på utvidelse av det lokale handlingsrommet og det lokale selvstyret ved oppfølgingen av Motorferdsellovutvalgets utredning (NOU 2024:10). Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med sak innen utgangen av 2025.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny Motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 82 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:246 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–15, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene ved etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter kun skal utrede de direkte virkningene av løpene og ikke gjøre generelle vurderinger om tilstanden i kommunene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 38 i motorferdselloven slik at kommunene kan gi dispensasjon i ubegrenset tidsrom så lenge det er samme trasé og samme eier av hytta. Fastsettingen av antall turer fjernes i paragrafen. Kommunene kan selv bestemme om de ønsker en begrensning i antall turer, og om de vil pålegge kjørebok. Transport til leid hytte likestilles med transport til eid hytte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner gis muligheten til midlertidig å avsette et begrenset område i utmark til trafikkopplæring, slik ordningen er i Nord-Troms og Finnmark i dag.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for god opplæring for beltemotorsykkel ved at rekreasjonsløyper for snøscooter kan benyttes til privat øvingskjøring i hele landet slik som i Nord-Troms og Finnmark, og sørge for at kommunene gis muligheten til midlertidig å avsette et begrenset område i utmark til øvingskjøring.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan gi lag, foreninger, frivilligheten og organisasjoner enkeltdispensasjoner for turer til isfiskekonkurranser, pensjonistturer og lignende.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene gis utvidet mulighet for å gi tillatelse til næringskjøring, safarier mv.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan åpne for at ubrøytet vei, kraftgater/mastetraseer og etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter for enkelte områder/veier eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve motorferdsel-forbudet i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni og sørge for at kommunen i lokal forskrift kan fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer, såfremt føret tillater det og reindrifta ivaretas.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper med snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt vann eller deler av vann, slik at gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms gjøres gjeldende for alle landets kommuner.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til å benytte ATV med påsatte belter på rekreasjonsløyper for snøscooter.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV med påsatte belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til preparering av skiløyper som er åpne for allmenn benyttelse, med tråkkemaskiner/ATV med påsatte belter så lenge føret tillater det og reindrifta ivaretas, slik at dagens motorferdselsforbud i Nord-Troms og Finnmark fra 5. mai ikke er gjeldende.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å avsette egnede øvingsområder til vanncross med snøscooter.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å klage på vedtak fattet av statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 71 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.43)

Votering i sak nr. 17, debattert 16. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling av rovvilt (Innst. 455 S (2024–2025), jf. Dokument 8:249 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten har Marit Arnstad satt fram sju forslag på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn, for eksempel løs på drevet halsende hund.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet, og for et utvidet geografisk område.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektiv.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater osv. skal vurderes i den forbindelse.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:249 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling av rovvilt – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.32)

Votering i sak nr. 18, debattert 16. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om vern av nærnatur (Innst. 428 S (2024–2025), jf. Dokument 8:260 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten har Ola Elvestuen satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur som gir kommuner mulighet til statlig vern av markaområder og grøntarealer som er viktige for rekreasjon og friluftsliv for lokalbefolkningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en egen vernekategori for bynaturparker i naturmangfoldloven.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak

vedtak:

Dokument 8:260 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om vern av nærnatur – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 80 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.18)

Forrige kapittel