Benjamin Jakobsen (A) [13:09:23] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å berømme forslagsstillerne for å sette et viktig tema i fokus, noe jeg opplever at alle partiene i komiteen er opptatt av. Et flertall i komiteen innstiller imidlertid på at forslaget avvises. Det handler ikke nødvendigvis om at man er uenig i det som står der, og flere av forslagene som er fremmet, er også forslag som de ulike partiene støtter. Man ser samtidig utfordringer ved at forslag fremmes på denne måten, med tydelige budsjettkonsekvenser og et behov for ytterligere utredning. Flertallet mener derfor at det mest riktige blir å se dette i sammenheng med arbeidet med behandling av budsjett. Det er også verdt å merke seg at noe av det som fremmes, er noe vi kommer tilbake til i oppvekstmeldingen, som skal behandles senere i dag.

La meg være tydelig. For Arbeiderpartiet finnes det ikke noe viktigere enn å gi barna våre en trygg og god oppvekst. Det er et brutalt paradoks at det i et av verdens rikeste land er 100 000 barn som vokser opp i fattigdom. Fattigdom i Norge er ikke som den ekstreme fattigdommen vi ser i andre deler av verden, men det gjør den ikke noe mindre uverdig av den grunn. I et land der man har råd til å delta på fritidsaktiviteter, få kulturopplevelser og kjøpe gave til barnebursdag, er det altså noen som ikke har den muligheten.

Nettopp derfor har Arbeiderpartiet, sammen med det rød-grønne flertallet på Stortinget, prioritert målrettede tiltak for å redusere forskjeller for å gi alle barn de samme mulighetene. Vi har redusert maksprisen i barnehagene med 1 800 kr. Vi har innført gratis kjernetid i SFO. Vi har økt barnetrygden for alle, og enkelte har fått så mye som 14 000 kr mer i barnetrygd i året. Vi har gitt frivilligheten og idretten et løft med full momskompensasjon. Vi har styrket tilskuddsordningen for forebygging blant barn og unge. Husbankens lånerammer er økt med 70 pst., og vi har bidratt til å få 165 000 flere i arbeid siden 2021.

Resultatene av denne politikken ser vi. Mens andelen barn i lavinntektsfamilier vokste hvert eneste år da FrP, Høyre, Venstre og KrF styrte mellom 2013 og 2021, vokser 20 000 færre barn opp i fattigdom i Norge i dag. Det viser at politikk virker. Nå ser vi tegn til at fattigdommen vil øke igjen. Det krever at vi fortsetter å føre en politikk som utjevner forskjeller, og som gir alle barn de samme mulighetene. Det er og forblir et av Arbeiderpartiets viktigste prosjekt at alle barn har de samme mulighetene.

Silje Hjemdal (FrP) [13:12:28]: Fremskrittspartiet anerkjenner behovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstvilkår, men vi mener at flere av forslagene som tas opp her, ikke er så veldig målrettet. Det er tidligere fremmet et lignende forslag, også den gangen fra Venstre, som ble nedstemt. FrP mener i utgangspunktet at flere av de sakene som tas opp her, egentlig hører inn under en budsjettdebatt.

Etter FrPs syn vil mange av disse forslagene først og fremst føre til en betydelig økning i offentlig pengebruk, og kanskje til og med svekke arbeidslinjen. Arbeid, ansvar og individuell frihet er sentrale punkter for FrPs politikk, og veien ut av fattigdom er vi krystallklare på at i hovedsak går gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av offentlige overføringer og ytelser.

Vi mener det er behov for tiltak som styrker familienes økonomiske handlefrihet, og å redusere skatte- og avgiftsnivået for folk flest. Derfor prioriterte Fremskrittspartiet nettopp det i sitt alternative statsbudsjett for 2026, der vi foreslo betydelige skatte- og avgiftslettelser for å gi mer økonomisk handlefrihet til den enkelte, sånn at man kan legge til rette for at man i størst mulig grad kan forsørge seg selv og egen familie.

Vi støtter derfor ingen av forslagene som fremmes her. Likevel har jeg lyst til å minne om at tilgang til barnehage er viktig for barns utvikling og foreldrenes mulighet til å delta nettopp i arbeidslivet. Jeg og Fremskrittspartiet mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre like rettigheter til barnehageplass for barn født i desember, på lik linje med barn som er født tidligere på høsten.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har kommet med flere tiltak hva gjelder behovet for mer prinsipiell rettferdig boligpolitikk som kan legge til rette for at folk, uavhengig av livssituasjon, får mulighet til å eie egen bolig. Det har vi fremmet i flere saker, og også tatt opp i våre alternative budsjett. Jeg viser derfor til det.

Til slutt vil jeg understreke at velferdsordninger må være bærekraftige over tid og utformes slik at de støtter opp under arbeid og ansvar, ikke passivitet og økt offentlig avhengighet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:15:39]: For oss i Høyre er arbeidet med å sikre barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår noe av det aller viktigste vi gjør. Vi har høye ambisjoner om å redusere forskjeller og styrke integreringen, og vi er helt enig i at vi trenger økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder og en kraftfull satsing på språkutvikling. Den viktigste delen av dette arbeidet skjer i lokaldemokratiet vårt. Vi mener disse målene nås best ved å styrke kommunenes frie inntekter, ikke gjennom mer statlig detaljstyring og øremerking fra Stortinget. Det er lokalpolitikerne som vet hvor skoen trykker, og det er de som har den beste oversikten over hvilke tiltak som faktisk fungerer i deres nærmiljø.

Høyre vil føre en moderne familiepolitikk som stimulerer til arbeid, inkludering og gode familieliv. Vi har vært tydelig på at vi vil avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for dem som faktisk venter på barnehageplass. Da kommer jeg med en stemmeforklaring: Vi vil stemme for forslag nr. 19, fra Venstre, som er identisk med det Høyre har i sitt program. Vi forventer at Støre-regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å sikre barn født i desember rett til barnehageplass, på lik linje med alle andre. Det er rett og slett ikke rimelig at foreldre til desemberbarn må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon fordi det ikke finnes barnehageplasser tilgjengelig. Det er et viktig tiltak for barnefamiliene, som vi i Høyre prioriterer.

Veien til en trygg oppvekst går også gjennom en stabil bosituasjon. Vi vil at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Vi viser derfor til de gode resultatene fra Solberg-regjeringen, hvor endringer i Husbankens startlånsordning bidro til at flere lavinntektsfamilier kom seg inn på boligmarkedet. Vi støtter intensjonen om å hjelpe enslige forsørgere, men vi må gjøre det på en forsvarlig og ansvarlig måte. Store grep som å fjerne dokumentavgiften eller endre egenkapitalkravet for førstegangskjøpere har store budsjettkonsekvenser. Slike prioriteringer tar vi i ordinære budsjettprosesser. Vi i Høyre har fremmet et eget representantforslag her i Stortinget, om en helhetlig boligsosial strategi. Vi trenger en forutsigbar politikk som hjelper folk fra leie til eie, gjennom Husbanken og gjennom bankenes eksisterende fleksibilitet.

Det er mange forslag i dette representantforslaget som er gode. Forslaget om etablering av flere områdesatsinger er ett av dem, men det har også budsjettkonsekvenser. Det er prioriteringer vi gjør når vi behandler statsbudsjettet. Vi ønsker å ha en politikk som gir enkeltmennesker muligheter, og hvor vi også klarer å ta vare på dem som trenger det aller mest. Som Fremskrittspartiet støtter vi ingen av forslagene som ligger i innstillingen, men forslag nr. 19, fra Venstre, som sagt.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:18:57]: Noen saker handler ikke bare om politikk; de handler om hva slags land og samfunn vi vil være. Dette er en slik sak. Bak tallene og tabellene finnes det barn som legger seg utenfor fellesskapet, familier som ikke får endene til å møtes, og ungdom som starter voksenlivet med ulemper de aldri har valgt selv. Sosiale forskjeller er ikke er abstrakte; de er konkrete, de er urettferdige, og de rammer dessverre barn i Norge hver eneste dag.

Representantforslaget vi behandler, peker på nettopp dette: behovet for en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å redusere sosiale forskjeller. SV deler dette utgangspunktet, og vi fremmer forslag som tar barnas virkelighet på alvor. Vi foreslår å prisjustere barnetrygden årlig, slik at familier faktisk kan stole på den. Vi foreslår gratis barnehage for barn i lavinntektsfamilier, for økonomi skal aldri være et hinder for trygg tilhørighet og tidlig læring. Vi vil heve sosialhjelpsstønaden til SIFO-nivå, for barn kan ikke leve på ytelser som ikke dekker helt grunnleggende behov.

SV foreslår også å sikre barnehageplass rett etter permisjon, slik at alle barn får en god start, ikke bare de som tilfeldigvis bor i riktig kommune. Vi foreslår bedre støtteordninger for enslige forsørgere, utvidet ramme i Husbankens startlån og at kommunale garantier skal telle som egenkapital, slik at enda flere familier faktisk kan eie sitt eget hjem og ha trygghet. Dette er ikke luksuspolitikk; det er grunnmuren i et rettferdig samfunn.

Forskjeller vokser ikke av seg selv. De vokser når politikken svikter. Forskjellene kan reduseres når politikken våger å prioritere. SV mener helt klart at alle barn skal ha en reell mulighet i livet, uansett hvor de kommer fra. Det krever politiske valg som setter barna først, ikke budsjettdisiplin eller tilfeldigheter. Dette er vårt ansvar, og det er vår plikt å handle nå. Jeg legger herved fram SV sine forslag og de forslagene SV er en del av.

Kjersti Toppe (Sp) [13:21:49]: Takk til forslagsstillarane, som fremja eit representantforslag med mange gode forslag om å utjamna og motverka sosiale forskjellar.

Det har skjedd veldig mykje positivt når det gjeld å kunna motverka fattigdom blant barnefamiliar og sikra deltaking for alle, slik som kraftig reduksjon i barnehageprisane, gratis SFO, ei stor styrking av barnetrygda og ei forbetra foreldrepermisjonsordning, og det er positivt.

I dette representantforslaget er det ein god del forslag som vi synest er gode, men som vi ikkje kan støtta på grunn av at det har store budsjettkonsekvensar, og det er vanskeleg å gå inn på det i eit Dokument 8-forslag, f.eks. forslaget om å auka sosialhjelpssatsane og løpande barnehageopptak.

Vi kjem til å stemma for forslag nr. 3, om å lovfesta barns beste i sosialtenestelova, for det er noko som Senterpartiet meiner, og vi har stemt for det før. Det er prøvd alt mogleg. Framleis er det kritikk for at Nav og sosialtenestene ikkje tar omsyn til barns beste, slik som vi må forventa, og det vil ha store konsekvensar viss ein ikkje klarar å forbetra den praksisen. Vi kjem òg til å stemma for forslag nr. 7, eit forslag om felles utbetalingsdato for stønader frå Nav. Dette var òg omtalt i Rege-rapporten, om tiltak for å hindra fattigdom blant barnefamiliar.

Så er det eit forslag frå fleire parti om å kraftig auka og skattleggja barnetrygda, og det er Senterpartiet imot. Vi vil kjempa for at barnetrygda framleis skal vera ei universell ordning, utan behovsprøving og utan skattlegging.

Eg vil òg visa til at Rege-utvalet, som føreslo dette, gjorde ein feil då dei først sa at dette ville føra til ei halvering av barn som veks opp i fattigdom. Dei nye utrekningane frå SSB viste at det var ein reduksjon frå 11,7 til 10,8. så ein vil jo ikkje få eit veldig stort utslag her, opp mot den store omlegginga det vil vera å skattleggja barnetrygda for alle. Vi fryktar at det vil bli byråkratisk, og at det vil kunna føra til stigmatisering av og mindre oppslutning om barnetrygda. Barnetrygda er jo òg lite eigna til å fordela mellom barnefamiliar. Det er ei god ordning for å fordela mellom barnefamiliar og andre i samfunnet. Vi er kritiske til ei ordning der ein tar frå nokre barnefamiliar for å løfta opp dei andre, og ein risikerer at det kan ramma familiar med vanlege inntekter.

Med det tar eg opp det forslaget som vi har fremja.

Siren Julianne Jensen (MDG) [13:25:10]: MDG vil starte med å takke forslagsstillarane for mange gode forslag, som vi også støtter opp om.

Vi vil understreke at kampen mot sosiale forskjellar i Noreg er ei av vår tids mest avgjerande politiske oppgåver. Bak tala og statistikkane står barnefamiliar som kvar dag lever med konsekvensane av økonomisk utryggleik. For MDG er det avgjerande at vi tek grep som er sterke nok til faktisk å redusere forskjellane, og som treff dei barna som treng det mest.

MDG meiner at barnetrygda er eit av våre viktigaste verktøy i kampen mot barnefattigdom. Vi meiner at den kan og bør brukast meir målretta for å løfte barna som har minst. Difor fremjar vi eit forslag om å kraftig auke og skattleggje barnetrygda, i tråd med anbefalingane frå ekspertgruppa om barn i fattige familiar. Ved å skattleggje barnetrygda får familiar med låge inntekter mest ut av auken, mens dei med høgare inntekt bidreg meir tilbake gjennom skattesystemet. På den måten sikrar vi både betre omfordeling og eit kraftigare løft for dei barna som treng det aller mest.

Samtidig fremjar vi forslag om å heve dei rettleiande satsane for sosialhjelp, både generelt og for einslege forsørgjarar spesielt. Det handlar om at alle skal ha råd til heilt grunnleggjande, forsvarleg livsopphald. Å justere satsane opp mot SIFOs referansebudsjett er heilt nødvendig for å gje folk eit reelt sikkerheitsnett. Vi føreslår også auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område, og ein gradvis auke av tilskotspotten til språkutvikling for minoritetsspråklege barn. Alle barn, uansett bakgrunn, fortener ein god start i livet, og barnehagen spelar ei heilt sentral rolle i å utjamne forskjellar.

Vidare ønskjer vi ei sterkare forankring av barnets beste i sosialtenestelova. Barn skal ikkje vere synlege i avgjerder som direkte påverkar deira liv. Barnets behov bør vere tydelegare og sterkare ivareteke.

Vi føreslår også forsøk med felles utbetalingsdato for ytingar frå Nav. For mange familiar med låge inntekter skaper dagens uoversiktlege og fragmenterte utbetalingsstruktur utryggleik og stress i kvardagen. Eit enklare system vil gjere det lettare å planleggje og få kvardagen til å gå opp.

Til slutt vil eg trekkje fram forslaget om å utvida Husbankens startlånsordning for einslege forsørgjarar. Ein trygg busituasjon er heilt grunnleggjande for barn, og einslege foreldre står ofte i ein særleg sårbar økonomisk situasjon. Mindre ulikskap, sterkare fellesskap og ein politikk som prioriterer barna først er målsetjinga. Vi veit at sosial ulikskap er uunngåeleg. Det er eit resultat av politiske val, og difor må også løysinga vere politisk, modig og forpliktande.

Eg tek opp forslaga frå MDG.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:28:35]: KrF deler naturligvis Venstres syn på viktigheten av å bekjempe sosiale forskjeller, og særlig av hensyn til barn og unges oppvekstvilkår. Noen av forslagene vil vi støtte, andre deler vi intensjonen bak, og noen av forslagene er vi nokså opplagt imot.

En av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, er de kritisk lave fødselstallene. Det er så visst ikke vår oppgave som politikere å nøde folk til å få flere barn, det får de sannelig få lov til å finne ut av selv. Samtidig viser undersøkelser at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, men de opplever at samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for det. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn.

Å styrke familienes økonomi er helt avgjørende. Derfor har KrF i sitt alternative budsjett prioritert en betydelig økning av barnetrygden, til 2 250 kr per måned. En sånn økning vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet.

Videre ønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kr per måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Vi mener at å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte, sender et signal til småbarnsforeldre om at barnehage er det eneste rette alternativet. Denne typen politikk fratar alle familier valgfrihet. Den gjør også tid med barna til noe kun de rikeste blant oss kan prioritere.

For KrF er det ikke et mål at flest mulig skal benytte seg av kontantstøtten. Målet er at foreldre skal ha mulighet til å velge. Ja, vi har faktisk tillit til at foreldre vet best hva som er godt for sine barn, og hvordan deres hverdag bør organiseres. Staten skal legge til rette for at enkle og gode alternativer er lett tilgjengelige, men ikke tvinge alle sammen gjennom det samme systemet. KrF mener at denne regjeringens politikk i altfor stor grad har prioritert hensynet til arbeidslinja foran familienes behov. Vi merker oss også at flere av Venstres forslag sammenfaller med en sånn type rigid overstyring av familiene.

KrF vil gå motsatt vei, med å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet. Vi vil styrke familiene, løfte foreldrerollen, vise familiene tillit, gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen.

På bakgrunn av dette fremmer KrF følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide retten til kontantstøtte til å gjelde til barnet fyller to år, og øke satsen for kontantstøtte til 10 000 kroner per måned, i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Abid Raja (V) [13:31:51]: Likest mulig muligheter for alle bør være mulig i Norge i 2026, men det er ikke tilfellet. Det er ikke tilfellet for 100 000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De har færre muligheter – mye, mye færre muligheter.

Barn i familier med vedvarende lavinntekt har økt risiko for å begå kriminalitet, har dårligere helse, svakere skoleprestasjoner og risikerer selv å bli fanget i fattigdom som voksne. Barn som vokser opp i fattigdom, får færre muligheter i livet, langt unna likest mulig muligheter. Barneombudet påpeker at barn som vokser opp i fattigdom, har økt risiko for ikke å få oppfylt grunnleggende rettigheter, som rett til utvikling, utdanning, hvile, lek og fritid, helse og god omsorg.

Det er behov for en helhetlig og forpliktende tiltakspakke som utjevner sosiale forskjeller, reduserer barnefattigdommen og gir familier økonomisk trygghet. Det er derfor vi i Venstre har foreslått 17 ulike forslag som alle har det til felles at de vil bidra til at færre barn vokser opp i lavinntekt, til økte muligheter for flere, og til at hverdagen kan bli enklere og litt mer romslig.

Derfor vil vi øke og omfordele barnetrygden og innføre gratis barnehage for lavinntektsfamilier, slik ekspertene anbefaler. Vi trenger ikke nye utredninger eller mer byråkrati, vi trenger handling.

Barn i levekårsutsatte områder starter senere i barnehagen enn barn i andre områder, og barnehagedeltakelsen i levekårsutsatte bydeler i Oslo er lavere enn i resten av Oslo og i landet som helhet. Derfor foreslår Venstre å gi alle lavinntektsfamilier gratis heldagsplass i barnehage og å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder. Evalueringen av lignende prosjekter i Bergen viser at det gir mer ro, mer tid til å møte barns behov, og det gir barna bedre forutsetninger for å lykkes.

Jeg er glad for at SV, Rødt og MDG støtter flere av Venstres forslag, og også at Høyre støtter ett, men er tilsvarende skuffet over Arbeiderpartiet – partiet som på papiret er for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller, men i praksis ikke er det.

I dag behandler Stortinget en rekke forslag som alle hadde gitt mange større økonomisk trygghet, gitt flere barn mulighet til å gå i barnehage, og gitt flere muligheter til å slippe å vokse opp i fattigdom. Arbeiderpartiet stemmer ned alle sammen. Arbeiderpartiet, som lovet trygghet for framtiden, svikter dem som nettopp har behov for trygghet. Arbeiderpartiets svar er ikke mer trygghet, men mer utrygghet for barn og familier som lever i fattigdom. Det er alvorlig. Jeg håpet virkelig at dette forslaget skulle bidra til å snu dette, men Arbeiderpartiet vil ikke være med på det.

Til slutt tar jeg opp Venstres forslag.

Statsråd Lene Vågslid [13:35:07]: Oppvekst i fattigdom aukar risikoen for dårlege oppvekstvilkår og for å falle utanfor både arbeidsliv og samfunnsliv som vaksen. Dei samfunnsmessige kostnadene for utanforskap er betydelege, og det er ei samfunnsutfordring at barn veks opp i fattigdom i Noreg.

Arbeidarparti-regjeringa tek dette på alvor, og våren 2025 la me difor fram stortingsmeldinga «Tro på framtida – uansett bakgrunn». Den meldinga peikar retning for arbeidet med å redusere sosiale forskjellar og korleis barn og unge kan få like moglegheiter, uavhengig av familiebakgrunn, og den meldinga gler eg meg til å diskutere etterpå.

Regjeringa har, saman med det parlamentariske grunnlaget vårt, prioritert ei rekkje tiltak for å redusere fattigdom blant barnefamiliar. Barnetrygda er auka betrakteleg og bidreg til å motverke låginntekt blant barnefamiliane. I dag er barnetrygda for dei eldste ungane nesten 11 500 kr høgare i året enn då Støre overtok som statsminister i 2021.

Me har òg styrkt viktige tilbod for barn og unge gjennom kraftig å prioritere rimelegare barnehage og gratis deltidsplass i SFO. Maksprisen i barnehagen er redusert frå over 3 000 kr til 1 200 kr no.

Ei anna rekning som eg trur barnefamiliar òg merkar har endra seg, er straumrekninga. Etter at regjeringa fekk på plass noregspris på straum, har me òg sikra føreseielege vilkår for det.

Regjeringa har òg prioritert meir pengar til rimelege eller gratis fritidstilbod gjennom ordninga med tilskot til inkludering av barn og unge. Den ordninga er styrkt med over 231 mill. kr sidan 2022, og i tillegg har me styrkt områdesatsingane i levekårsutsette område.

Å sørgje for at fleire kjem i arbeid, er òg heilt avgjerande for å redusere både låginntekt og fattigdom. I inneverande år har me løyva over 0,5 mrd. kr til ulike arbeidsretta tiltak.

Arbeidarparti-regjeringa trur på universelle velferdsordningar. Oppvekstmeldinga som me skal diskutere etterpå, presenterer politikken regjeringa har for å motverke fattigdom i barnefamiliar. Me vil etablere eit kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge og har sett i gang eit målretta samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge.

Saman med dei raud-grøne partia i Stortinget har me teke store grep for å utjamne forskjellar og betre familieøkonomien. Me skal fortsetja med det. Me er på ingen måte i mål, og eg er glad for at representantane i komiteen òg deler engasjementet. Eg er òg einig med Høgres Tone Wilhelmsen Trøen om at ein del av desse forslaga nok høyrer heime i ein budsjettdebatt.