Kari Sofie Bjørnsen (H) [13:44:51] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere et representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om at vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves.

Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Parisavtalen av 12. desember 2015. Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og svar datert 8. desember 2025 foreligger fra statsråden.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og det har kommet inn fire høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Komiteen viser i sin innstilling til at klimanøytralitetsmålet ikke er meldt inn under Parisavtalen eller tatt inn i norsk klimalovgivning. Forslagsstilleren mener på denne bakgrunn at begrepet i dag framstår som lite hensiktsmessig og gir en uavklart norsk tilleggsambisjon til Norges forpliktende klimamål.

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ønsker å opprettholde målet. Disse partiene vil sikkert redegjøre for sine synspunkter selv.

Fremskrittspartiet og Høyre stemte imot klimanøytralitetsmålet i 2016. Høyre mener at målet var uklart den gangen, og at det er minst like uklart nå. Når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring om målbildet og fører til tiltak med usikker klimaeffekt, kan dette bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Legitimitet og forankring er muligens viktigere enn noensinne, gitt klimautfordringene og den økonomiske og geopolitiske situasjonen vi står overfor.

Klimautvalget 2050 anbefalte å avvikle klimanøytralitetsmålet, nettopp med den begrunnelse at målet skaper uklarhet rundt hva som er Norges målsettinger. Blant annet ZERO og WWF argumenterer også for å avvikle dette målet.

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt foreslår altså å oppheve klimanøytralitetsmålet. Jeg tar opp forslaget.

Linda Monsen Merkesdal (A) [13:47:17]: For å nå måla i Parisavtalen må verda kutta utslepp raskare enn i dag. Noreg skal ta sin del av ansvaret, og klimanøytralitetsmålet er eit viktig verktøy for å sikra at me bidreg meir enn det som følgjer av våre ordinære forpliktingar. Dette målet blei vedteke av Stortinget i 2016 med brei einigheit, som ein del av ratifiseringa av Parisavtalen. Arbeidarpartiet stod bak, for me meiner at Noreg skal vere eit land som både kuttar utslepp heime og bidreg til utsleppsreduksjon globalt. Det er dette klimanøytralitetsmålet handlar om.

Forslaget om å oppheva målet vil svekkja norske klimaambisjonar. Det er eit brot med den linja Stortinget har stått samla om i snart 20 år, og Arbeidarpartiet meiner at ei så stor endring krev eit solid avgjerdsgrunnlag. Det har me ikkje no.

Regjeringa har vore tydeleg på at ho vil koma tilbake til Stortinget når ho veit meir om utsleppsutviklinga, og om korleis kvotane i marknaden under Parisavtalen artikkel 6 vil fungera etter 2030. Å fjerna målet før dette arbeidet er gjort, er etter vårt syn både for hastig og uansvarleg.

Noreg bidreg allereie i store utsleppsreduksjonar i utviklingsland gjennom samarbeid under artikkel 6. Dette er tiltak som er dokumenterte og verifiserte, og som ikkje ville ha skjedd utan norsk innsats. Dei utløyser private investeringar og styrkt energisikkerheit, og dei bidreg til grøn omstilling i land som treng det. Dette er ikkje symbolpolitikk, det er konkrete utsleppskutt og eit viktig supplement til arbeidet me gjer her heime.

Noreg har ingen tradisjon for å trekkje tilbake klimamål før arbeidet er i gang. Det vil senda uheldige signal internasjonalt og svekkja truverdet vårt som ein pådrivar i klimapolitikken. Arbeidarpartiet meiner difor at klimanøytralitetsmålet må liggja fast. Det representerer eit sjølvstende og ein nødvendig ambisjon for vår norske klimapolitikk, og det er eit ansvar me ikkje bør løpa frå.

Tor Mikkel Wara (FrP) [13:50:00]: Fremskrittspartiet stemte imot det klimanøytralitetsmålet som Senterpartiet i dag foreslår å oppheve. Det er derfor naturlig for Fremskrittspartiet å støtte forslaget.

Vi merker også at flere har endret oppfatning, både i og utenfor denne sal, i tråd med det som var Fremskrittspartiets holdning den gangen. Da kan det være grunn til å reflektere i hvert fall litt over det mønsteret vi ser i klimapolitikken. Det vi ofte ser, er at de målene man vedtar, med en slags sinnelagsetikk kontra konsekvensetikk, betyr at vi får urealistiske mål, vi får mål som er uklare, vi har ingen konsekvensutredning om hvordan man skal nå målene, og vi har i hvert fall ingen kostnadsberegninger om hvor mye disse målene skal koste. Det er ofte gode ønsker som ligger til grunn, så jeg håper vi kan trekke lærdom av dette til den generelle klimadebatten og til alle de andre klimadebattene – en lærdom om at man skal sette seg realistiske mål, at man skal prøve å være presis, at man skal ha konsekvensutredninger, og at vi skal vite kostnadene for de målene man setter seg.

Det at noen flere, både i og utenfor denne sal, har endret oppfatning siden sist, håper jeg vi kan trekke noe lærdom av. Jeg håper også at det kan være starten på en ny fase med større realitetsorientering i klimapolitikken.

Ole Herman Sveian (Sp) [13:52:00]: Stortinget vedtok i 2016 et mål om at Norge skulle være klimanøytralt fra 2030. Nesten ti år senere må vi erkjenne at dette målet aldri har blitt tydelig definert, aldri har blitt konkretisert og heller aldri har blitt fulgt opp med en plan for gjennomføring. I løpet av disse årene har skiftende regjeringer rapportert på målet i statsbudsjettene, men uten å konkretisere hva som faktisk skal til for å nå det. Det har ikke vært lagt fram kostnadsanslag, ikke blitt presentert en samlet strategi og ikke blitt gitt klare styringssignaler til næringsliv og andre samfunnsaktører.

Når et mål vedtas av Stortinget, må det også følges opp med en ansvarlig og forpliktende politikk. For Senterpartiet er det avgjørende at klimapolitikken er tydelig, forutsigbar og ærlig. Målene vi vedtar, må bety noe konkret for næringsliv og folk. Når et mål over tid skaper mer uklarhet enn retning i klimapolitikken, har vi et ansvar for å rydde opp. Det vi gjør i dag, er å fjerne et nasjonalt tilleggsmål som ikke har vært forankret i lov, ikke har vært meldt inn som en del av Norges forpliktelser, og som i praksis har risikert å bli redusert til et spørsmål om kvotekjøp, uten klare rammer eller kostnadsoverslag.

Jeg vil også understreke at for oss i Senterpartiet er det å oppheve klimanøytralitetsmålet på ingen måte å senke ambisjonene i norsk klimapolitikk. Norge har allerede noen av verdens mest ambisiøse og forpliktende klimamål. Vi er bundet av Parisavtalen, og vi har lovfestet mål fram mot 2050. De forpliktelsene ligger fremdeles fast.

Senterpartiet mener at klimainnsatsen må innrettes slik at ressursene brukes der det gir størst mulig klimaeffekt. Norge må bidra internasjonalt gjennom tiltak som gir reell og effektiv utslippsreduksjon, bl.a. gjennom globale klimainvesteringer og bruk av FN-kvoter av høy kvalitet. Samtidig må vi føre en nasjonal klimapolitikk med konkrete tiltak som kutter utslipp i transport, industri og energibruk. Det må være en politikk som skaper verdier, muligheter og arbeidsplasser i hele landet, og utslipp må reduseres på en måte som ikke betyr karbonlekkasje og at utslipp i realiteten eksporteres.

Klimapolitikken blir ikke bedre av uklare mål. Den blir bedre når det gjøres tydelige prioriteringer og brukes realistiske virkemidler som har bred tillit i befolkningen. Når vi nå opphever klimanøytralitetsmålet for 2030, gjør vi det for å samle innsatsen om de målene som faktisk gjelder, og som vi er forpliktet til å nå. Vi i Senterpartiet mener det styrker troverdigheten til norsk klimapolitikk å sikre at den er målrettet, tydelig og gjennomførbar.

Sofie Marhaug (R) [13:54:52]: Rødt støtter klimamålene, men ikke dette tilleggsmålet som klimanøytralitetsmålet i virkeligheten er – et mål som først og fremst bidrar til å legitimere kjøp av kvoter. Rødt satt som kjent ikke på Stortinget i 2016, for dem som er opptatt av det. Jeg vil si det med Naturvernforbundets ord, som er hentet fra deres høringsinnspill til denne saken:

«Naturvernforbundet ser at det er grunn til å stille spørsmål ved klimanøytralitetsmålet. Det er uklart hvordan målet skal forstås, og det vil etter alt å dømme måtte innfris gjennom et betydelig kjøp av FN-kvoter.»

Rødt er altså ikke alene om å være kritisk til dette målet. Klimautvalget 2050, som har jobbet grundig i forbindelse med en offentlig utredning, foreslår å avvikle hele klimanøytralitetsmålet. De skriver bl.a.:

«Klimanøytralitetsmålet er ikke internasjonalt eller juridisk forpliktende. Målet har ikke vært mye diskutert i offentligheten siden Stortinget vedtok det i 2016. Målet kommer i tillegg til Norges øvrige klimamål og innebærer at Norge fra og med 2030 skal bidra til å utløse utslippskutt i utlandet som gjør opp for Norges gjenværende utslipp.»

Også klimastiftelsen Zero har argumentert for å droppe målet, fordi det er dyrt og usikkert, og de har pekt på at pengene kan brukes mer effektivt på andre måter. I fjor publiserte også Statistisk sentralbyrå en kritisk artikkel som pekte på at målet vil måtte dekkes ved kjøp av kvoter.

Selv om vi skroter klimanøytralitetsmålet, skal vi fortsatt kutte utslipp. Jeg vil understreke at Rødt er en del av budsjettflertallet på Stortinget. Det er med partiene på venstresiden vi skal gjøre opp budsjettet, ikke med Høyre og FrP. Derfor er jeg ikke bekymret for at vi går sammen med disse partiene i dag om å skrote et virkemiddel som i praksis bare legitimerer kvotekjøp. Arbeidet vi har foran oss, handler om å investere i rettferdige kutt og klimafinansering til fattige land – ikke kapitalistisk avlat. Dette skal vi gjøre sammen med partiene til venstre for midten.

Rødt har ikke partipolitisk allergi og stemmer i tråd med den politikken vi mener er rettferdig og god. Når seriøse aktører, som Naturvernforbundet, dessuten er kritisk til klimanøytralitetsmålet, og når Klimautvalget 2050 og Zero anbefaler å skrote hele målet, da tar Rødt disse innspillene på alvor og stemmer i tråd med vår egen politiske overbevisning. Klimapolitikken skal være handlekraftig og rettferdig – ikke uforståelig, lite treffsikker og urettferdig.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:58:01]: Klimakrisen er her nå. Den fører til ressursmangel, sykdomsspredning, store flyktningstrømmer og sannsynligvis også mer krig og konflikt. Den fordrer at vi setter oss ambisiøse mål, at de ambisiøse målene faktisk følges opp, at vi kutter utslipp både her hjemme og der ute, og at vi bidrar til at omstillingen lykkes både her i Norge og i andre land.

Jeg er enig i at klimanøytralitetsmålet ikke er perfekt formulert eller blir perfekt håndhevet. Jeg er ingen tilhenger av å kjøpe kvoter for å fraskrive seg ansvar her hjemme i Norge, men det finnes et stortingsflertall i dag som er enig i at innretningen på en del ulik klimapolitikk ikke er perfekt. Noen mener den bidrar til for lite klimapolitikk, andre mener at den bidrar til for mye. Men jeg mener at alle miljøpartiene i Stortinget skal være veldig forsiktig med å oppheve uperfekte mål eller uperfekt klimapolitikk uten å erstatte det med noe annet, i hvert fall før regjeringen har kommet med sitt forslag om hvordan de kan få målet til å bli innrettet på en god måte. Det kan i verste fall føre til en svekket miljøpolitikk, og i dette tilfellet gjør det nok akkurat det.

Dette kan bidra til at Norge bruker mindre penger på solcellesatsing i utlandet, uten at det bygges ut mer solceller i Norge. På den måten vil det bety at verden fortsetter å bygge ut mer kullkraft, heller enn mer fornybar energi. Det er trist, og jeg er skuffet over at det finnes miljøpartier som nå sikrer flertall, sammen med FrP, for å oppheve et mål som sørger for mer utslippskutt globalt.

Jeg er som sagt ingen tilhenger av kvotekjøp i utlandet – jeg har brukt mye tid på å kritisere det i høst – men det er bedre med noe utslippskutt enn ikke utslippskutt i det hele tatt. Og hvis det å skrote dette målet betød at Norge forpliktet seg til å ta alle utslippskuttene sine i Norge, kunne jeg selvfølgelig vært for det, men det gjør ikke det. Kvotekjøp vil fortsatt være mulig selv om man skulle skrote klimanøytralitetsmålet, men det sender et uheldig signal. Det gjør også at man i praksis svekker klimapolitikken. Derfor vil vi stemme imot mindretallsforslaget, og jeg advarer også andre miljøpartier mot å stemme for dette forslaget, som i praksis betyr en dårligere klimapolitikk og lavere klimamål i Norge.

Grunde Almeland (V) [14:00:28]: Denne saken er ganske beskrivende for hvordan tilstanden i Stortinget er akkurat nå, når det gjelder klimapolitikken. Det er et flertall som lett klarer å finne sammen, med litt ulike varianter, for å senke ambisjoner, avlyse vedtak og avlyse mål og for rett og slett å sørge for at vi tar et skritt tilbake i klimapolitikken. Flere av disse partiene liker å kalle seg et miljøparti, og i ulike sammenhenger liker de å si at de er opptatt av klima og miljø, men de klarer altså ikke å bidra til et flertall i denne salen som sikrer oss klimapolitikk. Det synes jeg synes særlig disse partiene skal ta ganske sterkt innover seg.

Representanten Bjørnsen sa at hun er opptatt av legitimiteten i klimapolitikken. Til det har jeg et spørsmål: Hvilken type legitimitet er man med på å skape når man etter flere år med et mål velger å bare slette målet istedenfor å innføre de tiltakene som trengs? Hvilket signal sender det til kommuner, fylkeskommuner og næringslivet når vi, fordi vi har mål som krever mye av alle i samfunnet, og som det blir litt vanskelig å gjennomføre fordi bl.a. politikere ikke har tatt ansvar for å innføre tiltakene, heller sier: La oss droppe hele målet. Dette blir som å si til f.eks. næringslivet: Hvorfor i alle dager skal dere ta risiko, for til sjuende og sist kommer politikerne ikke til å følge opp det de har satt som ambisjoner?

Senterpartiet kritiserer mangelen på tiltak. Det er hult – det er en hul kritikk, rett og slett fordi alle forslag til tiltak blir stemt ned av bl.a. Senterpartiet. Det er ikke mange dager siden Venstre hadde over 40 forslag til nye klimatiltak. Jeg kan godt forstå at et regjeringsparti gjerne vil fremme sine egne tiltak, men de andre partiene på Stortinget kunne i det minste vært med og vurdert disse tiltakene eller kanskje kommet med sine egne, men der svikter Senterpartiet igjen og igjen. Det gjelder flere andre partier også, for den saks skyld, men det var de som kom med den kritikken nå.

Rødt viser til at kjøp av kvoter er et problem. Venstre har vært enig – vi har også utfordret statsråden på en rekke ting når det gjelder kvotekjøp – men igjen står altså Rødt i den ganske ubehagelige situasjonen for et klimaparti, at man er med på å danne flertall mot noe, men man har altså ikke evnet å danne flertall for noe. Vi ser det også i det budsjettet Rødt har vært med på å danne flertall for: Det eneste de har klart å bli enige om, er politikk som svekker klimaambisjonene. Det bør Rødt, som et miljøparti – hvis de ønsker å være det – ta innover seg.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:03:45]: For å oppfylle temperaturmålet under Parisavtalen er ikke summen av dagens innmeldte mål under Parisavtalen nok. Verden må kutte mer. Det norske klimanøytralitetsmålet legger til rette for det.

Norge har hatt et klimanøytralitetsmål siden 2008, da Stortinget vedtok at Norge skulle være karbonnøytralt i 2050. Stortinget sa samtidig at dersom det kom på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skulle Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet fra og med 2030. Jeg vil minne om at alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, var enige i dette den gangen. Klimanøytralitetsmålet i sin nåværende form ble dermed vedtatt av Stortinget i 2016 i forbindelse med ratifiseringen av Parisavtalen.

Formålet med det norske klimanøytralitetsmålet, slik det ble formulert av Stortinget, er å bidra til globale utslippsreduksjoner som kommer i tillegg til oppfyllelsen av Norges klimamål under Parisavtalen – eller en overoppfylling av forpliktelsen vår, om du vil. Klimanøytralitetsmålet reflekterer også Parisavtalens mål om at vi må oppnå balanse mellom utslipp og opptak.

Klimanøytralitetsmålet representerer en selvstendig ambisjon som ikke fanges opp av andre klimamål. Å oppheve klimanøytralitetsmålet betyr derfor at norske klimaambisjoner reduseres. For å ta en slik beslutning mener jeg det er viktig at Stortinget har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette inkluderer hvordan målet bør defineres, hvordan målet kan gjennomføres, og hva det vil koste. Regjeringen har gjennom årets budsjettproposisjon formidlet at vi vil komme tilbake til hvordan klimanøytralitetsmålet skal innrettes, når vi har mer informasjon om utslippsutviklingen, og hvordan markedet for artikkel 6-kvoter under Parisavtalen vil utvikle seg etter 2030. Jeg mener derfor at det er svært uheldig å beslutte å oppheve klimanøytralitetsmålet nå og samtidig svekke norske klimaambisjoner før beslutningsgrunnlaget er lagt fram.

Norge bidrar allerede til å utløse viktige investeringer i grønn omstilling og varige utslippsreduksjoner i utviklingsland gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, altså kvotekjøp. Regjeringen har sagt at dette arbeidet kan bidra til å nå klimanøytralitetsmålet. Kjøp av klimakvoter er en svært effektiv måte å bidra til utslippskutt som ellers ikke ville skjedd. Før vi betaler, må utslippskuttene være gjennomført, dokumentert og bekreftet av en uavhengig tredjepart, noe som minner mye om hvordan vi gjør det i forbindelse med regnskogsatsingen, som vi alle i utgangspunktet er enige om. Vi vet at kjøp av klimakvoter kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge faktisk betaler for. Det er legitimt å være uenig om hvorvidt kvoter skal brukes for å nå våre mål under Parisavtalen eller slettes for å bidra til mer klimapolitikk, men kjøp av klimakvoter er en god måte å støtte utviklingslands grønne omstilling på.

Norge har ingen tradisjon for å avlyse klimamål eller løpe fra sine forpliktelser før arbeidet har startet. Det ville sende et uheldig signal og vil bli lagt merke til internasjonalt. Det synes jeg det er synd at et flertall på Stortinget har bestemt seg for å gjøre.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:07:07]: Jeg gjentar det jeg sa i sted, at da klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget i 2016, stemte Høyre imot. Så Høyre er helt konsistente i denne saken. Målet var uklart den gangen når det gjelder hva det skulle innebære, og denne uklarheten har rett og slett forsterket seg.

Det virker som det er en del som ikke tar inn over seg at kritikken mot klimanøytralitetsmålet kommet fra ganske sterke aktører. Vi har snakket om WWF, ZERO, Klimautvalget 2050 og også Naturvernforbundet, som ble nevnt fra Rødt her i sted. Det er grunn til å reflektere over hva det egentlig er disse organisasjonene sier. Å ta bort dette målet betyr ikke at man trenger å ha lavere ambisjoner. Høyre mener at Norge skal ha en ambisiøs og effektiv klimapolitikk, som bidrar til å kutte utslipp i Norge, Europa og globalt, men når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring og målbildet fører til tiltak med usikker klimaeffekt, mener altså vi i Høyre at det kan bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Og er det noe vi ikke trenger nå, er det en svekket forankring og svekket legitimitet i klimapolitikken.

Sofie Marhaug (R) [14:08:44]: Jeg tegnet meg igjen fordi det i denne debatten høres ut som at vi avlyser de internasjonale klimamålene Norge har forpliktet seg til, og det stemmer jo på ingen måte. Jeg gjentar det Klimautvalget 2050 sier i sin NOU, der de anbefaler å avvikle hele klimanøytralitetsmålet, der de understreker at klimanøytralitetsmålet ikke er internasjonalt eller juridisk forpliktende. Dette var jo statsråden inne på selv. Det er et tilleggsmål. Så det er ikke sånn at hvis vi skroter dette målet i dag, har vi avlyst våre øvrige og viktigere sentrale klimamål, de vi har meldt inn i Parisavtalen. Det stemmer bare ikke.

Jeg synes det er rart å høre på de partiene som sier at de er kritiske til kvotekjøp, men likevel vil hegne om et mål som først og fremst bidrar til å legitimere kvotekjøp. Det er det Naturvernforbundet er inne på i sin høringsuttalelse, og det er også det klimautvalget skriver at dette målet først og fremst vil bidra til, etter 2030.

Jeg er også uenig i at vi alltid skal sette kortsiktige utslippskutt foran langsiktige utslippskutt her hjemme. Jeg mener at det er mye mer rettferdig at Norge – som et rikt og velstående land bygd opp på først og fremst fellesskap, men i noen grad tilgang på naturressurser, som har satt sitt avtrykk i atmosfæren, for å si det forsiktig – har et ansvar for å kutte våre utslipp og ikke drive med avlat i utlandet. Det er derfor vi nå stemmer for å skrote dette målet. Som sagt satt vi ikke på Stortinget i 2016, så å svare for hva politikerne tenkte den gangen, har jeg ikke tenkt til å gjøre.

Jeg understreker igjen at det er vektige aktører her: Naturvernforbundet og Klimautvalget 2050. Klimautvalget 2050 ble jo satt ned av Venstre i sin tid. Det er helt greit å være uenig med utvalg man har satt ned selv, sånn er politikken, men jeg synes det er veldig merkelig å framstille det som at dette bare kommer ut av det blå. Det kommer jo etter at vi har hatt en offentlig utredning som har å droppe nettopp dette målet som en av sine mange anbefalinger. Det er fordi det skaper uklarhet. Det senker ambisjonene her hjemme. Det åpner for at vi kan kjøpe oss ut av klimaproblemene og vårt ansvar for å kutte utslipp globalt, og ikke ta det ansvaret her hjemme.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:11:51]: Det er, med respekt å melde, litt spesielt å høre både Høyre og Rødt egentlig forsvare at de ikke bidrar til å svekke norsk klimapolitikk i dag, for med det vi kan få inntrykk av, har da indirekte organisasjoner som WWF, ZERO og Naturvernforbundet, alt annet likt, fått gjennomslag i Stortinget for å svekke norsk klimapolitikk. Jeg er ganske overbevist om at det aldri var intensjonen. Hvis man f.eks. ser på ZEROs forslag om å avskaffe klimanøytralitetsmålet, er ikke det et mål som kan leses helt isolert, for ZEROs mål var jo samtidig å styrke andre ordninger for å sørge for at man i sum gjorde like mye i klimapolitikken. Det er ikke det Høyre og Rødt får gjennomslag for i Stortinget nå. Høyre og Rødt får gjennomslag for å ta ned den klimapolitikken som Norge har tenkt å føre framover.

Til Høyre som sier at målet er uklart: Det kan jeg være enig i. Det er klart at man kunne tenke seg at dette målet burde ha blitt operasjonalisert, f.eks. av Solberg-regjeringen, som hadde fem år til å gjøre det. Vi kunne også i og for seg ha gjort det tidligere, i forrige stortingsperiode. Samtidig er det sånn at regjeringen nå har varslet at vi i løpet av de par neste månedene ønsker å komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av hvordan dette målet kan gjennomføres. At det da skal være så hastverk med å svekke norsk klimapolitikk at man ikke har tid til å komme tilbake til det forslaget og f.eks. diskutere det som representanten Marhaug er bekymret for, at dette bare løses med kvoter, synes jeg også er noe spesielt. Jeg kan ikke forstå hastverket med å få fjernet et mål som vi altså har hatt i mange år i Norge allerede.

Jeg må få lov til å gjenta det siste, som handler om kritikken av å bruke kvotekjøp. Jeg tror at alle her inne i utgangspunktet heier på Parisavtalen. Nå har vi altså fått et regelverk for hvordan man kan dokumentere utslippskutt under Parisavtalen, og det er det regelverket vi foreslår å bruke. Man kan være uenig i om det skal brukes mot norske klimamål, eller om det bare skal brukes til å gjennomføre mer klimapolitikk i verden enn det vi ellers hadde fått til, men jeg klarer ikke å skjønne hvordan det å bruke regelverk under Parisavtalen til å sikre langsiktige, ordentlige og skikkelige utslippskutt i utviklingsland klarer er negativt. Jeg er stolt over at Norge nå f.eks. skal bidra til å bygge ut og videreutvikle fornybarsektoren i Zambia, på en måte som kommer til å ha betydning for mange mennesker ute i verden, samtidig som vi bidrar til mer klimapolitikk. Det er det samme vi gjør med regnskogen. Også der betaler vi for dokumenterte utslippskutt, som måles og verifiseres før vi betaler for det. Det er egentlig i praksis akkurat det samme vi har tenkt at man kunne gjøre gjennom klimanøytralitetsmålet. Nå ønsker ikke Stortinget det. Det er i og for seg fair. Da håper jeg vi kan jobbe sammen om andre tilnærminger for å styrke klimapolitikken framover.

Grunde Almeland (V) [14:15:05]: Jeg vil bare understreke at Venstre på ingen måte er mot bruk av kvoter eller kvotekjøp. Jeg synes statsråden hadde en ganske god beskrivelse av hvordan det kan være med på å bidra godt til omstillingen internasjonalt, men jeg er også litt kritisk til den inngangen bl.a. Rødt har i diskusjonen om kvotekjøp. De evner ikke å skille nettopp der det kan være et godt og positivt bidrag til global omstilling, opp mot det som jo er en helt reell diskusjon – der Rødt og Venstre deler mange av synspunktene – når denne typen internasjonale kvotekjøp brukes som unnskyldning for ikke å gjøre noe her hjemme. Det er en annen type debatt.

Det er helt riktig at klimautvalget så på en rekke ulike spørsmål, bl.a. hvordan dette målet skal innrettes, om det i det hele tatt var nødvendig å ha det. Utvalget så på klimapolitikken som helhet, i sammenheng, og foreslo en rekke ting som samlet sett ville bidra til at vi når ambisjonene våre for klimapolitikken. Forslaget vi diskuterer i dag, kommer ikke som en konsekvens av det utvalget, men som konsekvens av at ett parti har fremmet et representantforslag som ene og alene er med på å svekke ambisjonene i klimapolitikken og ikke ta inn over seg helheten i den diskusjonen vi bør ha.

Jeg synes virkelig at representanten Marhaug, når hun er såpass tydelig her fra talerstolen, bør reflektere litt over hva hennes parti er med på å skape et parlamentarisk grunnlag for, også i de budsjettavtalene de har med regjeringen. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, bidrar de altså til tiltak som enten senker ambisjonene eller svekker klimapolitikken vår. Dette stortinget er rett og slett på ville veier i klimapolitikken. Det bør alle som er opptatt av klimapolitikk, ta innover seg. Jeg synes det er godt å høre bl.a. representanten fra MDG som tydelig sier at klimapartier også må ta innover seg at de også de gangene de kanskje er litt for et enkeltforslag, må evne å løfte blikket og se på hvilke konsekvenser dette har for klimapolitikken i sin helhet. Det vi gjør i dag, bidrar bare til at de partiene som er opptatt av at vi skal gjøre minst mulig i klimapolitikken, får nok en seier å markere.

Sofie Marhaug (R) [14:17:39]: Da skal jeg prøve å reflektere på ett minutt, så det kommer til å gå som det går. Rødt fikk faktisk gjennomslag for klimapolitikk i budsjettforliket: Vi fikk økt CO₂-avgiften. Det mener jeg er et viktig og riktig klimatiltak i Norge – det kutter utslipp her hjemme, og forurenser må betale. Så har det skjedd andre ting i norsk klimapolitikk som tilsynelatende senker ambisjonsnivået, f.eks. at vi ikke skal kjøpe masse importert biodrivstoff som har usikker global klimaeffekt. Det er jeg glad for. Jeg synes ikke at vi skal gå for symbolske tiltak som har en usikker global effekt og negative naturkonsekvenser, bare for å slå oss selv på brystet og drive en tallek fra Stortingets talerstol. Jeg er mer opptatt av at vi har reelle utslippskutt som virker, og det skal vi selvfølgelig jobbe for i budsjettavtaler og i Stortinget for øvrig. Men jeg mener ikke klimanøytralitetsmålet bidrar til det.

Ole Herman Sveian (Sp) [14:18:53]: Når man er vara og hopper inn for en som er hjemme og har svangerskapspermisjon, må man ha litt oppvarmingstid. For meg er det viktig å understreke det jeg sa i hovedinnlegget. For oss i Senterpartiet er det å oppheve klimanøytralitetsmålet på ingen måte å senke ambisjonsnivået i klimapolitikken. Vi er veldig klar over at vi er bundet av Parisavtalen og har lovfestet mål der fram mot 2050. For oss ligger målene fast, og vi skal bidra med vår praktiske tilnærming for at vi skal oppnå de målene.

Så er det sagt mange ganger i dag at vi svekker klimapolitikken. Det vi i hvert fall kan slå fast, er at vi i dag endrer klimapolitikken i Norge og får enda klarere fokus på de målene vi har internasjonale forpliktelser til. For oss er det viktig å jobbe for de målene som ligger i Parisavtalen, og rydde opp litt i de nasjonale målene som kommer i tillegg, som ingen har klart å definere på ti år.