Stortinget - Møte torsdag den 26. februar 2026 *
President: Ove Trellevik
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Voteringer
Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med resterende saker fra Stortingets møte 24. februar, dagsorden nr. 47.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet (Innst. 118 S (2025–2026), jf. Dokument 8:41 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 7, tirsdag 24. februar
Presidenten: Under debatten har Kari Sofie Bjørnsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:41 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt ble forslaget vedtatt med 55 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.12)
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål) (Innst. 127 L (2025–2026), jf. Prop. 166 L (2024–2025))
Debatt i sak nr. 8, tirsdag 24. februar
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål)
I
I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende endringer:
Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til personen han eller hun er verge for, kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det. Godtgjøring og utgifter etter første og annet punktum dekkes av den som har verge. Har han eller hun en inntekt og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av statsforvalteren.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om satser for godtgjøring og utgiftsdekning etter første ledd og kan også fastsette hva som skal anses som særlige grunner etter første ledd annet punktum. Kongen kan også gi nærmere regler om at statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgifter i andre tilfeller enn nevnt i første ledd fjerde punktum i tilfeller der det vil virke åpenbart urimelig at personen selv må dekke kostnadene.
Krav om endring av dommen avgjøres ved nytt søksmål. Den som er fratatt den rettslige handleevnen, kan reise søksmål på egen hånd dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål reises mot staten ved statsforvalteren.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe, Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd (Innst. 117 S (2025–2026), jf. Dokument 8:42 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, tirsdag 24. februar
Presidenten: Under debatten har Stian Storbukås satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at forenklede forelegg som ilegges som straffereaksjon ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a, skal føres inn i reaksjonsregisteret og framkomme i politiattester.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og politiets praksis for å påse at forenklede forelegg registreres i reaksjonsregisteret, og at opplysningene kan innhentes og videreformidles av klareringsmyndighetene i arbeidet med å ivareta samfunnskritiske hensyn.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:42 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe, Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 63 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.52)
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Geir Pollestad, Geir Inge Lien og Erling Sande om styrking av redningshelikoptertjenesten i Nord-Norge (Innst. 111 S (2025–2026), jf. Dokument 8:66 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 10, tirsdag 24. februar
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:66 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Geir Pollestad, Geir Inge Lien og Erling Sande om styrking av redningshelikoptertjenesten i Nord-Norge – vedtas ikke.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) (Innst. 110 S (2025–2026), jf. Prop. 32 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 11, tirsdag 24. februar
Presidenten: Under debatten har Stian Storbukås satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret under kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, for å gjennomføre anskaffelse av fire nye redningshelikoptre mv. og å legge til rette for at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen på 8 354 mill. kroner (2026-kroner). Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pris- og valutajustere kostnadsrammen i senere år.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.51)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Utgifter |
|||
|
454 |
|
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med |
688 000 000 |
|
|
|
fra kr 768 977 000 til kr 1 456 977 000 |
|
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Videre var innstilt:
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret under kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, for å gjennomføre anskaffelse av to nye redningshelikoptre mv. og å legge til rette for at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen på 4 177 mill. kroner (2026-kroner). Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pris- og valutajustere kostnadsrammen i senere år.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–5 samt sak nr. 13 på dagens kart.
Sak nr. 1 var redegjørelse.
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd gjøres følgende endringer:
Det er forbudt å:
-
produsere fremstillinger av seksuell omgang med dyr eller seksuelle handlinger med dyr,
-
tilby, overlate til en annen, gjøre tilgjengelig eller på annen måte søke å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a,
-
anskaffe, innføre eller besitte slike fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller skaffe seg tilgang til slikt materiale, eller
-
overvære en fremvisning av seksuell omgang med dyr eller seksuelle handlinger med dyr.
Bestemmelsen rammer ikke fremvisninger eller fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen fastsetter.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
-
forslag nr. 2, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-
forslag nr. 3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere klimatiltak som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien og selvforsyningen i arbeidet med å nå landbrukets klimamål.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøvninger av tilsetningen Bovaer i norsk landbruk, og ikke tillate innføringen av tilsvarende kunstige produkter.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.46)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse bruk av Bovaer i Norge samtidig som utforsking av naturlige metanreduserende fôrvarer fortsetter, og sikre at eventuelle nye løsninger kan tas i bruk på en trygg, tillitsskapende og faglig forsvarlig måte.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.03)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.
Presidenten: Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 3 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.37)
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat (Innst. 130 S (2025–2026), jf. Dokument 8:58 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:58 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat – vedtas ikke.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillingen vedtatt med 56 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.16)
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner (Innst. 131 S (2025–2026), jf. Dokument 8:46 S (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i samtlige kommuner i hele landet. Endringen skal evalueres etter to år for å sikre at drosjetilbudet for rullestolbrukere ikke svekkes.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.