Sander Delp Horn (A) [10:10:30] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for samarbeidet i komiteen i behandlingen av representantforslaget om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning. Det er en samstemt komité som har vært enige om hva som er utfordringen, og hvordan utfordringene best skal løses. Komiteen er enstemmig i sin innstilling, men Fremskrittspartiet har et relativt likelydende forslag i tillegg til innstillingen fra komiteen.

På grunn av regelverket til Lånekassen har studenter som har fått pasientskadeerstatning, fått reduksjon i stipend på grunn av avkastningen som opparbeides som følge av erstatning. Selv om intensjonen er at avkastningen skal dekke framtidige behov, er den ikke unntatt fra behovsprøving.

For komiteen er det viktig at utdanning er tilgjengelig for alle, og at økonomiske hindre for å ta utdanning reduseres. Statens lånekasse er et viktig virkemiddel for å sikre nettopp dette. Det skal være et system som er til hjelp og ikke til hinder for folks vei inn i et aktivt yrkes- og arbeidsliv.

Hele komiteen er enig i at det er feil at studenter som har mottatt pasientskadeerstatning, skal få avkorting i stipend på grunn av avkastningen en får som følge av erstatning. Komiteen mener det blir en urimelig dobbelbelastning for den enkelte, en dobbeltbelastning som tar bort fokuset fra det som er viktigst for studenter. Det handler om å gi like muligheter til utdanning for alle.

Stortinget er på sitt beste når man ser utfordringer i folks hverdag og setter seg ned og løser utfordringene sammen, uavhengig av om saken gjelder mange, eller om saken gjelder få. I dette tilfellet dreier det seg om å se realitetene i et system som ikke fungerer. Når folk ikke passer inn i systemet, er det Stortingets oppgave å endre systemet, og det gjør nå en samlet komité og forhåpentligvis et samlet storting, sammen med regjeringen.

Vi i denne salen har kanskje for lett for å forsvare de systemene vi har vært med og bygge, istedenfor å gjøre grep som er logiske, som forenkler, og som er tilpasset den virkeligheten vi lever i. Folk i Norge skal ha mulighet til å følge mål og drømmer.

At flere får muligheten til å lykkes, er ikke bare bra for den enkelte, men det er bra for alle. Det kan ikke være slik at de som allerede har blitt sviktet av et system, skal sviktes én gang til.

Det forslaget som nå ligger på bordet, er godt. Vi er glad for at en samlet komité og et – forhåpentligvis – samlet storting står bak forslaget.

Simen Velle (FrP) [10:13:14]: Jeg har bare et behov for å uttrykke min store støtte til komiteens arbeid. Jeg setter veldig pris på at vi klarte å finne en fornuftig enighet i denne saken. Det er noe utrolig kjipt med det å først bli feilbehandlet, så få pasientskadeerstatning, og så lide en gang til gjennom Lånekassen fordi man har blitt feilbehandlet.

Som saksordføreren helt riktig nevnte, er det ikke veldig mange mennesker dette gjelder, men for de menneskene det gjelder, er det grovt urettferdig. På vegne av forslagsstillerne er jeg veldig glad for å kunne si at det er en enstemmig komité som innstiller i denne saken, og jeg håper statsråden benytter sin taletid senere i dag til å understreke hvor fort det kommer til å gå med å forsøke å løse disse problemene. Det har en budsjettkonsekvens, men budsjettkonsekvensen er ikke veldig stor.

På vegne av hvert fall forslagsstillerne har jeg lyst til å uttrykke klinkende klart at vi forventer at statsråden er rask på labben og løser opp i denne saken. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Monica Molvær (H) [10:14:37]: Bak denne saken er det mennesker som har fått livet snudd på hodet av sykdom eller skade. De er mennesker som allikevel ønsker å bidra i samfunnet. Vi må sikre at alle får de samme mulighetene til å gjennomføre og fullføre utdanning, uten at man skal få økonomiske hindringer på veien fordi det har oppstått noe uforutsett i livet.

Utdanning er billetten inn i arbeidslivet. Det er kanskje den viktigste inngangsbilletten man noen gang kan få mulighet til å få tak i. Den gir mulighet til å skape et liv for seg selv, og delta og bidra. Vi vet hvor viktig det er, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger alle gode krefter til å bruke ressursene sine, også de som har fått noen ekstra utfordringer.

Jeg har lyst å gi honnør til FrP, som har løftet saken i Stortinget. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan enkeltsaker kan avdekke svakheter i systemet vårt. Det er veldig positivt at vi nå har en samlet komité som har lyst til å be om endringer i regelverket, og vi ser at det faktisk nytter å løfte fram ting i Stortinget. Det viser at politikk virker. Det betyr noe for de menneskene som er berørt, og ikke minst for familiene og de berørte som står rundt.

Intensjonen med en erstatning er at man skal få samme muligheter. Det er ikke avkastning som skal avgjøre hvordan ens muligheter for utdanning blir. Det viktigste av alt er at alle får samme muligheter, uavhengig av hva slags utfordringer man har møtt på veien.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:16:22]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne og FrP for å løfte en viktig sak som betyr mye for de menneskene som blir berørt. Jeg er glad for at det er bred enighet i denne sal om noe helt grunnleggende: at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Da må jeg selvfølgelig benytte anledningen til å komme med en kjærlighetserklæring: Jeg elsker Lånekassen. Det er kanskje det mest vellykkede fordelingspolitiske virkemiddelet vi har i Norge. Lånekassen har sørget for at generasjoner av studenter har kunnet ta utdanning, ikke fordi de har rike foreldre, men fordi vi som samfunn stiller opp. Derfor er det også viktig at ordningene oppleves rettferdige.

Det er nettopp det saken vi behandler, handler om. Personer som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade, får erstatning for å kompensere for tap. Det er ikke er en gevinst, det er ikke er en ekstrainntekt. Det er et forsøk på å gjøre livet levelig etter noe som ikke skulle skjedd. Når vi da i neste omgang sier at avkastningen av denne erstatningen skal behandles som inntekt og dermed reduserer stipendet, gjør vi noe grunnleggende urimelig. Dagens system sier i praksis at du både skal bruke erstatning til å dekke framtidige behov og samtidig straffes for at den eksisterer. Det er en dobbel belastning, og det bryter med selve hensikten bak erstatningsordningene.

Dette er ikke bare en teknisk justering i regelverket. Det handler om rettferdighet. Det handler om å sikre at mennesker som allerede har opplevd noe vanskelig, ikke møter nye barrierer når de prøver å ta utdanning og komme seg videre i livet. Derfor støtter SV komiteens forslag for å be regjeringen komme tilbake raskt med en løsning.

Til sjuende og sist handler dette om hvilket samfunn vi skal være – et samfunn der uflaks i livet ikke skal avgjøre om du får utdanning, et samfunn der vi stiller opp for hverandre, et samfunn der ordningene våre henger sammen på en rettferdig og logisk måte. Det er det denne saken handler om. Derfor støtter SV forslaget og jeg er glad for at et enstemmig storting gjør det samme.

Statsråd Sigrun Aasland [10:19:01]: Jeg vil takke for gode innlegg og engasjement i en svært viktig sak. Lånekassen er en av statens viktigste velferdsinstitusjoner og et virkemiddel for like muligheter til utdanning, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Derfor deler jeg representanten Unnelands dype kjærlighet til Lånekassen. Personer som har vært utsatt for kritisk sykdom eller personskade, skal ha samme muligheter til å gjennomføre utdanning som andre. Høyere utdanning er for mange i denne gruppen helt avgjørende for å få mulighet til å delta i arbeidslivet, og det er, som saksordfører og forslagsstiller sier, politikernes oppgave å endre systemet når det ikke virker. Det er viktig for regjeringen at denne gruppen studenter ikke er dårligere stilt enn andre til å ta høyere utdanning. Trygg økonomi er en sentral og avgjørende faktor for det, og derfor skal ikke pasientskadeerstatning påvirke hvor mye lån man får omgjort til stipend i Lånekassen.

Jeg er veldig glad for at to av studentene som har fått avkortet stipend på grunn av sine erstatningssaker, har løftet denne saken fram, både i media og her på Stortinget. Jeg har sett på den praksisen vi har hatt gjennom Lånekassen siden pasientskadeerstatningen ble unntatt behovsprøvingen for 20 år siden. Denne praksisen har ikke vært sett godt nok i sammenheng med hvordan erstatningsberegningen skjer. Derfor vil jeg endre praksisen både framover og med tilbakevirkende kraft for alle dem som tidligere har fått mindre lån omgjort til stipend på grunn av hvordan regelverket har blitt forvaltet.

Denne endringen har en budsjettkonsekvens. Regjeringen vil derfor foreslå inndekning for praksisendring i tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet for 2026. Endringen vil ikke kunne tre i kraft før Stortinget har behandlet budsjettet, men vi vil vise de berørte allerede nå at vi tar denne situasjonen på alvor. Jeg vil igjen takke studentene som har tatt opp denne viktige saken, Stortinget og forslagsstillerne, som har fremmet den her, og be om at Stortinget følger opp forslaget når det legges fram i budsjettet.