Ragnhild Bergheim (A) [13:28:37] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Gode og effektive rehabiliteringstjenester er viktig for den enkelte og for samfunnet. Målrettet og god rehabilitering skal hjelpe folk til å mestre hverdagen med den funksjonen man har, og gjennom arbeidsrettet rehabilitering er målet å kunne fortsette i arbeidslivet selv om kroppen eller psyken ikke spiller helt på lag.

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten ble behandlet av Stortinget i mai 2024. Bakgrunnen for undersøkelsen var at rehabilitering, sammen med habilitering, i mange år har vært pekt på som et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Rehabiliteringsfeltet er et fagområde med mange ulike aktører, og de regionale helseforetakene skal sørge for at pasienter som har behov for spesialisert rehabilitering, får det. Det gjør de i hovedsak ved å gi slik rehabilitering i egne sykehus eller ved å inngå avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusiv ideelle.

Riksrevisjonens undersøkelse viste dessverre også at helseforetakenes tilbud innenfor spesialisert rehabilitering er ulike. For Arbeiderpartiet er det viktig å skaffe flere rehabiliteringsplasser med god kvalitet, og at variasjonen i tilbud mellom helseregionene reduseres. Folk som trenger det, skal få et godt rehabiliteringstilbud, enten rehabiliteringen gis poliklinisk som dagtilbud med overnatting eller som døgnplass.

Det er nå gjennomført anbudsrunder i Helse Midt-Norge og Helse sør-øst. Helse sør-øst har akkurat gjennomført en konkurranse der anskaffelsen har en økonomisk ramme på 1,2 mrd. kr. Det er gitt tilsagn på hele rammen, og det er inngått kontrakter på ca. halvparten av summen. Helse Midt-Norge har hatt en anbudsutlysning på ca. 380 mill. kr. Her er det gitt tilsagn, men kontrakter er foreløpig ikke signert.

Jeg har forståelse for at det kan være ulike meninger rundt bruk av anbud og hvilke anbudskriterier som legges til grunn, men for Arbeiderpartiet er forutsigbarhet og ryddige forhold viktig, overfor både ideelle, privat næringsliv og det offentlige, og når det offentlige skal kjøpe tjenester av private tilbydere. Inngåtte avtaler skal holdes, og vi må ikke forkludre lovlige anbudsprosesser som allerede er i mål eller i ferd med å komme i mål.

Til slutt: Jeg er glad for at en enstemmig komité har stilt seg bak forslaget om at det skal utarbeides en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet som Stortinget skal få til behandling innen utgangen av 2027. Dette blir viktig for å avklare mål og tiltak på dette viktige området.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:31:34]: Tilbudet om habilitering generelt, og arbeidsrettet rehabilitering spesielt, er under sterkt press under denne regjeringen. Tilbudet varierer stort fra region til region, og de som jobber i tjenesten, har en stor arbeidsbelastning og opplever uforutsigbarhet. For mange pasienter er virkeligheten at det bare ikke er kapasitet til dem. Det er ikke mangel på fagmiljøer, pasientorganisasjoner og samfunnsengasjerte mennesker som har gitt tydelig beskjed. Dette tilbudet bærer seg ikke lenger.

Samtidig har Arbeiderparti-regjeringen sittet stille og latt situasjonen utvikle seg til et kritisk punkt. Innsparinger og dårlig økonomi setter sitt preg på tjenesten. Den siste utviklingen med anbud i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge lå an til å rasere gode og veletablerte rehabiliteringstilbud med lang erfaring og gode fagmiljøer. Det er oppsiktsvekkende at statsråden har latt dette skje uten å gripe inn.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Stortinget nå må gå til det skrittet å sette ned foten og stoppe denne anbudsprosessen, og det er vi glade for at vi har flertall for å gjøre i denne saken.

Vi må nå se på veien videre. Pasienter må få trygghet for at de får det tilbudet de trenger, når de trenger det, ikke minst for at flere som i dag står utenfor arbeidslivet, kan bli bedre og komme tilbake i arbeid. Vi trenger alle som en. Da må vi få på plass flere døgnplasser og bygge kapasiteten. Det er Fremskrittspartiet glade for at vi også kan stadfeste med dagens vedtak.

Dyktige fagpersoner må få en trygghet rundt arbeidet sitt, og rammer som gjør dem i stand til å yte gode tjenester. Det må bli slutt på usikkerhet, kutt og nedprioritering av et så viktig felt for innbyggernes helse, også for å sikre at ikke mennesker unødig faller utenfor arbeidslivet på grunn av mangel på rehabilitering.

Det er oppsiktsvekkende at en tjeneste med så stor samfunnsnytte har blitt nedprioritert og neglisjert av sittende regjering. De vedtakene vi nå skal gjøre, setter oss på rett spor for pasienter som trenger tilbud, for gode fagfolk til å kunne gjøre jobben sin og for en fornuftig prioritering av samfunnets ressurser.

M argret Hagerup (H) [13:34:38]: Arbeidsrettet rehabilitering har dokumentert effekt. Det er ingen tvil om at når helse og arbeid kobles tettere sammen, kan flere komme tilbake i jobb. Det er bra for den enkelte, det er bra for arbeidslivet, og det er bra for samfunnet. Derfor er Høyre opptatt av å styrke rehabiliteringstilbudet, sikre tilstrekkelig kapasitet og sørge for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Det siste året har rehabiliteringsfeltet vært preget av stor uro. Vi har gjentatte ganger utfordret helseministeren på ansvaret han har for å sikre gode rehabiliteringstjenester, og Riksrevisjonen har vært tydelig i sin kritikk. Likevel har nødvendige grep uteblitt, til tross for at vi har advart om konsekvensene. Helseministeren har ikke tatt ansvar.

Resultatet er politisk og økonomisk uforutsigbarhet som nå rammer både pasienter og fagmiljø. Som lovgivere har vi et tungt ansvar for å forvalte tilliten vi er gitt, og vi må sikre forutsigbarhet. I energipolitikken har vi de siste dagene sett en dragkamp om Melkøya, hvor flere partier har tatt til orde for å endre spillereglene midtveis. Det rokker ved stabiliteten og forutsigbarheten. Nå ser vi det samme skje i helsepolitikken.

Når et flertall i komiteen foreslår å annullere pågående anbudsrunder, rokker det ved den grunnleggende tilliten til systemet. Aktørene i helsefeltet må kunne stole på at forutsetningene ikke endres underveis. Hvordan skal vi ellers sikre at de investerer, utvikler tjenester og bygger kompetanse til beste for pasientene?

La meg være tydelig: Høyre er kritisk til at pris vektlegges for tungt i dagens anbud. Vi er bekymret for fagmiljøer som bygges ned, og vi er bekymret for manglende kvalitetssikring. Vi er åpne for å se på endringer i anbud i framtiden, men det må skje på en ryddig og forsvarlig måte, ikke gjennom hastetiltak midt i pågående prosesser.

De siste dagene har vist hva uforutsigbarhet betyr i praksis. Aktører som har vunnet anbud, og aktører som har planlagt for nedleggelse, står i ekstremt krevende situasjoner. Forslaget om å annullere prosessene, er verken utredet, hørt eller varslet. Hvem i denne sal er det som har oversikt over konsekvensene av dette?

Regjeringen må ta ansvar for det kaoset som har oppstått, men det er verdt å minne om at Senterpartiet selv har vært med på å legge grunnlaget for anbudene som nå kritiseres. Det Senterpartiet nå er med på, er ikke ansvarlig helsepolitikk. Det er rykk og napp-politikk, og det er de mest sårbare pasientene som betaler prisen.

Høyre vil ha et rehabiliteringsfelt som bygger opp, ikke river ned, med tydelige kvalitetskrav, langsiktige avtaler og trygghet for kompetansemiljøene. Målet må være klart: flere i arbeid, færre på passive ytelser og mindre utenforskap – ikke mer usikkerhet. Det bidrar verken regjeringen eller de andre partiene i denne salen til i dag.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Kathy Lie (SV) [13:37:58]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å sette rehabilitering på dagsordenen. Over tid har vi sett og hørt både fra pasienter og fra dem som jobber med rehabilitering, at det er for lite kapasitet i rehabiliteringen. Det er lange ventetider, og mange opplever at de får tildelt for lite tid til faktisk å bli godt rehabilitert. Særlig har det blitt kritisert at det i det siste har skjedd en vridning fra døgn- til dagbehandling. Vi vet at god arbeidsrettet rehabilitering er av avgjørende betydning for at folk skal komme seg tilbake til et godt liv og tilbake til arbeid etter sykdom og skade.

Jeg har en skikkelig sprek og tøff mamma, men for et par år siden måtte hun få kneprotese – først på det ene kneet og så på det andre. Da var hun så heldig å få komme på rehabilitering med døgnopphold på Godthaab. Det var avgjørende for at hun i dag fortsatt kan klare seg alene i egen bolig, og i sommer klarte hun faktisk å gå over en mil i fjellet.

Hvorfor forteller jeg dette. Jo, fordi man kanskje tenker at dette med døgnrehabilitering bare er viktig for dem som bor i distriktene og har lang reisevei, men mamma bor midt i Oslo. Likevel hadde det vært umulig for henne å reise kollektivt til rehabilitering. Når man ikke engang får på seg sko eller får handlet mat til seg selv, sier det seg selv.

Vi er glade for at hele komiteen står sammen om at vi i løpet av 2027 skal få en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet hvor også behovet for flere døgnplasser skal vurderes. Vi er enige om målet: likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Nå er jo min mor en eldre dame som ikke skal tilbake til arbeid, men mange skal det. Derfor er det viktig å satse på arbeidsrettet rehabilitering også for de unge. Vi mener det ikke er noen tvil om at det trengs flere døgnplasser. Derfor ber vi regjeringen sørge for en opptrapping med etablering av flere døgnplasser. Vi mener også at det i dag er altfor varierende standard og kvalitet i rehabiliteringsfeltet, og at vi trenger en nasjonal standard.

Mange har vært frustrert over den siste anbudsrunden innen rehabilitering. Flere godt etablerte fagmiljøer har ikke fått forlenget sine anbud, og flere av dem som har blitt tildelt anbud, har fått anbud som medfører omlegging av drift og tilbud. De fleste har fått denne dreiningen fra døgn- til dagopphold. Det medfører mindre penger inn, men samtidig behov for bemanning og andre døgnbaserte utgifter. I denne anbudsrunden har også pris blitt vektet mye høyere enn kvalitet, og det framstår klart som at alt som er gjort her, er tiltak for å spare penger. Vi mener det er behov for å rydde opp i det.

Vi er med på å fremme et forslag i denne saken om å stanse utrullingen av de anbudene som ennå ikke er kontraktsfestet, forlenge avtalene med dem som driver i dag, og gå tilbake til tegnebrettet og utlyse nye anbud etter at man har definert kvalitetskravene på nytt. Dette har fått massiv støtte i fagmiljøene, og mange er veldig glade for dette forslaget.

I dag handler ikke dette om ideologi knyttet til om det er private eller offentlige som driver, det handler om at tap av disse anbudene vil medføre at tilbud forsvinner, og at mange blir arbeidsledige.

Jeg tar opp forslaget SV er en del av.

Kjersti Toppe (Sp) [13:41:26] (leiar i komiteen): I dag står kvar femte person i arbeidsfør alder utanfor arbeidslivet, om lag 100 000 unge vaksne står utanfor arbeid eller utdanning, og rundt 70 000 får helserelaterte ytingar. Sjukefråværet og fråfallet aukar, særleg blant unge. Riksrevisjonens rapport frå 2024 kom med sterk kritikk og viste at nesten ingenting hadde skjedd sidan 2012, og at rehabilitering er eit felt som er prega av store svakheiter. Mange pasientar får ikkje dei rehabiliteringstenestene dei har behov for, og dette får store konsekvensar for helsa, arbeidsevna, familielivet og fritida til pasientane. Det er pasientane denne saka handlar om – pasientar som har behov for rehabiliteringstenester.

Senterpartiet er glad for at det no vert fleirtal for at det skal koma ein handlingsplan til Stortinget, og eg vil takka Miljøpartiet Dei Grøne, Framstegspartiet, SV, Raudt og KrF for eit godt og tillitsfullt samarbeid i denne saka. Vi ønskjer ei opptrapping av døgnplassar, særleg innan rehabilitering for unge, ei prøveordning med direkte innsøking frå Nav, og vi vil sikra MS-pasientane i Noreg eit rehabiliteringstilbod. Vi meiner ein må gjennomgå og fornya kvalitetskrava, i samarbeid med fagmiljøa og med pasientorganisasjonane.

Eg vurderer at Arbeidarpartiet og Høgre i dag forsvarar systemet og prosessane innan rehabiliteringsfeltet. Vi tar ansvar på vegner av pasientane og fagmiljøa. Ingenting ville vore meir uansvarleg enn å la helseføretaka fortsetja si nedriving av spesialisert rehabilitering – redusera kvaliteten og kutta i ressursane. Det ville vore uansvarleg å akseptera ein storstilt reduksjon i døgnkapasitet og omlegging til dagtilbod – ei omlegging som på ingen måte er kunnskapsbasert, men berre gjort for å spara pengar, òg ved å skyva meir ansvar over på kommunane, utan at dette skjer i ein heilskapleg plan.

For pasientane som er langvarig sjukmelde, og som har samansette og komplekse behov, er det i dag solid kunnskapsgrunnlag for at døgnopphald innan rehabilitering er viktig. Det er ikkje slik at ein ikkje da òg skal kunna ha kortare opphald og dagopphald, men det skjer no ei stor omlegging med kutt i døgnopphald og ein anbodsprosess i helseføretaka som går ut over pasientanes behov for rehabiliteringstenester.

Eg er glad for at vi har funne fleirtal for å kunna stoppa dei prosessane der det ikkje er inngått avtale.

Seher Aydar (R) [13:44:47]: Arbeidsrettet rehabilitering funker, og det finnes utrolig dyktige ideelle tilbud i landet. Flere av oss som sitter i helse- og omsorgskomiteen, har besøkt flere av dem og sett hvordan det funker. Det er viktig at de får gode rammer. Det er riktig at noen kan klare seg fint med dagbehandling, men for noen og mange flere er døgnbasert rehabilitering den beste løsningen. Det må være faglige begrunnelser som ligger til grunn for hvem som skal ha hva.

Derfor er jeg glad for at det nå er flertall for en opptrapping med etablering av flere døgnplasser innen arbeidsrettet rehabilitering, inkludert for unge. For unge kan det bety muligheten til å komme tilbake til arbeid, muligheten til kanskje å ha en framtid som er mindre preget av smerter. Vi vet egentlig ikke hvem av oss som kan bli utsatt for en ulykke eller en sykdom. Da kan rehabilitering være nettopp det som skal til for å fungere i hverdagen, eller kanskje til og med komme tilbake til jobb, men da må man jo få hjelp. Hvis man får den hjelpen, vil ikke konsekvensene være så langvarige.

Det er viktig at MS-pasienter i hele landet får et godt tilbud, og det er jeg også glad for at har flertall.

Så til det som er litt mer betent i denne saken, og hvor det er litt større uenighet, slik jeg ser det. Anbudskonkurranser – i denne saken, men vi ser det egentlig gang på gang – skaper ofte problemer. Det viser seg at hvis man lager anbudsprosesser der ideelle og kommersielle skal kjempe om de samme kontraktene, er ikke det en så god måte å drive helsetjenester på. Den beste løsningen hadde vært hvis gode, etablerte fagmiljøer som driver på ideell basis, hadde langsiktige avtaler der de kunne ha en trygghet for at fagmiljøet ikke settes i spill med jevne mellomrom.

Vi er i dag med i et flertall i salen. Noen kan kanskje tenke det er litt rart at Rødt er med i flertallet om et forslag hvor det ikke bare finnes ideelle aktører, men også kommersielle. Det er det jo, på en måte, men det som er problemet her, er hvordan hele anbudssystemet er rigget. La meg bruke Steffensrud som eksempel. Der skal rehabiliteringstilbudet legges ned, og minst hundre arbeidsplasser kan gå tapt hvis de ikke får fortsette. Det beste var selvfølgelig om det offentlige eller ideelle kunne stått for det, men når det i dag ikke finnes noen alternativer, betyr det både at folk mister rehabiliteringstilbudet sitt, og at noen mister jobben sin. Det er derfor Rødt er med og sikrer flertall for at dagens anbudsprosess ikke fortsetter.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:47:57]: Fagfolk opplever gong på gong at økonomi og rare måltal blir prioriterte framfor pasientane våre og faget vårt. Eg er ikkje på noko vis nokon ekspert i rehabilitering, men eg har snakka med legekollegaer som kjenner feltet godt. Eg har snakka med mange andre, og eg har også prøvd å finne dei som synest at dette har vore ein god prosess og er godt fornøgde. Eg har slite med å finne dei. Det er mogleg dei finst, men eg har ikkje klart å finne dei.

Vi opplever som sagt at fag og pasientar blir prioriterte ned og ofra på økonomiens alter litt for ofte. Vi fagfolk spring stadig raskare, har ineffektive støttesystem og bruker uforholdsmessig mykje tid på anna enn å vere klinikarar. Det er ei utbreidd oppfatning at fag blir nedprioritert, medan økonomi og tanketomme måltal blir sette i høgsetet. Det er på tide å la fagfolk få tillit til å gjere jobben og få nødvendig støtte til det. Vi treng effektive journalsystem, administrativt personale som legg til rette i staden for å lage hindringar eller dytte arbeid over på sjukepleiarar og legar. I dette biletet er det trist å sjå korleis anboda i Trøndelag og Helse sør-øst føyer seg inn i rekka. Rehabiliteringa har måtta stå med lua i handa i mange år, og dette gjer det ikkje betre.

Eg høyrer frå mange frivillige at dei slit, til og med dei som får anboda, med å klare å få økonomi i det, så dei blir avhengige av midlar utanfrå – det er ikkje ein god trend. Det er verkeleg synd at føretaka ikkje klarar å ha god dialog med aktørane og fagfolka. Det er ille at føretaka ikkje klarar å få til ein transparent anbodsprosess der fagfolka får vist fram den kvaliteten dei tilbyr, eller får fullt innsyn i kva for kvalitetskrav dei skal levere på. Det er katastrofalt at føretaka ikkje er i stand til å ivareta det faglege og pasientane i prosessen. Eg har sjeldan fått så mange godt grunngjevne innvendingar, og eg har som sagt prøvd å finne motargument. Dei er der, men dessverre er dei svake.

Vi skulle helst ikkje vore her i dag, vi skulle ha funne ei løysing for lenge sidan. Det er eg den første til å innrømme. Og eg anerkjenner også at det er argument mot i saka. Det er ikkje det det går på. Men vi treng verkeleg meir kapasitet, spesielt på døgnplassar. Sjølv om det var riktig å ha meir døgn til dag, så treng vi òg fleire døgnplassar. No er tida inne for å stå opp for rehabiliteringa, for dei dyktige fagfolka og aller mest for pasientane. Difor fremjar eg forslaget eg har tatt opp, på vegner av FrP, SV, Raudt, Senterpartiet, MDG, KrF og Venstre, der vi krev nye og betre vilkår for rehabiliteringa der kontraktar ikkje er inngåtte, og at vi i tillegg får ein god fagleg standard for det heile.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:51:09]: Altfor mange står utenfor arbeidslivet. Det er mennesker som har kompetanse, de har ressurser, de vil bidra. Men veien tilbake eller inn i arbeidslivet er kanskje for lang, og det er store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader ved et så stort utenforskap som vi har i dag. I det arbeidet er nettopp rehabilitering veldig viktig og må styrkes.

Over tid har det vært en dreining fra opphold i døgnbehandling til arbeidsrettet rehabilitering i kommunene og til dagbehandling med overnatting, uten at kommunene er rigget for dette. Helse sør-øst inngikk for kort tid siden avtaler om spesialisert rehabilitering med flere private og ideelle aktører, med om lag 1,2 mrd. kr som ramme. Det innebar også en betydelig reduksjon i antall døgnplasser til fordel for dagopphold. Et konkret eksempel er Unicare Steffensrud i Innlandet, som etter å ha drevet i over 60 år og med veldig gode kunnskaper, lå an til å miste sin avtale. Ansatte der forteller om kreftpasienter som tidligere har hatt behov for døgnbasert rehabilitering, som kun ville fått tilbud om dagopphold lokalisert i Oslo eller på Sørlandet. I en situasjon med døgnbehandling med overnatting må pasientene altså være selvhjulpne om natten og reise hjem i helger, og flere beskriver dette som uforsvarlig for mennesker i en svært sårbar fase etter en alvorlig sykdom.

Det er også flere veldig gode aktører som fikk tilslag i dette anbudet, som også har rigget seg til å levere på nye krav, som Eiken rehabiliteringssenter i Hægebostad. Derfor er det også viktig at det løse forslaget slår fast at anskaffelser der kontrakten er inngått, ikke avlyses. Det må også gjøres en god oppfølging av de ulike aktørene som har fått tilslag. Det er ikke lett å gripe inn i en prosess som dette, og det bør absolutt ikke være en vane fra Stortingets side å gripe inn, men i denne saken er det altså helt nødvendig. Det er nødvendig for å sikre kunnskapsmiljøene, for å sikre de pasienttilbudene som er gode, som pasientene trenger, og ikke minst for å få framlagt en god sak og riktige kvalitetskrav for Stortinget. Økonomi skal ikke gå over kvalitet.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:12:23]: Norge har et for høyt sykefravær og for mange som er utenfor arbeidslivet. Regjeringens prosjekt «En friskere befolkning» har mange initiativ for å redusere sykefraværet. Jeg deler motivasjonen for representantforslaget og er enig i at rehabiliteringstilbudet må styrkes, slik at flere kommer i arbeid. Samtidig mener jeg at flere av forslagene fra flertallet vil ha uheldige, utilsiktede og veldig negative virkninger. De regionale helseforetakene, altså våre offentlig eide sykehus, sørger for et variert tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Vi har altså ikke et forskningsgrunnlag som tilsier behov for enda mer døgnbasert rehabilitering. Gjennom de nye avtalene med private leverandører vil mange flere pasienter få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, og det står nå i fare.

Nav tilbyr som kjent arbeidsforberedende trening og arbeidsutprøving som en kan søke seg til. Helsetjenestens tilbud om arbeidsrettet rehabilitering er en viktig del av det hele, og det skjer etter en helsefaglig vurdering og henvisning fra fastlege. Pasientene blir vurdert og prioritert i tråd med pasientrettighetsloven, som Stortinget har sluttet seg til.

Etter å ha sett komiteens innstilling kan jeg ikke bruke mer av innlegget til viktige initiativ for å få flere i arbeid. Forslaget om en annullering av rehabiliteringsanskaffelser, uten saklig grunn, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Forslaget ble fremmet i slutten av komiteens behandling og er derfor ikke omtalt i mitt brev til komiteen. Stortinget pålegger helseregionene i realiteten en ulovlig anskaffelse, forlengelse av kontrakter med institusjonene, og dette er å anse som et ulovlig direktekjøp. Og jeg må gjøre Stortinget oppmerksom på at det her påløper en stor risiko for søksmål, krav om erstatninger og store tap for skattebetalerne.

Riksrevisjonen var for en tid tilbake helt tydelige på at departementet måtte følge opp de regionale helseforetakenes avtaler og sørge for at «bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk». Det sluttet Stortinget seg til, og det er den beskjeden våre offentlige sykehus har fått og må gjøre, og det er det de mener at de har gjort.

Det vil alltid være sånn ved offentlige anbud, som gjøres i henhold til loven om offentlige anskaffelser, som denne salen har besluttet, at noen private aktører vil vinne og noen vil tape. For dem som vinner, er det positivt, for dem som taper, er det negativt. Men sånn er altså spillereglene, og det er disse spillereglene som det norske demokratiet har besluttet, som flertallet i denne sal nå ser ut til å se bort fra. Jeg mener det er uheldig hvis Stortinget ønsker å stoppe faglig begrunnede anskaffelser fordi flertallet ikke liker resultatet av anskaffelsen.

Truls Vasvik (A) [14:29:56]: På morgenen i dag spurte jeg vår KI-partner Copilot om den norske staten kan regnes som en trygg og solid avtalepart. Svaret var ikke overraskende ja. Men etter dagen i dag er det en overhengende fare for at både Copilot og oss andre må vurdere sannhetsgehalten i det svaret. Ved to anledninger bare i dag er statens omdømme som kontraktspart og samarbeidspartner satt i spill. Melkøya-saken har fått stort fokus, naturlig nok, for det gjelder både store beløp og klimakonsekvenser. Denne saken har mindre skalaer, men prinsippet er klin likt. I denne saken kan det gå utover helt vanlige, ekte folk som trenger pasientbehandling. Det er alvorlig, både for pasientene og for de ansatte rundt om i store deler av landet vårt, som er avhengig av disse tjenestene.

Usikkerhet burde vi som politikere søke å unngå, men det Fremskrittspartiet ligger an til å gjøre her nå, vil føre til stor usikkerhet for veldig mange folk rundt om, og det vil føre til stor usikkerhet for norsk næringsliv.

Det er inngått lovlige avtaler etter å ha gjennomført en lovlig anbudsprosess basert på Stortingets bestillinger gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og de krystallklare tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen, som statsråden redegjorde for. For Helse sør-øst er det inngått avtaler på over 1 mrd. kr. Rundt halvparten er allerede signerte avtaler. De øvrige har fått tilsagn og har selvfølgelig begynt å rigge sine virksomheter for å følge opp de lovlig inngåtte og tildelte avtalene. Det samme er tilfellet i Helse Midt-Norge, om enn i noe mindre økonomisk skala.

Det Fremskrittspartiet nå legger opp til, er at helseforetakene, altså staten, skal bryte avtalene. Det kreves ikke spesielt stor kreativitet for å forstå at dette er svært krevende for både ideelle, private og våre offentlige sykehus når det kommer til planlegging og gjennomføring. Fremskrittspartiet er gjengangere på denne talerstolen med prat om å redusere byråkrati, administrasjon og ansatte som ikke jobber med direkte pasientkontakt. Vel, dette fører til det motsatte av det partiet til vanlig prater så varmt om.

Det som Fremskrittspartiet legger opp til i dag, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Det er rimelig åpenbart at faren for et utall søksmål og erstatningskrav er overhengende. Det Fremskrittspartiet i dag legger opp til, er å pålegge helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det kan jeg synes er leit og trist, men for en del ideelle og private aktører er det alvor.

Jeg må få lov til å gjenta at det kan gå mot at Stortinget pålegger helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det er nesten så jeg ikke tror det går an, men det gjør det tydeligvis. Og det vil koste et tresifret antall millioner kroner. Jeg har 14 år i et kommunestyre bak meg, og dette hadde aldri gått igjennom i et kommunestyre.

Jeg tror mange av oss kan mene ganske mye om anbud. Det får vi rikelig anledning til å diskutere i både helsereformarbeidet og andre saker. Det vi prater om her, er egentlig ganske enkelt: Kan ideelle og kommersielle aktører stole på staten? Akkurat nå ser det ut som at svaret er nei. Det synes jeg er veldig, veldig trist, også på vegne av norske pasienter.

Erlend Wiborg (FrP) [14:33:14]: Sjelden har jeg hørt en mer arrogant statsråd enn det vi hørte her i dag – en statsråd som ikke tar pasientene på alvor, som ikke tar fagfolkene på alvor, men velger å si at byråkratene hans vet bedre enn dem med skoene på. Det er en holdning jeg synes er arrogant. Det er trist – også det at statsråden sier at noen tar litt enkelt på det, at man lytter til enkelte aktører og tar det de sier, for god fisk. Vi skal jo lytte til dem med skoene på, lytte til fagfolkene, lytte til pasientene. Det er vår jobb som politikere, ikke å være byråkratenes forsvarer, som Arbeiderpartiet er her i dag.

Statsråden snakker også om sløsing med skattebetalernes penger. Ja, det sløses mye med skattebetalernes penger, men det Arbeiderpartiet og Høyre ønsker her i dag, er jo i høyeste grad å sløse med skattebetalernes penger, for det å nedprioritere rehabilitering kan gi en kortsiktig budsjettgevinst, men på sikt skaper det større kostnader. Heldigvis velger stortingsflertallet i dag å overkjøre ønsket til regjeringen og Høyre om å nedprioritere rehabilitering.

I min egen hjemkommune, Moss, har vi Unicare Jeløy, tidligere Jeløy Kurbad, som siden 1938 har levert gode tjenester til mange pasienter – og så kommer statsråden her og snakker om at man ikke skal lytte til slike aktører. Det synes jeg er urimelig, og jeg synes det er trist at man omtaler viktige aktører som har bidratt med så mye bra for samfunnet i så mange år, på denne måten.

At regjeringen og deres helseforetak ønsker å rasere godt drevne fagtilbud som er bygget opp gjennom mange år, ja mange tiår, er trist, for det er ikke slik at man bare kan bygge opp og ned tilbud hele tiden når regjeringen ønsker å vekte pris høyere enn kvalitet.

Det viktigste i dag er at regjeringen og Høyre går på et tap ved at Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG overprøver regjeringen og nå prøver å få ryddet opp. Jeg forventer også at regjeringen da aksepterer og forstår flertallet, aksepterer at disse kuttene ikke er akseptable, og sørger for en god rehabilitering der kvaliteten og pasientene er det viktigste.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:36:36]: Hver femte person i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, hovedsakelig av helserelaterte årsaker. Om lag 100 000 unge voksne står utenfor arbeid eller utdanning, og rundt 70 000 får helserelaterte ytelser. Det er et mål om å se helse og arbeid mer i sammenheng – det er et mål mer enn noen gang. Sykefraværet er høyt, og muskel- og skjelettlidelser er en hovedårsak til at mange står utenfor arbeid. Et styrket arbeidsrettet rehabiliteringstilbud er derfor nødvendig for å redusere fravær og utenforskap.

Dette er et samfunnsoppdrag. Sykefravær og frafall øker, særlig blant unge, til tross for store offentlige ressurser til ulike tiltak. Dagens anbudsregime skaper uforutsigbarhet og svekker muligheten for langsiktig kompetansebygging og -utvikling. Anbudssystemet gjør fagmiljøene utsatt for nedbygging ved hvert utløp av kontrakt. Vi trenger flere døgnplasser innen rehabilitering generelt og arbeidsrettet rehabilitering spesielt.

Rehabilitering er ikke et innkjøp som tåler en ren prislogikk. Når anbud blir innrettet slik at pris veier tyngst, står vi i fare for å få et dårligere tilbud til pasientene og en nedbygging av sterke lokale fagmiljøer, som Unicare Steffensrud i Vestre Toten. Steffensrud er et rehabiliteringsmiljø i Oppland med nærhet til både Gjøvik og hele Mjøsregionen. For meg har det vært viktig å høre direkte fra dem som står i dette hver dag, fagfolkene og miljøet som bygger opp pasienter etter sykdom og skade. Det vi fikk høre på Steffensrud, gjør inntrykk, og det forplikter. Anbudsprosessen har skapt uro for dem som er ansvarlig for tjenestene, ansatte, de som er opptatt av fagmiljøet, pasientene og lokalmiljøet – men ikke ministeren og byråkratiet. Det er spesielt.

Derfor har vi i Senterpartiet løftet saken inn i Stortinget og krever at anskaffelsen stanses der kontrakter ikke er inngått. Dette er det et flertall for. Dette er det et flertall for i Stortinget. Det betyr at rehabiliteringsanskaffelser i Helse sør-øst og i Helse Midt-Norge blir satt på vent. Dermed videreføres dagens avtaler inntil nye, faglig forankrede kvalitetskrav og en langsiktig plan for rehabiliteringsfeltet er lagt fram.

Rehabiliteringstilbudet har i flere år fått sterk kritikk av Riksrevisjonen. Dagens anbudsprosess fører til en nedbygging av spesialisert rehabilitering. Steffensrud er et eksempel på det. Vi må tenke nytt. At det er mangel på kunnskapsgrunnlag, er jo helt åpenbart når vi hører debatten i denne salen. Derfor ønsker vi at regjeringen innen 2027 legger fram en forpliktende handlingsplan for et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) [14:39:59]: Senterpartiets representantforslag om en offensiv satsing på rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering er en viktig milepæl for å gi mennesker bedre mulighet for mestring og for å spare samfunnet for store kostnader. Forslaget som i dag har flertall, er en klar styringsinstruks til regjeringen, og målet er at alle pasienter som har behov for et likeverdig rehabiliteringstilbud, får det, over hele landet.

Jeg må her peke på en vesentlig nasjonal ulikhet. Helse nord har i dag ikke et døgnbasert tilbud for arbeidsrettet rehabilitering, mens sånne tilbud finnes i de andre helseregionene. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ble tatt ut av anbudet på somatisk rehabilitering underveis i anbudsprosessen, som ble avsluttet i 2023. Så det finnes ikke tilbud om døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Dette svekker muligheten for likeverdige tjenester og forsterker utenforskapet i Nord-Norge.

Det er også dokumentert at arbeidsrettet rehabilitering virker. I Nordland har vi f.eks. Valnesfjord Helsesportsenter, som er et spesialisert rehabiliteringssenter. De har levert gode tjenester i over 40 år. Gjennom avtaler med Helse nord hadde de mellom 2006 og 2023 arbeidsrettet rehabilitering.

Andelen unge uføretrygdede er rekordhøy nasjonalt, og Nordland er dessverre blant fylkene som har en høy andel. I Nord-Norge har vi store avstander og spredt bosetting. Regionens størrelse gjør dagtilbud lite tilgjengelig. Døgnbaserte tilbud er nødvendig for å sikre likeverdig tilgang. Regionen har en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer, som krever helhetlige tiltak der helse og arbeid ses i sammenheng. Her må jeg også peke på RIBO og Vev-Al-Plast, som har tilbud til unge som trenger hjelp til bedre helse og bedre inkludering i arbeids- og samfunnsliv.

Forslagene som har flertall i dag, er en klar marsjordre om å reetablere døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering også for befolkningen i Nord-Norge. Det er klokt å skjerme arbeidsrettet rehabilitering fra stadige anbudsprosesser og sikre finansiering basert på kvalitet og dokumenterte resultater over tid.

Finn Krokeide (FrP) [14:43:18]: På Toten ligger rehabiliteringssenteret Unicare Steffensrud, blant lokalbefolkningen bare omtalt som Steffensrud, et kunnskapsbasert og bredt spesialisert rehabiliteringstilbud som er høyt verdsatt av pasienter, pårørende, ansatte og lokalmiljøet. Det har blitt veldig tydelig de siste månedene, for etter den rotete anbudsprosessen i Helse sør-øst, hvor pris var langt viktigere enn kvaliteten på rehabiliteringstilbudet, fikk ikke Unicare Steffensrud forlenget sin kontrakt. Konsekvensene av det ville blitt at snaut hundre ansatte hadde mistet jobben, og at det høyt verdsatte rehabiliteringstilbudet på Toten ville forsvinne nå til sommeren.

Den 19. november i fjor stilte jeg spørsmål til helse- og omsorgsministeren i Stortingets spørretime om nedbyggingen av rehabiliteringskapasiteten og svekkelsen av kompetansen og forskningen i spesialisthelsetjenesten, som ville bli konsekvensen ved en avvikling av Steffensrud. Svaret fra statsråden var at med denne anbudsprosessen og nedleggelsen av Steffensrud ville rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst faktisk øke. Statsråden var heller ikke bekymret for at avviklingen av Steffensrud ville føre til tap av kompetanse og forskning i spesialisthelsetjenesten. Det ble ganske raskt klart at Arbeiderparti-regjeringen hegnet om anbudsprosessen til Helse sør-øst, og med det nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud.

Det er derfor svært gledelig at flertallet i denne sal er av en annen oppfatning enn statsråden og Arbeiderpartiet, og at Stortinget nå fatter et vedtak som stanser nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud – et vedtak som også sikrer at prosessen for anskaffelse av det framtidige rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst i tilstrekkelig grad vektlegger kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet pasientene får.

Som jeg sa innledningsvis, har det blitt veldig tydelig de siste månedene hvor høyt verdsatt rehabiliteringstilbudet på Steffensrud er blant pasienter, pårørende, ansatte og ikke minst lokalmiljøet. Det engasjementet vi har sett siden nyheten om nedleggelsen sprakk, har vært enormt, og budskapet unisont. Pasienter, pårørende, ansatte og lokalbefolkningen var beredt til å kjempe for Steffensrud. Det ble godt illustrert den 8. januar i år. Da deltok jeg i en fakkelmarkering på Steffensrud. Alle de som hadde tatt turen en torsdag ettermiddag i bitende januarkulde på Toten, viste med det store oppmøtet klart og tydelig hva Steffensrud betyr, og hvor viktig dette rehabiliteringstilbudet er, både for dem som ble berørt av den varslede nedleggelsen, og for lokalsamfunnet.

Avslutningsvis vil jeg framheve den jobben de ansatte ved Steffensrud har gjort for å opplyse om hvordan anbudsprosessen i Helse sør-øst har foregått. Den 10. november var jeg på Steffensrud for å møte ledelsen og representanter for de ansatte. Der ble sakens faktiske forhold formidlet på en imponerende presis måte. Det var av stor betydning for å forstå hva som hadde skjedd i anskaffelsesprosessen, som Stortinget nå fatter vedtak om – et vedtak som har stor betydning for alle som har engasjert seg i kampen for Steffensrud.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:46:23]: Dagen i dag har vært en interessant dag for å følge debattene i stortingssalen. Sjelden har jeg hørt Arbeiderpartiet snakke så mye om Fremskrittspartiet som de har gjort i dag. Det har vært veldig, veldig interessant. Det som har vært gjennomgangsmelodien, egentlig i samtlige innlegg fra start til slutt – og vi har sikkert ikke hørt de siste innleggene ennå – har vært skremselspropaganda. Det er ikke måte på hvor farlig dette er i ferd med å bli, det som det nå er et flertall for i Stortinget.

Det som særlig statsråden og hovedtalspersonen fra Arbeiderpartiet egentlig blottlegger med sine innlegg, er den manglende styringsdyktigheten som dagens mindretallsregjering her utviser. Det er ikke måte på hvor mange advarsler og innspill man har fått – både fra brukere, fra ansatte som jobber i disse veletablerte fagmiljøene, og ikke minst fra de tilbudene som er i ferd med å forsvinne – om at dette er noe som man burde stoppe og ikke gjennomføre. Likevel har statsråden vendt det døve øret til. Man har altså valgt ikke å gripe inn og gjøre noe med det, og på grunn av det må Fremskrittspartiet og stortingsflertallet gripe inn og gjøre noe med det.

Man snakker om sløsing med penger. Det er altså sånn at mange av de aktørene som har drevet disse veletablerte rehabiliteringstilbudene, har gjort det til en lavere kostnad og med høyere kvalitet enn det det offentlige selv kan levere. Da synes jeg det er sterkt kritikkverdig at man skal spenne bein under disse tilbudene.

Det er også viktig å trekke fram at det her er snakk om en del fagmiljøer som man har brukt lang, lang tid på å bygge opp, men det er utrolig hvor fort man kan rive ned disse fagmiljøene med den prosessen som man nå har gjennomført i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge. Her kunne statsråden ha valgt en annen vei. Det har han dessverre ikke gjort, og derfor griper Stortinget inn.

Fremskrittspartiet er veldig positive til å bruke anbud for å få inn gode tilbud til en god pris og med god kvalitet, men det handler om hva man legger inn i disse anbudene. Det er det som avgjør kvaliteten på det man får ut igjen. Når man f.eks. har tatt ned rammen fra 1,7 mrd. kr til 1,2 mrd. kr, sier det seg selv at det også er vanskelig å vektlegge kvalitet høyere enn pris. Da er det åpenbart at det her er et ønske om å spare penger og bruke mindre ressurser i stedet for å satse på gode, etablerte rehabiliteringstilbud som er bra for pasientene, for de fagfolkene som jobber der, og for lokalsamfunnene der disse er etablert.

Jeg ber også statsråden merke seg formuleringen i det forslaget som det nå er flertall for, som ble framsatt av representanten Dalin. Der var han tydelig på at dette gjelder for kontrakter som ennå ikke er signert, der man ennå ikke har inngått kontrakten – der ber man om å avlyse anskaffelsen. Der man ennå ikke har signert, må man altså stoppe opp. Det mener vi er fullt mulig, forsvarlig og lovlig, og det er skremselspropaganda, det vi har fått høre hittil.

Bård Hoksrud (FrP) [14:49:42]: Jeg tror det er viktig å stoppe litt opp i denne debatten og ikke glemme at Nasjonal helse- og samhandlingsplan fra denne regjeringen var omtrent blottet for attføring og rehabilitering. Det var knapt noen ting som var nevnt der. Det var Stortinget som sørget for det med attføring.

Jeg ble så provosert etter å ha hørt på statsråden, for maken til arroganse. Når statsråden står og blir utfordret på om han har tenkt å følge opp stortingsflertallet i denne saken eller ikke, klarer han ikke å svare tydelig på det. Det er ganske overraskende. Jeg hadde forventet at statsråden skulle være tydelig – og det burde han være med det lille mandatet han har i denne salen – på at han kom til å følge opp det stortingsflertallet på tirsdag sannsynligvis kommer til å fatte beslutning om.

Statsråden sier også at en av ti døgnplasser innenfor arbeidsrettet rehabilitering i Helse sør-øst står ledig. Ja, er det fordi fagmiljøene på sykehusene mener at man ikke har pasienter som trenger behandlingen, eller er det økonomien som gjør dette? Min opplevelse og min tilbakemelding er at det er økonomi, og jeg har utfordret statsråden flere ganger til å dokumentere hvor fagmiljøene sier at dagrehabilitering er bedre enn døgnrehabilitering, og vi får aldri noe svar, heller ikke på de spørsmålene som ble stilt av representanten Abrahamsen i dag.

Det jeg får vite, er at økonomi også ofte er det som gjør at fagfolkene i det offentlige helsevesenet ikke velger å bruke private rehabiliteringstjenester og døgnbehandling. Det er alvorlig. Statsråden sier at det er flere som kommer til å få behandling, men kommer de til å få den gode behandlingen som gjør at de blir friske? Eller skal det fortsette å være sånn at i Helse sør-øst teller pris 60 pst. og kvalitet 40 pst.? I Helse Midt-Norge teller pris 70 pst. og kvalitet 30 pst.

På veisiden er det stikk motsatt, der er tallene 60 pst. for kvalitet og 40 pst. for pris. Det betyr altså at denne regjeringen mener at det er viktigere med kvalitet for vei enn med kvalitet for mennesker som trenger behandling og hjelp.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi skal ha konkurranse, og vi skal ha rett pris. Samtidig må vi sørge for kvalitet og for at man får den beste behandlingen med en gang, for det er sannsynligvis det aller beste, både for den enkelte – som er det aller viktigste – og for samfunnet totalt sett.

Lars Haltbrekken (SV) [14:53:04]: Hvis presidenten lover å ikke si det til noen andre, så skal jeg love å ikke gjenta det, men jeg synes at representanten Hoksrud holdt et knakende godt innlegg (munterhet i salen).

I 2017 ble jeg kjent med tilbudet for rehabilitering av folk som har hatt kreft, på Røros. Jeg har de siste månedene, sammen med Maren Grøthe fra Senterpartiet, sloss for å beholde dette tilbudet og de rehabiliteringstilbudene som er i Indre Fosen og på Inderøy. Jeg har møtt mange sterke historier fra folk som har fått hjelp, som har kommet tilbake til livet, og som har kommet tilbake til jobben på grunn av de tilbudene.

En av dem som har fått hjelp, er her i dag. Anniken Nyeng fra Trondheim har hatt kreft og titulerer seg selv som kreftoverlever. Hun ble for litt siden intervjuet i Adresseavisa, og hun sa: «Hadde jeg ikke fått komme til Røros, ville jeg strevd mye, mye mer. Da hadde jeg ikke vært i jobb nå.» Anniken sa også: «Hele Norge vet jo at Røros har den beste kreftrehabiliteringen i landet.»

Jeg har jobbet med en god del saker opp gjennom, både som stortingspolitiker og som miljøaktivist. Aldri har jeg møtt så stort engasjement, så mange mennesker med så mange sterke historier om hvordan de har kommet seg videre i livet takket være det de har fått av hjelp på Røros, i Indre Fosen og på Inderøy. Sammen med Senterpartiet – og jeg vil gi honnør til Senterpartiet, og særlig til Maren Grøthe – har vi klart å få til et flertall for å bevare disse tilbudene, og jeg er svært glad for at det nå ser ut til at vi skal klare å berge disse tilbudene. For som en av disse kreftoverleverne sa på Facebook: Jeg sloss ikke denne saken for meg selv, jeg sloss dette for at andre skal få den samme tjenesten.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:56:27]: Det er eit ordtak der det heiter at det er for seint å snyte seg når nasen er vekk. Det er altså ikkje ein dag for tidleg at desse helseføretaka vert stoppa. Alle dei leiarane i helseføretaka som vert sette inn av regjeringa, som sikkert er lojale mot regjeringa, men som ikkje har ein snev av kontakt med grasrota – det er ikkje ein dag for tidleg at dei vert stoppa.

Underteikna, faktisk i lag med Sosialistisk Venstreparti og Raudt, har f.eks. kjempa i Møre og Romsdal for å hindre at viktige rehabiliteringssenter vart lagde ned. Helseministeren løfta ikkje ein finger før Aure rehabiliteringssenter vart lagt ned i 2023. Den 1. februar vart Mork rehabiliteringssenter i Volda lagt ned. Mellom 3 000 og 5 000 innbyggjarar gjekk i fakkeltog og protesterte. Verken helseministeren eller nokon frå Arbeidarpartiet eller Høgre var der og støtta folket eller lytta til folket og høyrde kva innbyggjarane og brukarane faktisk meinte. Senteret vart lagt ned.

Senterpartiet var også med på å leggje ned desse to sentera i Møre og Romsdal. At Senterpartiet og Toppe no har snudd, er veldig bra, men det er ikkje ein dag for tidleg, det heller. Det systemet som er i helseføretaka – som ikkje har kontakt med grasrota eller med det folkevalde systemet, og tydelegvis ikkje med brukarane, for det er ikkje så viktig – skal altså no lyse ut anbod der dei skal spare pengar. I Møre og Romsdal skal ein f.eks. kutte i tilbodet, kutte legar og sjukepleiarar. Helsefagarbeidarar mistar jobbane sine. Ein skal kutte kostnader overalt for å dekkje inn bygging av eit nytt sjukehus i Molde og ny utbygging i Ålesund. Det ligg bak at ein no også kuttar i anboda. Ein skal altså ha mindre fokus på kvalitet og kompetanse og meir på pris og økonomi – ikkje tenestene til innbyggjarane. Mork rehabiliteringssenter, som vart lagt ned, var eit av dei desidert beste sentera i landet innanfor arbeidsrehabilitering, men spesielt innanfor hjerneslag.

Denne kampen må vinnast. Ein må stoppe dette.

Til slutt må eg berre innrømme at eg vart skikkeleg provosert då eg sat og høyrde på debatten i førre sak, og eg vert ikkje mindre provosert no, når eg høyrer at statsråden går til frontalåtak mot Stortinget og insinuerer at han ikkje vil følgje Stortingets vedtak. Det er veldig, veldig spesielt, det må eg innrømme. Slik kan vi ikkje ha det. Eg er glad for at det vert eit nytt fleirtal, og at det faktisk er tenestene til pasientane og innbyggjarane som no vert sette i høgsetet.

Maren Grøthe (Sp) [14:59:40]: Anbudet innenfor spesialisert rehabilitering i Helse Midt-Norge innebærer i realiteten et stort kutt i rehabiliteringstilbudet over hele linjen. Man kutter ukritisk ned behandlingsforløp, går fra døgnbehandling til dagbehandling med overnatting og legger ned flere kompetansemiljøer som er blant de fremste i landet, og som er bygd opp over mange år. Innenfor kreftrehabilitering, f.eks., kutter man i praksis over 50 pst. i tilbudet. Taperne i dette blir pasienter og deres familier, men også samfunnet, for i en tid der vi ønsker flere i jobb lenger, der vi vet det blir flere eldre, og der mange rammes av ulike sykdommer, er gode rehabiliteringstilbud avgjørende. Det handler om mennesker.

Et så stort kutt i rehabiliteringstilbudet som Helse Midt-Norge legger opp til, vil også føre et stort ansvar over på kommunene og påvirke en rekke lokalsamfunn. For eksempel legger man ned hele Hysnes Helsefort i Indre Fosen. Man kutter i tilbudet på Kastvollen rehabiliteringssenter på Inderøya og legger ned hele kreftrehabiliteringen på Røros. Dette er viktige kompetansemiljøer som er bygd opp, og arbeidsplasser i distrikter over mange år fjernes med et pennestrøk.

Når helseministeren i salen i dag mener at disse kuttene ikke går på bekostning av kvalitet, glemmer han å nevne at man i de nye anbudene i stor grad kun har vektlagt pris, ikke kvalitet.

Jeg vil også si at det er omtrent ingen saker jeg har fått så mange henvendelser fra innbyggere i Trøndelag om som akkurat denne – innbyggere og pasienter som har vært eller er avhengig av disse rehabiliteringstilbudene som nå står på spill, fagfolk som frykter at hele fagfeltet deres raseres, en rekke ulike fagorganisasjoner, bl.a. LO, og også folkevalgte fra alle partier, bl.a. helseministerens eget parti.

Derfor forundrer det meg at Arbeiderpartiet og Høyre gjør det de kan for å argumentere imot og for å stanse det flertallet som nå er i salen. Helseministeren har hatt en rekke muligheter til å gripe inn underveis og unngå dette. Vi i Senterpartiet mener i utgangspunktet at langsiktige kontrakter med ideelle og private tilbydere hadde vært et mye bedre system. Da hadde vi sluppet sånne kortsiktige opp- og nedbygginger av fagmiljøer som anbudsprosessene legger opp til.

Det skal vi kjempe videre for, men kampen nå står om hvorvidt vi skal ha en kortsiktig nedbygging av gode, viktige fagmiljøer, eller om vi skal ta oss tid til å stoppe opp, sette tydelige kvalitetskrav for rehabiliteringsfeltet og unngå en nedbygging av gode tilbud som faktisk betyr noe for pasienter, innbyggere og lokalsamfunn over hele Norge.

Oda Indgaard (MDG) [15:02:37]: Noe er råttent i norsk helsevesen. Vi legger vår stolthet i et helsevesen som dekker alle når ulykken er ute, et helsevesen som skal være godt å jobbe i, et helsevesen som behandler skomaker og konge likt. På et eller annet tidspunkt har vi – bevisst eller ubevisst – glidd ut i et helsevesen som drives kun etter bedriftsøkonomiske prinsipper, hvor investeringer må finansieres over driftsbudsjett, hvor anbud først og fremst vekter pris.

Hva tror vi skjer når denne situasjonen får utvikle seg over tid? Jo, kvaliteten blir skadelidende. Det blir vanskeligere å finne folk som har lyst til å stå i et stadig større press på arbeidsplassen sin. De som har nok penger, vil etter hvert lete etter private tilbud. Tilliten til at staten kan dekke tilfredsstillende helsetilbud, går ned. Man ønsker i mindre grad å bidra til fellesskapet gjennom skatteseddelen. Er det noen som kjenner seg igjen i dette bildet allerede, kanskje?

Unisont ropes det om at en av Norges største utfordringer er å finne nok helsepersonell i årene framover. Kanskje skulle fokuset da vært på hvordan vi kan lage et helsevesen hvor folk orker og ønsker å jobbe. Å ha god kompetanse på arbeidsfeltet sitt trygger arbeidsplasser over tid. Det er spørsmål jeg forventer at helsereformutvalget finner løsninger på, og jeg forventer at de evner å tenke nytt – og ikke bare innenfor de bedriftsøkonomiske rammene, for helsesystemet vårt er ikke en bedrift.

Mens vi venter på helsereformutvalget, pågår det en rasering av rehabiliteringstilbudet i Trøndelag. Anskaffelsesprosessen i Helse Midt-Norge er kraftig kritisert for å vektlegge pris over kvalitet, og blant dem som har vært involvert i den prosessen, refereres den til som den mest uprofesjonelle anskaffelsen de har opplevd.

Helse Midt-Norge viser seg å ha vektet kvalitet så lavt som 30 pst. Statsråden snakker om fagkunnskap på tvers av sykehusene, men fagkunnskapen sitter best i nettopp disse rehabiliteringstilbudene som ikke er på sykehusene. I tillegg vektes ikke erfaring som kvalitet. Det er fordi det ikke finnes et stort nok privat marked for rehabilitering. Det gjør at for å kunne ha konkurranse, må virksomhetene som ikke har drevet med den typen rehabilitering før, vektes likt fordi de hypotetisk kan levere samme kvalitet. Jeg kan ikke skjønne at det lønner seg for oss som samfunn på sikt å fortsette med denne typen prosesser på denne måten.

Hva med pasientene? Det er innkjøringsperiode, den går over, men hva med dem som skulle hatt rehabilitering akkurat da? Rehabiliteringstilbudene på Inderøya, Fosen og Røros er høyt verdsatt blant brukerne. Hvorfor må vi på død og liv bruke tid og penger på å fikse noe som ikke er ødelagt? Det er nok av ting som ikke fungerer i Helse Midt-Norge, som man kunne ha fokusert på.

Så er det sparekniven, da. Mest av alt oppleves det som at disse anbudsprosessene er en måte for et skadeskutt Helse Midt-Norge å spare inn noen av de milliardene de har sølt bort på Helseplattformen. Nå er det på tide å få skrotet den plattformen og flytte fokuset over til der det burde være: på gode kvalitetstjenester, som rehabilitering for de pasientene som trenger det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:05:57]: Tenk om Arbeiderpartiet og helseministeren hadde brukt mer tid på å lytte. Hele bakgrunnen for den situasjonen rehabiliteringsfeltet nå står i, handler om en svak behovsanalyse i Helse sør-øst og fullstendig manglende involvering av pasient- og brukerorganisasjonene og aktørene på rehabiliteringsfeltet. Det er nesten helt utrolig at vi er i en situasjon hvor Stortinget instruerer en annullering av anbudsrunder som er inngått, og som skal inngås.

Hvor var Senterpartiet og SV da Høyre gang etter gang advarte mot prosessene som var igangsatt? Hvor var Senterpartiet og SV da Høyre foreslo ikke å gjennomføre endringer i ansvarsdelingen mellom sykehusene og kommunene før det ble foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet?

Til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: Ikke si at dere ikke visste. Det var massive innspill og motstand mot den behovsvurderingen Helse sør-øst la fram, som var grunnlag for anbudsrundene. Det forelå en fersk riksrevisjonsrapport som viste at pasienter ikke får den rehabiliteringstjenesten de har behov for i kommunene, selv før et anbud som trekker ned kapasiteten i Helse sør-øst, og også i Helse Midt-Norge. Riksrevisjonen pekte på at seks av ti kommuner allerede før dette mener det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.

Regjeringen og helseministeren har et særlig ansvar. Rehabilitering må ha vært helseministerens blindsone. Da regjeringen la fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, var det en melding som var helt blottet for konkrete tiltak for å bedre rehabilitering, selv om regjeringen hadde sagt at Stortinget skulle ta stilling til fremtiden for feltet i stortingsmeldingen. Det var også en regjering Senterpartiet satt i. Det er helt utrolig å høre representanten Kjersti Toppe – fra Senterpartiet, som satt i den regjeringen – her snakke om en rasering av et rehabiliteringstilbud.

Å gjøre noen endringer i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vi foreslo, var eneste mulighet for å få reddet viktige rehabiliteringstjenester fra helseforetakenes kuttliste og eneste mulighet for å unngå at kommunene får uhensiktsmessig store oppgaver – over natten og uten midler eller nok kompetanse til å løse dem. Vår helt konkrete oppfordring til regjeringen var å ta godt vare på alle de ideelle og private institusjonene som har bygget opp gode fagmiljøer på rehabilitering. Vår bønn til regjeringen den gang var: Riv ikke ned disse fagmiljøene, slik dere gjorde med gode fagmiljøer innen rus og psykisk helse, da dere fjernet fritt behandlingsvalg.

Vi talte for døve ører – også døve Senterparti-ører. Senterpartiet var aldri på banen da kampen ble spilt. Det er pinlig, for vårt ansvar i denne salen er å være på jobb hver eneste dag – for pasienter, for kommuner, for fagfolk og for å se helheten.

Mats Henriksen (FrP) [15:09:17]: Denne saken handler om mennesker som prøver å komme tilbake til livet etter sykdom eller skade. Rehabilitering handler ikke bare om behandling. Det handler om å få tilbake funksjon, arbeidsevne og livskvalitet. Derfor er rehabilitering et av de viktigste – og kanskje mest undervurderte – områdene i helsetjenestene.

De siste månedene har vi sett sterke reaksjoner på rehabiliteringsanbudene i Midt-Norge. Pasienter, ansatte og fagmiljøer har uttrykt stor uro. Mange opplever at anbudsprosessene skaper usikkerhet rundt tilbud som pasienter er helt avhengige av, og dette er en uro vi må ta på alvor.

Rehabilitering er ikke en standard vare. Det er fagmiljøer som bygges opp over tid. Det handler om kompetanse, erfaring og relasjoner mellom pasient og behandler. Slike miljøer kan ikke bare skrus av og på gjennom anbudsrunder. Når institusjoner med lang erfaring og gode resultater risikerer å miste avtaler, skaper det utrygghet, både for ansatte og for pasientene som trenger tilbudene.

Fremskrittspartiet mener konkurranse er nødvendig, men konkurranse må bidra til bedre tjenester, ikke til uforutsigbarhet og svekkede fagmiljøer. Skal man gi et godt tilbud til pasientene, må man først bestemme hvilke kvalitetskriterier man legger til grunn, og så får man prissette tjenesten deretter.

Derfor mener Fremskrittspartiet at det er riktig å stoppe anbudsrundene som skaper så stor usikkerhet, og å videreføre dagens avtaler fram til vi får på plass et mer langsiktig og faglig forankret system. Pasientene trenger stabilitet. De trenger trygghet for at tilbudet de er avhengige av, fremdeles finnes.

Rehabilitering er også god samfunnsøkonomi. Når mennesker får riktig rehabilitering, kan flere komme tilbake i jobb, klare seg selv og få bedre livskvalitet. Når tilbud svekkes eller forsvinner, risikerer vi det motsatte.

Fremskrittspartiet mener at svaret er enkelt. Pasientenes behov må komme først. Trygge og stabile rehabiliteringstilbud må sikres, og vi må sørge for at fagmiljøer som bruker år på å bygges opp, ikke rives ned gjennom dårlige anbudsprosesser. Derfor er jeg glad for at et flertall i denne salen nå stanser anbudsprosessen og legger til grunn at kvalitet må vektlegges i større grad enn i dag.

Margret Hagerup (H) [15:12:08]: I dag skapes det politisk usikkerhet om de grunnleggende rammebetingelsene vi setter, enten det gjelder energipolitikk eller helsepolitikk. Det kan ikke Høyre bidra til.

Representantforslaget fra Senterpartiet har overskriften «ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering». Spørsmålet er jo hva Senterpartiet gjorde for å oppnå dette da de satt i regjering. Hvor var vektleggingen av kvalitet og langsiktige avtaler, og hvilket grunnlag gir en videre til de aktørene som har valgt å levere på disse tjenestene?

Den forrige rammeavtalen ble inngått i 2015, med varighet ut 2025 og varslet oppsigelse i 2023. Nye anbud ble utlyst med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, og det er aktører som har investert tid og ressurser på dette over lang tid. I desember hadde komiteen høring. Der kom det ingen forslag om å skrote anbudsprosessene, og det har kommet brått på alle aktørene.

Det er mange aktører som er bekymret for det som nå skjer. Både de aktørene som har fått inngått avtaler, og de som står i fare for å miste sine avtaler, er bekymret for det som kommer til å skje, og det er ingen som aner konsekvensene av dette. Resultatet kan bli at en faktisk raserer hele rehabiliteringsfeltet, fordi det ikke er noen kontroll eller styring.

Jeg har møtt mange flinke aktører innen rehabilitering. Mange av dem er nevnt allerede av flere i denne salen. Det er ingen tvil om at det er mye kompetanse der ute, og det er ingen tvil om at det er mange som er bekymret for å miste gode tilbud. Det er ikke det dette handler om, for vi er også kritiske til prosessen, vi er kritiske til vektingen av kvalitet versus pris, og vi er veldig bekymret for det tilbudet pasientene skal få.

Spørsmålet er hva vi velger å gjøre i dag. Jeg registrerer at FrP snakker om usikkerhet. MDG sier at dette er en situasjon vi alle må ta ansvar for. Spørsmålet er hva partiene i denne sal velger å gjøre. I dag kan vi velge å stå opp for grunnleggende verdier som stabilitet og forutsigbarhet. Vi kan velge å være et land hvor aktører kan stole på prosessene som er igangsatt, og på at en ikke får nye regler når en er halvveis i spillet og noen er kommet i mål, mens andre står igjen på spillebrettet.

Dette har konsekvenser både for de som står i fare for å miste sine tilbud, og for de som har fått nye avtaler. Spørsmålet er hvordan dette skal håndteres videre. Jeg er redd for at det er pasientene som blir skadelidende av dette.

Det verste med dagen i dag – selvfølgelig utenom en stor bekymring for pasientene og det tilbudet de skal få – er at det er i ferd med å skapes en helt ny presedens i denne sal fra et flertall av partiene, der vi skal gå inn og overstyre og endre spillereglene mange år etter at vi har lagt rammene. Det kan ikke Høyre være med på.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [15:15:23]: Prosessen og saken som er til behandling nå, og debatten her i dag, viser med all mulig tydelighet at disse anbudene rammer tilbud som er faglig gode, og som det er et stort behov for. Statsråden velger å dytte et begrep foran seg igjen og igjen: faglige vurderinger. Men når vi er ute og snakker med fagfolkene, de som utfører disse tjenestene, de som er best på dette, de som virkelig kan det, er tilbakemeldingen unison: Dette er ukloke vurderinger.

Det man har fått, framstår mer som økonomifaglige vurderinger. Det framstår mer som et stort og mektig helsebyråkrati som skal gjennomføre store kutt som de har fått beskjed om fra Arbeiderparti-regjeringen. Det viser egentlig svakheten i helseforetaksmodellen, for istedenfor at vi får høre mer om hva som er de faglige vurderingene, om hva som er best for å gi et godt tilbud på rehabilitering, får vi mer av de byråkratiske økonomivurderingene og hvordan man kan gjennomføre ønskede kutt fra Arbeiderparti-regjeringen. Men det er ikke statsråden som må stå i front og ta konsekvensen av de kuttene; det er helsebyråkratiet som skal ta disse direktebeslutningene.

Vi er nødt til å sette våre dyktige fagfolk ute i felten fremst for å kunne gi gode tjenester til våre innbyggere, og stabilitet og forutsigbarhet. Når man ser at man er forutsigbart på vei til å gjennomføre enorme nedbygginger innenfor et felt vi trenger å styrke, så er det ikke en god forutsigbarhet å fortsette å kjøre den retningen. Da er det faktisk maktpåliggende for Stortinget å gripe inn.

Fremskrittspartiet har en forventning om at statsråden kommer til å følge opp det som blir vedtatt i Stortinget. Det er bekymringsverdig at det nesten antydes at man kanskje ikke ønsker å følge Stortingets vilje.

Kai Steffen Østensen (A) [15:18:18]: Jeg må si at det har vært interessant å lytte til denne debatten, for avhengig av hvilken side man står på, kan man bruke noen av de samme argumentene mot hverandre.

Om det siste innlegget, fra representanten fra Fremskrittspartiet, som var opptatt av å sette fagfolkene først, som var opptatt av at pasientene skulle sikres forutsigbarhet – jeg kan vel si det samme om situasjonen i Agder. Realiteten er at selv om man nå sier at man ikke skal bryte inngåtte kontrakter, som det fra noen av partiene i Stortinget lå an til at man faktisk skulle gjøre – noe som ville vært helt hårreisende – er det ikke sånn at man med forslaget som ligger på bordet fra flertallet, sørger for at alt er helt fint. Realiteten er fremdeles at f.eks. ved Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken, som jeg så at Kristelig Folkeparti var inne på, risikerer man et nedtrekk i avtalen man nå har fått, fordi man setter hele anbudsprosessen i spill, og fordi man ikke følger de rammene som ble lagt fra start.

Det er ikke sånn at dem som har inngått kontrakt, kan slappe av og puste med magen. Usikkerheten er der fremdeles, og det er flertallet i Stortinget som nå sørger for at den vedvarer. Det er like dyktige fagfolk, like flinke fagmiljøer – i distriktet, for å legge til det – som sørger for at vi sikrer rehabilitering der vi trenger det. En sånn vedvarende usikkerhet mener jeg at vi ikke bør gå inn for.

Det er helt legitimt å ha kritikk av systemet. Det er jo hele grunnlaget for hvorfor helsereformen er initiert av statsråden og av regjeringen. Det er fordi vi ser at det er behov for at vi styrker helsetjenestene våre for å sikre likeverdige helsetjenester. Men å gjøre det i et enkeltvedtak fra Stortingets side uten å se helheten, mener jeg er uansvarlig. Hva blir det neste da? Flere har stilt spørsmål ved om man kan stole på staten. Hvis det er sånn at vi avbryter denne anbudsprosessen halvveis inne i kontraktinngåelsene, hva skjer med neste anbudsprosess der noen er misfornøyd? Jeg er svært bekymret for hvilken presedens dette skaper, og ikke minst hvilken tillit man gir til staten som ansvarlig for å inngå de gode avtalene.

Målet er at folk som står utenfor arbeidslivet, og som har behov for rehabilitering, skal få det. Det tror jeg alle 169 representanter brenner for, men vi er nødt til å gjøre det med rammer som sikrer at fagmiljøet faktisk kan få lov til å gjøre og yte de tjenestene staten inngår avtaler om. Jeg vil legge til til alle dem som kritiserer bl.a. Arbeiderpartiet, at da har man ikke lest innstillingen fra komiteen, for den slår fast helt klart at det skal lages en helhetlig handlingsplan på dette feltet. Det skal også vurderes hvor det er behov for opptrapping, for dersom det er behov for det, må vi sørge for at det kommer.

Ragnhild Bergheim (A) [15:21:31]: Jeg vil igjen benytte anledningen til å vise til Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, som fikk en enstemmig tilslutning i Stortinget i mai 2024. Rapporten peker på at de fleste avtalene med private rehabiliteringsleverandører er gamle. Helse nord, Helse vest og Helse sør-øst inngikk slike avtaler i 2015, og Helse Midt-Norge i 2018. Rapporten viser videre til at det siden den gang har kommet ny kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som virker best, og at om en hadde lagd avtalene i dag, ville de sett annerledes ut. Blant annet ville flere pasienter fått kortere, men mer målrettede opphold, står det i rapporten. Undersøkelsen viser også at det er flere pasientgrupper som ikke får det spesialiserte rehabiliteringstilbudet de trenger, verken i helseforetakene eller i de private institusjonene.

Det er nå foreslått å flytte penger fra institusjoner og inn til sykehusene, for at de skal kunne starte tidligere rehabilitering av bl.a. hjertepasienter. Det å få tidlig rehabilitering etter et hjerteinfarkt eller en hjertestans er kjempeviktig, slik at pasientene ikke bare blir sittende i en stol med frykt for nye hendelser og ikke tør å bruke kroppen sin slik de kan. Helsedirektoratet viser til at det er store forskjeller mellom helseregionene, mens Riksrevisjonen sier det ikke er vist at disse forskjellene skyldes ulike behov i befolkningen – det er snarere at det er tilfeldig om tilbudet faktisk passer pasientenes behov i de ulike områdene.

Nå har altså to av helseforetakene, Helse Midt-Norge og Helse sør-øst, tatt tak i funnene i Riksrevisjonens rapport og forsøker å rette opp i noen av de manglene det pekes på. Det fører bl.a. til at i Helse sør-øst vil 70 pst. flere bli tilbudt et rehabiliteringsopplegg.

Mens et enstemmig storting sa seg enig i Riksrevisjonens rapport i 2024, nekter FrP nå å ta de nødvendige grep for å rette opp de kritikkverdige forholdene som rapporten peker på. Det er selv om partiet har vært med på følgende merknad i innstillingen, der det står at

«de regionale helseforetakene som offentlige oppdragsgivere er omfattet av anskaffelsesregelverket, og at kvalitet skal ivaretas gjennom kravstilling i konkurransene. Etter dagens regelverk er det ikke adgang til å skjerme kjøp av arbeidsrettet rehabilitering mot anbud, og flertallet kan derfor ikke støtte forslag om unntak eller særskilte kontraktsforlengelser.»

Det er jo nettopp det det nå legges opp til. FrP ønsker altså at man skal fortsette på den gamle veien, som ikke har ledet til mål på mange, mange år og neppe vil gjøre det framover heller.

S tatsråd Jan Christian Vestre [15:24:43]: Rehabiliteringstjenestene våre er til for innbyggerne våre og for pasientene våre, og de fortjener det beste tilbudet. Grunnen til at jeg blir så engasjert i denne saken, er at jeg er alvorlig bekymret for at tilbudene til pasientene våre nå ødelegges.

Det snakkes en del i denne salen om de private tilbyderne som ikke har fått tildelt avtale. Jeg skjønner at det er vondt og vanskelig. Når en har levert et tilbud med kvalitet og kompetanse over tid, er det aldri hyggelig å se at det er noen andre som kommer foran i køen og vinner anbudsrunden. Men det er ingen i denne salen i dag som har snakket om alle de private og ideelle tilbyderne som faktisk nå har vunnet anbud. Dem har jo stortingsflertallet tenkt å stoppe. Dette er aktører som har vært med i en anskaffelsesprosess som har pågått over tid. Tildelingene ble gjort i fjor høst. Nå er vi i februar 2026.

En sier også at en nå skal gjøre et skille – de som har rukket å sette navnetrekket sitt på kontrakten, skal få lov til å levere tjenester, mens de som ikke har inngått kontrakt, men som siden i fjor høst har hatt berettiget grunn til å tro at de skal levere, og som sikkert har begynt å ansette folk og bygge opp kompetanse og klargjøre for å ta imot innbyggere om kort tid, skal ikke få lov til å drive videre. Det som kommer til å skje, er at vi nå får et lappeteppe av rehabiliteringstilbud. Noen skal få fortsette, andre skal ikke få fortsette. Hvem er det det går ut over? Det er ikke byråkratene i Helsedepartementet – jo, kanskje hvis de bruker rehabiliteringstjenestene – det er jo folk som bruker tjenestene.

En annen ting: Når vi gjentatte ganger fra regjeringens side har opplyst Stortinget om at med disse anskaffelsene er det i dag langt flere innbyggere enn før som får tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, hvorfor stoler ikke Stortinget på den informasjonen? Og hva vil da flertallet i Stortinget si til alle de 70 pst. flere enn før i Helse sør-øst som nå ville fått et tilbud, men som ikke får det fordi vi skal påtvinge Helse sør-øst en anskaffelse de mener er feil?

Jeg følger selvfølgelig opp Stortingets vedtak. Jeg har aldri sagt noe annet, men dette har altså blitt kastet på oss i tolvte time, og da – til representanten Eilertsen – plikter jeg faktisk å opplyse Stortinget om økonomiske og juridiske konsekvenser av det Stortinget har tenkt å vedta. Når jeg ikke fullt ut kjenner rekkevidden av de konsekvensene, bl.a. fordi Stortinget ikke engang selv vet hvordan dette forslaget skal tolkes, må jeg svare ærlig og si: Da må vi komme tilbake til Stortinget, hvis dette blir vedtatt, med hvordan dette forslaget skal gjennomføres.

Til sist: Hvordan skal stortingsflertallet dekke opp de mange hundre millioner kronene som nå forsvinner? Til representanten Sve: Dette går ut over de offentlige sykehusene i Helse Møre og Romsdal, og det burde representanten Sve fortelle innbyggerne der.

Geir Inge Lien (Sp) [15:28:02]: Eg er glad for at representantforslaget frå Senterpartiet no får eit godt fleirtal, sett bort ifrå Arbeidarpartiet og Høgre som ikkje er med på dette i dag. Vedtaket inneber ein direkte stopp i anbodsprosessen, som har skapt uro for pasientar, fagmiljø og ideelle leverandørar. Arbeidarpartiet og ministeren må lytte meir til dei som har skoen på og ikkje berre til byråkratiet.

No vert dagens avtale vidareført inntil nye fagleg forankra kvalitetskrav og ein langsiktig plan for rehabilitering vert lagt fram. Dette er eit veldig viktig signal til regjeringa frå Stortinget, og etter mitt syn òg ein start på sjølve føretaksmodellen – sjå korleis han er – med det fleirtalet som er her i dag. For det vert feil når vi skal vekte 70 pst. pris og 30 pst. kvalitet.

I dag viser Stortinget vilje til å si at det som skjer no, er eit helsetenestetilbod som vert rasert og sentralisert, og at det ikkje er godt nok for oss i Senterpartiet. I Møre og Romsdal inneber det at denne anbodsprosessen no stoppar, og at Muritunet, som no er den einaste rehabiliteringsinstitusjonen i Møre og Romsdal utanom spesialisthelsetenesta, får fortsetje som i dag. Det er utruleg viktig for oss. I Møre og Romsdal har vi sett sentralisering med nedlegginga av Mork, som har drive ei utruleg god rehabiliteringsteneste. Vi toler ikkje fleire. Pasientane er opptekne av eit godt tilbod der dei kan få gode behandlingar og vert møtte med respekt. For vi er i dag veldig glade for at det no vert skapt ro rundt tilsette som kan drive ei god og viktig rehabiliteringsteneste, og slepp å tenkje på at dei skal inn i eit opplegg som skaper utryggleik for framtida. Eg er veldig glad no på vegner av innbyggjarane i Møre og Romsdal for det som skjer på Muritunet, og at vi kan skape ro rundt den prosessen. Eg håpar at regjeringa her følgjer det opp.

Truls Vasvik (A) [15:30:34]: Noen mener at jeg overdriver konsekvensene av det vedtaket som det kan se ut til at det ligger an til, og noen påstår at det er helt riktig at folkevalgte skal styre Helse-Norge. Det siste er jeg helt enig i. Derfor har også helseforetakene fulgt opp Nasjonal helse- og samhandlingsplan og forholdt seg til at Stortinget har sagt at de skal bruke anbud som verktøy.

Anbud kan vi, som sagt, være enige eller uenig i, men nå står vi her. Jeg regner med at alle som sitter i denne salen, vet hva vi gjorde for halvannen time siden. Vi vedtok nemlig endringer i anskaffelsesloven. Den forteller hvordan vi skal ha anbud – for halvannen time siden sa vi at vi skal ha anbud. Da er det veldig lett nå å si at vi ikke liker anbud, og at det er Stortinget som bestemmer hvordan det skal gjøres.

Når det kommer til konsekvensen av et slik vedtak som det kan ligge an til, er det som statsråden har sagt, ikke fullt ut overskuebart, men noe vet vi. Helse Midt-Norge må kutte drastisk i sine egne planer for hjerterehabilitering og tidlig rehabilitering – det vi vet fungerer i egenregi. Resultatet av dette kan altså bli at det blir mindre helse gjennomført av det offentlige, og mer av helkommersielle private aktører. Det er et valg vi ikke ønsker å ta. Mange vet jeg også er opptatt av nye og nødvendige akuttmottak på Namsos og i Levanger. Med den økonomiske usikkerheten som Fremskrittspartiet nå vil påføre Helse Midt-Norge, er det svært stor sannsynlighet for at dette er i spill.

For Helse sør-øst kan vi prate om en ekstraregning på 350 mill. kr. Hvis noen er i tvil om hvor pengene til våre offentlige sykehus kommer fra, er svaret enkelt: Det er våre skattekroner som nå brukes på advokater og administrasjon istedenfor på pasientbehandling. Jeg har ikke hørt om en eneste pasient som har blitt rehabilitert i norske rettssaler – i hvert fall ikke fysisk.

Det er noen i denne sal som har gått til kamp mot sløsing. Sløsing er altså å bruke mer penger enn nødvendig. Jeg registrerer at det største opposisjonspartiet, som nå ønsker å bruke penger på advokater og administrasjon istedenfor at norske pasienter skal få den hjelpen de trenger, er de som også mener at de er imot sløsing. Dette er ingenting annet enn sløsing, også det at vi nå skal ha flere plasser enn det fagfolkene våre faktisk vurderer at vi trenger.

Det at man også skal la signerte avtaler stå, mens de ikke-signerte trekkes tilbake, kan få ganske alvorlige utslag. Signering av avtaler er selvfølgelig ikke likt fordelt per faggruppe. Det betyr at det kan være en reell risiko for at enkelte pasientgrupper nå kan stå helt uten nødvendig rehabiliteringstilbud etter dette vedtaket. Det er en risiko som Fremskrittspartiet er villig til å ta. Det ligger ikke mer penger inne her, så da må de eksisterende avtalene enten reduseres, eller så må det kuttes i tilbudet på sykehusene våre, slik at budsjettrammen kan holdes. Det kan også føre til at avtaler som allerede er inngått, får så lite belegg at de ikke klarer seg – det er umulig å svare på.

Jeg vil avslutte på samme måte som i forrige innlegg: Anbud kan vi diskutere, det kommer til å bli diskutert. Dette sikrer ikke bedre pasientbehandling, det setter arbeidsplasser i spill, og det setter et stort spørsmålstegn ved staten som avtalepart.

Kristian August Eilertsen (FrP) [15:33:46]: Vi har fått høre veldig mange spesielle innlegg i det siste her, både fra statsråden og fra representanten fra Arbeiderpartiet, og det er mange ting man kan ta fatt i. La det bare være sagt, så det ikke skal være noe tvil om det: Fremskrittspartiet er selvfølgelig villig til å prioritere mer penger til nettopp rehabilitering, også innenfor helsesystemet vårt. Det har vi vist i våre alternative statsbudsjetter, og det kommer vi til å vise at vi er villige til å gjøre også i årene framover. Så ikke kom med den form for skremselspropaganda.

Hva er årsaken til at man nå skal ta ned så mye på den rammen som har vært for rehabilitering? Jo, det er at man skal spare penger, man skal bruke mindre penger i helseforetakene. Man skal heller bruke de pengene på å betale renter og avdrag til staten på store byggelån fordi man har bygd nye sykehus. Det er det som er hele havariet av en helseforetaksmodell, som statsråden står ansvarlig for: at man skal kutte i viktige tilbud for pasientene og fagfolkene fordi man skal betale renter og avdrag på et lån fra staten. Det er helt meningsløst. Det eneste rette i denne saken er å gripe inn når vi har muligheten til å gjøre det, når det er et politisk flertall for å gjøre det.

Under debatten har jeg også tenkt mye på et uttrykk, og det er «opp som en løve og ned som en skinnfell». Jeg tenkte på det uttrykket under begge innleggene til representanten fra Høyre. For det vi også ser i denne salen, er at i sak etter sak velger partiet Høyre å være et støttehjul for regjeringspartiet Arbeiderpartiet, som vi også ser har veldig lite styringsdyktighet. Ja, men nei, men ja, men nei – det er gjennomgangsmelodien fra partiet Høyre. På den ene siden kritiserer man hele prosessen og resultatet, mens på den andre siden vil man ikke gjøre noe som helst for å forhindre den raseringen som er i ferd med å skje innenfor rehabiliteringsfeltet i Helse sør-øst og Helse midt. Det går ikke an å tale med to tunger, slik partiet Høyre gjør: at man på den ene siden kritiserer regjeringen, mens man på den andre siden skal forsøke å berge regjeringen, når man ser at man kan gjøre det.

Jeg mener at partiet Høyre må begynne å være konsekvent. Hvis man er opptatt av pasientene, fagfolkene og de gode, etablerte fagmiljøene, og mener alvor når man sier at det er viktig at kvalitet og faglige råd veier tyngre enn økonomi, burde man stemme for det forslaget som er framsatt av flere partier i salen her i dag, heller enn å være støttehjul for regjeringen. Vi får se hva partiet Høyre velger å gjøre.

Bård Hoksrud (FrP) [15:36:30]: Statsråden sa at han var engasjert fordi han var opptatt av pasientene. Det tror jeg alle i denne salen er helt enig med statsråden i. Jeg er i hvert fall like engasjert på vegne av pasientene som det statsråden er, for at vi skal ha gode rehabiliteringstilbud.

Representanten fra Arbeiderpartiet, Truls Vasvik, står på denne talerstolen og sier at man ikke vil ha saker i rettssalen. Jeg bare minner om at det har vært flere prosesser rundt anbud i Helse sør-øst som har vært totalt katastrofe. Man har endt opp i rettssalen, og pengene har gått til behandling der, fordi man har hatt dårlige anbudsprosesser – i stedet for å sørge for å gi god behandling og stoppe opp når man er bekymret for det som er i ferd med å skje.

Man skal heller ikke glemme at denne regjeringen egentlig ønsket at kommunene skulle overta mye av rehabiliteringsfeltet. Det er kanskje derfor sykehusene nå kutter. For når man da skal overføre disse oppgavene til kommunene, er det mindre penger der. Man har sørget for at mer av pengene er igjen i de offentlige sykehusene, og kommunene står med en gigantregning når de skal levere dette viktige rehabiliteringstilbudet til pasientene. Jeg tror man må forholde seg litt til hva som har skjedd, hva som har vært forslaget, og hva man har holdt på med. Det er bekymringen min, og det er derfor jeg også har et stort engasjement for dette.

Jeg registrerer at statsråden fra talerstolen igjen og igjen blir utfordret om dokumentasjon på at det å gi flere pasienter dagbehandling og kortere opphold gir like god behandling – når vi vet at pris teller 70 pst. i helse Midt-Norge og 60 pst. i Helse sør-øst, altså mer enn det pris teller når man skal bygge nye veier i dette landet. Det er en utfordring. Jeg mener at før man går fram på den måten, bør man faktisk sjekke kvaliteten på det pasientene får. Det kan hende det blir veldig dyrt å være mest opptatt av pris i starten hvis realiteten er at man får mindre og dårligere kvalitet.

Jeg har vært på attføringssenteret i Rauland flere ganger. Det er et fantastisk bra tilbud som også nå jobber for å få unge mennesker ut i jobb. Her har man lagt til rette, men de er også bekymret, som mange andre, over kortere tidsløp, altså hvor lenge man får behandling. De gjør en fantastisk jobb for mennesker som trenger tett og helhetlig oppfølging. De får heldigvis fortsette, men også der, som sagt, ser man på om man skal redusere noe på tilbudet.

Da må vi stille spørsmålet: Er målet best mulig resultat for pasientene eller lavest mulig kostnad på papiret? Jeg er redd for at vi kommer til å få mange svingdørspasienter fordi vi har en regjering som ikke tar pasientenes beste på alvor og sørger for gode anbud, og som glemmer at man har rotet og surret mye med anbud i Helse sør-øst. Det er vi opptatt av å gjøre noe med. Derfor ønsker vi nå å gå for det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Erlend Svardal Bøe (H) [15:39:52]: Først skal jeg berømme det engasjementet som veldig mange har her i salen i dag, enten det er for Steffensrud, eller for Godthaab eller for Unicare Røros, som alle er fantastiske institusjoner, som leverer gode rehabiliteringstjenester, og som har hjulpet veldig mange mennesker med å komme seg tilbake igjen i hverdag og i arbeidsliv.

Høyre har flere ganger vært kritiske til måten Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har håndtert rehabiliteringsområdet. Vi har flere ganger i denne salen tatt opp Riksrevisjonens rapport som viste utfordringene som var på rehabilitering. Høyre har flere ganger i denne salen tatt opp utfordringen med at en har vektlagt pris mer enn kvalitet, og at en har bygd ned antallet døgnplasser. Det var Høyre som foreslo at vi skulle ha en fremskrivning, en faglig gjennomgang, og at vi ikke skulle rokke ved ansvaret på rehabiliteringsområdet. Høyre gikk også i bresjen for å sørge for at vi gjorde noe med rammene knyttet til rus og psykisk helse, da det var ute på anbud. Vi har tatt opp dette her i salen gang på gang på gang.

I forrige periode var jo ikke FrP like interessert i det. Det samme gjelder Senterpartiet, som satt i regjering og hadde muligheten til å gjøre noe med disse tingene. Så kommer en nå – når en har hatt ute anbudene – og skal gjøre noe med det. Hvor har dere vært når disse temaene har vært diskutert i Stortinget? En kommer først når anbudene har gått ut. En må jo legge rammene i denne salen før en kommer og plutselig er opptatt av det. Det er sikkert ikke et parlamentarisk uttrykk å være hyklersk, men en må jo være til stede i salen når vi gjør disse tingene på rehabilitering, som Høyre har tatt opp gang på gang.

Dette handler ikke om at vi er imot rehabilitering av de fantastiske institusjonene som leverer, men det handler om hvilken presedens Stortinget nå setter, når vi går inn og detaljstyrer ulike tilbud. Hvis det er helseforetaksmodellen en er opptatt av, ja, så er det en helt annen debatt, der Høyre også er helt enig i at vi ikke kan fortsette med den modellen og de endringene som ligger der i dag. Men nå må en forholde seg til det en diskuterer her. For det er også veldig mange aktører som har fått kontrakt, aktører som leverer rehabiliteringstjenester for barn med funksjonsnedsettelser, som nå opplever at blir usikkerhet og uforutsigbarhet rundt deres kontrakt. Det handler ikke bare om dem som ikke har fått kontrakt, det handler også om dem som ikke har fått det. Da handler om helheten i dette.

Det er derfor Høyre opptatt av at vi er nødt til å endre rammene for hvordan vi leverer nettopp rehabilitering. For Høyres del handler det om at vi må satse mer på kvalitet, at vi må bygge opp flere døgnplasser, og at vi må sørge for at vi gjør noe mer og får en større satsing på rehabilitering. Der har vi vært kritiske til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og det kommer vi fortsatt til å være, men dette handler ikke om hvem som er for eller mot rehabilitering. Dette handler om hvilken presedens vi setter herfra. Hvis en nå begynner med den detaljstyringen som det legges opp til, må en også ta ansvaret for det, både økonomisk og juridisk. Fokuser på det det faktisk handler om!

Frank Edvard Sve (FrP) [15:43:14]: Kor har vi vore, spør Høgre. Vi har stått på denne talarstolen og kjempa for dei viktige sakene, som f.eks. rehabiliteringssenteret på Mork, som Høgre sørgde for å få fleirtal for å leggje ned – blant anna. Høgre sørgde også for å få fleirtal for ikkje å gjere noko med helseføretaksmodellen. Høgre sørgde for ikkje å gjere noko med Helse Midt-Noreg, helseføretaket som vi ønskjer å leggje ned, som er det store problemet for Møre og Romsdal, og som gjer at vi faktisk står i den økonomiske situasjonen som vi er i.

Så kor vi har vore? Vi har vore her. Vi står for det vi meiner, mens Høgre kvar einaste gong har dilta etter Arbeidarpartiet og sørgd for fleirtal med Arbeidarpartiet i sak etter sak. Det som er grunnlaget her no – og eg må berre innrømme at eg er så lut lei av å høyre om økonomi og kroner, og at vi ikkje har råd til noko, ikkje ein døyt. I 2006 kom tal frå Noregs Bank. Det var 893 milliardar i oljefondet. Tolv år etterpå var det 10 000 milliardar, og i dag er det 21 000 milliardar.

Ein har altså ikkje pengar. Statsråden kan gjerne utfordre meg på økonomi, på kvar vi skal finne nokre hundre millionar i Midt-Noreg. Det svaret trur eg vi har gjeve mange gonger gjennom våre forslag, der vi ønskjer å gjere tiltak som hadde sørgd for at vi ikkje gjer noko så greinlaust som å finne på å finansiere bygging av nytt sjukehus i Molde og rehabiliteringa i Ålesund gjennom drift, gjennom å kutte i legar, sjukepleiarar og helsepersonell. Og så skal vi no kutte i rehabilitering for å finansiere det same. Er det mogleg?

Så snakkar ein om at eg skal finne 200 millionar. Det seier statsråden. Eg var freista til å seie at statsråden kan gå tilbake til sin eigen statsminister og sørgje for at han hentar heim att nokre hundrevis av millionar frå utanriks og andre område, der dei rasar rundt i heile verda og sløsar vekk pengar. Det er altså så mykje sløsing med pengar i dette samfunnet, som vi kan bruke på gode tiltak.

Så kom ikkje her og snakk om at eg skal finne 200 millionar. Eg sit ikkje i regjering. Ministeren sit i regjering, og han må sørgje for at det er eit finansieringssystem til helse, og til Helse Møre og Romsdal, som gjer at vi slepp å kutte i viktige tenester for Møre og Romsdal. Eg er folkevald, og de andre er folkevalde, og vi representerer våre eigne fylke. Eg representerer mitt eige folk i Møre og Romsdal, som er vettskremte over at vi ligg an til å bli eit annleis fylke med omsyn til helsetenester. Vi får dårlegare tenester på alle moglege måtar. No er det Muritunet som er under press. Eg spør innbyggjarane: Kva skal vi støtte? Jo, Muritunet – våre tenester, ikkje byråkratiet. Pengane skal ikkje brukast på alt mogleg anna, men på det som innbyggjarane ønskjer, og då er Muritunet Rehabilitering i Møre og Romsdal det viktige, og ikkje byråkratiet i Helse Midt-Noreg i Trøndelag.

Kathy Lie (SV) [15:46:30]: Helseministeren sier at han har fått kastet på seg dette forslaget, og det kan godt hende – men forslaget om å annullere anbudsrundene og videreføre dagens avtaler, har jo ligget skriftlig i helsekomiteens portal i tre uker, uten at Arbeiderpartiets representanter i komiteen har reagert. Ingen har snakket med meg, i hvert fall, om at det var problematisk. Først da det ble klart at det blir flertall for det, for to dager siden, kom reaksjonen. Da er det veldig sent. Da er det veldig vanskelig å gå sammen, finne andre løsninger og se hvordan vi kan rokke på det. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde kunnet finne en annen minnelig løsning, men på den korte tiden var det ikke mulig å få helt klarhet i hvordan det eventuelt kunne vært løst.

Det sagt mye om store ekstrautgifter her. Vi skjønner at dette vedtaket vil kunne føre til ekstrautgifter. Hvilke utgifter, eller hvor store de blir, er jo høyst uklart på dette tidspunktet, men vi skal være konstruktive og sikre flertall for et budsjett hvor vi regner med at vi blir nødt til å sørge for ekstrabevilgninger til dette feltet.

Vi er enig med flertallet her om at det må ryddes opp i hvordan anbudene ser ut, men vi er ikke enig med Fremskrittspartiet i at konkurranse er det saliggjørende, bare så det er sagt. Vi ønsker i grunnen langsiktige avtaler med de gode kreftene, men da må vi også akseptere at noen avtaler blir gamle, uten at det å ha en gammel avtale, gjør at den er feil.

Jeg er ikke spesielt begeistret for denne måten å løse utfordringene i helsetjenesten på, men her har det handlet om noen tilbud som ingen andre står klar til å overta. Her har det handlet om å redde både fagmiljøer og veldig mange arbeidsplasser. Det at tilbudet faktisk forsvinner, er av avgjørende betydning. Jeg håper at vi i framtiden kan løse sånne saker på en bedre måte, og at vi alle sammen kan være flinkere til å snakke godt sammen om sakene våre på et tidligere tidspunkt i prosessen, for da kunne vi ha landet bedre.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:49:04]: Dette har vært en lang og god debatt. Jeg tipper den heller ikke er ferdig helt ennå.

Vi står overfor en situasjon hvor Stortinget ser ut til å ville instruere regjeringen til å skulle instruere helseforetakene – som altså utgår fra dette storting, og som er organisert på den måten dette storting demokratisk har besluttet at vi organiserer helsetjenestene våre på – å gjøre store endringer som ingen kan gi svar på hvordan skal løses. Jeg har stilt flere spørsmål fra denne talerstolen i dag som jeg legger merke til at flertallspartiene ikke svarer på.

Hva med alle de aktørene som har fulgt anbudsreglene til punkt og prikke – flinke, norske, dyktige ideelle og private aktører som har levert anbud, konkurrert på like vilkår, og som helt siden i høst har trodd at de skal levere rehabiliteringstjenester? Hva skal vi fortelle de som nå rekrutterer, de som ansetter, de som begynner å ta imot pasientene? I Helse sør-øst har enkelte av de rehabiliteringsinstitusjonene som har vunnet kontrakt – som Stortinget vil at vi skal annullere – allerede tatt imot de første pasientene. Representanten Eilertsen kan snakke så mye han vil om handlekraft, men jeg antar at handlekraft for representanten Eilertsen er at vi nå skal sende barn og deres foreldre hjem fra rehabiliteringsinstitusjoner fordi vi skal annullere en anbudsrunde. Ingen gir svar på det.

Dette er et klart brudd på loven om offentlige anskaffelser. Det er ikke lov å direktetildele på den måten stortingsflertallet ønsker å gjøre det. Hvordan skal vi løse det? Dette kommer til å påføre helseforetakene mange hundre millioner kroner i ekstrakostnader. Hvor skal vi ta de pengene fra?

Representanten Sve kan snakke seg varm om at han skal finne to, tre eller fire hundre millioner kroner ekstra, og den leksen om utenlandssløsing har vi hørt en million ganger før, men det er ikke en krone til rehabilitering i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Jeg sjekket akkurat. Hvis det er så enkelt, hvorfor er det ikke gjort?

Og hvis vi skal snakke om sykehusøkonomi: Det var da Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som endret rentebetingelsene for sykehusene i 2018, sånn at de skulle betale markedsrente. Det var Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som kompenserte 80 pst. istedenfor 100 pst. for demografien, som gjorde at vi fikk et nedtrekk i sykehusene. Litt sammenheng mellom liv og lære må det faktisk være.

Det er ikke riktig at sykehusene våre ikke har vært opptatt av kvalitet i denne anskaffelsen. Kvalitet har vært et gjennomgående tema i anskaffelsen. Det er ikke riktig at færre får tilbud om rehabilitering. Flere får tilbud om rehabilitering. Med denne måten å styre helsetjenesten på – etter innfallsmetoden – blir det bare én skadelidende part, og det er norske pasienter.

Marius Langballe Dalin (MDG) [15:52:20]: Det er gledeleg med stort engasjement for rehabilitering. Det er ei svært viktig sak, og eg har som kirurg følgt feltet. Eg har hatt med alvorleg skadde pasientar å gjere, og at dei får den opptreninga dei treng, er kjempeviktig. Samtidig har vi no kome til eit sted som eg eigentleg trur ingen er tent med. Det har mange årsaker, men vi burde ikkje vore her. Derfor har eg eigentleg tenkt å snakke meir om korleis vi jobbar som kollegium.

Eg registrerer at skytset frå Høgre og Arbeidarpartiet går mest mot SV og Senterpartiet når det gjeld at ein har sove i timen. Det set vi pris på, for eg har ikkje vore i salen tidlegare i den forbindelse, når desse sakene har vore oppe.

Vi blir på vippen. Vi sit utanfor komiteen. Det er ein utfordrande situasjon for oss, og det blir desto meir utfordrande når det er vanskeleg å kome i kontakt med Høgre, og Arbeidarpartiet er temmeleg så stille. Korleis løyser vi dette saman? Eg har gjort feil. Eg kunne gjort ting betre. Eg håpar at alle er med på å gjere ting betre vidare, uansett partifarge. Anbodsprosessen har vore dårleg. Det har skjedd mykje dårleg der. Desse vedtaka er heller ikkje optimale. Vi må gjere det betre neste gong. Eg ber om at alle samarbeider for at vi får til det.

Margret Hagerup (H) [15:54:00]: Som representanten Bøe understreket, mener Høyre at regjeringen har håndtert denne saken dårlig i fem år, men vår reaksjon må være ansvarlig og forsvarlig.

Til representanten Eilertsen: Dette handler ikke om å redde regjeringen. Dette handler om å ta på alvor det ansvaret vi har for å opprettholde tilliten til Stortinget. Den tilliten bidrar verken representanten Eilertsen eller FrP til å opprettholde i dag, og det er oppsiktsvekkende.

Kjersti Toppe (Sp) [15:54:51]: I dag handlar det for meg om å stå opp for pasientane, for fagfolka og for fagmiljøa innan rehabiliteringsfeltet. Stortinget har sjølvsagt anledning til å vedta rehabiliteringspolitikken som vi meiner at ei mindretalsregjering skal utøva. I dag er det ikkje fleirtal for rehabiliteringspolitikken til Ap-regjeringa, og det er ikkje fleirtal for massive kutt i døgnbehandling som går ut over pasientane med dei største og mest samansette behova.

Mange snakkar om at vi må vera ansvarlege, men ansvarlege for kven – for systemet eller for pasientane? Vi står ansvarlege for pasientane, først og fremst, og kva er ansvarleg med ei anskaffing som legg til opp til at pris skal telja 70 pst. og kvalitet berre 30 pst.? Kva er ansvarleg med å nekta pasientar som treng døgnbehandling, å få nettopp det, og å påleggja dei eit dagtilbod og at dei må pendla heim i helgene, uansett avstand, eller betala 1 300 kr av eiga lomme, pengar dei kanskje ikkje har, sidan dei kanskje står utanfor arbeidslivet? Kva ansvar viser ein rehabiliteringspolitikk som utarmar solide fagmiljø i heile landet, og kva er det ansvarlege med denne måten å følgja opp rapporten frå Riksrevisjonen på?

Dagbehandling kan vera bra for nokon, og vi er ikkje mot at det vert meir av det, men vi treng eit mangfald. Vi treng òg døgnbehandling, og det gjer vi fordi rehabilitering er eit spesielt helsetilbod. Det handlar òg om å kunna hjelpa folk til å få nye vanar, til å kunna fungera i kvardagen i eit fellesskap saman med andre. Då vert det å vera åleine etter kl. 16 og å reisa heim i helgene faktisk ikkje kvalitet. Det kan heller ikkje statsråden visa til at det finst forskingsmessig belegg for.

Dette er ikkje eit forslag som kjem kasta på nokon. Representanten frå SV fortalde akkurat korleis det var. Det har vore kjend i nesten ein månad.

Til representantane frå Høgre som har kritisert Senterpartiet mange gonger: Det er ikkje ein kritikk som eg tar innover meg, for dette handlar om saka framover. Vi har stått opp for rehabiliteringsfeltet. Riksrevisjonsrapporten er ein slakt av Høgres helsepolitikk, for den sa at ingenting hadde skjedd på ti år, og flesteparten av dei åra var det faktisk Høgre som styrte Helsedepartementet. Eg brukar ikkje ordet «hyklersk» frå talarstolen, og det synest eg faktisk heller ikkje Høgre skulle ha sagt om andre parti.

Statsråden er ikkje nøyaktig når han omtalar det som at vi skal kasta ut pasientar som får behandling no. Dette vedtaket gjeld ikkje inngåtte avtalar, og dei som ikkje får avlyst anskaffinga, skal òg få vidareført avtalar som dei har i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [15:58:05]: Først: Statsråden var oppe igjen og hadde muligheten til å svare, og han svarer ikke på spørsmålene om hvor dokumentasjonen er. Det er greit – da vet vi at det ikke finnes dokumentasjon på at dagbehandling er bedre enn døgnbehandling. Det er det bare slå klart og tydelig fast. Den dokumentasjonen klarer ikke statsråden å levere.

Så til representanten fra Høyre. Jeg lurer på om han har vært til stede i denne salen disse fire siste årene – han har jo egentlig stort sett vært det. Grunnen til at Fremskrittspartiet ikke støtter en del av Høyres forslag, er at det er litt som et dilte etter-forslag, eller forslag om å utrede. Vi trenger ikke å utrede hvis vi ønsker å bruke mer penger og ressurser på mer rehabilitering. Da fremmer man forslag om penger til det, og så sørger man for å gjennomføre det – i motsetning til et parti som bare prater og egentlig ikke vil være med når man har mulighet til å si fra, fordi man ikke skal detaljstyre.

Når regjeringen ikke gjør det vi vil at de skal gjøre, må vi fra denne sal si klart og tydelig at de ikke får lov til å holde på sånn. Da fremmer vi vedtak og forslag. Det er det Fremskrittspartiet gjør, mens Høyre bare dilter etter.

Kristian August Eilertsen (FrP) [15:59:16]: Statsråden var på talerstolen i sted og stilte en hel rekke spørsmål om hva han skal si til aktørene. Svaret på det ligger jo i forslaget, som det er flertall for i Stortinget. Der står det klart og tydelig hva statsråden skal gjøre, så det burde ikke være så veldig vanskelig å forstå hva Stortingets vilje er i denne saken.

Statsråden har ikke vært tydelig på at han skal gjennomføre dette heller, og det synes jeg det er veldig interessant å merke seg. Stortinget har selvfølgelig mange muligheter og ris bak speilet dersom statsråden velger ikke å forholde seg til et så tydelig vedtak, og en så tydelig overkjøring, fra Stortingets side, når man ikke leverer på viktige punkter som omhandler rehabiliteringstilbudet til innbyggerne i dette landet. Svaret på spørsmålet som statsråden stiller gjentatte ganger på retorisk vis, er: Les teksten i forslaget som det nå er et ganske solid flertall for.

Truls Vasvik (A) [16:00:22]: Jeg observerer at representanten Eilertsen sier at Fremskrittspartiet prioriterer mer penger til rehabilitering. Som statsråden sa, og til folkeopplysning: Det er ikke lagt inn en eneste krone i FrPs alternative budsjett til dette. Det er det greit å ha med seg når representanten Sve er så lei av praten om penger. Så vis oss det! Vis oss forslagene, ikke bare stå her og rop og rall, for det hjelper ikke så veldig mye når det kommer til ekte folk.

Representanten Eilertsen opphøyer anbud som styringsform, mens FrP-representanten Abrahamsen er opptatt av langsiktighet. Vel – anbud, per definisjon, er at noen vinner, og noen taper. Det elsker representanten Eilertsen, og representanten Abrahamsen synes det er litt leit at noen kan tape. Slik styrer vi ikke Helse-Norge, dere! Vi prater om hundrevis av milliarder av kroner.

Til slutt: Det er interessant at enkelte partier har vært helt stille. Jeg nøyer meg med å si at jeg hører hva som blir sagt. Det får stå for deres egen regning.

Frank Edvard Sve (FrP) [16:01:36]: Eg veit ikkje om tidlegare talar frå Arbeidarpartiet har brukt auga sine til å lese, men vi har altså lagt inn 500 mill. kr til ekstra kjøp av rehabilitering frå private og 1 mrd. kr ekstra til sjukehusa. Vi har ein annan finansieringsmodell på investeringar som hadde sørgja for at helsetenestene i Møre og Romsdal ikkje vert raserte. Bruk auga og les – det trur eg hadde vore ein idé.

Eg har ei forplikting til veljarane og innbyggjarane. Når eg då ser at eit ikkje-folkevald organ som Helse Midt-Noreg gjer heilt greinlause ting ved å leggje 70 pst. på pris på helsetenestekjøp, er det mi fordømte plikt faktisk å stemme det ned og stoppe det. Det er mi plikt her i denne sal. Det er det eg skal gjere. Det er difor eg sit her.