Stian Storbukås (FrP) [14:25:55] (ordfører for saken): Saken omhandler at forenklede forelegg som ilegges som straffereaksjon ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a, skal føres inn i reaksjonsregisteret og framkomme i politiattester. Regjeringen bes videre gjennomgå annet relevant regelverk og politiets praksis for å påse at forenklede forelegg registreres i reaksjonsregisteret, og at opplysningene kan innhentes og videreformidles av klareringsmyndighetene i arbeidet med å ivareta samfunnskritiske hensyn.

Komiteens flertall ønsker å avvise disse forslagene, mens et mindretall av Senterpartiet, FrP og KrF støtter mindretallsforslaget, som jeg her vil ta opp – og jeg tar på meg FrP-hatten.

Politiet skal sikre folks trygghet i hverdagen. De skal forebygge og slå ned på kriminalitet. Stortinget skal gi gode lover på hånden for å sikre denne tryggheten. Det som etter hvert ble en noe nedskalert rusreform, har endt opp med at bruk av tunge ulovlige stoffer kan bli en del av bakgrunnen til framtidens politi. Det er vanskelig å forstå at noen kan ha hatt dette som mål da loven ble vedtatt. Brukere og kjøpere kan komme inn på politiutdanningen etter å ha blitt tatt med både heroin og kokain, uten at det medfører konsekvenser for utdanningen, fordi klareringsmyndighetene ikke får se dette på noen attest. Er det noe jeg er fast overbevist om, er det at folk flest der ute ikke vil ha et sånt lovverk.

Hvis dette var en utilsiktet bieffekt av rusreformen, er det jo direkte ille hvis man nå ikke bruker muligheten til å rette opp dette – men hvis det var en tilsiktet effekt av reformen, er det enda verre. Da styrer man mot et samfunn hvor folk som har oppsøkt kriminelle elementer for å få tak i ulovlige narkotiske stoffer, får plass på politiutdanningen. Det er ikke den veien vi skal gå.

Jeg er spesielt skuffet over partiet Høyres representanter i denne saken, som har gjort seg til et traktorstort støttehjul for regjeringen. Det norske folk fortjener bedre enn politikere som bagatelliserer kriminalitet og fjerner konsekvensene av å begå den.

Even H. Eriksen (A) [14:28:48]: Vi behandler i dag et representantforslag som tar opp spørsmålet om registrering av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd. Dette er et spørsmål som berører både samfunnssikkerhet, rettssikkerhet og hvordan vi best følger opp rusreformen som et bredt flertall på Stortinget ble enige om i fjor.

La meg være tydelig: Arbeiderpartiet står ved den enigheten som ble inngått. Den representerer en balansert tilnærming mellom ulike hensyn: mellom reaksjon og hjelp, mellom kontroll og forholdsmessighet, og mellom behovet for sikkerhet og behovet for å unngå unødvendig stigmatisering.

Flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne – viser til at Stortinget allerede i fjor har trukket opp klare føringer for hvordan ordningen med forenklet forelegg skal innrettes. I denne enigheten ligger det bl.a. inne at personer som får betinget påtaleunnlatelse, ikke skal komme dårligere ut enn personer som vedtar forenklet forelegg, og at registrerte opplysninger skal håndteres på en måte som ivaretar rettssikkerheten.

Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne, som reiser viktige spørsmål om samfunnssikkerhet, likebehandling og forutsigbarhet. Det er helt avgjørende hensyn, og nettopp derfor ble de også vurdert da rusreformen ble vedtatt i fjor. Flertallets vurdering er at disse hensynene allerede er godt ivaretatt innenfor rammen av enigheten som ble inngått, og gjennom det regelverksarbeidet som regjeringen og statsråden nå er i ferd med å gjennomføre.

Statsråden har vært tydelig på at gjeldende praksis bygger på langvarige forutsetninger i lovverket, og at forenklede forelegg tradisjonelt ikke har vært anmerket på rullebladet. Samtidig pågår det et forskriftsarbeid der regjeringen vurderer hvilke ulike hensyn, også med tanke på samfunnssikkerhet og vandelsvurderinger, best kan ivaretas innenfor den politiske enigheten som ligger til grunn. Det er etter vårt syn en riktig tilnærming. Vi bør ikke endre kurs gjennom enkeltstående forslag som kan rokke ved den – etter Arbeiderpartiets syn – kloke balansen Stortinget nylig ble enig om.

For oss er det viktig at rusreformen er kunnskapsbasert og helhetlig. Den må bidra til trygghet i samfunnet, men også være rettssikker og forholdsmessig. Arbeiderpartiet mener derfor at den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget i fjor, balanserer de hensynene representantforslaget peker på, på en god måte. Vi støtter derfor ikke noen av forslagene som er fremmet i saken.

Mari Holm Lønseth (H) [14:31:43]: Ulovlige rusmidler gjør stor skade. De gjør stor skade for den enkelte som bruker dem, for familie og venner til dem som bruker dem, og de gjør stor skade for samfunnet vårt, f.eks. ved at de også gir store inntekter til kriminelle nettverk. Derfor trenger vi en politikk som gjør det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, og som gjør det enklere å slutte med narkotika. Derfor var det også helt nødvendig med et linjeskift i ruspolitikken for å sikre at folk får bedre hjelp og behandling. Derfor var også Høyre en del av et bredt forlik i vår, som vi fortsatt står bak. Vi mener at det forliket gir folk bedre behandling, og det gjør det lettere å søke hjelp enn med det tidligere alternativet.

Personer som sliter med rusbruk, skal møte hjelp og en mulighet til å komme seg ut av det. En trussel om straff kan ofte gjøre veien til å søke hjelp lenger. Framfor at man oppsøker hjelp tidlig, risikerer vi at folk kommer dypere inn i en rusproblematikk. At det generelt framkommer på rullebladet er også en reaksjon som kan skyve folk lenger unna nettopp det å få hjelp til å komme ut av problematisk rusbruk.

Regjeringen har varslet at den er med i gang med en forskrift som skal følge opp enigheten i Stortinget om en rusreform, hvor også hensynet til klareringsmyndighetene skal ivaretas. Den forskriften skal ut på høring, og vi ser fram til å se den videre behandlingen av det.

Så vil jeg si at selv om det ikke står i selve forslaget, har det både i media og gjennom innlegget til saksordføreren tidligere vært tydelig at det bakenforliggende hensynet her er at Politihøgskolen har tatt en beslutning om at personer som tidligere er tatt for mindre narkotikaovertredelser, kan bli politi. Styret på Politihøgskolen har slått fast at det skal være lov til å gjøre mindre feil, uten at det skal få langvarige konsekvenser. Det er også Politihøgskolen selv som har tatt beslutningen om å åpne for at flere kan bli politi, og de har ikke bedt om den innstrammingen det fremmes forslag om her i dag.

FrP sier at årsaken til at det ikke vil framkomme, er at klareringsmyndighetene ikke har tilgang, men realiteten er at Politihøgskolen selv har tatt denne beslutningen. I tillegg er det viktig å understreke at det som er Senterpartiets forslag her i dag, i realiteten framstår som en innstramming, ikke bare av dagens praksis, men også av tidligere praksis. Særlig overtredelse av legemiddellovens forbud mot ulovlig bruk og besittelse av narkotika framkom i hovedsak heller ikke på ordinære politiattester før 2019.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:34:49]: Senterpartiet gikk imot stortingsflertallet som våren 2025 vedtok endringer i den strafferettslige reguleringen av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Uten forutgående utredning vedtok flertallet at forenklet forelegg heretter skal være normalreaksjonen overfor personer over 18 år i disse sakene. Den praktiske konsekvensen er at slike lovbrudd ikke vil komme fram i politiregistre, og at klareringsmyndigheter ikke kan avdekke tidligere eller nåværende bruk eller besittelse av narkotika.

Det gikk ikke mange månedene før vi så de første følgefeilene av vedtaket. I høst vedtok styret ved Politihøgskolen å endre inntaksreglementet slik at personer som har fått et forenklet forelegg for mindre mengder narkotika til eget bruk, nå kan komme inn på Politihøgskolen på lik linje med andre.

Alle som har vært gjennom en klareringsprosess, vet at bruk og besittelse av narkotika er en vesentlig del av bakgrunnssjekken som gjøres. For det første er narkotika ulovlig. Anskaffelse av narkotiske stoffer betyr også ofte kontakt med kriminelle miljøer, en kontakt som kan skape et avhengighetsforhold som kan misbrukes.

Når slike lovbrudd maskeres bak forenklede forelegg, vil det altså gjøre det vesentlig vanskeligere å avdekke om en person faktisk er rusavhengig eller utviser dårlig dømmekraft når det gjelder illegale rusmidler, hvilket også kan si noe om personens holdning til lover og regler mer generelt. Det er alvorlig i en tid vi står foran og er i akkurat nå. For personer som søker utdanning eller arbeid i politiet, Forsvaret eller andre samfunnskritiske virksomheter, kan dette utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Jeg merker meg at statsråden i sin uttalelse til representantforslaget skriver følgende:

«Når ordningen utvides til å omfatte overtredelser av legemiddellovens straffebestemmelse om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, må det gjøres en vurdering av om politiet og andre relevante myndigheter i noen tilfeller bør ha tilgang til opplysninger om vedtatte forenklede forelegg i disse sakene, og om det er behov for registrering utover det som er praksis i dag.»

Jeg oppfatter det slik at statsråden anerkjenner problemstillingen som er reist i Senterpartiets representantforslag.

Når en nå ser hvilke konsekvenser dette kan få, er det overraskende at det samme flertallet fortsatt velger å se bort fra de risikoene dette medfører. Senterpartiet mener det er nødvendig å sikre at slike lovbrudd føres inn i reaksjonsregisteret og framkommer i politiattesten.

Avhengighet er en sykdom. Alle er enige om at de som er syke, skal få bedre hjelp, men det står ikke i motstrid til samtidig å legge til rette for å trygge rikets sikkerhet.

Julie E. Stuestøl (MDG) [14:38:12]: Våren 2025 gikk Stortinget inn for noen ytterst nødvendige endringer i norsk ruspolitikk. Etter at rusreformen punkterte i 2021, har hundrevis av mennesker dødd av overdose i landet vårt. At det tok fire år fra rusreformen først ble lagt fram for Stortinget, til noen av de aller mest nødvendige grepene i reformen ble vedtatt, er en skandale.

Vi har fortsatt en lang vei å gå i ruspolitikken. Vi vet at straff ikke fungerer for noe annet formål enn å øke terskelen for å søke hjelp og å gjøre markedet for rus enda farligere og enda dødeligere. Vi vet at kriminalisering av rus har skapt et illegalt marked som kriminelle nettverk tjener milliarder på hvert eneste år, og vi vet at mange tiår med feilslått ruspolitikk som baserer seg på straff og stigma, har etterlatt Norge på europatoppen i overdosetall. Vi har kanskje følt på et godt gullrush gjennom OL, men dette er ikke en statistikk vi ønsker å toppe.

Derfor synes jeg det er alvorlig at Senterpartiet foreslår å reversere en av de viktigste endringene i fjorårets rusforlik. Dette forslaget innebærer i realiteten en skjerpelse av straffenivået, i strid med hva all forskning på rusfeltet anbefaler. At forenklede forelegg skal føres inn i politiattester og reaksjonsregister, vil gi dem det gjelder, sterke begrensninger i eget liv, som muligheten til å reise til en rekke land og muligheten til å jobbe i flere ulike yrker. Det er snakk om en kraftig reaksjon med lang varighet for små overtredelser kanskje gjort tidlig i livet.

I motsetning til hva Senterpartiet sammen med FrP antyder i sine merknader i saken, mener ikke MDG og jeg at tidligere personlig befatning med mindre mengder rusmidler medfører en stor sikkerhetsrisiko og dermed skal være diskvalifiserende for en mengde yrker og utdanninger i all framtid for dem det gjelder. Forslaget går også inn i rekken av ideer om å være «tough on crime», som vil gjøre det vanskeligere, ikke lettere, for personer som sliter med rusavhengighet å komme inn igjen i varmen i storsamfunnet, komme ut av avhengigheten og skape seg et godt liv.

MDG mener det fremste målet med ruspolitikken må være å hjelpe folk ut av avhengighet, inn i gode hjelpetilbud og inn i arbeid. Dette forslaget vil derimot heve terskelen for å søke hjelp ved å bidra til ytterligere utenforskap og mistillit blant personer som sliter med rusavhengighet. Det vil være både kontraproduktivt og svært uheldig. For MDG og meg er det åpenbart at Stortingets fokus framover bør være rettet mot hvordan vi skal hjelpe dem som sliter med utenforskap og rus, ikke hvordan vi kan sette opp enda flere barrierer for å holde dem utenfor.

Hans Edvard Askjer (KrF) [14:41:24]: Jeg tillater meg å være litt bestefar, for det er jeg faktisk. La meg først si at den økende bruken av narkotika er et betydelig samfunnsproblem, og KrF mener bestemt at rusforliket var et skritt i helt feil retning. En bagatellisering av hva rus gjør med den enkelte og deres omgivelser, er det stikk motsatte av hva vi trenger.

Som bestefar kjenner jeg ofte på både glede og uro – glede over alt det gode barna våre bringer inn i livene våre, og uro fordi vi vet at verden de vokser opp i, ikke alltid er enkel å navigere i. Alle som har barn og unge i sin nærhet, vet hvor mye det betyr at de er trygge, sett og ivaretatt.

Trygghet er ikke noe som kommer av seg selv. Den skapes og bygges gjennom tilstedeværelse, grenser og varme. Når barn har voksne som følger med og tar dem på alvor, får de også motet til å ta gode valg. Derfor kan vi aldri undervurdere betydningen av rollen vi voksne spiller.

Barn legger merke til alt. De ser ikke bare hva vi sier, men hva vi gjør. De merker om vi står i det vanskelige, eller om vi vender oss bort. Derfor må vi være bevisste. Vi må være mennesker som sender tydelige signaler om hva som er rett, og hva som er galt. Vi må være rollemodeller som viser vei – ikke bare med ord, men med handling.

Ingen av oss klarer det alene. Barn trenger et fellesskap rundt seg – foreldre, besteforeldre, lærere, trenere og andre voksenpersoner som drar i samme retning. Når vi samarbeider og deler ansvaret, blir vi i stand til å fange opp de barna som strever, før små problemer blir til store.

I dag møter barn et press og et tempo vi voksne knapt kjenner igjen fra vår egen oppvekst. De blir eksponert for valg og fristelser lenge før de egentlig er klare for det. Nettopp derfor må vi være til stede. Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene, og vi må være voksne som ser – også det som er ubehagelig å se.

Barn trenger oss – ikke bare de barn som roper høyest, men også de som er stille; ikke bare i solskinnsdagene, men også de dagene livet er tungt. Vi må være voksne som bryr oss, som følger med, og som tar ansvar når det gjelder. Vi må ikke gi barna signaler om at bruk av illegale rusmidler er bagateller.

Barn er vår framtid, men de lever livet sitt akkurat nå. De trenger at vi møter dem med tydelighet, varme og trygghet. Hvis vi klarer det, legger vi grunnlaget for sterke og trygge unge mennesker som kan bære samfunnet videre. Barna våre trenger rusfrie, lovlydige forbilder. Det er på denne bakgrunn jeg sterkt anbefaler forslaget fra mindretallet i denne saken.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:44:50]: Gjennom et bredt forlik har Stortinget slått fast at narkotika er og skal være forbudt. Befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk skal fortsatt være straffbart, og håndhevingen skal være effektiv. Et tydelig forbud og reell håndheving vil kunne bidra til å redusere etterspørselen etter narkotika og grunnlaget for organisert og svært samfunnsskadelig kriminalitet.

Det jobbes nå med å få utredet og ferdigstilt forslag til tilhørende forskrifter, som stortingsflertallet har satt som tydelig forutsetning for ikraftsetting. I innstillingen har flertallet i justiskomiteen lagt til grunn at regjeringens forskriftsarbeid følger de føringer Stortingets flertall tidligere har gitt, og det kan jeg bekrefte at vi gjør. Regjeringen har som mål å få satt lovendringene som ble vedtatt i juni 2025, i kraft så raskt som praktisk mulig, tatt i betraktning kompleksiteten i problemstillingene og behovet for tilrettelegging i politietaten.

Jeg forstår at det er bekymringer knyttet til utvidelsen av ordningen med forenklet forelegg til overtredelser som gjelder befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Slike bekymringer, særlig knyttet til klareringsmyndighetenes tilgang til opplysninger om rusmiddelbruk, vil bli tatt opp i høringen av forslaget til ny forskrift om forenklet forelegg i disse sakene. Jeg gjentar samtidig det jeg viste til i min uttalelse til justiskomiteen om representantforslaget, at det er for tidlig å forskuttere hvilke forslag til regler som vil bli sendt på høring.

Det er også først gjennom høringsrunden at regjeringen vil få det nødvendige grunnlaget for å kunne ta endelig stilling til rammene for ordningen med forenklet forelegg, innenfor føringene fra stortingsflertallet i innstillingen fra 2025 og anmodningsvedtak 1116 fra 2021. Anmodningsvedtaket omhandler sperring av opplysninger om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk i reaksjonsregisteret etter tre år, dersom det ikke foreligger gjentagelse. Det må derfor også gjøres en grundig vurdering av konsekvensene av dette vedtaket i lys av endringene i straffeutmålingspraksis for rusavhengige i 2022 og lovvedtaket fra 2025, som åpner for en normalreaksjon med forenklet forelegg for andre overtredelser.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [15:09:11]: Da jeg startet på Politihøgskolen, var det svært høy grad av yrkesstolthet blant elevene. Det var vanskelig å komme inn, men det var verdt å komme gjennom det trange nåløyet. Man var en av dem som evnet å se forskjellen mellom rett og galt, og som hadde stått imot livets utallige fristelser.

Gulroten var ikke bare et yrke, men en livsstil. Man tjente dårlig som politi, men hadde samhold og kunne pensjoneres tidlig. Det var bra, for yrket og livsstilen medførte også store utfordringer og skader, som man fikk beskjed om at man bare måtte tåle. Det gjaldt heller ikke bare på jobb, for dette er jo som nevnt en livsstil, noe som medfører tjenesteplikt også på fritiden og krav om å håndtere en situasjon uansett – fordi man er politi.

Selv om det dessverre finnes unntak, har Norge i stor grad blitt skånet fra korrupsjon og negativ adferd når man har tilstrebet yrkesstolthet helt fra start. Men nå er det flertall for utfordringer man ikke ser konsekvensene av, heller enn å fortsette å følge den smale sti. Fra og med årets kull vil skolen endre vandelskrav når det gjelder narkotika. Det betyr at personer som har fått både ett, to og tre forenklede forelegg, vil kunne komme inn. Vil det ha noe å si? Ja, jeg tror det.

Det skal i dag svært mye til å få et forenklet forelegg for bruk av narkotika. Det er en bekymringsfull normalisering og likegyldighet til andres bruk av illegale stoffer. Granatangrep på Strømmen og skyting i Sarpsborg er ikke isolerte hendelser – de er uttrykk for konflikt mellom organiserte, kriminelle nettverk, knyttet til narkotikagjeld.

Skolen har valgt feil når man nå skal ta inn dem som har tillatt seg å sette sin egen nytelse høyere. Da støtter man opp om en stadig voksende kriminell virksomhet.

Operativt politi må ha utrykningsbevis, siden de har adgang til å sette til side trafikkregler, fartsregler og skiltregler. Skolen setter til side samfunnets «edruelighetskrav» til å ha førerkort. Edruelighetskrav er det også til de som skal ha våpen. Likevel skal det nå altså ikke gjelde for politiet. Kontrollørene av våpen skal man tillate å være mindre skikket, samtidig som de bærer våpen som grunnutrustning, og i ytterste konsekvens forventes å måtte bruke dem.

Norsk politi har høy tillit i befolkningen. La oss fortsette med det.

June Trengereid Gruer (A) [15:12:27]: Jeg må si det er stort å stå på denne talerstolen og hegne om rusreformen, for rusforliket var historisk. Endelig klarte vi å få en lov som legger til rette for at personer som virkelig sliter med rus, skal få hjelp og behandling, ikke straff. Samtidig fikk vi også en lov som gjør det helt klart at narkotika er forbudt.

Jeg var jo ikke i forhandlingene, men jeg regner med at det ikke var et rett fram-arbeid, for rus og hvordan vi behandler folk som sliter med det, vekker følelser – nettopp fordi det handler om mennesker. Da er det viktig at vi møter menneskene, men også lovarbeidet, med respekt. Enda viktigere igjen er det kanskje at vi ikke forhaster oss.

Det gjelder også i denne saken, for nettopp dette temaet er jo noe departementet nå jobber med i en forskrift som trolig kommer før april i år. Det skal sendes på høring, og vi skal faktisk få alle hensyn fram. Vi skylder folk en ruspolitikk som ikke svinger med stemningen i debatten, men som står støtt i kunnskap og med respekt.

Nettopp derfor mener jeg vi at vi skal la høringsprosessen få virke. Vi skal lytte til innspillene og sørge for at den endelige ordningen skal bli både rettferdig og human, i tråd med rusreformens intensjon. Det skylder vi menneskene det gjelder.