Joel Ystebø (KrF) [10:22:27] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for en god prosess og et godt arbeid knyttet til dette representantforslaget om elevers digitale trygghet i skolen.

Denne tematikken vet vi er særdeles viktig. Vi har gjennom de siste årene sett større og større utfordringer knyttet til skadelig innhold, og på andre måter betydningen av å gjøre politiske grep for å sikre den digitale tryggheten for elever i norsk skole. Jeg er derfor både på vegne av KrF og som representant i komiteen glad for at man her har kommet sammen rundt flere gode forslag, og jeg vil også gi honnør til forslagsstillerne for dette.

Når våre barn og unge, elever i norsk skole, opplever å bli utsatt for innhold som de ikke skal se, som de ikke skal bli utsatt for, er det et politisk ansvar å ta grep. Det er jeg glad for at en samlet komité gjennom disse forslagene nå gjør på en rekke områder. KrF tror at det trengs politisk handling rettet mot det som har vært en voksende utfordring. På mange måter har vi som politikere våknet sent, men likevel kan man her gjøre kraftfulle grep for å bidra til å håndtere denne utfordringen i norsk skole, og for å verne flest mulig barn og unge knyttet til utfordringen. Det handler både om gode filtre på disse enhetene og ikke minst om å være bevisst når det gjelder hvordan disse brukes i skolen, som vi også ser er en relevant tematikk i andre saker som har blitt behandlet i denne salen.

Så kan jeg si på vegne av KrF at vi mener at her kan man gjøre enda flere grep knyttet til det som går på hjemsending av digitale enheter, osv. Jeg er likevel glad for at dette er et første steg for å håndtere en stor samfunnsutfordring, og jeg er derfor glad for at en samlet komité står bak viktige forslag for å håndtere og trygge skolehverdagen til våre barn og unge.

Vebjørn Gorseth (A) [10:24:50]: I en verden der inntrykkene, varslene, påminnelsene og forsøkene på påvirkning er konstante, må skolen være en trygg havn – fri for distraksjoner fra algoritmer og stimuli spesifikt designet for å stjele oppmerksomhet. Det skylder vi elevene i norsk skole. Samtidig stopper ikke vårt ansvar idet skoleklokka ringer og elevene drar hjem. Barn må beskyttes fra skadelig innhold også etter skoletid. Det er et ansvar foreldre, skoler og dermed også politikere deler.

Samtidig er det viktig at Stortinget ikke blir for ivrig. Våre tiltak må være virkningsfulle, samtidig som de opprettholder skolers, rektorers og læreres muligheter til å tilpasse etter lokale behov.

Jeg er utrolig glad for at SV med dette forslaget setter søkelys på et særdeles viktig område. Det er et område regjeringen allerede gjør mye på, men med en teknologisk utvikling som vokser eksponentielt, kreves det at man holder trykket oppe. Historien har vist at grepene man har tatt de siste årene, har gitt betydelige, konkrete resultater. Jeg nevner noen:

• Vi har gitt anbefalinger om mobilfrie skoler, som vi ser har ført til mindre mobbing på skolene, bedre skolemiljø og elever som snakker sammen og trives bedre sammen.

• Vi har stilt tekgigantene, som Meta, Snapchat, TikTok og Google, til ansvar. Vi trenger også deres hjelp i denne kampen.

• Vi har innført nasjonale anbefalinger om innholdsfiltre. Elever skal ikke ha tilgang til skadelig innhold på skolens enheter, og i forbindelse med det forslaget som er fremmet, og som vi behandler i dag, sier en samlet komité at dette arbeidet må fortsette og styrkes. Det er vi glad for.

• Et nesten samlet storting har nå også sørget for at barn skal slippe å stå alene i kampen mot gigantkonserns bevisst utarbeidede, oppmerksomhetsspisende algoritmer. FrP er det eneste partiet på Stortinget som ikke vil innføre 15- års aldersgrense på sosiale medier.

• Sist, men ikke minst: Vi forskriftsfester nå i læreplanene at bruken av skjerm skal være særlig varsom og ikke dominerende som arbeidsmåte de første fire årene i skolen. Det har vi også tro på kommer til å gi resultater.

Å sikre barn og unges trygghet i en digital verden har vært et av Arbeiderpartiets aller viktigste prosjekter de siste årene. Jeg er veldig glad for at vi har en statsråd som virkelig har tatt virkningsfulle grep. Med forslagene som ligger an til å få flertall i denne salen, styrker vi dette arbeidet enda mer videre. Det er bra for barna i skolene våre. De fortjener at vi har dette helt fremst i pannen, i alt vi gjør.

Simen Velle (FrP) [10:27:45]: Opplæringsloven krever at elevene skal sikres en trygg skolehverdag. Veldig lenge var en trygg skolehverdag at det var nok lærere ute i skolegården i friminuttene, og at det var voksne til stede på de arenaene hvor elevene ferdedes. Men så kom de mobile enhetene og de sosiale mediene, og etter hvert begynte også skolene å dele ut disse mobile enhetene til elevene. Verden har utviklet seg mye siden det var en refleksvest i skolegården som var det viktigste tiltaket for å sikre en trygg skolehverdag.

Det minste vi bør kunne forvente, er et oppdatert regelverk som sikrer at elevene ikke utsettes for skadelig innhold på de enhetene skolene deler ut. Jeg vet at det er en pågående debatt i denne salen hvor Fremskrittspartiet er imot det veldig mange av de andre partiene sier når det gjelder bruk av sosiale medier blant unge, og om hva som er de beste virkemidlene for å sikre at det skjer på en trygg måte. Likevel opplever jeg at denne saken og det vedtaket Stortinget forhåpentligvis i dag fatter, understreker klinkende klart hvilken ambisjon Stortinget egentlig har. Det er at alle barn skal vokse opp i et trygt læringsmiljø, at vi skal ha minst mulig mobbing, og at vi skal sørge for at barna vokser opp til å bli den beste versjonen av seg selv.

Jeg vil varsle Fremskrittspartiets tydelige støtte til forslaget, men jeg har også lyst til å understreke at selv om det når det gjelder sosiale medier, er en pågående debatt hvem som skal være forelder – om det skal være foreldrene selv eller staten – er det stor enighet i denne salen med hensyn til skadelig innhold. Jeg mener det er nødvendig å sikre at de mobile enhetene som tas med hjem fra skolen, er trygge. Jeg mener det er nødvendig å sikre at kommunale og offentlige penger ikke brukes til å utsette barn for denne typen skadelig innhold, og jeg setter pris på at forslagsstillerne har vært så tydelige som de har vært i dette forslaget.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:30:03] (komiteens leder): Barns digitale hverdag er like ekte som skolegården. Barna våre skal være trygge på skolen, men også trygge når de bruker læremidler de får fra skolen, hjemme. I det siste har vi hørt om elever som blir utsatt for skadelig, uønsket innhold på skolens nettbrett, og at nettsider som til og med har blitt brukt til nettovergrep mot barn, er tilgjengelig på nettbrettet. Dette er jo en systemsvikt. Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til alt fra algoritmestyrt innhold til YouTube uten grenser og vold – uten at det er regulert. Vi vet også at det er veldig store forskjeller mellom kommunene.

Det jeg kanskje er mest stolt over at vi i dag vedtar, er at man nå skal støtte kommunene i dette arbeidet. Det er ikke slik at kommuner som kanskje har én IT-ansvarlig, nødvendigvis klarer å ha kompetansen eller ressursene til å være totalt oppdatert på de teknologiske løsningene som trengs på nettbrettet. Jeg er veldig glad for at Høyre har fått støtte for at vi nå skal ha et mye mer målrettet arbeid i Utdanningsdirektoratet opp mot kommunene. Veldig ofte står vi i denne salen og debatterer nye pålegg, veiledere eller retningslinjer for kommunene, statsråden har sendt ut brev, og det framstår veldig handlekraftig, men utfordringen er at kommunene får veldig mange styringssignaler. De har veldig mange oppgaver de skal løse innenfor begrensede ressurser og med begrenset kompetanse. Da er jeg glad for at vi i dag tydeliggjør at dette arbeidet skal prioriteres, og at kommunene skal støttes.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å skryte av de kommunene som nå har tatt veldig mange grep de siste årene og månedene. Ett eksempel er Oslo. Der overtok Høyre en by hvor det nærmest var null reguleringer knyttet til skjermbruk i skolen. Det var pålegg om nettbrett 1:1 for de yngste elevene. Nå er det strammet kraftig til.

Det kom nå en nyhetssak om at Osloskolen oppdaterer nettfilteret som brukes på alle elevers digitale enheter. Det nye nettfilteret man bruker, er bygget på en løsning som heter Netsweeper, som bruker kunstig intelligens til å analysere og kategorisere millioner av nettsider globalt. Den oppdateres kontinuerlig, og det er ikke mulig for elevene å skru den av. Filteret følger eleven uansett hvor enheten brukes. Dette er en mulighet teknologi gir oss, nemlig at man kan ha effektive filtre som beskytter barn og unge.

Det bør ikke være så store forskjeller mellom kommunene i å ta slike løsninger i bruk, og derfor er marsjordren til regjeringen i dag at vi skal løse dette sammen med kommunene. Elevene fortjener å være trygge.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:33:19]: Se for dere et barn som sitter hjemme ved kjøkkenbordet. Lekser skal gjøres. Det er stille i huset. Foreldrene tenker at nå er barnet trygt. Det er skolearbeid de holder på med. Men på skjermen er det ikke bare skole. Med noen få tastetrykk kan barnet være i kontakt med fremmede voksne i åpne chat-tjenester på en enhet de har fått utdelt fra skolen. Dette er ikke en hypotetisk problemstilling. Like før jul avdekket Aftenposten sammen med Hanne-Lene Dahlgren hvor få tastetrykk norske skolebarn er fra nettovergrep via skoleutstyr. Kripos har bekreftet at det har foregått nettovergrep på slike enheter.

Dette er egentlig en ganske enkel sak. Foreldre over hele landet sender barna sine på skolen med en forventning om at de er trygge. Det gjelder i klasserommet, det gjelder i skolegården, og det må selvfølgelig gjelde på skjermen. Likevel vet vi i dag at det ikke alltid er realiteten. Vi vet at barn får tilgang til skadelig innhold på skolens egne enheter, vi vet at de utsettes for reklame og sporing, og vi vet at det finnes for svake sperrer og for store forskjeller mellom kommunene.

I dag har vi et regelverk, vi har anbefalinger, og vi har veiledere. Problemet er at det ikke er godt nok. Resultatet er at tryggheten til barna avhenger av hvilken kommune man bor i, hvor god IT-avdelingen er, og hvor mye kapasitet den enkelte skole har. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Vi skal ha én fellesskole i Norge, og da må vi også ha et minimum av felles trygghet.

SV mener dette er et klassisk eksempel på at staten må ta et tydeligere ansvar – ikke for å detaljstyre alt, men for å sette noen helt grunnleggende krav: at skoleenheter skal være reklamefrie, at skadelig innhold er blokkert, at personvernet til barna ivaretas, og at foreldre faktisk har kontroll når enhetene tas hjem. Det er ikke radikale forslag. Det er rett og slett sunn fornuft. Når mellom 20 og 25 pst. av nett-trafikken på elevenes enheter er reklame og sporing, er ikke det bare et irritasjonsmoment. Det er et kommersielt press mot barn, og det er noe vi som politikere har et ansvar for å rydde opp i.

Flertallet advarer mot detaljstyring, og det er et veldig viktig hensyn, men det kan ikke brukes som en unnskyldning for å la være å stille krav der det gjelder barnas trygghet.

Jeg er glad for at noen av forslagene får flertall i dag, men jeg skulle ønske at vi gikk enda lenger. Vi trenger tydelige krav, vi trenger bedre beskyttelse, og vi trenger en skole som er trygg også på skjerm. Derfor fremmer vi disse forslagene. Jeg tar med det opp SVs forslag i saken.

Erling Sande (Sp) [10:36:21]: For Senterpartiet er det grunnleggjande viktig å sikre barna våre ein trygg skulekvardag. Det gjeld sjølvsagt òg i det digitale rom. Både foreldre, lærarar og skuleleiing kan oppleve at det er krevjande å ha nok oversikt over korleis dei digitale verktøya kan nyttast – og blir nytta – av elevane, og korleis ein sikrar gode rammer som gjer at elevane er skjerma mot skadeleg innhald på nett.

Forslagsstillarane skal ha ros for å ha sett dette temaet på dagsordenen, og komiteen har i innstillinga samla seg om klare forventingar til regjeringa om å styrkje arbeidet for å sikre digitale verktøy som har barrierar mot reklame og skadeleg innhald.

Vi kan ikkje forvente at alle kommunar skal kunne ha den fullstendige oversikta over dei moglegheitene og utfordringane som dei digitale verktøya kan innehalde. Det er difor viktig å gje tilstrekkeleg kunnskap og støtte til kommunane og skulane i korleis dei kan skjerme barna mot uønskt innhald. Her må dei statlege styresmaktene samarbeide aktivt med skulane for å gje kunnskap om korleis ein sikrar eit oppsett av dei digitale einingane sånn at nødvendige filter og blokkeringar er på plass, og at ein på riktig måte ivaretek både personvern og tilgangskontroll. Det skal ikkje vere sånn at elevar har tilgang til skadeleg innhald eller blir utsett for persontilpassa reklame på pc-ane eller nettbretta dei får frå skulen.

Samtidig med at vi ivaretek tryggleiken til elevane, er det viktig å understreke at vi i denne salen må unngå unødvendig detaljstyring. Skulen blir styrt gjennom nasjonale mål, men det skal vere eit stort handlingsrom med tanke på å finne gode løysingar lokalt ut frå det som er lokale behov og lokale føresetnader. Vi i Senterpartiet har stor tillit til at kommunar, skular og foreldre er dei beste til å ivareta tryggleiken til ungane dersom dei får den nødvendige støtta frå statlege styresmakter. Eg tenkjer komiteen har funne ein god balanse mellom desse omsyna i denne saka.

Hege Bae Nyholt (R) [10:38:38]: I min tid, og kanskje også i presidentens tid, bakset lærerne med gjenstridige overheader, og en sjelden gang rullet det inn en tv på hjul, og vi jublet – ofte uten grunn. I dag har de fleste elevene minst én skjerm foran seg, og krittavla er erstattet med whiteboard. Verden har forandret seg.

Rødt mener at den norske skolen de siste årene har vært en arena for et stort digitalt eksperiment. Ikke alt med skjerm er problematisk, men når den fortrenger andre læremidler, ofte av økonomiske årsaker, og ikke er godt nok sikret mot mulig skadelig innhold, er det grunn til å rope varsku.

Rødt vet at landets lærere hver dag jobber for læring og trivsel i landets klasserom. Vi har tro på profesjonen og deres faglige grunnlag til å velge pedagogisk metode for akkurat sin klasse i sin time, men den valgfriheten uteblir om skjerm er det eneste mulige læremiddelet – og det kanskje uten programvarer som trengs, men med gratistjenester fordi skolen ikke hadde råd til å kjøpe de lisensierte produktene. Som vi vet: There's no such thing as a free lunch. Tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Vi har også hørt historier om ungdomsskoleelever som f.eks. får reklame for slankeprodukter når de skal benytte kalkulator i matteundervisningen.

Vi vet at dagens filtre og tiltak som er iverksatt, ikke er gode nok for å hindre at ungene våre bruker skoleenhetene til å gå inn på åpne nettlesere for tilgang på potensielt skadelig innhold, osv., og det er ikke godt nok. Vi må sikre at ungene våre ikke utsettes for påvirkning og skadelig innhold gjennom skjermene som deles ut på skolen.

Hvordan henger det sammen at alle politikerne som har stått på denne talerstolen for å fortelle verden at de har gjort helomvending om skjerm i skolen, nå ønsker at skolebarn skal kunne bruke til dels usikrede skoleskjermer om natta? Ingen barn skal gjøre lekser om natta. Da skal man sove. Derfor har Rødt fremmet et forslag om tidsstyring på skoleskjermer sånn at de ikke kan brukes mellom kl. 23 og 6. Dette begrenser ikke pedagogisk bruk av skjerm, det vil sørge for at barna våre får sove om natta – ikke surfe eller spille på skjermen som skolen har sendt med ungene hjem.

Rødt er opptatt av balansert bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Barna skal sikres skjermfri tid i løpet av skoledagen. Barna i småskolen skal ha mer tid uten skjerm enn med, og den tiden som brukes med skjerm, skal være trygg og pedagogisk begrunnet. Derfor stemmer Rødt for en rekke forslag samt tar opp egne forslag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:41:39]: Digitaliseringen av skolen har gått for langt og for fort, uten god nok kontroll. Det rydder Arbeiderparti-regjeringen opp i. La meg være tydelig: Skolen skal ivareta barn og unges personvern og elevene skal også være trygge på skolens digitale enheter.

Vi har over tid fått klare tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og forskere om at ikke alt er slik vi ønsker – ikke i nærheten. Jeg er derfor glad for at Stortinget nå er samlet om å ta grep, og at et samlet storting går inn for å gjøre noe med konsekvensene av mange års ukritisk digitalisering i skolen.

Som jeg har sagt i lengre tid, og som forslagsstillerne peker på, er det en sterk sammenheng mellom det digitale kommersielle trykket mot barn og brudd på grunnleggende personvernrettigheter. Derfor strammer vi nå inn på hvordan teknologi brukes i skolen. Jeg har allerede iverksatt mange tiltak som bidrar til å styrke personvernet til barn og elever, og til å hindre at de blir eksponert for uønsket innhold på nett på skolen og hjemme. Fra 1. august må skolene forholde seg til at vi i forskrift gjennom læreplanene innfører at skolene skal være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle første- til fjerdeklassinger.

Den nyetablerte støttetjenesten for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming vil hjelpe skoleeierne med å gjøre gode valg for elevenes personvern. Jeg også har sendt brev til alle landets kommuner med tydelig beskjed om at de digitale enhetene i grunnskolen ikke skal sendes hjem med elevene dersom skolen ikke klarer å beskytte elevene mot skadelig innhold.

Utdanningsdirektoratet har allerede veiledere, både om hvordan elevene skal beskyttes mot skadelig innhold på nett, og hvordan reklameforbudet i skolen skal overholdes. Direktoratet gir også veiledning til skolene om hvordan de kan overholde sine lovpålagte forpliktelser. I tillegg jobber direktoratet for fullt med å innføre sikker nettleser under eksamen, noe som innfases så raskt det er faglig og teknisk forsvarlig.

Jeg er fullt enig i problembeskrivelsen, men jeg vil også peke på at det representantene foreslår som tiltak, ligger tett opp mot det vi allerede gjør.

Reglene om trygt og godt skolemiljø, skal beskytte elevene mot skadelig innhold og gir elevene rett til et trygt og godt digitalt læringsmiljø – både på skolen og hjemme. Utdanningsdirektoratets veileder viser hvordan disse reglene kan overholdes konkret, men både regelverk og veiledning må hele tiden utvikles videre for å gjøre den digitale skolehverdagen trygg i en verden hvor de store tekgigantene får bestemme altfor mye.

Arbeidet stopper ikke her. Digitaliseringen i skolen skal styres, ikke styre oss. Det er fellesskapet som setter rammene, og derfor er jeg glad for at det nå er stor støtte for dette arbeidet her i Stortinget.

Julia Eikeland (A) [10:45:01]: Først og fremst vil jeg berømme SV for å løfte en viktig sak: å sikre elevene våre en trygg digital skolehverdag og sørge for at skolebarn ikke sendes hjem med iPad-er og nettbrett som kan gi tilgang til skadelig innhold. Vi er nødt til å være handlekraftige i norsk skole og gjøre det som faktisk trengs for elevene våre. Det er uholdbart at barn kan få tilgang til innhold som vold og porno, og vi vet at mange elever i tillegg blir forstyrret i undervisningen av både spill, sosiale medier og annet digitalt støy.

For Arbeiderpartiet er det viktigste at elevene våre skal lære mer, og at elevene skal lære bedre. Da må elevene være trygge i klasserommet og få mulighet til å bygge grunnmuren sin.

Jeg har også lyst til å berømme Høyre. Det er ikke lenge siden sentrale personer i Høyre tok til orde for at vi måtte slutte å bruke begreper som skjerm som en samlebetegnelse i skolepolitikken, og det er heller ikke mange år siden Høyre mente at mobilen ikke skulle ut av skolen. Vi ser nå likevel en endring i Høyre, en endring i retning av større bevissthet, større vilje til å regulere og større forståelse for utfordringene vi står i. Det er jeg glad for.

Jo flere vi er som står sammen om disse store utfordringer, jo sterkere står vi i arbeidet med å finne de gode løsningene – og jo tydeligere signal sender vi til elever, foreldre og lærere om at politikerne tar dette på alvor. Det skylder vi elevene våre.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:47:14]: Jeg ble fristet til å ta ordet etter den rørende omfavnelsen fra representanten Eikeland, som på en måte føyer seg i rekken i forsøket Arbeiderpartiet gjør på å omskrive historien. Jeg tror vi er veldig mange partier i denne salen som skal ta selvkritikk på at digitaliseringen i skolen gikk for fort, at man undervurderte digitale distraksjoner, og at man nå ser at det påvirker barns konsentrasjon, utholdenhet og også skoleresultater.

Jeg vil minne om, når man først skal lage sånn historiefortelling, at i 2017 måtte Høyre argumentere mot Arbeiderpartiet og daværende utdanningspolitisk talsperson, Trond Giske, som hadde som hovedvalgkampsak at man skulle innføre nettbrett til alle, én-til-én. Det var hovedsaken til Arbeiderpartiet i skolepolitikken. I 2023 sa daværende kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, at skolen skulle omfavne all teknologi, særlig KI. Ifølge Tonje Brenna var bekymringen om KI-juks i norske klasserom feil. Hun sammenlignet det med kalkulator og sa at man kan jukse selv i et rom uten noe som helst teknologi. Det er i et VG-oppslag fra 2023. Nettbrettdebatten kan vi gjerne ha her, men situasjonen i norsk skole er at KI har gjort et inntog helt ukritisk og uten at det har kommet tydelige retningslinjer fra en Arbeiderparti-ledet regjering.

Jeg synes vi skal være ærlig om situasjonen. Ja, skjerm er ulike ting. Det er forskjell på sosiale medier og det å ha et digitalt læremiddel – ha Cappelen Damm som et digitalt læremiddel, begrenset uten mulighet til å gå inn på andre apper eller andre funksjoner. Selvfølgelig er det det, men la oss ikke prøve å mistolke hverandre i helt ulike retninger. Jeg tror vi skal være så ærlige nå og si at ja, det er viktig med særlig varsomhet rundt nettbrett. Jeg tror veldig mange ser konsekvensen økt skjermbruk har hatt. Ja, det er store utfordringer, særlig med skjermbruk på fritiden, men det smitter også over i skolen. Hvis man har barn som har tilbrakt store deler av sin fritid stillesittende foran en skjerm, påvirker det selvfølgelig hva som blir skolens rolle, hvis vi skal sikre at elevene lærer utholdenhet, konsentrasjon og ikke minst det å lese, skrive og regne.

Jeg håper Arbeiderpartiet tar det litt innover seg, og kanskje er litt ydmyke i denne debatten, og at vi heller nå står sammen om å ta en del kraftige grep for å sikre at det er trygghet digitalt for norske elever, og at vi får en skole der elevene lærer utholdenhet og konsentrasjon, for det er forutsetningen for all annen læring, og ikke minst for å utjevne sosiale forskjeller.