Kjersti Toppe (Sp) [16:04:05]: Noreg har eit godt offentleg helsevesen, og sjukehus i heile Noreg har vorte bygde opp som ein plass og ein bygnad som gir pasientar tryggleik for liv og helse der dei bur. Men sjukehusbygg har òg si levetid, og fornying er viktig og nødvendig. Nokre plassar klarer ein å byggja nye sjukehus på eksisterande areal, og andre plassar vert det bygd opp heilt nye sjukehus på nye areal.

Sjukehusbygg er milliardinvesteringar, og sjølv om det i dag er ei lånefinansiering, og sjølv om helseføretaka står som byggherre, er sjukehusbygg i botnen 100 pst. offentleg finansiert.

Eit sjukehus som vert bygd i dag, må byggjast for framtida. Likevel har nye sjukehus i fleire år vorte møtte med frustrasjon og kritikk for ikkje å ha nok kapasitet og for å vera for små frå den dagen dei vert opna. Det verkar heller ikkje som at ein klarer å læra av feil, og at nye sjukehus vert bygde etter den same malen, og at dei same feila går igjen. Ein feil som møter kritikk, er at kapasiteten til å ta imot pasientar er for liten. Mange nye sjukehus opplever at det kvar dag vert korridorpasientar, eller at ein forsøker å få pasientar vekk frå korridoren ved å leggja to pasientar inn på rom som er berekna for ein pasient. Vi veit jo godt at korridorpasientar og overfylte sjukehus er ein trussel mot pasienttryggleiken. Det er òg vanskeleg og ubehageleg for ein pasient å liggja bak eit forheng i ein korridor der mykje skjer og mange går forbi.

Vi ser òg at nye sjukehus har for lite lagerplass, kontor og arbeidsplassar til dei tilsette. Slik vert korridorane brukte til lagringsplass, noko som er ein fare for tryggleiken. Det kan vera vanskeleg i ein situasjon der pasientar må evakuerast. At helsepersonell har for få kvilerom og arbeidsrom, er òg ein gjengangar, og kampen om ein kontorplass burde vore unødvendig i flunkande nye sjukehus. Det same gjeld kampen om ein garderobeplass.

I Stavanger melder ein om aukande sjukefråvær, dårlegare effektivitet på operasjonar og veggar som vert rivne ned for å kunna overvaka fleire pasientar samtidig.

Det har òg her vore ein stor debatt om måten ein finansierer nye sjukehus på. Finansieringsmodellen vi har i dag, er ein drivar for situasjonen vi har i dag, der nye sjukehusbygg ikkje vert fullfinansierte over statsbudsjettet, men der store milliardinvesteringar må takast ved å få til eit overskot på drifta.

Sjølv om finansieringa kan vera ein drivar, er det òg grunn til å sjå på malen som nye sjukehus vert bygde etter. Sidan 2014 har vi hatt eit eige helseføretak som berre har til oppgåve å sørgja for at alle helseføretak byggjer sjukehus etter same modell, som skal vera basert på kunnskap, kompetanse og erfaring, slik at alle nye sjukehusbygg vert framtidsretta. Eg meiner det er grunn til å stilla spørsmål om Sykehusbygg HF verkeleg sørgjer for at nye sjukehusbygg vert bygde på den beste måten for pasientar og helsepersonell, og om det sikrar nødvendig beredskap.

Saker om nye sjukehus som fører til at dei tilsette får det meir travelt og vert meir utslitne på jobb, om akuttmottak som vert bygde for små, om sjukehus som ikkje har areal til å handtera større ulykker, og om sjukehus som vert bygde utan tilfluktsrom, engasjerer mange. Det er oppsiktsvekkande at store statlege investeringar ikkje sørgjer for enkle ting, som å ha nok pauserom og garderobar til dei tilsette, og å hindra at pasientar må liggja på gangen.

Statsråden har etter mi vurdering vore utydeleg på kva grep regjeringa ønskjer å setja i gang for å retta opp i feil, og ikkje minst for å sikra at ein ikkje byggjer nye sjukehus med dei same utfordringane som ein ser no.

Spørsmålet mitt er: Kva gjer regjeringa for å sikra at nye sjukehus har nok kapasitet for både pasientar og helsepersonell og for å vareta helseberedskapen i framtida?

Statsråd Jan Christian Vestre [16:08:59]: Representanten Toppe etterspør tiltak for å sikre tilstrekkelig areal og god kapasitet for både pasienter og helsepersonell i nye sykehus. Regjeringens mål er at vår felles helsetjeneste skal være pasientenes prioriterte behandler og fagfolkenes prioriterte arbeidsplass. Da er det viktig å huske på at fagfolkene er vår desidert viktigste ressurs.

I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2026 har jeg stilt tydelige krav om at medarbeidernes behov skal ivaretas når sykehus planlegges eller renoveres. Dette gjelder bl.a. pauserom, garderober og gode arbeids- og vaktrom. I styringsdialogen er det også gitt klare føringer om at medarbeidere, vernetjeneste og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og at det skal være reell medvirkning i planlegging og endringsprosesser.

Representanten tegner et svært negativt bilde av nye sykehus generelt, basert på medieoppslag om de nye sykehusene i Drammen og Stavanger. Når nye sykehus tas i bruk, vil det alltid være en fase med innkjøring, tilpasning og feilretting. Sånn er det i de fleste store byggeprosjekter, også i det private næringslivet. Moderne bygg, nye tekniske løsninger og oppdaterte arbeidsformer krever alltid litt tid før det fungerer optimalt. Det tror jeg vi bare må ha tålmodighet med også når det gjelder Drammen og Stavanger. Begge to er store og komplekse sykehus i norsk sammenheng. Men vi skal klare å lære av disse byggene – erfaringene med dem – og bli bedre framover.

I Drammen har det vært bekymringer og særskilte utfordringer med akuttmottaket, der enkelte forutsetninger for driften ikke lot seg realisere uten justeringer. Det har også vært oppmerksomhet rundt håndtering av pauserom for ansatte, særlig sett opp mot nye arbeidstidsordninger med langvakter og tilhørende krav til hvile.

I Stavanger erfarte en etter innflytting at ensengsrommene på intensivavdelingen ikke fungerte optimalt i daglig drift. Derfor er det besluttet å gjøre disse om til dobbeltrom. Helse vest opplyser samtidig at det ikke har vært mangel på pauserom eller garderober, og at alle ansatte som oppfyller kravene til personlig garderobeskap, har fått tildelt skap.

Begge regionene rapporterer at antallet korridorpasienter så langt har vært betydelig lavere i de nye sykehusene enn i de gamle byggene. Det er bra, og det skulle også bare mangle. Helse vest viser videre til at høyt sykefravær blant operasjonssykepleiere har ført til redusert operasjonsaktivitet, og at dette følges særskilt opp. Sykefraværet etter åpningen av de to sykehusene må også sees i lys av en ekstra tidlig sesong for influensa og andre vinterinfeksjoner, noe som også gjelder for våre andre sykehus i Norge.

Helseforetakene har ansvar for å sikre gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene bruker en felles framskrivningsmodell som benyttes som en del av helseforetakenes generelle planarbeid, og som grunnlag for dimensjonering av nye sykehusbygg. Erfaringene viser sterk vekst i poliklinisk aktivitet og dagbehandling, og dette hensyntas i planleggingen.

Sykehusbygging er et langsiktig arbeid. Helseforetakene lærer fortløpende av hverandre og gjennom samarbeid med Sykehusbygg HF. Representanten Toppe har helt rett i at vi har gjort oss både gode og dårlige erfaringer som det er viktig at vi lærer av og tar med oss videre, slik at vi hele tiden kan forbedre oss. Sykehusbygg utvikler derfor felles kunnskapsgrunnlag basert på nettopp erfaringer. Men det er også viktig å huske på at tjenesten skal utvikles. Helseforetakene er ved planleggingen av nye sykehus derfor opptatt av å bevare det som de vet virker godt, samtidig som de utvikler og legger til rette for nye behandlingsformer og framtidsrettede prosesser.

Regjeringen har sagt at den vil gjennomføre en helsereform. Helsereformutvalget vil innen 1. november i år legge fram ulike alternative modeller til finansiering, styring og organisering av helsetjenesten vår. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede hvordan vi kan skille drift og investeringer og forbedre finansieringsmodellen. Det er vi i full gang med å følge opp. Jeg inviterer alle partiene på Stortinget med på diskusjon og samarbeid om hvordan vi bør organisere helsetjenesten vår best mulig framover. Det innebærer gjerne også diskusjon om hvordan vi bygger sykehusene våre.

Kjersti Toppe (Sp) [16:14:18]: Takk til statsråden for svaret. Det er viktig at når ein brukar pengane til skattebetalarane til å byggja store, nye og dyre sjukehus, må vi kunne forventa at dei fungerer på ein nokså tilfredsstillande måte, ut frå det behovet som er, og dei forventningane vi har til å vareta både pasientane, sjølvsagt, og dei tilsette, som er den aller knappaste ressursen i helsetenesta, når vi ønskjer at det offentlege helsevesenet skal vera den føretrekte arbeidsplassen. Det har vore for mange saker om nye sjukehus som ikkje rapporterer om det.

Eg høyrer statsråden seia at han har tatt grep ved å gi føretaka i oppdrag å sikra at behova til medarbeidarane vert varetekne, inkludert pauserom, arbeidsrom og vaktrom, og at det skal vera reell medverknad. Men ein helseminister burde ikkje trenge å gi slike oppdrag. Det er mitt poeng. Når vi har eit helseføretak med 200 årsverk, Sykehusbygg HF, som er eigd av helseføretaka sjølve, burde ikkje ein helseminister ha trengt å gi beskjed om at ein må ha garderobeplassar til dei tilsette. Det er difor eg er bekymra for om dei vert styrte godt nok, og om ein lærer av dei feila som er gjort.

Statsråden meiner at eg teiknar eit svært negativt bilde, basert på medieomtale. Det er klart at veldig mykje med dei nye sjukehusa er veldig bra – sjølvsagt er det det – men då har vi òg store forventningar til at det som er aller viktigast, fungerer bra. Eg har sjølv vore på akuttmottaket ved Drammen sjukehus, og eg har sett dei kombinerte pauseromma og arbeidsromma, og det gjorde eit sterkt inntrykk. Eg har vore på mange sjukehus, og eg har jobba på sjukehus, og akuttmottaket i Drammen er ikkje i tråd med det eg hadde forventa. Eg kan ikkje forstå at det kan gi den beredskapen som eit så stort, nytt og fint sjukehus må ha.

Vi må hindra at slikt skjer i dei nye sjukehusa som no står for tur. Eg tenkjer da på Mjøsjukehuset og det nye sjukehuset her i Oslo. Ein må vera villig til å laga gode, nye planar, slik at den som er helseminister om ti år, slepp å gi dei same beskjedane til dei nye sjukehusa som da kjem, om at ein må hugsa på at dei tilsette treng ein plass til å eta matpakken sin.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:17:38]: Takk til interpellanten. Jeg synes det er mange kloke refleksjoner i det hun sa. En av grunnene til at jeg har tydeliggjort dette i oppdragsbrevene, er nettopp at jeg har snakket med tillitsvalgte, vernetjeneste og fagforeninger, som sier at dette ikke har blitt godt nok ivaretatt i all prosjektering. Da er det mitt ansvar å synliggjøre og klargjøre overfor helseforetakene at dette må følges opp. Jeg har all grunn til å tro at det blir fulgt opp.

Interpellanten stilte et konkret spørsmål om hva vi nå gjør for å sikre at framtidige sykehus dimensjoneres riktig. Hun nevnte også det nye og fantastisk flotte sykehuset vi skal bygge i Innlandet, med en investering på over 18 mrd. kr. Det nye Mjøssykehuset blir et av de mest avanserte sykehusene i Europa. Det kommer til å bli et kjempeløft for hele regionen.

Helseforetaket, som er Helse sør-øst, har endret sine krav slik at en legger til grunn en utnyttelsesgrad på 85 pst. Da sykehuset på Kalnes i Østfold ble bygget, var det med en forutsetning om et belegg på 90 pst. Når det gjelder Østfold, skulle det i tillegg ha vært flere senger ved sykehuset i Moss enn det som ble bygget, sammenliknet med det som lå til grunn for forprosjektet. Jeg tror alle kan være enige om at sykehuset på Kalnes dessverre ble for lite. Det var veldig stas å få være med på åpningen av det nye akuttmottaket på Kalnes i forrige uke. Så nå utvider vi, og det var et ordentlig stort løft. De ansatte er veldig fornøyd med det. Det vil også bygges et nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes. Det har Stortinget og budsjettpartnerne sluttet seg til etter regjeringens budsjettforslag i fjor. Der har man lært av erfaringene fra tidligere og endret forutsetningene i beleggsprosenten slik at en tar høyde for at en trenger mer plass. Det er et eksempel på at en lærer av erfaringene underveis.

Jeg mente ikke å si at representanten tegner et for svart bilde bare på grunn av mediene. Jeg har stor respekt for representanten og både kjenner hennes faglige bakgrunn og vet at hun har vært på besøk ved disse sykehusene. Men jeg blir litt bekymret når en avdelingssjef ved Drammen sykehus ser seg nødt til å rykke ut i NRK og fortelle innbyggerne at det er trygt å komme til Drammen sykehus. Avdelingssjefen sier til NRK at de har eksempler – enkelttilfeller – på pasienter som har kommet sent til behandling fordi de har vegret seg for å komme til det nye akuttmottaket fordi de ikke tror det er trygt der. Da mener jeg at ting blir tatt litt ut av sammenheng, og at disse problemene dessverre overdrives. Det må vi passe oss for, slik at folk ikke mister tilliten til helsetjenesten vår.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [16:20:57]: Jeg vil først takke interpellanten, representanten Toppe, som tar opp en problemstilling som er viktig for tusenvis av pasienter og ansatte på sykehusene våre. Mange av de nye sykehusene mener jeg er veldig godt bygget for pasientene. Komiteen var heldig å få lov til å besøke Drammen sykehus, som representanten Toppe også henviser til. Da vi var der, fikk vi se at dette er et sykehus som er bygd for å være godt å være pasient på. Det er gode rom, det er bedre luft, det er bedre lys, og ikke minst er det enerom – det aller viktigste. Det vil si bedre skjerming for pasienten med tanke på både taushetsplikt, smitte og alt hva det innebærer å være på sykehus, også det at man kanskje ønsker litt privatliv. Det synes jeg var utrolig fint å se.

FrP frykter samtidig at mange av de nye sykehusene bygges for små. Det har vi advart mot i mange runder tidligere. Statsråden nevner Kalnes sykehus som et godt eksempel på et tidligere byggeprosjekt der det var korridorpasienter allerede dag én. Det er noen erfaringer vi må ta med oss videre. Jeg blir i likhet med representanten Toppe bekymret når man på Drammen sykehus ser fasilitetene for personalet der. Jeg tror kanskje ikke det er måten å bygge på for framtiden. Det er dyrt å bygge på. Det er dyrt å bygge nytt. Det er dyrt å ikke bygge stort nok i første omgang, kan vi vel si. Derfor er dette en problemstilling jeg mener at vi absolutt skal ta på alvor framover.

Jeg er glad for det statsråden sier om at man tidligere bygde for 90 pst. belegg, men at man nå justerer til 85 pst. Det tror jeg er en klok måte gjøre det på. Jeg tror ikke siste ord er sagt i denne saken, men at vi nok vil komme tilbake til dette, ikke bare i denne debatten, men også ved senere anledninger.

Kjersti Toppe (Sp) [16:23:22]: Takk for innlegg og svar. Eg er glad for det statsråden har gjort for å kunna sikra at nye sjukehusbygg vert betre når det gjeld det vi veit er utfordringane no, bl.a. med nok rom til dei tilsette. Eg synest likevel det er litt tilfeldig. Det burde ha vore ein systematisk gjennomgang av kva lærdomar som finst frå dei nye bygga som no er opna, og om kva som bør endrast for dei bygga som er under planlegging, som Mjøssjukehuset og dei her i Oslo.

Det har jo vore ei evaluering av Sjukehuset Østfold etter utbygginga der. Der stod det bl.a. at dei tilrådde at det måtte vera eigne pauserom for dei tilsette, i tillegg til kantine. Det var erfaringa frå Kalnes. Likevel klarer vi å byggja eit nytt sjukehus i Drammen som ikkje har eigne pauserom i tillegg til kantine. Da spør eg meg: Kvifor lærer vi ikkje av desse feila? Det er jo eigentleg ganske innlysande når det er ein stor arbeidsplass, at det må vera pauserom på ei avdeling. Det er mange gode grunnar til det.

Vi veit at ein del av grunnen til dette er at rammene har vore for knappe. Det har vorte dyrare enn planlagt utan at finansieringa har gått opp, og så har ein måtta ta ned areal. Da har ein måtta verna pasientromma, og så har ein tatt arealet til dei tilsette. Sjølvsagt er òg finansieringsmåten for nye sjukehusbygg ein del av forklaringa på at vi har så arealknappe sjukehus når dei vert opna, og at vi får sjukehus der ein må ha venteliste for å få eit garderobeskap, osv.

Eg er bekymra for at dei offentlege sjukehusa ikkje skal vera konkurransedyktige, viss eg kan seia det slik, og at korleis bygget er utforma, vert ein faktor for kor helsepersonell ønskjer å jobba, f.eks. i det private. Det er jo alvorleg når eit heilt nytt sjukehus fører til at sjukefråværet går opp. Ein kunne jo tru at sjukefråværet skulle gå ned, men det går altså opp. Så kan ein seia at det berre er midlertidig, men likevel. Det vert sagt at det har å gjera med utforminga og korleis bygget er, når dei må gå tre gonger så mykje i løpet av ei vakt, og at ein må kjøpa inn løparhjul osv. – det heiter vel sparkesyklar her i Oslo.

Spørsmålet mitt er om statsråden vil gjera ei systematisk evaluering av dei bygga som no er oppførte.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:26:31]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Vi må i hvert fall passe på at de byggene vi prosjekterer, planlegger og bygger framover, bygges etter de standardene vi ønsker oss. Stortinget har senest i høst gitt klarsignal til store investeringsprosjekter, og flere blir det framover, så det må vi i hvert fall påse. Det er mitt ansvar, og det skal jeg selvfølgelig passe på.

Som jeg sa i innlegget, jobber Sykehusbygg med systematisk oppfølging av de erfaringene de gjør seg underveis. Jeg tror de er veldig opptatt av å lære av hva som fungerer godt, tar med seg det videre, og også å lære av utfordringer og læringspunkter underveis, med tanke på både norske erfaringer og utenlandske erfaringer. Når man i denne jobben reiser rundt i Europa og besøker andre helsetjenester, tror jeg vi generelt kan si at vi i Norge bygger sykehus i verdensklasse, med veldig høy standard. Vi har en kvadratmeterpris på nye sykehusbygg som jeg tror ligger langt over veldig mange andre lands.

De siste fem årene er det vel bygget, gjort vedtak om eller finansiering av om lag 118 mrd. kr i norske sykehus, så vi bygger og oppgraderer nå sykehus over hele Norge. Det er en enorm investering vi gjør fordi vi vil at vi skal ha verdens beste helsetjeneste.

Jeg er veldig enig i det representanten sier om at hvis den felles helsetjenesten vi har, skal være det foretrukne stedet å jobbe, må vi være attraktive. Det handler selvfølgelig om bygg og fasiliteter og om arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser. Det handler også om noe annet som er veldig viktig, og det er at våre ansatte opplever at de har faglig autonomi, at de blir vist tillit, at de har spennende og meningsfulle arbeidsoppgaver, at de har støttefunksjoner som fungerer godt, at de har eierskap til arbeidet sitt, og at de ikke bare blir tatt med på råd, men opplever reell medvirkning – alt det som gjør at vi mennesker kjenner at det er godt å gå på jobb, og at det er godt å tilhøre et arbeidsfellesskap fordi vi virkelig føler at vi får vært den beste utgaven av oss selv. Det må vi jobbe med, og der har vi fortsatt en jobb å gjøre med kulturen i våre felles sykehus. Selv om det er masse bra som skjer, mener jeg at vi har et potensial der. Derfor varslet jeg i helsetalen, som for øvrig ble holdt på det nevnte Drammen sykehus, at vi nå vil sette i gang et eget medarbeiderløft sammen med partene. Jeg er glad for at det er tatt veldig godt imot blant partene, spesielt blant fagforeningene – ikke uventet, kanskje.

Til slutt, når det gjelder korridorpasienter: I 2024 var antallet korridorpasienter per døgn i Drammen 5,8. I 2025 ble det redusert til 3,5, og siden åpningen av det nye sykehuset er vi i snitt under 0,7. Der har det altså vært en formidabel utvikling i riktig retning. Det samme gjelder for Stavanger. Vi har registrert 186 korridorpasienter siden åpningen 16. november. Til sammenligning var det 1 645 korridorpasienter i henholdsvis desember 2024 og januar 2025. Verden går heldigvis framover, også for våre flotte, nye sykehus.