Anne Kristine Linnestad (H) [19:17:46] (ordfører for saken): Forslaget til vedtak i saken er fremmet av Frp, Senterpartiet, Rødt og MDG, og partiene – både disse og vi andre – vil selv begrunne sine syn. Derfor går jeg over til Høyres syn på saken.

Det løse forslaget som er levert i dag på vegne av Høyre, Venstre og MDG, ble ved en inkurie ikke fremmet i avgivelsesmøtet, derfor gjør vi det i dag. Dette betyr likevel ikke at Høyre vil overprøve og diktere Bane NOR til å gjenopprette stoppmønsteret på Svingen stasjon slik det var. Dersom Bane NOR derimot skulle ombestemme seg og gjenopprette stoppmønsteret likevel, vil vi verken sette spørsmålstegn ved eller være kritisk til det, for det er Bane NOR – ikke Stortinget – som har og skal ha ansvar for ruteplanleggingen av togtilbudet på norske jernbaneskinner, så også på Østlandet. Derfor er det trist at Stortinget for andre gang på én måned behandler nettopp stoppmønsteret for togene på Østlandet.

Hvorfor kom så disse sakene på vårt bord? Jo, det er fordi Bane NOR ikke har hatt god nok kommunikasjon – om noen kommunikasjon i det hele tatt – med berørte fylkeskommuner, kommuner og brukere. Bane NOR er forpliktet til å følge målene i byvekstavtalene som staten har inngått med de største byområdene, og når de kutter deler av tilbudet på et stoppested, må konsekvensene ses opp mot byvekstavtalene. De må belyses overfor både kommunen og fylkeskommunen som det angår.

Høyre deler derfor Akershus fylkeskommunes frustrasjon over manglende involvering. Et godt samarbeid mellom Bane NOR og Ruter er avgjørende for et best mulig tilbud til de kollektivreisende i hele fylket, og toget er selve ryggraden i kollektivsystemet for innbyggerne i Akershus. La meg presisere nok en gang: Det er Bane NOR, og ikke Stortinget, som har ansvaret for hvilke tog som skal stoppe på hvilke stasjoner, til hvilke tider, på Østlandet og i resten av Tog-Norge.

Høyre har også sett MDGs løse forslag, som nå er forslag nr. 2, om å be regjeringen revurdere indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav. Dette vil vi også støtte.

Dermed har jeg tatt opp forslaget Høyre er med på.

Anniken Refseth (A) [19:20:27]: Nå ble jeg virkelig glad, nå når jeg hører at Høyre er så tydelig på rollene til Bane NOR og Stortinget. Vi er ikke ruteplanleggere på Stortinget, så jeg er veldig glad for det.

Ruteplanen vår – kontrakten med folket – den må vi ikke svikte på noe vis. Det er den vi innretter livet vårt etter og er helt avhengig av når vi skal på jobb og skole. Med de foreslåtte endringene i dette forslaget svikter vi som politikere, og vi svikter også fagfolkene våre, dem som vi – les: politikerne – har gitt ansvaret til for å sette sammen et så godt togtilbud som overhodet mulig.

Jeg oppfordrer sterkt: Ikke lek ruteplanleggere her i salen. Vi er ikke fagfolk. Vi skal være med og vise retning, vi skal være med og styre hvordan jernbanen i Norge skal være. Samtidig er det helt rimelig at større endringer i rutetilbudet må diskuteres med dem som faktisk blir berørt. Lokale innbyggere, kommuner, fylkeskommuner, pendlere og det lokale næringslivet må få si sin mening. Det handler om legitimitet og om å forstå de lokale behovene. Det er vårt ansvar å sørge for at det skjer.

Stortinget vedtar rammene, og Samferdselsdepartementet setter de langsiktige målene og den overordnede strategien innenfor disse. Bane NOR, som er infrastrukturforvalteren for hele det nasjonale jernbanenettet, har det faglige ansvaret for drift, trafikkstyring og ruteplanlegging. Denne arbeidsdelingen er ikke tilfeldig. Den er der for å sikre at ruteplanleggingen skjer effektivt, forutsigbart og – ikke minst – sikkert.

I tillegg har vi fersk kunnskap å støtte oss på. Jernbanedirektoratet la fram sin rapport om driftsstabilitet og kundeopplevelse 10. oktober 2025. Den viser at selv om aktørene i jernbanesektoren har jobbet målrettet gjennom hele 2025, er det fortsatt et stykke igjen før vi når målene for punktlighet og regularitet.

Oppsummert: Vi skal lytte til dem som berøres av store endringer i rutetilbudet, men selve ruteplanleggingen må ligge til dem som har kompetanse og ansvar til å gjøre dette på en sikker og effektiv måte. Det er sånn vi bygger et togtilbud som både reisende og næringsliv kan stole på, og vi må tørre å stå i at noen får et litt redusert tilbud, når flere får et mer pålitelig togtilbud.

Bård Hoksrud (FrP) [19:23:21] (komiteens leder): Denne saken er i utgangspunktet ganske enkel. Når Bane NOR kutter togtilbudet ved Svingen stasjon med om lag 90 pst., er det de reisende som skal betale prisen. Det er ikke optimalisering, det er et dramatisk svekket kollektivtilbud. Svingen er for mange det eneste reelle stasjonsalternativet, og når tilbudet kuttes så kraftig, er ikke lenger tog relevant som transportalternativ.

Derfor er Fremskrittspartiet tydelig i denne saken: Vi kan ikke ha en jernbaneforvaltning som redder punktligheten ved å fjerne stopp og avganger. Det kan se pent ut i rapportene, men det blir et dårligere tilbud for folk som bruker dette tilbudet. Det er helt bakvendt. Et transportsystem skal måles på om det faktisk frakter folk dit de skal, ikke på om man kan pynte på statistikken ved å ta bort togene.

I innstillingen ser vi også at det finnes et flertall her i salen som er enige om det viktigste: Regjeringen må instruere Bane Nor slik at rutetilbudet ved Svingen stasjon kommer opp på samme nivå som før ruteendringen i desember 2025. Det er helt rimelig, og det er på tide.

Vi må også tørre å si høyt hvorfor dette skjer. En del av forklaringen ligger i måten man måler og følger opp jernbanen på. Hvis indikatorene premierer færre forsinkede avganger, åpner man for et triks: Kanseller avganger eller kutt stopp, så blir det færre forsinkelser. Det er ikke bedre drift, det er bare bedre tall.

Derfor er Fremskrittspartiet klart og tydelig og støtter et tydelig tilleggsgrep: Stortinget ber regjeringen revurdere indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav, med sikte på at det ikke skal gi bedre resultatoppnåelse å kutte i rutetilbudet eller kansellere avganger, selv om det isolert sett gir færre forsinkede avganger. For folk flest er ikke en kansellert avgang punktlig, den er faktisk borte.

Til slutt: Dette er også et bilde på et større problem, med uforutsigbarhet og rot. Når vi i tillegg ser at Bane NOR skaper usikkerhet rundt hvilke prosjekter som skal stanses og skyves ut i tid, og først nekter å gi oversikten, svekkes tilliten ytterligere. Vi trenger åpenhet og styring, ikke mer tåkelegging.

Fremskrittspartiet er klart: Når man bruker mange penger for å bygge ut jernbane, er det fordi vi vil sørge for et bedre tilbud til de reisende. Da kan ikke løsningen være å redusere antallet stopp, som gjør tilbudet dårligere for togpassasjerene. Togtilbudet skal være til for folk, ikke for å tilfredsstille excelark og bekvemmelighetshensyn for å oppfylle punktlighetskrav.

Jeg vil derfor si at Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 2, fra MDG. Forslag nr. 3 har egentlig ingenting med denne saken å gjøre, og det kommer vi definitivt ikke til å støtte. Vi mener vi skal bygge både vei og jernbane i dette landet. Begge deler er viktig, så der er vi helt på kollisjonskurs med MDG.

Jeg hører representantene fra Høyre og Arbeiderpartiet si at dette skal Bane NOR få lov til å styre, at vi ikke skal sitte på Stortinget og detaljstyre – og det kan man jo være veldig enige om – men når vi ser det Bane NOR holder på med, er det åpenbart at Stortinget må si fra.

Geir Inge Lien (Sp) [19:26:44]: Saka om Svingen stasjon viser korleis endringar i stoppmønster og rutetilbod får direkte konsekvensar for lokalsamfunn som er avhengig av stabilitet og føreseielegheit i togtilbodet. Når Bane NOR reduserer antal avgangar på mindre stasjonar for å betre punktlegheita på hovudstrekninga, rammar det særleg dei pendlarane som har færrast alternativ. Det dei som brukar Svingen stasjon opplever no, har klare likskapstrekk med det som skjedde tidlegare på Steinberg stasjon.

For ein månad sidan sa Stortinget tydeleg frå om at det er uakseptabelt at ein skal byggje ned tilbodet i punktlegheitas namn. Senterpartiet støttar difor Miljøpartiet Dei Grønes lause forslag om å revurdere Bane NORs indikatorar som gjer at kutt i rutetilbod gjev betre resultatoppnåing.

I debatten om Steinberg var statsråden tydeleg på at det er Bane NOR som skal styre rutetilbodet og prioriteringane av kapasiteten i jernbanesektoren, akkurat som vi har høyrt frå Arbeidarpartiet og Høgre her. Dei siste dagane viser at det definitivt er sant. Det er lov til å håpe på at statsråden innser at det trengst meir politisk styring av denne sektoren, og at ein er villig til å ta tak i den udemokratiske ukulturen som openbert gjennomsyrar Bane NOR.

Senterpartiet meiner det er heilt rett og ei heilt legitim politisk prioritering å instruere Bane NOR til å gjenopprette rutetilbodet ved Svingen stasjon til nivået før endringane i desember 2025. Dei siste daganes plunder og heft frå Bane NOR viser at politisk styring er nødvendig for å sikre eit minimum av føreseielegheit for dei reisande og for å oppretthalde eit tilbod som gjer det mogleg for innbyggjarane langs Kongsvingerbanen å bruke toget i kvardagen.

Avslutningsvis vil eg understreke at det for Senterpartiet er uakseptabelt at eit godt togtilbod skal byggjast ved å redusere antal avgangar for dei som bur utanfor dei største knutepunkta. For å nå måla i både nasjonal og regional transportpolitikk må tilboda vera tilgjengelege òg for dei på dei mindre stasjonane.

Senterpartiet støttar forslag nr. 2, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Remi Sølvberg (R) [19:29:38]: Mange har erfart at det å hoppe av i svingen er uforutsigbart.

Men fra spøk til alvor – for Rødt er denne saken enkel: Et tog som ikke stopper der folk bor, er ikke et godt kollektivtilbud. Når hensynet til noen få minutters punktlighet skal gå foran behovet for tilgjengelig transport i lokalsamfunnene, bommer jernbanepolitikken på sitt viktigste mål.

Togtilbudet i og rundt Oslo er avgjørende for et velfungerende kollektivsystem og for det sammenhengende bo- og arbeidsmarkedet i regionen. Derfor er det alvorlig når endringer i rutetilbudet svekker tilbudet til de reisende, slik vi har sett etter ruteendringene i desember 2025, bl.a. ved Svingen stasjon i Lillestrøm kommune. Når toget slutter å stoppe på mindre stasjoner, brytes en kontrakt vi har – kommunene rundt storbyene er blitt bedt om å utvikle boliger og arbeidsplasser langs kollektivaksene, og vi skal få god utvikling gjennom knutepunkt langsmed disse. Til gjengjeld skulle kollektivtilbudet styrkes og bidra til at nullvekstmålet i biltrafikken nås. Hvis mønsteret svekkes, undergraves både lokalsamfunnene og klimamålene.

For Rødt er dette også et demokratisk spørsmål. Store endringer i rutetilbudet må skje i dialog og forståelse med berørte kommuner og reisende. Reell medvirkning fra lokalsamfunnet er en forutsetning for legitime transportpolitiske beslutninger. Rødt mener derfor at Stortinget må instruerer Bane NOR til å gjenopprette togtilbudet ved Svingen stasjon på samme nivå som det var før ruteendringene i desember 2025. Rødt mener at hensynet til punktlighet og marginale tidsbesparelser ikke kan gå foran behovet for at toget faktisk stopper der folk bor. Når stoppmønsteret svekkes eller fjernes, undergraver det både kollektivtilbudet, distriktshensyn og nasjonale mål for redusert bilbruk.

Så forstår vi også at punktlighet er viktig, og vi skjønner at forsinkede tog kan gi følgefeil, men det kan ikke veie tyngre at toget faktisk stopper og tar om bord folk og pendlere. Effektivitet i jernbanen kan ikke nås ensidig i minutter spart i en rutetabell, det må også måles i hvor tilgjengelig toget er for folk flest. Et godt togtilbud handler ikke bare om at toget går i tide, men at det faktisk stopper der folk trenger det.

Oda Indgaard (MDG) [19:32:38]: Saken heter «et forutsigbart togtilbud i Oslo-området». I dag måles forutsignbarhet først og fremst gjennom punktlighetsstatistikken, og den statistikken er, ærlig talt, ganske begredelig, særlig i rushtiden rundt Oslo. Samtidig gjør stadig flere det som vi politikere ber dem om – de lar bilen stå, og de tar toget. Det er bra, det er ønsket, og det er helt nødvendig.

Alle kommunene som er en del av byvekstavtalen rundt Oslo, har forpliktet seg til nettopp det, at flere skal reise kollektivt. Da kan ikke premien for flere passasjerer være at toget slutter å stoppe der folk bor. Et forutsigbart tilbud handler ikke om minutter i en statistikk. Det handler om at folk kan stole på at toget faktisk stopper på deres stasjon. Mindre stasjoner har også en verdi. De gjør det mulig for folk å velge kollektivt i hverdagen. Hvis løsningen på dårlig punktlighet er å slutte å ta på passasjerer – ja, da har vi ikke gjort togtilbudet mer forutsigbart, vi har kun gjort det mindre tilgjengelig.

Derfor er det en fallitterklæring når løsningen på kapasitetsproblemene blir å kutte ut stasjoner når vedlikehold og oppgradering ikke har holdt tritt med passasjerveksten. Når jeg leser høringsinnspillene fra folk som er berørt av dette, gjør det inntrykk. For når vi politikere vedtar mål som nullvekstmål i biltrafikken, peker vi i en retning, og vi ber folk om å innrette livet sitt annerledes. Det er nettopp det mange rundt Svingen stasjon har gjort. De har valgt å bosette seg der fordi toget stopper der, og de har valgt kollektivt i stedet for bil. Da oppleves det som et brutalt tillitsbrudd når toget plutselig ikke stopper der likevel.

Jeg har stor forståelse for at Bane NOR gjør det de kan for å oppfylle målene de blir målt på, men denne saken viser at begrepet forutsigbarhet blir tolket altfor snevert. For dem det gjelder, er dette langt fra en bagatell. Et kollektivtilbud de er avhengige av, blir i praksis rykket bort. Det er ikke forutsigbart.

Vi i MDG mener derfor at denne saken viser behovet for å revurdere indikatorene, og jeg er veldig glad for at flertallet i denne sal er enig med oss i det. Sannheten er at jernbanen mange steder er i knestående. Vedlikeholdsetterslepet øker, pendlere og lokalpolitikere over hele landet roper varsku. Skal toget være ryggraden i framtidens rapport, må vi sørge for at det faktisk stopper der folk bor. Da må vi også ta konsekvensen av den vedlikeholdskrisen jernbanen står i, og revurdere hvordan vi prioriterer midlene i samferdselssektoren.

Med det tar jeg opp MDGs løse forslag.

Grunde Almeland (V) [19:35:28]: Venstre har som mål at vi skal ha et godt, billig og forutsigbart kollektivtilbud, inkludert jernbane. Det er også grunnen til at Venstre har foreslått å øke bevilgningene til både jernbane og kollektivtransport med over 4 mrd. kr.

Dessverre har vi et tilbud som rett og slett ikke er godt nok, og som under denne regjeringen er blitt forverret. Det ene er krisen i kollektivtransporten i fylkene, noe helt annet er den krisen vi nå har i jernbanen. Under denne regjeringen har jernbanebevilgningene rett og slett blitt redusert med 20 pst. Jernbane er nedprioritert. Resultatet av det er et dårligere og mindre forutsigbart togtilbud.

Når tilbudet er mindre forutsigbart, påvirker det tilliten til jernbane og kollektivtransport der ute hos befolkningen. Når mennesker har bosatt seg i et område med jernbane og jernbanestasjoner, eller valgt arbeidsgiver eller skole på grunn av jernbanetilbudet og nærhet til stasjoner, er det svært dramatisk når rutetidene endres, eller for alle praktiske formål avvikles, nærmest over natten, slik tilfellet er med Svingen stasjon.

Nærmest over natten ble togtilbudet fra Svingen stasjon redusert med 90 pst., til kun to rushtidsavganger og ingen avganger i helgene. Tog er det eneste kollektivtilbudet i området, og Svingen er den eneste stasjonen i Fetsund-området øst for Glomma. Dette skjer med samferdselsministerens stilltiende aksept. Han gjemmer seg konsekvent bak argumentet til Bane NOR om at færre stopp gir bedre punktlighet, men færre stopp medfører også færre reisende og at færre har et reelt alternativ til privatbilisme, stikk i strid med regjeringens uttalte mål om nullvekst i biltrafikken rundt de store byene.

Jeg er enig i at det er Bane NOR som har det overordnede ansvaret for rutetilbud og stoppmønster, og at det ikke er noe vi bør detaljstyre politisk fra Stortinget. Det må likevel være noen overordnede retningslinjer som gjelder, bl.a. en forutsigbarhet for – og dialog med – berørte kommuner og reisende, og at målene i byvekstavtalene skal være førende også for tilretteleggingen av jernbanetilbudet.

Derfor vil ikke Venstre stemme for flertallsinnstillingen om å instruere Bane NOR om å opprettholde et bestemt rutemønster til og fra Svingen stasjon nå, men at man heller etablerer et sett med retningslinjer som gjør at Bane NOR ikke kan ta slike brå beslutninger i framtiden, og at rutetilbudet til og fra Svingen stasjon forbedres kraftig. Dersom vi likevel kommer ut fra salen i dag og ser at statsråden fortsatt ikke gjør noen endringer i styringsdialogen med Bane NOR, vil nok Venstre fort stemme for et tilsvarende forslag som det i flertallsinnstillingen i dag.

Da er det vel ingen forslag igjen å ta opp for Venstre, men jeg kan jo anbefale alle å stemme for det Venstre leverte før i dag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:38:51]: Befolkningen i storbyområdene våre vokser raskt. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi har et togtilbud som skaper en enklere reisehverdag for folk, og selvfølgelig også at vi bidrar til konkurransekraft for næringslivet.

I Oslo-regionen reiser om lag 30 pst. med tog ut og inn i rushtid. Antallet togreiser har økt med over 30 pst. siden 2014. Antallet avganger har økt betraktelig. Bare de to siste årene er det satt nye passasjerrekorder. Det sies en del fra talerstolen her som i hvert fall ikke stemmer med det faktiske terrenget.

Sprengt infrastrukturkapasitet og tett togtrafikk fører beklageligvis til at selv små forsinkelser sprer seg raskt i systemet. Samtidig har flere reisende ført til at vi får lengre stasjonsopphold. Enkelt sagt kan vi si at man spiser opp den tiden som trengs for å sikre realistiske ruteplaner.

Det er et sentralt transportpolitisk mål med god punktlighet. Det er fordi de reisende skal kunne stole på jernbanen. Bane NORs analyser viser samtidig at jernbanesystemet er presset for hardt. For å oppnå mer punktlige tog for de over 26 millioner reisende årlig i denne regionen er det Bane NORs vurdering at det er nødvendig å gjøre enkelte endringer i ruteplanen.

Endringene som Bane NOR gjorde i årets ruteplan, gir mer punktlige tog. På linjen Asker–Kongsvinger var det om lag 7,6 millioner av- og påstigninger i fjor. Kun 1,2 pst. av disse brukte Svingen. På hverdager i 2024 var det i gjennomsnitt én person per tog fra Svingen som reiste østover, og syv personer per tog som reiste vestover. Flere av disse har da mistet avgangene sine. Samtidig har over 98 pst. fått mer punktlige tog.

De fleste reisende fra Svingen reiser på rushtidsavganger vestover, som er beholdt i dagens ruteplan. Foreløpige tall viser altså at tiltakene har hatt svært god effekt. Registrerte følgeforsinkelser er redusert med hele 30 pst. sammenlignet med i fjor. Hittil er punktligheten for linjen økt med over 6 pst.

Bane NOR plikter som infrastrukturforvalter å fordele kapasiteten, uavhengig av måte, for å oppnå størst mulig nytte av den knappe kapasiteten som er. Departementet har ikke myndighet til å overprøve Bane NORs tildeling av ruteleier eller diktere hvordan kapasiteten fordeles. Det er heller ikke mulig å endre regelverket, da det vil være i strid med EØS-avtalen.

Samtidig tror jeg dialog mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet og dem som blir berørt av endringer i ruteplanen, herunder fylker og kommuner, kan bli bedre. Derfor justerer Bane NOR nå ruteplanprosessen. Det er lagt opp til mer dialog for å gi fylkeskommunene større forutsigbarhet i framtidige prosesser.

Bård Hoksrud (FrP) [19:56:45]: Det er interessant å høre på statsråden når han sier at punktligheten er blitt bedre. Man oppnår ingen av målene sine i januar måned, så det er jo en litt snodig tilnærming til verden.

Statsråden sier at det blir bedre for mange – ja, selvfølgelig gjør det det: Hvis man bare fjerner tilbud og tar bort litt, kan det bli bedre for dem som det ikke får konsekvenser for, men det blir veldig mye dårligere for dem det får konsekvenser for, og dem som ikke får det tilbudet. La oss være litt ærlige nå: Det er kanskje blitt litt for lett å holde ruteplanen med at en bare kutter stopp, i stedet for å se på hvordan man skal sørge for at man kan bruke også de stasjonene som folk har forventet at det faktisk skal gå tog fra, og at man kan gå av og på toget. Det er viktig å sørge for et best mulig togtilbud til alle dem som ønsker å bruke det toget, også selv om det ikke er så mange.

Jeg skjønner at statsråden ikke er så opptatt av det, og det er det som er problemet. For en pendler er ikke en kansellert avgang en punktlig avgang, den er faktisk borte, og den finnes ikke. Derfor er vi tydelige på at vi nå støtter det forslaget som er forslag nr. 2 her, om at man ikke skal la bedre resultatoppnåelse komme som følge av at man kutter tilbudet og gjør det dårligere for passasjerene. Det mener vi handler om sunn fornuft.

Som om ikke Svingen stasjon eller Steinberg stasjon var nok: Som sagt har vi sett det vi har sett de siste 48 timene, hvor vi har sett mer rot og hvilke jernbaneprosjekter som utsettes og stanses. Først skaper det usikkerhet, så kommer det halvkvedede oversikter, så kommer det tilbakemelding fra statsråden om at vi skal gå tilbake til Bane NOR, og så kommer det ut at de beklager at de har gjort feil og gitt feil informasjon. Det er litt spesielt, med nesten 50 kommunikasjonsrådgivere i Bane NOR, at man klarer å bomme så kraftig i løpet av 48 timer. Det er ganske imponerende hvordan man klarer det.

Det kan ikke være ingenting i dette, når man altså går ut og sier at vi nå må utsette viktige nye prosjekter. Vi vet også at det er fem år utsettelse på Hamar stasjon, og det er ett års utsettelse på ERTMS i Vestfold, så det ene liket etter det andre detter jo ut av skapet. Nå kom det altså fram at det også er flere prosjekter som skulle utsettes, men de vil bare ikke fortelle offentligheten det. Det er blitt en greie nå, at man ikke vil fortelle det og være åpen.

Jeg utfordrer statsråden på: Bør ikke Bane NOR være åpne og ærlige, i stedet for å komme med forslag og ikke ringe til noen eller snakke med noen på telefonen, men faktisk fortelle åpent og ærlig hvordan det står til og hva man har tenkt å gjøre?

Fremskrittspartiet står på de reisendes side, og vi er opptatt av et best mulig togtilbud og er også villig til å bruke mer penger utover det regjeringen gjør.

Anniken Refseth (A) [20:00:03]: Det henvises nå til de siste dagers hendelser. Nå hører jeg at flere partier kan løse dette bedre selv, og de setter seg selv litt over Bane NOR. Arbeiderpartiet har tillit til og stoler på at Bane NOR gjør jobben sin, og de stoler på fagfolkene. Sånn må det være, i alle fall for oss i Arbeiderpartiet.

Vi har en bred enighet om at punktlighet er prioritert, og at ni av ti tog skal gå i rute. De rykende ferske tallene viser at punktligheten har gått opp med dette tiltaket. Arbeiderpartiet vil stemme imot forslag nr. 2. Konsekvensen er at Stortinget da setter en stopper for det viktige arbeidet med å forbedre punktligheten på jernbanen. Dårlig punktlighet skal da aksepteres og bare fortsette. Vi pynter ikke på punktligheten.

De rykende ferske tallene viser en reduksjon på 30 pst. i følgeforsinkelser. Punktligheten har økt med over 6 prosentpoeng, fra 80 til 86,7 pst. Det er dobbelt så mange vestgående tog som kommer til Lillestrøm til avtalt rutetid.

For å oppsummere litt: Tiltakene med reduksjon viser at det går ut over én påstigende passasjer i snitt for østgående tog og sju påstigende i snitt for vestgående tog, altså mot Oslo fra Svingen. For å løfte blikket litt betyr det at dette utgjør en positiv forbedring for totalt 7,6 millioner reisende, av- og påstigende på linje R14. Derfor holder Arbeiderpartiet fanen høyt for å sikre punktligheten på jernbanen.

Oda Indgaard (MDG) [20:02:23]: Jeg vil bare påpeke at jeg opplever at uenigheten her ikke handler om å stole på fagfolkene, men om den politiske styringen man tross alt er forventet å kunne ha over statlige etater. Det forslaget som foreligger, sier ingenting om å skrote eksisterende punktlighetsmål, men å utrike måten man måler forutsigbarhet og punktlighet for passasjerene på. Det er en viktig distinksjon i det.

Årsaken til at dette er så viktig, er at ja, i akkurat denne saken er det en liten stasjon det gjelder, men mange små stasjoner blir faktisk veldig mange passasjerer, veldig mange folk som har behov for forutsigbarhet for og trygghet på at de har bosatt seg og planlagt hverdagen sin på en måte som også går an å gjennomføre senere. Det finnes selvfølgelig flere måter å løse kollektivtilbud på, og det skal fagpersonene også ha mulighet til å løse, men her er det altså ikke noen annen løsning. Passasjerene blir stående uten et annet tilbud. Vi kan ikke ha noe av den typen tankegang – silotenking – eller den måten å måle forutsigbarheten av et viktig kollektivtilbud på. Da er det viktig med politisk styring og riktige signaler til de fagfolkene, så de kan gjøre det de er best på. Dette har ikke noe med manglende tillit til fagfolkene å gjøre, men det handler rett og slett om hvordan vi tilrettelegger for at de kan gjøre en god jobb.

Trond Helleland (H) [20:04:21]: Jeg blir litt forvirret – det er mulig det er litt sent på kvelden. Bane NOR legger altså fram en punktlighetsstatistikk for januar og februar som viser en klar nedgang i punktligheten. De innrømmer selv at ikke én dag i januar var punktlighetsmålet nådd. Men samtidig sier Arbeiderpartiet her nå, sist ved Anniken Refseth, at punktligheten har gått opp, og det skyldes at en har kuttet tilbudet på Svingen og Steinberg. Det er imidlertid ikke så lenge siden det tilbudet ble devaluert, holdt jeg på å si, eller nedgradert, og vi har hatt to måneder nå i 2026, og da har punktligheten gått ned! Så hvor er disse tallene fra? Er det egne tall Arbeiderpartiet har fått utarbeidet på Youngstorget, eller er det Bane NORs statistikk det vises til? Jeg har ikke sett den statistikken, og jeg ser veldig mye fra Bane NOR, bl.a. den fine pressemeldingen som kom, og som ble fjernet igjen, om alle prosjektene som skulle utsettes.

Den politiske styringsdialogen er jeg veldig interessert i. Visste statsråd Nygård at Svingen og Steinberg skulle få redusert antall togstopp, eller ble det også vedtatt av kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR sammen med noen ruteplanleggere? Hvilken informasjon tilfløt Stortinget om reduksjonen i rutestopp? Kommunene visste åpenbart ingenting. Når fikk kommunene beskjed om at antall utbyggingsprosjekter som var vedtatt av Stortinget, skulle reduseres eller stoppes? Det fikk i hvert fall ikke Stortinget vite noe om, og åpenbart heller ikke statsråden. Så hva er styringsdialogen her? Hvordan skjer dette? Er det sånn at vi i Stortinget – som i gamle dager, da vi vedtok alle lensmannskontorer her i salen – må vedta hvilke stasjoner det fortsatt skal gå tog til? Eller er det opp til Bane NOR å gjøre det, for å få punktligheten opp i en eller annen ukjent statistikk som ingen av oss har sett?

Her er det noe som ikke stemmer. Vi ønsker alle et best mulig togtilbud til pendlerne rundt Oslo, men da må vi også vite hvordan dette foregår. Hvem er det som egentlig bestemmer dette? Er det Arbeiderpartiet på Youngstorget, er det Bane NOR, eller er det samferdselsministeren som egentlig har ansvaret?