Bård Hoksrud (FrP) [10:13:44]: Jeg mener at spørsmålet dreide seg om klimapolitikk, selv om presidenten mente at det var på siden. Dette handler faktisk om den klimapolitikken vi fører.

CO₂-avgiften på bensin og diesel i Norge er i dag rundt 4 kr per liter, tilsvarende om lag 1 600 kr per tonn CO₂. Alle de andre partiene har i tillegg vedtatt å doble avgiften fram mot 2035. Det betyr drivstoffavgifter på nærmere 10 kr per liter pluss moms. Samtidig anslår regjeringen selv at kvoteprisen i utlandet vil ligge på rundt 675 kr per tonn i samme periode. Regjeringen mener altså at klimaavgiften som norske bilister skal betale, vil være ca. fem ganger så høy som regjeringens eget anslag for den internasjonale kvoteprisen.

Regjeringen har selv påpekt at store forskjeller i CO₂-avgiften mellom land fører til en ineffektiv klimapolitikk fordi utslippene ikke kuttes der det er billigst. Gitt at regjeringen i klimameldingen har rett i at det er mulig å kjøpe kvoter til 675 kr per tonn, hva er gevinsten for Norge av å kutte utslipp som koster fem ganger så mye i Norge som i utlandet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:14:42]: Norge har særskilte forpliktelser til kutt på hjemmebane i den avtalen vi har med EU om hvordan vi gjennomfører klimapolitikken. Det betyr at vi skal levere på de forpliktelsene for å sørge for at norske bedrifter skal kunne ivareta sin markedsadgang til Europa og delta på like konkurransevilkår. Vi skal sørge for at norske arbeidsplasser ikke blir utkonkurrert som følge av at vi bryter med våre forpliktelser. Jeg har forstått at det ikke har vært spesielt viktig for Fremskrittspartiet siden valget. Jeg har ikke hørt et eneste klimatiltak Fremskrittspartiet er for. Det får stå for deres regning, men vi legger opp til en langsiktig og god omstilling av norsk økonomi, der vi kutter utslipp på en effektiv måte samtidig som vi skaper jobber og muligheter.

Og igjen, som jeg var inne på: I et Europa hvor man produserer lite av den oljen og gassen man trenger selv, bidrar også denne omstillingen til at vi kan ivareta norske forbrukere ved å skjerme dem fra noen av de effektene vi nå ser av krigføringen i Midtøsten.

Bård Hoksrud (FrP) [10:15:46]: Jeg hører at statsråden da mener at fem ganger så høy pris for norsk industri, norsk næringsliv og vanlige norske folk er helt greit.

Miljødirektoratet har også nylig foreslått å vurdere et nasjonalt reduksjonsmål for veitrafikken. Direktoratet mener at 25 pst. av personbilbruken bør fjernes innen 2050 for å nå stortingsflertallets klimamål. I samme periode antar vi at det blir betydelig flere innbyggere i Norge. Forslaget inngår i rapporten Klimatiltak i Norge 2026, som inneholder en lang rekke tiltak i form av avgifter, reguleringer og forbud.

Det er teknisk enkelt å kutte utslipp. Den reelle utfordringen er å gjøre det på en måte som også ivaretar verdiskapingen, mobiliteten og folks hverdag. Derfor mener Fremskrittspartiet at Miljødirektoratet må analysere kostnadene ved alle forslagene sine før disse publiseres. Hvordan kan statsråden være komfortabel med at så inngripende forslag i folks hverdag legges fram uten at kostnadene i det hele tatt er vurdert? Det eneste vi vet, er at klimamålet vil gjøre det ekstremt mye dyrere for både folk og bedrifter i Norge.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:16:47]: Først og fremst: Det som vil gjøre det mye dyrere for folk og bedrifter i Norge, er at vi ikke tar klimaendringene på alvor, slik det dessverre ser ut til at Fremskrittspartiet ikke gjør.

Jeg kommer rett fra et arrangement hos Finans Norge hvor man snakket om den eksplosjonen i forsikringsutgifter som nå skjer som følge av at klimaendringene ikke lenger ligger foran oss, men treffer landet vårt, også her hjemme. Jeg gleder meg litt til den dagen Fremskrittspartiet ikke bare er mot ting i klimapolitikken, men også kan vise til hva de faktisk støtter opp om og er for.

Vi er opptatt av at dette skal gjennomføres på en ordentlig, skikkelig måte. Derfor synes jeg det er bra i Norge at Miljødirektoratet som en faginstans kommer med sine uavhengige forslag. Så kan vi diskutere dem politisk, og det er helt lov å være både for og mot ting i klimapolitikken – det er mye hos Miljødirektoratet jeg ikke nødvendigvis mener vi skal innføre i Norge – men man må også være for ting hvis vi skal ta den omstillingen vi må gjennom, på alvor.

Rikard Spets (FrP) [10:18:01]: IKEA utenfor Stavanger har søkt om å få bygge et nytt varehus. Nå har Statsforvalteren i Vestland, statsrådens eget hjemfylke, avgjort at IKEA må ha minst 1 099 sykkelparkeringsplasser og maksimalt 183 parkeringsplasser for bil utenfor det nye varehuset. For et varehus som i all hovedsak er basert på bilbasert handel, sier det seg selv at dette i praksis setter en stopper for etableringen. Dette er ikke et enkeltstående vedtak. Det bygger på en parkeringsnorm som er forankret i nullvekstmålet for personbiltrafikk i de største byene, et mål Stortinget vedtok i 2012, mot FrPs stemmer.

Slike bilfiendtlige klimamål gjør det både vanskeligere å etablere næringsvirksomhet og vanskeligere for folk flest å få hverdagen til å gå opp. Er statsråden enig i at parkeringsvedtaket har sammenheng med klimamålene, og mener statsråden at folk i framtiden bare må belage seg på å ta seg fram på sykkel?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:19:03]: Først må jeg få korrigere representanten, for det er ikke riktig at det er Statsforvalteren som har bestemt at skal være 1 099 parkeringsplasser på IKEA. Det er det i praksis lokalpolitikerne på Nord-Jæren som har bestemt, gjennom at de har vedtatt en parkeringsnorm. Den har de vedtatt fordi de har inngått en forpliktende avtale med staten, en byvekstavtale, som gjør at Nord-Jæren får milliarder av kroner i midler til å utvikle et godt kollektiv- og sykkeltilbud. Det er helt sikkert andre måter enn ved en slik parkeringsnorm at regionen kunne fulgt opp den avtalen, men det er en avtale som man lokalt har et ansvar for å levere på allikevel.

Jeg synes Aftenbladet sier det godt: Hvis man skulle ha gitt en dispensasjon i denne saken, hvorfor skulle man ikke gitt det til Plantasjen, XXL, Elkjøp eller andre store? Da må i så fall lokalpolitikerne vise andre måter de vil følge opp byvekstavtalene på. Men det er altså et lokalt spørsmål å bestemme seg for det, og det bør man også ta stilling til lokalt.

Rikard Spets (FrP) [10:20:05]: Da kan vi slå fast at det ikke bare er sofaen man må ta på sykkel, men også epletrærne.

Som en del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet ble omstillingskommisjonen utnevnt i forrige uke. Kommisjonen er i stor grad satt sammen av profiler som ønsker å fase ut norsk olje- og gassproduksjon. MDG har selv sagt at kommisjonen skal skrive siste kapittel i norsk oljehistorie. Dette skjer samtidig som Europa er mer avhengig av norsk olje og gass enn på lenge, og i en situasjon der energiprisene er høye og ustabile. Med dette bakteppet: Tror statsråden at folk nå føler at det er deres tur, og at Arbeiderpartiet driver med trygg styring når man igangsetter MDGs avviklingsutvalg samtidig som norske bedrifter og husholdninger regelrett går konkurs ved bensinpumpene?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:21:01]: Innledningsvis må jeg få peke på at nå har jeg hørt gjentatte spørsmål hvor Fremskrittspartiet peker på ting man er mot, og ingenting man er for. Sånn sett er partinavnet litt misvisende, for det virker ikke som om man er opptatt av å ta den omstillingen som vi nå står oppe i, på reelt alvor og sørge for å finne gode løsninger der ute. Jeg mener det er veldig bra at vi har fått en omstillingskommisjon for å kunne bidra til å legge grunnlaget for noe av den debatten vi må klare å ha i Norge. Vi vet av alle produksjonsframskrivinger at produksjonen av olje og gass kommer til å gå ned i årene framover, og leverandørindustrien på Vestlandet, f.eks., kommer til å trenge prosjekter som supplerer olje- og gassprosjektene for å sørge for at det skal være arbeidsplasser til folk framover. Det skulle jeg ønske meg at Fremskrittspartiet også var opptatt av og var interessert i å ta tak i, for alternativet kommer dessverre til å være at mange områder, ikke minst Stavanger, der jeg kommer fra, kommer til å møte tøffere tider framover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:22:15]: Før jul var det en stor diskusjon i Stortinget, mellom regjering og storting, om avgiftsnivået på drivstoff. Regjeringen foreslo at man skulle øke avgiften på diesel, inkludert moms, med 1 krone og 17 øre. Det var forslaget fra regjeringen. Det ble heldigvis nedkjempet i Stortinget, og så ble det flertall for et lavere avgiftsnivå. I forbindelse med det ble det gitt en beregning. Regjeringen beregnet at på grunn av at Stortinget klarte å kjempe ned avgiftene, ville utslippene av CO₂ i Norge øke med 100 000 tonn i 2026. Nå er prisen 7 kr høyere enn da vi forhandlet det. Selv om prisen nå er 7 kr høyere, legger regjeringen fortsatt til grunn at den avgiftsreduksjonen øker norske CO₂-utslipp med 100 000 tonn?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:23:05]: Alt annet likt er det riktig at vi som følge av kompensasjonen fra veibruksavgiften totalt over perioden fra 2026 til 2030 fikk en beregnet økning i utslippene på 400 000 tonn. Hva som er situasjonen nå, må vi komme tilbake til. Det er klart at pris har en effekt, så at prisene går opp, fører jo generelt til at forbruket går noe ned. Det gjør – alt annet likt – at utslippene går noe ned. Jeg får legge til at den situasjonen vi er i nå, er ingen målsetting i seg selv. Jeg mener det er bra at vi har en langsiktighet for opptrappingen av CO₂-avgiftene som gjør at næringsliv og folk rundt omkring i landet vårt kan planlegge omstilling og ta den gradvis – etter hvert som man f.eks. skal bytte ut bil allikevel. At den situasjonen man nå er i, er krevende, har jeg veldig stor forståelse for, og det må vi også jobbe godt med.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:06]: Det er ganske interessant hva regjeringen svarer på dette. Det som veldig fort kommer til å skje, er at man i revidert nasjonalbudsjett legger til grunn den virkeligheten som lå til grunn i fjor høst, og sier at på grunn av at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke fikk flertall for sitt forslag om å øke avgifter, øker utslippene i Norge i år – 100 000 tonn i år og 400 000 tonn gjennom perioden – og at man da må komme med nye, kompenserende tiltak for å få utslippene ned. Alle vet at det egentlig bare er en beregningsmodell, et regneark man legger det inn i, og så slår det ut. Samtidig er virkeligheten utenfor vinduet helt annerledes, for prisene er mye høyere, og selvfølgelig slår det inn. Neste spørsmål fra meg er: Planlegger regjeringen fortsatt med at man skal komme med nye innstramninger fordi man skal kompensere for at avgiftene ble lavere før jul?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:24:57]: Vi har et anmodningsvedtak i Stortinget, som også Senterpartiet var med på, som sier at vi skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med et forslag til hvordan man kan gjøre noe med de 400 000 tonnene som – alt annet likt – utslippene økte med som følge av kompensasjonen gjennom veibruksavgiften. Jeg har ikke fått noen andre signaler fra stortingsflertallet enn at vi skal følge opp det anmodningsvedtaket, og så får man i Stortinget ta stilling til nøyaktig hva man vil gjøre med det. Jeg er veldig glad for – og det kjenner representanten godt til, som tidligere finansminister – at vi har utviklet verktøyet Grønn bok, som gir oss mer jevnlige oppdateringer i klimapolitikken og sørger for at vi ser på utslippene underveis og i størst mulig grad følger tallene slik de faktisk utvikler seg, sånn at vi får et grunnlag for å gjennomføre presis klimapolitikk, effektiv klimapolitikk og rettferdig klimapolitikk i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:25:59]: Jeg er redd for at hvis alle vi som ønsker å få klimagassutslippene ned, blir for lojale til modellene, kjenner ikke folk seg igjen i det hele tatt. Det er selvfølgelig slik at ifølge den tekniske modellen der man ser dette over tid, slår det sånn ut, men folk ser jo de prisene som er nå. Jeg håper regjeringen tør å ha noen egne tanker og ikke bare lar modellen styre det fullstendig, og at når man kommer tilbake til Stortinget, ser at hvis man sier at man skal begynne nå å kompensere for teoretisk sett høyere utslipp når prisen er blitt mye høyere enn det som egentlig var tenkt, vil det være rart.

Jeg vil over til et annet tema. Miljødirektoratet har argumentert for at en bør gjøre kjøtt dyrere i Norge, at i klimaets navn bør kjøtt bli dyrere, og at man kanskje f.eks. kunne ha egne avgifter på kjøtt fordi man ønsker å få kjøttforbruket ned. Er statsråden enig med sitt eget fagdirektorat i at det er klokt å gjøre f.eks. den typen grep for å redusere forbruket av vanlig norsk storfekjøtt eller lammekjøtt?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen (A) [10:26:58]: Jeg kan først berolige representanten med å si at både regjeringen og denne klima- og miljøministeren har mange egne tanker. Jeg er veldig opptatt av at vi må bygge en klimapolitikk som både kutter utslipp, skaper jobber og har legitimitet ute blant folk. Det er hele hovedgrunnlaget for hvorfor Grønn bok er viktig som styringsverktøy i politikken.

Så kommer det som egentlig er den årlige diskusjonen knyttet til forslaget om dyrere rødt kjøtt. Jeg har sagt før at det er det ikke flertall i Stortinget for, og derfor er det egentlig heller ikke et relevant klimatiltak å diskutere når vi diskuterer hvilke tiltak vi skal gjennomføre i klimapolitikken. Jeg er likevel glad for at Miljødirektoratet legger fram alle forslag. Det handler selvfølgelig om at når vi skal omstille oss, bør vi også vite hva vi sier nei til – effekten av det vi sier nei til – og da er det bra å ha et bredt grunnlag som viser utslippspotensialet på alle områder.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:28:01]: Det som statsråden sier han er glad for, er et forslag som er veldig ytterliggående. Når det gjelder gressproduksjon, foreslår Miljødirektoratet at det ville ha vært veldig bra hvis 2,9 mill. dekar kom ut av produksjon. Det er en reduksjon på ca. 35 pst. av alt landareal i Norge. Vestlandet har 900 000 dekar, Nord-Norge har 700 000 dekar, og det er for lite. Mer enn det bør bare gro igjen. Det er egentlig forslaget til Miljødirektoratet, at det ville ha vært bra i klimaets navn hvis hele Nord-Norge og Vestlandet grodde igjen, for da blir det teoretisk sett mindre klimagassutslipp. Synes statsråden at det er gode forslag, eller er statsråden tydelig på at man må legge bort den typen ideer og heller komme med jordnære, konkrete klimatiltak? For den typen forslag skaper bare misnøye og mistillit til norsk klimapolitikk.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:28:49]: Først: Miljødirektoratet mener verken at forslag er veldig bra eller veldig dårlige. Miljødirektoratet mener bare noe om hvordan man kan nå norske utslippsmål gjennom kutt i Norge. Så er det vi som politikere som er satt til å forvalte jobben med å bestemme hvilke tiltak som er bra og dårlige. Da har flere fra mitt parti – og jeg er enig med dem – vært tydelig ute og sagt at f.eks. et forslag som vil gjøre rødt kjøtt dyrere, som vil få den effekten at mye produksjon vil legges ned, ikke er et aktuelt tiltak for oss i Arbeiderpartiet.

Da kan vi egentlig bare gå rett videre i diskusjonen. Da kan vi gå over til den diskusjonen som jeg opplever at store deler av landbruket er veldig interessert i, nemlig å se på hvilke andre tiltak vi da kan gjennomføre. Hvordan kan vi bidra til å sørge for at vi gjør tiltak på gårdsnivå som får god klimaeffekt, samtidig som vi f.eks. kan levere på selvforsyningsmålet? Den diskusjonen er det jeg har med landbruket, f.eks. når vi diskuterer hvordan vi skal operasjonalisere klimapolitikken.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:52]: I den samme rapporten skriver Miljødirektoratet at de mener at det er et mål at bilbruken går den i Norge. De foreslår rundt 26 pst. Det bør man gjøre, selv inkludert elbiler. Det er et mål at man kjører mindre elbil. Men i Norge er det som det er, folk har behov for transport enten de bor i Rogaland, Hedmark eller Finnmark. Det er lange avstander. De færreste kan bare bruke kollektivtilbud. Noen få plasser kan man gjøre det. Er statsråden enig i det målet fra Miljødirektoratet om å redusere samlet biltrafikk med 26 pst., også inkludert elbil? Er det et mål at vi også skal kjøre mindre elbil i Norge, eller er det et mål at folk skal kunne ha frihet til å transportere seg selv om de bor på et lite, mindre sentralt sted?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:30:35]: Inngangen til spørsmålet blir kanskje noe for generell, for noen steder i Norge kan det være, og er, et mål at folk skal kjøre mindre bil og elbil. For eksempel her i Oslo, i Stavanger, hvor jeg kommer fra, og i Bergen er det mange steder hvor det er godt tilrettelagt for at folk kan bruke kollektivsystemet eller sykle eller gå til jobben, som også har gode effekter for folkehelsen som vi bør være opptatt av. Men at folk i distriktene som er helt avhengig av bilen sin, ikke skal kunne kjøre i framtiden, er jeg selvfølgelig imot. Mobilitet er viktig. Det skal vi sikre, sånn at folk kan bo rundt omkring i hele landet. Det kan vi heldigvis etter hvert sikre på en måte som er mer klimavennlig, for folk kan svitsje over til en elbil, kjøre utslippsfritt og ivareta den mobiliteten som man er opptatt av å ivareta.

Andreas Breivik Ormevik (MDG) [10:31:48]: Maktmisbruk i verdenspolitikken og fortsatt stor fossilavhengighet har igjen sendt energiprisene til himmels. Fremskrittspartiet har i mange år motarbeidet klimaomstillingen, som ville gjort oss mindre sårbare for prissvingningene vi ser i dag, og de fortsetter å fremme tiltak som opprettholder denne fossilavhengigheten. De mener tydelig at markedet skal bestemme når tiden er moden for å omstille seg, helt fram til når markedet er i ferd med å gjøre fossil energi dyrere enn fornybar eller alternativene. Da ønsker de i stedet å redusere prisen på utslipp, og fortsetter å føre en politikk som forsinker klimaomstillingen. Har statsråden gjort seg noen tanker rundt hva en reduksjon i avgifter på fossilt drivstoff og andre klimaavgifter kan føre til av utsatte utslippsreduksjoner og forsinket omstilling av transportsektoren og industrien i Norge?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:32:38]: Det er klart at hvis man setter ned en avgift, vil man i utgangspunktet forvente å få mindre klima- og miljøeffekter av den enn man hadde tenkt seg i utgangspunktet. Det er klart at en sånn eventuell reduksjon eller andre måter for å kompensere for den situasjonen som man ser akkurat nå, f.eks. med ekstraordinært høye drivstoffpriser, også må ses i sammenheng med legitimiteten til klimapolitikken, f.eks. at folk skal kunne ivareta livene sine og ivareta behovet sitt for mobilitet rundt omkring i hele landet. Så det er flere ting man må vurdere samtidig.

Det som kanskje er aller viktigst for meg, er at vi ikke må rokke ved den stabiliteten og forutsigbarheten som folk og næringsliv trenger i klimapolitikken. Vi skal et sted med CO₂-avgiften, f.eks., og vi har varslet et viktig opptrappingsnivå for 2035. Det bør vi holde på, samtidig vi er åpne for kortsiktige justeringer for å møte den situasjonen som vi står i akkurat nå.

Andreas Breivik Ormevik (MDG) [10:33:38]: For Miljøpartiet De Grønne er det et viktig prinsipp at tiltakene er ment for å hjelpe folk gjennom krevende tider, er treffsikre, og virker omfordelende. Heller enn å bruke penger på å opprettholde dagens avhengighet av fossile drivstoff, mener MDG at den pågående energikrisen bør sette fart på arbeidet med en klimabelønning der CO₂-avgifter for forurensende aktivitet deles ut til folket som et flatt beløp. På denne måten vil de som gjør grep som fremmer omstilling og utslippsreduksjoner, betale mindre avgifter, og dermed sitte igjen med mer av klimabelønningen selv.

Mitt andre spørsmål til statsråden er dermed: Vil regjeringen bruke den pågående energikrisen til å jobbe for å innføre en klimaavgift til fordeling, og deler statsråden vårt syn på en slik klimabelønning som et treffsikkert og rettferdig tiltak for omstilling og utslippsreduksjon?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:34:27]: Jeg er nok ikke for å innføre nye avgifter for å fordele noe tilbake. Da tror jeg mer på å fordele tilbake til folk noe av det man tar inn allerede i dag.

Jeg mener Arbeiderpartiet i regjering har en god politikk. En viktig del av regjeringens plan for Norge er å se ting i sammenheng, og sørge for både trygghet for landet, trygghet for folk og trygghet for folks lommebok i praksis. Det er en del av bakgrunnen for at vi i statsbudsjettet for i år fordeler tilbake en del av klimaavgiftene gjennom generelle skatte- og avgiftslettelser. Det treffer egentlig enda mer presist enn det representanten er inne på, for det treffer f.eks. dem som har lave lønninger aller best. Det mener jeg er en veldig god omfordelingsmodell for å sørge for at vi sikrer legitimitet, at folk fortsatt skal ha råd til å leve et godt liv, og at vi samtidig bidrar til langsiktig omstilling av norsk næringsliv og norsk økonomi.

Grunde Almeland (V) [10:35:43]: Det kan det være fristende å spørre statsråden om han vil oppfordre kongen til å ta trikken. Som kjent var det nettopp under oljekrisen i 1973 at kong Olav valgte kollektivreise under en såkalt bilfri helg, som regjeringen da hadde innført for å få folk til å bruke mindre bensin. Konsekvensen av dagens energikrise vil føles på kroppen av mange, og løses ikke verdenssituasjonen opp i raskt, vil det ha stor påvirkning på energimarkeder og verdensøkonomien. I en slik situasjon vil selv ikke avgiftslette for drivstoff være nok. Hovedutfordringen vil vedvare så lenge etterspørselen av olje og gass er så mye større enn hva verdensmarkedet klarer å tilby.

Internasjonalt er det lansert ti strakstiltak for å redusere det globale oljeforbruket. Blant tiltakene som foreslås, er alt fra mer hjemmekontor, økt samkjøring – som for øvrig Venstre har et representantforslag om – og færre flyreiser, for å nevne noe. Hva mener statsråden at vi skal gjøre, og er det noen tiltak på hans område han ser for seg at kan være med på å redusere etterspørselen av olje?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:36:51]: Kongen får selv avgjøre om han skal ta trikken eller andre transportformer. Vi jobber i hvert fall gradvis og kontinuerlig med å sørge for at vi faser ut bruken av fossil energi på mange områder i Norge. Et grep vi lanserte i forbindelse med klimameldingen var å lage egne tidslinjer for utfasing av bruken av fossil energi i ulike sektorer i Norge. Vi ser at det fungerer veldig godt som et planleggingsverktøy, for å se hvor vi trenger å forsterke virkemiddelbruken framover.

På noen områder i Norge er det i utgangspunktet veldig bra, f.eks. transportsektoren. Der skjer det en storstilt omstilling egentlig hver eneste dag. Nesten 100 pst. av nye biler som selges i Norge, er elbiler. Vi ser at vi er helt i front i verden i f.eks. lastebil- og tungtransporten, som nå kommer etter. Den samme typen tilnærming bør vi også ha på andre områder for å sørge for at vi holder tempoet i omstillingen oppe.

Tage Pettersen (H) [10:42:02]: Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at hun ønsker en innstramming eller grep, og da noterer jeg for så vidt at Trøndelag Arbeiderparti, som mener at Norge skal si nei til enhver innstramming, ikke har gjennomslag i sin egen regjering. Det er godt.

Høyre har foreslått en borgerkontrakt, som er en tosidig avtale mellom samfunnet og den nyankomne, med tydelige krav og reelle konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Regjeringen har valgt en annen vei, som vi har vært innom. De skroter altså Solberg-regjeringens integreringskontrakt til fordel for det de selv kaller en integreringserklæring. Fra en avtale til symbolske uttalelser – det er ikke en innstramming, det er en oppmykning. For at en integreringserklæring skal være mer enn symbolpolitikk, må den være forpliktende og faktisk medføre reelle konsekvenser ved et brudd.

Mitt spørsmål blir derfor: Vil integreringserklæringen stille flere krav og gi reelle konsekvenser ved brudd på disse, eller er det kun en tydeliggjøring, som statsråden sa i sitt første svar?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:43:01]: Integreringserklæringen skal virke sammen med flere andre grep vi gjør i integreringspolitikken. Som representanten også er kjent med, har jeg lagt fram et forslag til endring i integreringsstønaden, som er en ganske stor omlegging, og som stiller tydeligere krav om aktivitetsplikt og arbeidsretting, med mål om at flere blir bedre integrert raskere.

Nei, Arbeiderparti-regjeringen har ikke foreslått egne sanksjoner for brudd på integreringserklæringen. Jeg mener at dagens regelverk allerede har klare sanksjonsmuligheter. Det er bl.a. slik at man blir trukket i stønad hvis man ikke deltar i introduksjonsprogram, språkopplæring osv. Dersom man ikke følger norske lover, har vi også en straffelov og lover som følger opp det.

Jeg mener at integreringserklæringen, sammen med en del av de andre tiltakene vi setter i gang, er en tydelig linje fra Arbeiderparti-regjeringen om å stille tydeligere krav til folk som kommer til landet vårt.

Tage Pettersen (H) [10:44:06]: Jeg velger faktisk å tolke statsråden slik at hun ikke mener det er behov for å stille tydeligere krav til de nyankomne. I hennes vurdering av Høyres borgerkontrakt skriver hun at utfordringen i integreringspolitikken ikke primært ligger i manglende krav. Statsråden aksepterer dermed ikke at integreringen krever noe av begge parter. Samfunnet stiller opp med opplæring, oppfølging og økonomisk støtte, og da er det rimelig å kreve tilbake at man lærer norsk, at man søker arbeid, og at man selvfølgelig respekterer verdiene samfunnet vårt er bygget på. Dette er på mange måter kjernen i Høyres borgerkontrakt: Frihet og ansvar hører sammen, og brudd må få konsekvenser.

Denne runden vi har hatt nå, bekrefter min bekymring: Regjeringen fronter en innstrammingsretorikk, men uten å levere en innstrammingspolitikk. Spørsmålet blir da: Hvis utfordringen i integreringspolitikken ikke ligger i manglende eller utydelige krav, hvordan mener da statsråden at regjeringens politikk er en reell innstramming, som hun nå har sagt at hun faktisk ønsker seg?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:45:09]: Jeg er uenig med representanten i at det ikke ligger veldig tydelige krav og mulige sanksjoner i regjeringens forslag til endringer i integreringspolitikken. Vi er veldig tydelige på en aktivitetsplikt, og det er sanksjoner dersom man ikke deltar i språkopplæring, i introduksjonsprogram, følger opp den aktivitetsplikten.

Jeg tror kanskje forskjellen på høyresiden og Arbeiderparti-regjeringen i integreringspolitikken er at det for Arbeiderpartiet er viktig at folk lykkes når de kommer til Norge, at man får muligheten til å lære språket, at man får muligheten til å delta i samfunnet og bli kvalifisert til å kunne forsørge seg selv og familien. Jeg synes det er litt rart hvis representanten ikke har fått med seg at det i forslagene fra Arbeiderparti-regjeringen ligger en veldig tydelig endring i det som handler om helt tydelige krav om å delta i både det man får i introduksjonsprogrammet, og i arbeid og aktivitet.

Tage Pettersen (H) [10:46:14]: Grunnlaget for Høyres politikk er faktisk å skape muligheter for alle.

Som jeg har vært innom, ønsker Arbeiderpartiet i Trøndelag at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, altså gjøre det enklere enn det er i dag. For Høyres del er vi tydelige på at vi tvert imot må gjennomføre en innstramming. Ifølge Nettavisen kom det i løpet av fjoråret hele 11 695 mennesker på familiegjenforening til Norge. Sammenlignet med året før er det en vekst på hele 29 pst.

Høyres landsmøte vedtok nylig at vi skal stille høyere krav til inntekt, vi skal stramme inn på definisjonen av familie, og vi skal gjøre det til hovedregelen at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening. Det er en politikk vi skal levere her på Stortinget.

Til NRK i dag tidlig sa statssekretær Øren at han var negativ til innstramminger for enslige mindreårige asylsøkere. Spørsmålet til statsråden blir da: Hvilken plan for Norge har egentlig regjeringen på dette området når det gjelder familiegjenforening?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:47:11]: Som både statssekretæren og justisminister Astri Aas-Hansen har sagt, jobber Justisdepartementet for å følge opp regjeringens plan for Norge og se på innstramminger i familiegjenforening. Det kommer justisministeren til å legge fram ganske snart. Den linjen står fra Arbeiderparti-regjeringen, om at vi kommer til å legge fram forslag til innstramminger i familiegjenforening.

Jeg tror det også er slik i Høyre som det er i Arbeiderpartiet, at foran landsmøter, på fylkesårsmøter, så diskuteres politikk, og det blir gjort vedtak som ikke nødvendigvis alltid blir regjeringens politikk. Det er heldigvis slik i Arbeiderpartiet at våre fylkesårsmøter både diskuterer politikk og vedtar politikk, men jeg kan forsikre Tage Pettersen om at min og regjeringens linje fortsatt er å gjøre grep for å lykkes bedre i integreringspolitikken. Da kan vi heller ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere.

Guri Melby (V) [10:52:26]: Jeg er glad for at statsråden deler min bekymring, men dessverre oppfattet jeg nok at svaret inneholder veldig lite konkret politikk rettet mot den gruppen som vi nå snakker om. Utfordringen her er unge som har tatt en utdanning, men som ender med å utdanne seg til ledighet. Samtidig ser vi at Arbeiderpartiet, som statsråden selv sier, skriker etter arbeidskraft, men det er altså en ganske stor «mismatch» mellom de ungdommene vi har og den utdanningen de har, og de jobbene som akkurat nå skapes. Spørsmålet er da: Hva kan vi gjøre med det?

LO har også advart mot en skjult ledighetsbombe blant unge, der det er langt flere unge som ønsker seg jobb, enn det som egentlig framgår av statistikken. Det er mange som havner i en veldig negativ spiral, og det det på sikt kan føre til, er utenforskap og uhelse, og at de blir mottakere av helserelaterte ytelser.

Spørsmålet mitt handlet egentlig om hva regjeringen vil gjøre for faktisk å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert til, så jeg vil utfordre statsråden nok en gang og spørre: Hva vil de gjøre for å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert til?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:53:32]: Jeg tror at det aller viktigste for regjeringen nå og i regjeringens plan for Norge, nettopp i disse tider – der vi ser prisvekst, der vi nettopp har diskutert økning i drivstoffpriser, og der vi ser en uro i verden som påvirker norsk økonomi – er å bidra til orden i økonomien, at prisveksten ikke fortsetter oppover, og at vi klarer å holde renten nede og legge til rette for at den også kan senkes ytterligere. Det gir gode rammevilkår for næringslivet og gjør at man kan skape jobber, slik at de som er nyutdannet og kvalifisert inn i et arbeidsmarked som trenger den arbeidskraften, får jobber som alle de unge som nå strever for å få jobb, er kvalifisert til. Det er det aller viktigste.

På mitt område som arbeidsminister er samarbeidet mellom bedrifter og Nav, med praksisplasser og opplæring og alt det som kanskje trengs for å få en fot innenfor og gi folk deres første arbeidsplass, de viktigste virkemidlene. Vi har styrket arbeidsmarkedstiltakene kraftig i inneværende år.

Guri Melby (V) [10:54:38]: Statsråden sier selv at det er viktig for næringslivet at vi greier å holde prisene under kontroll, og at vi greier å holde renten lav og gjerne senke den, men det er ikke sånn verden ser ut akkurat nå. Det mest sannsynlige nå er at vi opplever en prisvekst på grunn av den krisen som vi ser i verden i dag, og et resultat av prisveksten kan være at renten stiger ytterligere, fordi det er Norges Banks eneste verktøy for å holde inflasjonen nede.

Spørsmålet er da: Hva gjør vi med alle de andre utgiftene som vi også pålegger bedriftene våre, og er regjeringen interessert i å se på tiltak rettet mot dem? Jeg mener det er helt feil at vi nå, i den situasjonen vi står i, fortsetter å skattlegge verdier som er bundet opp i maskiner og arbeidsplasser, og at vi ikke greier å gjennomføre kraftfulle tiltak for å få enklere regler for småbedrifter. Det dreier seg om å sørge for at vi heier på dem som tar sjansen på å skape noe eget, og ikke har et system som bremser. Er statsråden enig i at vi trenger kraftfulle tiltak for å sikre at det skapes nye jobber i Norge, også i året som kommer?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:55:38]: Ja, det at det skapes nye jobber og at flere kommer i arbeid, er en av våre aller viktigste oppgaver. Finansministeren og regjeringen har da også satt ned en skattekommisjon som skal gå gjennom skattepolitikken, med mål om å få et forlik rundt eventuelle endringer i den. I tillegg har næringsministeren satt i gang et arbeid med forenkling, slik at det skal være enklere både å starte bedrift og å drive virksomhet i landet vårt. Det er altså flere initiativer fra denne regjeringen.

På mitt område er det aller viktigste at arbeidsmarkedspolitikken er målrettet mot de gruppene som trenger både kvalifisering og bistand for å få en fot inn i arbeidslivet. Det arbeidet har vi forsterket, og det kommer vi til å fortsette med.

Det er også slik at ledigheten i Norge er lav, så jeg vil oppfordre de unge som er utdannet, til å stå på og søke. Det vet jeg at de gjør, og jeg skjønner veldig godt at det er frustrerende å vente lenge på jobb. Vi skal gjøre det vi kan for at de kommer inn i arbeidslivet så raskt som mulig.

Anna Molberg (H) [10:56:58]: Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå får flere tusen flyktninger i Norge samlede utbetalinger fra Nav som langt overgår lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider. Summen av sykepenger, uføretrygd, barnetrygd, bostøtte, kontantstøtte, pensjon, introduksjonsstønad, sosialhjelp, hjelpestønad og arbeidsavklaringspenger kan variere fra 600 000 kr og helt opp til 1 mill. kr. Dette gjelder rundt 2 130 personer. Når samlet nivå på ytelser for så mange med flyktningbakgrunn overgår en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, kan det tyde på at systemet vårt ikke er rigget for at det skal lønne seg å jobbe. Er statsråden enig i at det alltid må lønne seg å jobbe?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:57:52]: Ja, jeg er opptatt av at det alltid skal lønne seg å jobbe. Derfor har jeg også vært opptatt av å se på hvilke endringer det er nødvendig å gjøre i vårt regelverk slik at det lønner seg å jobbe. Vi skal ha et sikkerhetsnett i Norge som er der når folk, gjennom ulike livsfaser, trenger det, enten det er sykepenger, arbeidsledighetstrygd eller fødselspermisjon – alle de gode rettighetene som sikrer velferden vår. Skal vi ha det, er vi helt avhengig av at flere jobber og bidrar inn i det fellesskapet. Det er også noe av bakgrunnen for at jeg har foreslått endringer i integreringsstønaden, nettopp fordi vi har sett at summen av flere ytelser overgår den sannsynlige arbeidsinntekten vedkommende får ved å gå ut i jobb. Det er hovedgrepet mitt nå for å gjøre noe med nettopp det. Vi ser at hvis en får mer igjen for å gå på ytelser, og har flere ytelser oppå hverandre, sender vi folk inn i passivitet.

Anna Molberg (H) [10:58:56]: Takk for svaret. Jeg har også registrert at statsråden og regjeringen har sendt forslag på høring som innebærer en ny integreringsstønad for flyktninger, men vi hadde jo også en regel da Høyre styrte Norge, om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skulle være mer enn 95 pst. av tidligere inntekt. Denne regelen gjorde at det samlet sett skulle lønne seg å jobbe framfor å motta ytelser fra Nav. Dessverre ble denne regelen fjernet gjennom en budsjettenighet mellom Arbeiderpartiet og SV i 2022. Arbeiderpartiet har som kjent ikke flertall alene for sine budsjetter, og de er nødt til å søke støtte til sitt statsbudsjett hos bl.a. SV og Rødt.

Når ikke engang 95 pst.-regelen fikk bestå, hvordan tenker statsråden at hun skal få med seg de sosialistiske partiene på nye forslag om lavere stønader for flyktninger?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:59:56]: Ja, vi er ulike partier, og det er nok diskusjon om hvilket nivå de ulike ytelsene skal ligge på, og hva som er riktig balanse mellom en forsvarlig inntektssikring, når en trenger det, og sterke nok arbeidsinsentiver. Arbeiderparti-regjeringen har sendt et forslag om en integreringsstønad på høring, som det er ulike meninger om hos de andre partiene. Så er jeg veldig klar over at det er flertallet i denne salen som bestemmer hvordan det blir til slutt, men jeg håper at vi klarer å få flertall for en stønad som har sterkere arbeidsinsentiver i seg, og som gjør mer for at flere skal få muligheten til å delta i arbeidslivet raskere. Så er det opp til Stortinget å bestemme det.

Erlend Wiborg (FrP) [11:04:46]: En av utfordringene er at regjeringen fører en politikk som passiviserer mennesker, i stedet for å stille krav. Det er tydelig når det gjelder stønadene en velger å gi nyankomne, som i Norge er over dobbelt så høye som i Danmark. De er også dobbelt så høye som det fattige nordmenn mottar. Nye tall fra Nav viser at antallet uføretrygdede med innvandrerbakgrunn har økt med 82 pst. det siste tiåret. Det er ikke bare et trygdetall, det er også et svært presist integreringstall. Utviklingen skjer samtidig som Norge bruker flere titalls milliarder kroner på integrering og arbeidsmarkedstiltak, langt mer enn f.eks. Danmark. Så mitt spørsmål blir derfor:

Mener statsråden at denne utviklingen skyldes en for naiv innvandringspolitikk, eller mener hun at en vekst i antallet uføretrygdede på 82 pst. blant innvandrere er et akseptabelt resultat av regjeringens politikk?

Statsråd Kjersti Stenseng [11:05:45]: Jeg er bekymret over de store økningene i folketrygdens utgifter, og jeg er spesielt bekymret over at for mange går på ulike ytelser, helserelaterte ytelser, og at for få kommer seg i jobb. Det gjelder både norske innbyggere og innvandrere og flyktninger. Vi ser at tallene er høyere blant innvandrere, spesielt blant flyktninger, der ca. 50 pst. ikke deltar i arbeidslivet. Det er også derfor jeg er opptatt av at vi må endre det som ikke fungerer godt nok, at vi må gjøre nødvendige innstramminger, at vi styrker arbeidsinsentivene, og at vi bruker ressurser på å sørge for at folk har muligheten til å lykkes når de kommer til landet vårt. Jeg har ikke sett så mange forslag fra Fremskrittspartiet som forsterker integreringspolitikken vår. Jeg har derimot sett forslag som gjør det motsatte, f.eks. å kutte i språkopplæringen. Det fører til mer fattigdom og mer utenforskap. Arbeiderpartiet er opptatt av å gjøre begge deler. Det er nettopp derfor jeg også har foreslått mye som jeg mener gjør det mulig å lykkes bedre i integreringspolitikken.

Erlend Wiborg (FrP) [11:06:48]: Det er ingen innstramming å gi nyankomne flyktninger dobbelt så høye ytelser som det fattige nordmenn får.

Statsråden har tidligere bekreftet at personer som oppholder seg ulovlig i Norge, ikke skal ha rett på andre ytelser enn akutt helsehjelp. Likevel ser vi at hennes eget parti lokalt bryter med dette ved å tilby ytelser som gratis bolig og tannbehandling til personer som oppholder seg ulovlig i Norge, og som i utgangspunktet har en plikt til å forlate landet. Tannbehandling, som andre nordmenn må betale for, får altså personer som oppholder seg illegalt i Norge, gratis. Det er da ikke ytelser de har krav på, og som finansieres av fellesskapet. Så mitt spørsmål blir:

Vil statsråden nå ta ansvar og sørge for at hennes egne partifeller slutter å gi slike ytelser som bidrar til å oppmuntre til ulovlig opphold i Norge?

Statsråd Kjersti Stenseng [11:07:48]: Jeg er ikke helt sikker på hvilken kommune det er snakk om, og hva representanten refererer til, men det jeg kan svare på det, er at jeg er opptatt av at folk som oppholder seg ulovlig i Norge, skal ut. Vi har en mulighet til å gi nødhjelp til dem som trenger det, men utover det forventer jeg at alle følger våre lover og regler og sørger for at folk som oppholder seg ulovlig i Norge, først og fremst skal ut av landet.

Alf Erik Andersen (FrP) [11:08:30]: Siden 2021 har denne regjeringen gjennom Nav utbetalt over 55 mrd. norske kroner til mennesker utenfor Norge. Rekordhøye summer til bl.a. barnetrygd og sykepenger sendes rett ut av landet, og nesten alt går til utenlandske statsborgere. Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Norge framstår som hele Europas trygdekontor, samtidig som vi må spare på kjerneoppgaver som skole, helse og eldreomsorg her hjemme. Hva mener statsråden og regjeringen om at rekordstore summer av skattebetalernes penger går ut av Norge på denne måten?

Statsråd Kjersti Stenseng [11:09:11]: Jeg vil starte med å si at det ikke er noe feil i at opparbeidede rettigheter til f.eks. sykepenger betales til noen som er i utlandet. Det er slik at det er en del rettigheter som følger med medlemskapet i folketrygden. Hvis du jobber i Norge og er medlem av ordningen, kan du ha rett til sykepenger selv om du oppholder deg i et annet land. Vi er en del av EØS. Det betyr at også arbeidstakere som oppholder seg i andre land, kan beholde sine rettigheter som er opparbeidet i Norge. Det jeg er opptatt av, er å sørge for at sykepenger eller andre ytelser som en får, utbetales i henhold til det en har rett til og krav på, og at det ikke utbetales penger som en ikke rettmessig har krav på.

Alf Erik Andersen (FrP) [11:10:05]: Utbetaling av barnetrygd til utenlandske statsborgere i utlandet har mer enn doblet seg under denne regjeringen, og i mange tilfeller betaler norske skattebetalere barnetrygd til barn som aldri har satt sine føtter i Norge. Samtidig ser vi at sykepengeutbetalinger til utlandet har steget med flere hundre millioner kroner under denne regjeringen. Til sammen er denne økningen på disse to ytelsene på over 500 mill. kr. For Fremskrittspartiet er det sentralt og viktig at trygdeutbetalingene primært går til personer som bor og oppholder seg i Norge. Vi ser også at det er leger som sitter i hjemlandet der de bor og skriver sykmeldinger til norske Nav-kontor. Da er det fristende å spørre statsråden om dette er noe dagens regjering bare har tenkt til å sitte og se på, eller om regjeringen har tenkt til å gjøre noen tiltak.

Statsråd Kjersti Stenseng [11:11:04]: Som jeg sa i sted, er jeg først og fremst opptatt av at når en får utbetalt sykepenger eller andre ytelser, er det fordi en har rett til og krav på det. Når det gjelder sykepenger: Det er Nav som vurderer vilkårene for om rett til sykepenger foreligger, og som fatter vedtak i sykepengesaker. Det er også slik at sykmeldinger fra leger i andre land utgjør en svært liten del av det totale antallet sykmeldinger Nav behandler hvert år.

Det er også forståelig at personer som jobber i et annet land enn det de kommer fra, kanskje vil beholde legen sin i hjemlandet, der de er trygge på språket og kulturen. Veldig mange av oss er glad i fastlegen vår her også, og har lyst til å beholde ham eller henne. Det er arbeidsgiverne som sitter nærmest, og det viktigste er at hvis det er mistanke om at det utbetales sykepenger som vedkommende ikke har krav på, må det varsles til arbeids- og velferdsetaten. Jeg er opptatt av at systemet vårt skal følge lover og regler, og at folk skal få de pengene de har krav på.

Marian Hussein (SV) [11:16:07]: Jeg hørte ikke et svar – for statsråden har ansvar for at sosialtjenesteloven følges, og at kommunene og staten samarbeider om boligsosiale tiltak for disse gruppene.

Samtidig har Frelsesarmeen i sitt fattigdomsbarometer lagt fram nye tall som burde få alle varsellamper til å blinke for regjeringen, for de viser at presset på familier øker kraftig, og at rundt 200 000 husholdninger med barn sliter med å få kjøpt mat. Vi vet også at Fafos rapport viste at to tredjedeler av dem som står i matkø i Norge, er folk som allerede mottar ytelser. Hvilke konkrete tiltak har Arbeiderparti-regjeringen for å styrke velferden og redusere fattigdommen i Norge, slik at de som har minst, ikke må betale for festen enda en gang?

Statsråd Kjersti Stenseng [11:17:11]: Ja, sosialtjenesteloven er tydelig på kommunenes ansvar for å følge opp bl.a. dem som ikke har en forsvarlig bolig. I perioden fra da presiseringen der ble innført i 2023, vet vi også at kommunene har hatt en stor jobb med å bosette ukrainske flyktninger og selv har uttrykt at det har vært vanskelig å følge opp. Derfor har Kirkens Bymisjon foreslått en del konkrete tiltak rundt tydeligere veiledning og informasjon om sosialtjenesteloven, som kommunalministeren har ansvaret for, men som jeg, som en del av regjeringen, er opptatt av at vi skal gjøre.

Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at folk har en trygg inntekt. Det å ha et arbeid og en arbeidsinntekt er den sikreste veien ut av fattigdom. Derfor er jeg opptatt av at vi gjennom vårt velferdssystem har forsvarlig inntektssikring til folk som trenger det.

Marian Hussein (SV) [11:18:18]: Forskjellene i Norge øker. Ulikhetene i Norge er større enn de har vært på hundre år. Det har negative konsekvenser for folks livskvalitet, for tillit og samhold i samfunnet og for produktiviteten i næringslivet. Store forskjeller gir noen grupper langt mer makt enn andre, og det gjør at en vanlig jobb ikke strekker til, slik Maria opplever, for å kjøpe seg bolig i byene. Store forskjeller gjør det også vanskeligere å bekjempe fattigdom. Derfor bør det være et politisk mål å redusere forskjellene her i landet.

Jeg fant ikke et eneste ord om å redusere fattigdommen i regjeringens plan for Norge. Er statsråden enig i at det er et mål å redusere forskjellene i Norge? Tror statsråden i så fall at forskjellene vil øke eller minke på denne regjeringens vakt og i denne stortingsperioden?

Statsråd Kjersti Stenseng [11:19:20]: Regjeringens mål er tydelig: flere i arbeid, mindre forskjeller mellom folk og trygghet for alle, både for familier som står i en krevende økonomisk situasjon, og for dem som trenger at velferdsstaten stiller opp mest. Da må vi kombinere ansvarlig økonomisk styring med sterke universelle ordninger og målrettet støtte til dem som har minst.

Barnetrygden har økt – ikke minst i samarbeid med SV. Det vet vi er viktig. Vi har også redusert barnehageprisene, som er på et historisk lavt nivå. Vi har innført gratis SFO, og vi har en strømstøtteordning som vi vet er til god hjelp i tider med høye strømpriser. Alt det er universelle ordninger som jeg mener er veldig viktig for å bidra til å redusere forskjellene, og ikke minst er det gode, målrettede tiltak mot dem som trenger det mest.

I tillegg må vi forsterke arbeidet vårt med å sørge for at folk har en arbeidsinntekt å leve av. Det er den viktigste veien ut av en vanskelig økonomisk situasjon.

Sofie Marhaug (R) [11:24:17]: Petroleumspolitikken kan ikke være helt løsrevet fra klima- og miljøpolitikken. Derfor er det bekymringsverdig at Arbeiderpartiet går sammen med FrP i petroleumspolitikken. Jeg vil peke på at Mørebankene er Norges fødestue for sild. Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja gyter verdens siste store torskestamme. De økologiske konsekvensene av å åpne sånne områder vil være enorme, og det vil da eventuelt skje på klima- og miljøministerens vakt. Da Norges vassdrags- og energidirektorat pekte på områder for havvind, steilet både Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, altså ministerens eget direktorat, mot plassering i Skagerrak, av gode grunner. Rødt mener det verken bør bygges havvind eller åpnes for petroleum der.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden garantere at han ikke vil tillate at disse områdene, disse naturverdiene, blir satt i spill på hans vakt?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:25:17]: Jeg er opptatt av å ivareta miljøverdier langs hele Norges kyst og på land i tillegg, på en god og forutsigbar måte. Det opplever jeg at vi har et veldig godt samarbeid om fra Klima- og miljødepartementets og Energidepartementets side. Vi ønsker den diskusjonen velkommen med alle partier på Stortinget som ønsker å være med på den.

Jeg er ikke helt enig i beskrivelsen av at Arbeiderpartiet går sammen med FrP i petroleumspolitikken. De siste som gjorde det, var vel Rødt, da man fant sammen for å skape uforutsigbarhet knyttet til investeringene og oppgraderingene på Melkøya, et av de viktigste klima-, nærings- og energiprosjektene vi har i Norge framover. Vi er opptatt av langsiktige, forutsigbare linjer og rammebetingelser for næringen, knyttet til både hvilke vedtak man skal kunne stole på fra staten, og også selvfølgelig hvilke miljømessige rammer som skal gjelde, sånn at vi klarer å balansere hensyn til næring og miljø på en klok og forutsigbar måte.

Sofie Marhaug (R) [11:26:17]: Miljøministeren – som han også er – bør jo vite at Kraftløftet, som ble lansert sammen med elektrifiseringen av Melkøya, vil bli et av de største naturinngrepene i Finnmark noensinne.

Når det er sagt, har jo Arbeiderpartiet gått sammen med FrP helt konkret i energi- og miljøkomiteen om å legge fram en ny petroleumsmelding. I budsjettforhandlingene ble partiene enige om å sette ned en omstillingskommisjon. Det arbeidet skal – ifølge de samme budsjettpartnerne – se på utsiktene med lavere petroleumsaktivitet i tiden framover og diskutere knappe ressurser, som arbeidskraft, energi og natur. Dette mandatet er helt åpenbart relevant ikke bare for statsråden, men også for diskusjoner om 26. konsesjonsrunde og diskusjoner om leteaktivitet og petroleumsmeldingen. Likevel har man altså gått sammen med FrP.

Spørsmålet er: Vil denne meldingen komme før kommisjonens arbeid er lagt fram, og vil Miljødirektoratet og ministeren være involvert i det arbeidet på noen måte?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:27:23]: At det er veldig skummelt at vi skal legge fram en petroleumsmelding, stiller jeg meg litt undrende til. Den får energiministeren lov til å legge fram når han legger den fram, men gitt tiden vi er inne i akkurat nå – med betydningen Norge har for Europas energisikkerhet, og samtidig vissheten om at produksjonen kommer til å falle framover, at vi kommer til å trenge å skape nye bein å stå på – tror jeg det at vi har en grundig og helhetlig gjennomgang i Stortinget av den politikken, bare bidrar til å sikre at den står seg bedre.

Jeg er klar over at all utbygging av kraft og nett har miljømessige konsekvenser, men jeg må bare si at jeg er dønn uenig i Rødts tilnærming, som er å si nei til all kraft på land, nei til all kraft til havs. Det er ikke måten vi legger grunnlaget for at Norge skal nå sine klimamål på. Vi må prioritere bedre i naturpolitikken. Når vi prioriterer kraft og nett opp, må noe annet prioriteres ned, men løsningen på utfordringene våre er ikke å si nei til alt.

Sofie Marhaug (R) [11:28:25]: Vi sier ikke nei til alt, men det er riktig at vi sier nei til vindkraft. Det har vist seg å være ekstremt naturfiendtlig, og det er det ikke bare Rødt som mener, det har også vært kartlagt av forskere.

Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt, om denne kommisjonens arbeid vil komme før eller etter petroleumsmeldingen. For all del, det kan være lurt å ha en helhetlig tilnærming, men det vil jo ikke være en helhetlig tilnærming dersom den kommer før og uavhengig av et ganske stort arbeid – i hvert fall hvis vi skal tro budsjettavtalen – som nettopp skal se på sammenhengen mellom klima, natur og arbeidsplasser. Likevel åpner man for en helt uavhengig behandling av petroleumsmeldingen.

Det grunnleggende spørsmålet står fortsatt: Er planen her potensielt å gå sammen med FrP og andre partier som ønsker å åpne opp sårbare områder, som Skagerrak, Mørebankene, Lofoten, Vesterålen og Senja, eller vil man avvente arbeidet til omstillingskommisjonen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:29:31]: Igjen: Det er litt vanskelig for meg å svare på spørsmål om hvilken dato en annen statsråd har tenkt å legge fram en stortingsmelding. Det spørsmålet må nesten rettes til energiministeren.

Jeg mener fortsatt at timingen for – ganske snart, i hvert fall – å ha en helhetlig gjennomgang av petroleumspolitikken i Stortinget er ganske god, gitt situasjonen i Europa og de utfordringene vi står overfor knyttet til omstilling her hjemme. Jeg er sikker på at vi uavhengig av behandlingen av den også skal finne gode måter å bruke den kunnskapen omstillingskommisjonen skal gi oss, på.

Jeg synes representanten har en litt selektiv bruk av kunnskap fra Miljødirektoratet, som er vårt viktigste fagdirektorat for natur. I noen tilfeller blir det pekt på som veldig viktig, men når Miljødirektoratet sier det er rom for mye landbasert vindkraft i Norge uten at det trenger å gå hardt utover naturverdier, er ikke det noe representanten trekker fram, f.eks.

Lars Haltbrekken (SV) [11:30:46]: Vi hører en klima- og miljøminister som desperat prøver å frasi seg ansvaret for å ta vare på verdifulle og sårbare områder langs kysten av Norge, men la meg da stille statsråden spørsmål om en stortingsmelding han er ansvarlig for, nemlig forvaltningsplanen for våre havområder. Der setter man grenser for hvor oljevirksomheten skal få lov til å slippe til og ikke.

Vil statsråden sørge for at forvaltningsplanen for våre havområder legges fram før den bebudede petroleumsmeldingen, og vil statsråden garantere at regjeringen i den stortingsmeldingen fortsatt sørger for beskyttelse av Lofoten, Vesterålen, Senja, Mørebankene, Skagerrak og iskantsonen mot oljevirksomhet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:31:50]: Jeg kan love at jeg er alt annet enn desperat. Det er fordi vi som regjering gjennom regjeringens plan for Norge har laget et veldig godt grunnlag for å klare å sikre at vi tar bedre i vare klima- og miljøverdier enn det vi har klart før. Se på hvilket tempo vi nå klarer å kutte norske utslipp i, se også på det betydelige arbeidet som er satt i gang for å være med og utvikle et annet system for å sette rammer for naturen vår – bl.a. med god hjelp fra SV i Stortinget i tillegg, for å få på plass noen viktige ordninger som gir god effekt. Jeg er overbevist om at det kommer til å bli veldig bra.

Forvaltningsplanene har et regelmessig system. De kommer vi tilbake med hvert fjerde år. Jeg mener at energiministeren og jeg har bevist før at vi klarer å lage gode, helhetlige rammer der vi både setter fornuftige begrensninger og tillater ønskelig aktivitet. Det er jeg overbevist om at vi skal klare å legge grunnlaget for i de neste forvaltningsplanene også.