Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Presidenten []: Stortinget går til votering over sakene på dagens kart.
Presidenten: Sakene nr. 1 og 2 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 31 og 32.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Simen Velle satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre forskriften for utdanningsstøtte slik at erstatningsbeløp som følge av kritisk sykdom eller personskade, og stipulert avkastning av slike erstatningsbeløp, ikke skal medtas i Lånekassens behovsprøving. I tilsvarende tilfeller de fem siste år, hvor stipend har vært avslått og i stedet gitt som lån, skal lånet omgjøres til stipend.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 31 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.26)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en løsning for de studentene som har blitt berørt av endringen som har ført til redusert stipend for studenter med pasientskadeerstatning.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt frem seks forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslagene nr. 2–6, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt
Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Rødt.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan tidsinnstilling på digitale enheter i grunnskolen kan innføres, slik at barn ikke har mulighet til å bruke skolens digitale enhet mellom kl. 23 og kl. 06.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydelig nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte om skolebarns digitale enheter og hvilke tilganger foresatte skal ha.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke skal få utdelt personlige digitale enheter på småskoletrinnet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som viser hvordan Kunnskapsdepartementet vil forplikte skoleeiere til å sørge for at elever ikke tar digitale enheter med skadelig innhold med seg hjem.»
Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan innholdsfilter på digitale enheter i grunnskolen, som minimum inkluderer KRIPOS' liste over skadelige nettsider, kan innføres og håndheves, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste at 89 representanter hadde stemt mot forslaget fra Rødt og 11 representanter hadde stemt for.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.28)
Presidenten: Flere melder om å ha stemt feil, og vi tar voteringen på nytt.
Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som vil forplikte skolene til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold samt fjerne reklame, og til at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.»
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.45)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen gi et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å støtte kommunesektoren i arbeidet med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkering av risikoinnhold og skadelige nettsider.
Stortinget ber regjeringen oppdatere Utdanningsdirektoratets retningslinjer med konkrete tiltak for å sikre reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkere risikoinnhold samt sørge for at det ikke sendes skoleenheter hjem uten foreldrekontroll, og tydeliggjøre de juridiske forpliktelsene skolene har når det gjelder digitale verktøy og hvordan disse skal etterfølges.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Mathias Willassen Hanssen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en midlertidig ordning med kompensasjonsgrad på 70 pst. for eventuelle løkavlinger som overstiger de nye grenseverdiene for kadmium.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen innføre en erstatningsordning for løkprodusenter med minst 95 pst. kompensasjonsgrad for avviste partier med løk som overstiger grenseverdiene for kadmium. Ordningen skal gjelde for vekstsesongen 2026, settes til Landbruksdirektoratets produsentpris for den aktuelle løktypen den uken det kasserte partiet ble pakket, ikke ha maksimaltak per produsent og være uavhengig av produksjonssviktordningen. Målet med ordningen skal være å gjøre produsentene mest mulig skadesløse dersom partier av løk overstiger de nye grenseverdiene.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre ble forslaget vedtatt med 52 mot 48 stemmer.