Sofie Marhaug (R) [11:36:49]: Jeg takker for svaret. Jeg tror at når Sverige sier at de vurderer sin stilling i energiunionen, oppfattes det veldig klart som en trussel – men jeg lar det ligge.

Jeg vil heller ta tak i nettopp artikkel 19 og revideringen av TEN-E-forordningen eller -regelverket – energiinfrastrukturforordningen, som det gjerne oversettes til på norsk. Det er klart at det er mulig at EU kan endre ting, det har vært snakk om unntak og slikt, men Norges erfaring, ikke minst fra hele diskusjonen om toll på ferrolegeringer, er at det ikke er så lett for Norge å få sånne unntak. Den gode nyheten er at denne forordningen ennå ikke er en del av EØS-avtalen. Den er aldri blitt tatt inn i EØS-avtalen, og sånn bør det forbli. Derfor forundrer det meg at ikke Energidepartementet allerede helt fra starten av har argumentert for at det ikke er EØS-relevant.

Statsråd Terje Aasland [11:37:53]: Den vurderingen vil vi gjøre etter at endelig forslag foreligger. Jeg tror vi deler oppfatningen om at når det gjelder å gjøre ukloke beslutninger i EU som påvirker kraftsystemene til de enkelte land negativt, eller på en måte river opp noe av det som er fundamentet, er det viktig at vi er tydelige overfor EU. Det har vi vært. Jeg har sendt et brev til Kommisjonen, til flere europeiske land og til sentrale personer i EU-parlamentet, nettopp for å understreke at det er flere elementer i det forslaget som foreligger fra Kommisjonen, som Norge ikke stiller seg bak. Det gjelder flaskehalsinntekter, som vi nå har diskutert, det handler om at infrastrukturplanlegging ikke bør sentraliseres, og det handler om konsesjonsprosessene og hvor effektive de skal være med hensyn til at vi får tilstrekkelig opplyst og behandlet de ulike spørsmålene som ligger i konsesjonsprosessene.

Sofie Marhaug (R) [11:38:52]: Det er flere ting enn bare den ene forordningen vi har diskutert, som er problematisk. Det er helt riktig at den sentraliseringen som ministeren peker på her, er et direkte brudd med et av de såkalt ufravikelige kravene Arbeiderpartiet stilte for å si ja til EUs tredje energimarkedspakke, altså at det å bygge utenlandskabler skal være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Nettpakken åpner jo for at ACER kan initiere bygging av utenlandskabler. Det er dypt problematisk.

Da jeg debatterte dette i helgen med lederen av energi- og miljøkomiteen, og statsrådens kollega, Mani Hussaini, sa han noe som jeg vil utfordre statsråden på. Han sa: Vi er ikke redd for å bruke reservasjonsretten, og at dette er det helt uaktuelt å innføre. Igjen stiller jeg meg kritisk til at man ikke allerede har argumentert for at dette ikke er EØS-relevant. Men dersom vi blir tvunget, vil statsråden bruke reservasjonsretten?

Statsråd Terje Aasland [11:39:58]: Regjeringens hensikt er å sikre full nasjonal råderett over kraftressursene våre og også infrastrukturbyggingen, og det kommer til å stå høyt på vår agenda i tiden framover. Norge er vel et av landene i Europa som har blant de høyeste utvekslingskapasitetene som er. Jeg tror vi har 9 000 MW i utvekslingskapasitet med andre nordiske land eller med Tyskland, UK og Nederland. Så det å øke utvekslingskapasiteten fra norsk side er veldig lite hensiktsmessig og veldig lite ønskelig, og vi kommer til å gjøre det vi kan for å forhindre det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:44:49]: Eg trur nok eg er meir uroleg enn statsråden over at vi har ein meldepraksis i tenestene som ikkje følgjer opp det som er det lovpålagde ansvaret, for eg kan ikkje forstå at dødsfall i fødselsomsorga ikkje er ei svært alvorleg hending som må varslast til Helsetilsynet. Og når det i 2024 berre vart varsla vidare i ein tredjedel av dei dødsfalla der det vart skrive avvik, kan eg ikkje forstå at det er grunn til å tenkja at dette er innanfor.

No sa statsråden at han har endra meldeordninga – det var vel strengt tatt Stortinget som endra ho – men akkurat kva ein skal varsla, er det inga endring i. Det skal gå til statsforvaltaren i staden for til Helsetilsynet. Så kva gjer statsråden for å sikra ein betre meldepraksis i tenestene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:52]: Det er helt riktig at det var Stortinget som vedtok den endringen, og det var etter forslag fra denne regjeringen, også da Senterpartiet satt i regjeringen, så vi har et felles engasjement for denne saken.

Det er veldig viktig at både ledere og helsepersonell er bevisst på de rettighetene og pliktene som følger med arbeidet, og det er tydelig i lovverket hvilke hendelser som skal varsles til Helsetilsynet. Det er også veldig viktig at det skjer. Det er viktigere å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Når det er saker som gjelder f.eks. dødsfall, eller det er saker som har gitt svært alvorlig skade på pasient, og dette kan være uventet ut fra det som til enhver tid er en påregnelig risiko i sykehusene våre, skal det meldes. At det faktisk skjer, må det være rutiner for på sykehusene, og vi kommer selvfølgelig i vår dialog med de regionale helseforetakene til å følge opp at en påser at det er rutiner for dette.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:56]: Ja – for den kartlegginga som VG har gjort, er jo i nær fortid, altså i 2023 og 2024, òg etter at Nasjonal helse- og samhandlingsplan vart fremja. Eg etterspør kva statsråden vil gjera etter denne nyheita. Vil statsråden i sin styringsdialog med helseføretaka generelt sjå på korleis praksisen er, og korleis han kan forbetrast? Og vil han føreta seg noko spesielt opp mot fødselsomsorga, som er det som er vorte kartlagt i VG?

Grunnen til at eg meiner dette er så ekstremt viktig, er at om det ikkje vert meldt, kan ein heller ikkje lære av feil, og feil kan skje om igjen, så det er grunnleggjande viktig i helsetenesta vår at det fungerer etter intensjonen, og etter det lovene tilseier.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:59]: Det siste representanten sier, er jeg helt enig i. Som jeg sa i forrige innlegg, er det avgjørende at sykehusene har gode rutiner, men også god kultur, at det er trygt å varsle, og at en vet hvilke rettigheter og plikter en har. Regelverket er tydelig på dette området.

Det er også viktig å huske på at det nå er satt i gang en rekke tiltak som skal ha positiv effekt. Det at vi fra sommeren av får en helt ny meldeordning, tror jeg vil bidra positivt. Folkehelseinstituttet jobber nå også med et nytt nasjonalt register der vi kan fange opp avvik og hendelser som gjentas flere ganger, nettopp, som representanten sier, med sikte på læring og med sikte på å sette i gang systematiske tiltak for bedre å lukke avvik som gjør at den samme feilen ikke skal skje om igjen. Alt dette er viktig. Jeg kommer selvfølgelig til å følge med på at disse tiltakene har effekt, og det tror jeg de kommer til å ha.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:52:45]: Siden statsråden sier at vi ikke bare må snakke om sykehjemsplasser, men også snakke om hjemmebaserte tjenester, vil jeg bore litt videre i akkurat det. De samme KOSTRA-tallene som jeg viste til, viser at andelen eldre over 80 år som bruker hjemmetjenester, også er synkende. I 2015 var det 33 pst. som brukte hjemmetjenester, men nå er andelen 25 pst. Fra Arbeiderpartiet i 2021 overtok makten, har reduksjonen vært på hele 13,3 pst. Det er jo en ønsket utvikling at stadig flere skal bo hjemme, men tallene viser tydelig at andelen eldre som bruker hjemmetjenester, blir stadig mindre, til tross for at det blir flere eldre dag for dag. Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at dette betyr at stadig flere eldre ikke får den hjelpen de har krav på?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:30]: Det trenger ikke å være slik. Det er jo ikke et mål at flest mulig skal få vedtak om hjelp. De fleste mennesker ønsker å klare seg selv så lenge som mulig, og det mener jeg vi må legge til rette for også som samfunn. Det at vi f.eks. i årets statsbudsjett har fått på plass en ordning der eldre som ønsker det, kan oppgradere og tilpasse boligen sin til mer seniorvennlig standard – f.eks. samle funksjoner på ett plan, ta ut et badekar for å sette inn et dusjkabinett, som det er enklere å komme seg inn og ut av, få bedre belysning, bedre rekkverk – slik at det er mulig å bo hjemme lenger uten hjelp, er jo positivt. Mange vil bo hjemme så lenge som mulig. Så skal alle være trygge på at velferdssamfunnet stiller opp den dagen en trenger enten det er hjemmebaserte tjenester, en omsorgsbolig eller en sykehjemsplass. Da må vi sørge for at det bygges nok, det må være tilstrekkelig med fagfolk, og vi må også legge til rette for at det er et mangfold av seniorvennlige boliger som passer til ulike deler av omsorgstrappen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:54:34]: Statsråden går ikke konkret inn på de tallene som jeg viser til, så la meg gi statsråden nok et tall han kan prøve å kommentere. KOSTRA-tallene viser at andelen eldre over 80 år på institusjonsopphold synker. Siden 2021 har reduksjonen vært på hele 18 pst. – 4,3 pst. bare det siste året. Tallenes tale synes å være klar: En stadig mindre andel eldre får hjemmetjenester, og en stadig mindre andel eldre får institusjonsopphold. Det beyr at stadig flere eldre overlates til seg selv, og de pårørende forventes å gjøre enda mer. Kan statsråden forklare hvordan regjeringens såkalte eldreløft henger sammen med denne bekymringsfulle utviklingen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:18]: Med fare for å misforstå representanten høres det nesten ut som at det er et mål at flest mulig skal ha behov for helsetjenester. Representanten vet jo godt at befolkningen blir stadig eldre, og vi blir stadig friskere, og det at veldig mange flere mennesker nå enn for en og to generasjoner siden har gode, friske, lykkelige leveår etter alderspensjon, er noe vi må feire som et framskritt for velferdsstaten. Det er altså ikke et mål at flest mulig skal ha hjemmebaserte tjenester. Det er ikke et mål at vi skal sette flest mulig eldre inn på et sykehjem eller inn på en institusjon. Målet må jo være at mennesker i vårt land kan leve frie, gode, sunne og friske liv så lenge som mulig, og så skal velferdssamfunnet stille opp den dagen det er behov. Det at vi ser at stadig færre enn før får behov tidligere i alderdommen, er et uttrykk for at vi lever lenger enn det vi gjorde før, og er friskere. Det må vi feire som et framskritt, ikke som et nederlag.

Hilde Grande (FrP) [12:00:41]: Jeg hører egentlig ikke at finansministeren svarer på spørsmålet mitt. Vi har en situasjon der økonomisk vekst, innovasjonstakt og kapitaltilgang i økende grad reduseres sammenlignet med USA. Her i Norge er altså tilgjengelig kapital halvert siden 2023. Vi har mange innovative firmaer som har store problemer med å greie å få tak i kapital, og de er tvunget til å reise ut av landet, for de finner ikke vekstkapitalen sin her.

Derfor spør jeg igjen: Hva vil finansministeren og regjeringen gjøre for at vi skal finne en bedre løsning, og som gjør at bedriftene ønsker å etablere seg og være i Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:01:43]: Jeg vet ikke hva representanten mener med «tilgjengelig kapital», men det jeg vet, er at investeringene i Norge går opp. Og for å investere trenger man kapital, og det betyr at det er mer kapital tilgjengelig til å investere nå enn for få år siden. Investeringene øker spesielt i det området der USA har skilt seg fra resten av Europa, men ikke så mye fra Norge, og det er på de nye digitale løsningene, på databaser og den type teknologi. Der er det riktig at USA ligger langt foran EU og mesteparten av Europa, men de ligger ikke på samme måte foran Norge, som faktisk er ganske gode til å investere i disse områdene. Det er god vekst i Norge, det er høy sysselsetting i Norge, det er god vekst i privat sektor i Norge. Det betyr ikke at alle private bedrifter går bra, men det betyr at det samlet sett er god vekst i privat sektor.

Så nevnte jeg i innlegget mitt at regjeringen gjennomfører veldig mange tiltak for ytterligere å fremme vekst. Det handler om forenkling av offentlig sektor, det handler om forenkling av kommunesektoren, det handler om tilgang på mer arbeidskraft – alt fra ny integreringsstønad, forsøk med arbeidsfradrag for unge og andre tiltak.

Hilde Grande (FrP) [12:02:45]: Vi i Fremskrittspartiet er veldig glad i forenklingstiltak, så det ser vi veldig fram til. Det ønskes hjertelig velkommen.

Men hvorfor lykkes ikke i Europa da med å bygge teknologigiganter på nivå med amerikanske selskaper? Og er statsråden enig i at overregulering er en av hovedårsakene til at Europas svakere vekst? I så fall: Hvilke konkrete regler vil regjeringen fjerne?

Jens Stoltenberg (A) [12:03:21]: Jeg tror vi må skille mellom Europa – hvis representanten med det mener EU – og Norge, for Norge gjør det altså klart bedre enn EU når det gjelder f.eks. investeringer i ulike digitale løsninger. Investeringer i maskiner og realkapital har nesten ikke bidratt til de økte bedriftsinvesteringene, verken i USA, i EU eller i Norge. Der det er vekst, er på det digitale og ikke minst innenfor bruk av kunstig intelligens. Der er det altså slik at Norge ligger høyt, og vi ligger klart over EU.

Et forslag til hva EU kan gjøre, er selvfølgelig å lese Draghi-rapporten nøye og se hvilke forslag der de vil følge opp. Det vi gjør fra vår side er altså ikke bare å snakke om forenkling, men å gjennomføre forenkling. Det andre vi gjør, er å gjennomføre viktige reformer for å øke tilgangen på arbeidskraft, bl.a. reformer som Fremskrittspartiet har stemt mot, som pensjonsreformen, som nå bidrar vesentlig til at flere mennesker er i jobb, ikke minst flere eldre.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:05:37]: Svaret statsråden akkurat ga, sammenfaller heldigvis fullstendig med det transportkomiteen fikk da vi var på besøk til Vestfold i forrige uke. Det går veldig fort mot jul, og jeg skulle veldig gjerne visst når vi kan forvente å få et helt konkret svar på at ERTMS vil være på plass i tide. Det kan han sikkert komme tilbake til ved en senere anledning.

For Vestfold-innbyggerne er toget det samme som T-banen er for Oslos innbyggere. Vi har i denne salen nettopp hatt oppe to forskjellige saker om tog som ikke stopper på stasjoner. Jeg lurer på om statsråden kan gi et godt svar på hvordan vi skal forsvare det når innbyggerne i Vestfold mener de får et dårligere tilbud etter en investering i milliardklassen på Vestfoldbanen på tvers av eget fylke, som er så lite i areal at det går inn i en av Telemarks kommuner alene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:39]: For å først ta det som ble sagt først, om ERTMS og installering: Jeg har ikke noe mer presis informasjon å gi enn den jeg ga i mitt første svar.

Når det gjelder den store diskusjonen om hvordan vi skal ta ut bedre tilbud som følge av de store investeringene vi har gjort i intercity – som vi har gjort på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og for så vidt på Dovrebanen – har vi vært gjennom den diskusjonen ganske mange ganger i denne salen. Vi har noen effektmål på intercity som handler om både tid og frekvens. Hvis man lager et stoppmønster som ligner mer på T-bane enn intercity, så får man mer T-bane enn intercity. Det betyr at man får lengre reisetid for dem som lenger ut på intercitystrekningen. Vi har fra statens side lagt til grunn det som har vært de opprinnelige planene med tanke på effektmålene som er satt i de opprinnelige KVU-ene for intercity.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:07:38]: Jeg forstår at effektmålene er viktige, og at de er satt av en grunn, men det er vanskelig å forklare dem for innbyggerne som føler at de virkelig blir rammet og ikke får et bedre tilbud. I tillegg viser all erfaring noe om byttemotstand, altså ulempen det får når innbyggerne som bor sør for Tønsberg, må bytte tog i Tønsberg for å kunne gå av på f.eks. Horten stasjon eller Holmestrand stasjon, bortsett fra de to togene som er antatt at skal stoppe der.

Når ulempen ved å bytte ofte veier tyngre enn tidsgevinstene på papiret, vil statsråden bli med meg på en dialog med Bane NOR om å vurdere om den teoretiske reisetidsgevinsten på ni minutter for noen forsvarer ulempen med tvungne togbytter og en oppsplitting av et sammenhengende bo- og arbeidsmarked i Vestfold?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:08:34]: Representanten Linnestad og jeg er så vidt jeg vet enig i at vi ikke bør drive med ruteplanlegging. Det har hvert fall de tidligere voteringene og diskusjonene her i salen tydet på. Jeg mener vi må styre etter de samfunnsmålene vi har satt oss, og vi kommer ikke bort fra det faktum at hvis vi – nå skal jeg karikere det litt – lager T-bane-stopp på det som er den indre delen av intercity, vil det få konsekvens for dem som bor lengre ut på linjen. Det vil hele tiden være en avveining av hvordan man skaper best mulig togtilbud til flest mulig passasjerer.

Det er lett å forstå at det vil være noen ulemper som oppstår med denne typen innretning, men det er ikke helt ukjent i togsammenheng i Norge at man noen ganger må ha overganger for å komme over på et annet tilbud.

Bård Hoksrud (FrP) [12:12:51]: Det er interessant det statsråden sier, for han ga før jul i svar på skriftlig spørsmål fra meg uttrykk for at alt i prosjektet var i full rute, mens det kort tid etterpå ble kjent at det var betydelige forsinkelser. Entreprenøren har bedt om et møte for å orientere statsråden om situasjonen, men har fått avslag.

Hvordan mener statsråden han får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når han ikke ønsker å møte sentrale aktører i et prosjekt av denne størrelsen? Er statsråden tilfreds med informasjonsflyten fra Statens vegvesen? Hvordan vil han sikre at Stortinget faktisk får korrekt og oppdatert informasjon framover? Det er litt rart at man plutselig sender et svar til Stortinget, og så kommer det etter veldig kort tid ganske motstridende informasjon fra det svaret statsråden ga meg på skriftlig spørsmål.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:42]: Jeg ga egentlig et veldig utfyllende svar på det i mitt første innlegg. Vi har rigget oss her med et system med kontraktskrav og systemer for oppfølging av krav og håndtering av eventuelle forsinkelser. Det må gå i det sporet der. Både jeg og representanten Hoksrud er opptatt av at vi skal ta vare på fellesskapets midler her, og av at vi skal lykkes med dette prosjektet. I disse prosessene vil det kunne dukke opp informasjon det er riktig å komme tilbake til Stortinget med.

Som jeg sa i innlegget mitt, er det her oppstått informasjon som p.t. ikke er fremmet i de formelle kanalene og de formelle prosessene for å håndtere den type avvik.

Bård Hoksrud (FrP) [12:14:21]: Jeg er enig, og vi er veldig opptatt av hvordan vi skal forvalte skattebetalernes penger på en god måte, eller de som skal betale. Det er både statsråden og jeg veldig enige om. Det er selvfølgelig også viktig at konfliktene skal løses mellom partene – det er jeg helt enig i – men vi ser at et så stort samferdselsprosjekt kan få varslede konsekvenser, bl.a. økonomiske konsekvenser, og også i tiden før det åpner. Mener statsråden da at eksempelvis spørsmål rundt grunnforhold kun dreier seg om kontrakt, og ikke også kan sees på som en del av et politisk ansvar? Det krever faktisk en statsråd som er enda mer «på», og som følger opp dette mye tettere enn det åpenbart har blitt gjort tidligere. Man ser at det er en konflikt der, og at svar til Stortinget ikke har vært helt i tråd med det i hvert fall en del av aktørene opplever.

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) [12:15:14]: Jeg sa i det første svaret – i lys av for så vidt det som nå er den offentlige medieomtalen, og det som er av diskusjonen rundt prosjektet – at jeg har bedt Vegvesenet om å følge dette prosjektet tett opp og gi meg informasjon hvis det oppstår nye verifiserbare ting som må håndteres, slik det skal håndteres. Dersom det på et eller annet tidspunkt skulle bety at vi må komme tilbake til Stortinget, vil vi selvfølgelig gjøre det.

Audun Hammer Hovda (SV) [12:18:40]: Takk for godt svar. Jeg er glad for at statsråden trekker fram økt tempo i bygging av studentboliger. Det er et engasjement jeg deler, og jeg er spesielt glad for dette da store deler av midlene og tiltakene til regjeringens planer har kommet nettopp gjennom budsjettforhandlinger med SV i forrige periode. Er statsrådens svar til norske studenter at de burde fortsette å stemme SV for å sikre seg flere studentboliger?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:19:08]: Jeg må vel være ærlig nok til å innrømme at det finnes et bedre alternativ til det, men hvis det skulle finnes en mulig grunn til ikke å stemme Arbeiderpartiet, må man ha anledning til å vurdere også SV i den sammenheng. Jeg synes at vi har fått til mye gjennom budsjettforhandlinger i lag. Det at vi har økt både kostnadsrammen og tilskuddssatsene i 2025, betyr mye. Vi setter ny rekord med tilskudd til 3 050 hybelenheter, og vi kom i fjor opp i – hvis jeg ikke husker feil – 2 366 utbetalte tilskudd til ferdigstilte studentboliger. Vi har fått til mye i lag, og jeg ser fram til at vi kan fortsette med den viktige jobben framover. Vi har også hatt en vekst i studiefinansieringen gjennom de siste fire–fem årene som nesten savner sidestykke i norsk historie, og det betyr også mye for studentene.

Audun Hammer Hovda (SV) [12:20:12]: Jeg tror statsråden og jeg er enige om at boligbygging er viktig, men man trenger også langsiktige tiltak for å redusere dette problemet på sikt, noe som ikke vil hindre at vi igjen kommer til å se situasjoner med lange køer ved studiesteder allerede nå til høsten. Jeg lurer derfor på hvilke strakstiltak statsråden vil vurdere for å redusere den byrden det medfører for nye studenter som ikke får et sted å bo?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:20:41]: Vi har de tiltakene vi har. Vi øker studentboligbyggingen, og vi arbeider også på lang sikt med å legge bedre til rette for studentboligbygging, ikke minst ved at vi har innført studentboliger som et eget arealformål i kart- og planforskriften i året som gikk.

Statistikk viser – uten at jeg på noen som helst måte skal bagatellisere det – at selv om utfordringene kan være ganske store i august, så finner de fleste studentene en løsning for å kunne gjennomføre studiene og bo som folk i løpet av høsten, mens det i andre enden av semestrene ofte kan være litt annerledes. Da står ganske mange studentboliger tomme. Så jeg tror også at studiestedene kan se litt på hvordan man innretter seg, ikke minst når det gjelder fremmedstudentene. Men dette er et ansvar som ligger til en annen statsråd enn meg, så jeg tror ikke jeg skal gå dypere inn i det.

Hege Bae Nyholt (R) [12:25:05]: Takk for svaret. På galleriet i dag sitter det flere misjonsbarn som ønsket å følge spørretimen. En av dem oppsummerer det sånn: Fem og et halvt år på internatskole, tre dagsreiser unna mor og far, setter spor. Det preger tanker, følelser og kropp i årevis – sånn er det. På galleriet sitter det også en kvinne som gikk på norsk misjonærskole på 1970-tallet. Som tjueåring bodde hun på internat og gikk på skole 17 mil fra foreldrene. Hun ble i stor grad overlatt til seg selv, med noe støtte fra en to år eldre storesøster. Den ene husmoren hadde ikke kapasitet til å følge opp alle barna, og lærerne var ikke tilgjengelige. Ingen voksne fanget opp et barn som levde i omsorgssvikt, heller ikke systemet rundt. Det er lett å være enig i at det er skolenes ansvar, men har ikke også staten et ansvar? Deler statsråden mitt syn på at vi, de øverst folkevalgte, også har et ansvar for å sikre – gjennom tilsyn – de barna som går på skole langt, langt borte, særlig når vi gir statsstøtte?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:26:08]: Jeg har vært opptatt av å få kartlagt hva som har vært statens rolle og få fakta på bordet. Det er bakgrunnen for de kartleggingene som er foretatt. Historiene som er avdekket, handler om barn av norske misjonærer i utlandet som gikk på privat internatskole i regi av misjonen. Forholdene ligger langt tilbake i tid. Rapporten «Hvordan går det med misjonsbarna i dag?», som ble lagt fram høsten 2025, viser tydelig at det er mange misjonsbarn som fortsatt bærer på alvorlige ettervirkninger, slik representanten beskriver i sitt oppfølgingsspørsmål. Jeg må si det gjør sterkt inntrykk.

Som jeg var inne på, fant disse forholdene sted på internatene. Tilsynet skal sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter og får den opplæringen de har krav på i et godt og trygt skolemiljø. Jeg er opptatt av at tilsynsordninger utformes sånn at vi gir best mulig beskyttelse for elevene, og at systemet hele tiden må utvikles og styrkes.

Hege Bae Nyholt (R) [12:27:17]: Takk for svaret. Jeg både hører og vet at statsråden har empati med de barna som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Det er også flere av misjonsbarna som følger spørretimen hjemmefra i dag. En av dem er en mann som var ni år da han ble sendt til et fremmed land, langt unna. Han opplevde grusomme ting som barn ikke skal oppleve, og bar på den skammen i flere tiår. Sånn er det med overgrep, sånn er det å være barn. Det tar gjennomsnittlig 17 år å fortelle om overgrep. Er det ikke litt enkelt bare å holde misjonsorganisasjonene ansvarlig? Ja, de bærer et stort ansvar, men er det ikke på tide at også vi, som øverste ledere, som folkevalgte, sier unnskyld fordi vi ikke hadde tilsyn og et system som kunne fanget opp den situasjonen mange av misjonsbarna levde i – en situasjon de ikke hadde valgt? For dem var heller ikke internatskole valgfritt, all den tid foreldrene bodde så langt unna der skoletilbudet var.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:28:21]: Jeg er som sagt opptatt av at de tilsynsordningene vi har, utformes slik at det gir best mulig beskyttelse for elevene. Ikke minst er jeg opptatt av de erfaringene vi har fått med det som er blitt avdekket. Derfor må vi bruke den informasjonen til å passe på at det tilsynet vi har, utvikles og styrkes kontinuerlig. Som jeg var inne på i innlegget, er det de private internatskolene og deres eiere som har ansvaret. Verken tidligere tilsynspraksis eller det at deler av tilskuddet har vært brukt til internatdrift, etablerer noe rettslig ansvar i saken for statens del. Jeg har vært opptatt av å få kartlagt hva som har vært statens rolle i dette, og ut fra det er konklusjonen den som er tatt. Vi følger opp den dialogen vi har hatt med støttegruppen Sendt bort.

Siren Julianne Jensen (MDG) [12:32:30]: Eg ser fram til svaret når det kjem, men det er vanskeleg å akseptere at det skal vere så tidkrevjande å finne ut av spørsmålet om lovlegheit. Forsvaret har ikkje søkt om tillating til å senke fregatten i fiskefeltet. Forureiningslova seier klart at unntaket Forsvaret har frå søknadsplikt, ikkje gjeld ved forureining som medfører ulempe. Fiskeridirektoratet hadde før senkinga gitt Forsvaret beskjed om at den lokaliteten som var valt, ville innebere ei fortrenging av fiskeriinteressene. Havressurslova inneheld forbod mot å etterlate gjenstandar som kan hindre fiske, på botnen. Den som bryt med denne bestemminga, pliktar å rydde opp. Klarare kan det ikkje bli. Når Stortinget blir stilt spørsmål om lovlegheita av tiltak i forvaltninga, må ein ta det på alvor. Eg opplever ikkje at spørsmålet mitt har vore prioritert.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:33:25]: Hvis det er opplevelsen, synes jeg det er synd. Jeg kan veldig tydelig slå fast at det ikke er riktig, for vi er opptatt av å få klarhet i denne saken og sørge for at vi jobber så raskt som mulig for å få et godt bilde av hva regelverket på dette området faktisk er.

Samtidig er grunnen til at det har tatt noe tid, at det er flere aktører inne i bildet her, som også representanten har vært inne på. Som jeg nevnte, opplever vi at de aktørene har forstått regelverket noe ulikt. Derfor har det vært viktig for oss å ha kontakt med de forskjellige aktørene om hvorfor de har forstått regelverket på den måten de har. Slik kan vi forstå de eventuelle forskjellene som ligger der, få et bilde av hvordan dette har blitt tolket ulikt, og på den måten jobbe oss fram til hva som er rett regelverkstolkning. På den måten kan vi unngå at det eventuelt blir gjort feil i framtiden i denne typen saker.

Siren Julianne Jensen (MDG) [12:34:26]: Eg meiner det i denne saka er viktig å vere forberedt på det som sannsynlegvis vil vere utfallet av vurderinga til departementet: at senkinga utgjer eit lovbrot. I så fall har Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet gitt Forsvaret lov til å gjere det ulovlege. Sjefen for Sjøforsvaret har forsvart lovbrot – han har uttala at det er lovleg for Forsvaret å senke skip. I fredstid må Forsvaret forhalde seg til forureiningslova. Også forsvarsministeren har forsvart senkinga og uttala at heving av vraket ikkje kjem på tale.

Etter mi oppfatning set dette spørsmålsteikn ved ikkje berre den juridiske ekspertisen i dei to direktorata, i Sjøforsvaret og i Forsvarsdepartementet, men også ved vilja til å forhalde seg til lovverket. Skal tilliten til forvaltning og utøvande myndigheit bli oppretthalden, er det viktig at vi får avklart denne typen spørsmålsstillingar så snart som mogleg, og at ikkje ein ikkje trenerer kontrollmoglegheita til Stortinget. Eg er redd for at Stortinget ikkje er ferdig med denne saka, men at vi må kome tilbake til dette når vi på overtid har mottatt svar frå ministeren.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:35:27]: Denne saken vil vi helt sikkert komme tilbake til, for som nevnt er jeg opptatt av at vi nå skal gjøre ferdig jobben med å få klarhet i regelverket og finne fram til hva som er riktig tolkning. Så er det vanskelig for meg å gå inn på hva andre har uttalt, men jeg er opptatt av at det regelverket vi har, skal følges. Det er lov å gjøre feil med tanke på regelverk, men i så fall må vi følge opp for å sørge for at vi tar tak i de feilene som eventuelt er gjort, på en best mulig måte.

Jeg ønsker velkommen den klargjøringen som kommer, og jeg er veldig glad for representantens engasjement i denne saken. Det er klart at Forsvaret kommer til å ha behov for å drive mer øvingsaktivitet i en mer utrygg og usikker tid. Da må vi passe på at det skjer innenfor de rammene som regelverket måtte sette. Derfor ser jeg fram til å komme tilbake til denne saken om forhåpentligvis ikke veldig lenge.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:39:29]: Når vi leser på regjeringens hjemmeside står det bl.a. at

«Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Målet er at arbeidet for å fremme og verne om menneskerettigheter verden over skal kunne utføres fritt og trygt, uten hindringer og trusler mot liv og helse for menneskerettighetsforsvarere og deres familier.»

Det virker nesten som om man tenker at menneskerettighetsforsvarere bare gjelder i andre land. Er det sånn at statsråden tenker at menneskerettighetsforsvarere og denne konvensjonen også kan gjelde norske borgere?

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:40:44]: Søndag var det en demonstrasjon i Tromsø til støtte for den aktuelle menneskerettighetsforkjemperen, som er krevd utlevert. Der holdt bl.a. Tromsøs ordfører en appell til støtte for at personen ikke kan utleveres til greske myndigheter.

Amnesty International har startet en internasjonal brevkampanje, hvor statsråden er mottaker. Der pekes det på at selv om Norge har en utleveringsavtale med Hellas, sier internasjonal rett at Norge ikke er forpliktet til å utlevere noen dersom betingelsene ikke er oppfylt og det er fare for menneskerettighetsbrudd.

Er statsråden ofte adressat for internasjonale brevaksjoner fra Amnesty? Hvordan tenker statsråden å svare, og er dette en sak statsråden vil følge med på gangen i i rettssystemet og vurdere situasjonen hvis det ender opp med at rettssystemet finner ut at personen skal utleveres til Hellas?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:41:43]: Det første representanten spør om, er om statsråden ofte er adressat for en internasjonal brevkampanje. Jeg har ikke opplevd det. Det var det første spørsmålet.

Så til utlevering generelt. Jeg kan ikke gå inn i en enkeltsak. Nå er den til behandling i påtalemyndigheten. Det ligger til domstolene og påtalemyndigheten, som sagt, og jeg kommenterer ikke enkeltsaker som er til behandling der. Det er klare vilkår for å kunne overlevere, eller det er, som sagt, tre unntak som gjør – etter at det er konstatert at vilkårene er til stede – at en kan gå inn fra departementets side. Men det er helt grunnleggende at en overlevering ikke kan krenke den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Det ligger krav her i loven, f.eks. at det som hovedregel skal være straffbart også etter norsk rett for at en skal kunne overlevere.

Margit Bye (MDG) [12:46:20]: Jeg har forståelse for at ministeren selvsagt ikke skal gripe inn i rettsvesenet, og jeg er enig i statsrådens beskrivelse av de avtalene vi tar del i, som regulerer dette. Jeg vil likevel presisere at gjennom disse avtalene vi tar del i, har Norge også adgang til å nekte utlevering dersom påtalen kan ses på som klart grunnløs eller politisk instruert.

Nå er det sånn at Amnesty International, som har grunnleggende innsikt i situasjonen i Hellas, og som gjennom flere år har fulgt mange saker der humanitære arbeidere straffeforfølges av greske myndigheter, har kalt de greske anklagene mot vedkommende for grunnløse. Men ikke minst så sier FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere også at hun frykter at anklagene som er reist mot ham, er en direkte gjengjeldelse for hans arbeid med å forsvare rettighetene til migranter, flyktninger og asylsøkere. Hun sier videre at tiltalen mot ham ser ut til å være en del av den langvarige og veldokumenterte undertrykkelsen av folk.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:47:31]: Jeg oppfattet spørsmålet dit hen at det knytter seg til å utlevere personer som utfører humanitært arbeid. Der vil jeg si at jeg mener klart at de forutsetningene som ligger i arrestordreloven, bidrar til å forhindre at Norge overleverer personer til straffeforfølging, som kriminaliserer humanitært arbeid. Det følger av arrestordreloven at forhold som ligger til grunn, som hovedregel må være straffbart også etter norsk rett for at en person skal kunne overleveres. Som jeg sa i mitt første svar: Overlevering krenke Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Margit Bye (MDG) [12:48:25]: Vi lever i en verden der de aller mest grunnleggende strukturene vi har for å sikre nettopp fred, frihet, demokrati og rettsvern, er under press. Og jeg anser i hvert fall denne saken som et ganske alvorlig signal til alle som jobber med å ivareta menneskerettighetene og dokumenterer menneskerettighetsbrudd, ikke bare i Hellas og Tyrkia, men i hele verden. Så jeg lurer på hva statsråden mener er konsekvensen for menneskerettighetsarbeid generelt dersom folk skal være redde for å bli straffeforfulgt dersom de dokumenterer brudd på menneskerettighetene.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:49:05]: Igjen: Jeg snakker generelt og ikke om den konkrete saken.

Også personer som utfører humanitært arbeid, må jo operere i samsvar med reglene i de landene de befinner seg i, men det å dokumentere menneskerettighetsbrudd vil jo gjennomgående være noe man gjør uten at en krenker europeiske lands lovgivning, og der har vi jo en betydelig grad av rettslikhet.

Igjen: For at overlevering kan skje, er det flere grunnleggende vilkår som må være oppfylt, og domstolene har som oppgave å sikre at de forutsetningene er til stede i den enkelte sak. Ett av vilkårene for overlevering er jo at det er begått et straffbart forhold, og at det forholdet som hovedregel også er straffbart i Norge. Så det er reelle straffesaker vi overleverer til, ikke til ren politisk forfølging.

(Innlegg er under arbeid)

Liv Gustavsen (FrP) [12:54:04]: Statsråden viser til handlingsplanen Sjef i eget liv, med 29 tiltak som styrker kompetanse i tjenestene. Det hjelper likevel ikke med mange planer og tiltak så lenge man ikke får dem til å virke der ute – lange tiltakslister hjelper lite dersom tiltakene ikke treffer og iverksettes godt nok, og vi ikke vet om de faktisk virker. For hver dag som går, sitter det jenter og gutter der ute i Norge, i 2026, som lever i frykt, under press, trusler og kontroll, fratatt retten til å leve et fritt liv. Jeg fikk senest i går en henvendelse fra en hen som lever slik, og som uttrykker at det oppleves som om lite faktisk endrer seg.

Mitt spørsmål videre til statsråden er: Er statsråden villig til å ta i bruk målrettede og tydelige tiltak overfor de miljøene og trossamfunnene der dette skjer, også når det er krevende? Eller mener statsråden at de generelle tiltakene som er presentert, er tilstrekkelige?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:55:13]: Jeg er opptatt av at vi iverksetter nødvendige tiltak, både når det gjelder forebygging og når det gjelder å følge opp der vold eller trusler foregår. Som jeg sa innledningsvis, ligger det nå et arbeid i Barne- og familiedepartementet om å se på egne tiltak og eventuelle regelverksendringer som er nødvendige.

Vi ser også at i arbeidet mot negativ sosial kontroll er kompetanse, informasjonsdeling og det å sørge for mer åpenhet som gjør det mulig for barn og unge å ta kontakt med helsetjenester, med skole og med trygge voksenpersoner i sine lokalsamfunn, veldig viktig for å fange det opp. Vi har bl.a. to lovforslag som er veldig viktige. Det er utreiseforbudet, som gjør at hvis man fanger opp et forsøk på å sende barn til et skadelig utenlandsopphold, kan man la være å utstede pass, eller inndra pass. Et annet lovforslag handler om at vi må ha bedre informasjonsdeling, for samarbeidet mellom helsetjeneste, skole og de etatene som er viktige, må forsterkes.

Liv Gustavsen (FrP) [12:56:21]: Statsråden viser igjen til handlingsplanen med 29 tiltak, og jeg er veldig enig med statsråden i at det er veldig gode tiltak som står der. Samtidig må vi også se på om de faktisk gir resultater.

Til slutt har jeg bare et helt konkret spørsmål, og det er: Hvor mange saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold registreres det i Norge? Hvor mange jenter og gutter får faktisk hjelp, og hvor mange har fått konkret oppfølging gjennom tiltakene i denne handlingsplanen? Har man gjort noen evaluering på det, og har man tall på det?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:56:58]: Jeg har ikke tall til representanten her og nå, men vi har nok noe oversikt og statistikk over det, som representanten også kan få. Vi har bl.a. sett at våre spesialutsendinger i utlandet har meldt om flere tilfeller, og forhåpentligvis handler det om at flere tør å si fra og tar kontakt med de særskilte tjenestene våre. Vi har dessuten styrket antall mangfoldsrådgivere rundt omkring på skolene, og de melder også om at mange tar kontakt.

Samtidig er jeg helt enig i at handlingsplanen ikke er nok. Tiltakene må følges opp, og det er vi i full gang med.

Mathias Willassen Hanssen (H) [13:00:50]: Bistandsplikten er absolutt, og når staten ikke gjør jobben sin, tvinges kommunene til å ta regningen og ansvaret, uten at det får en eneste konsekvens dersom staten bryter den. Jeg vet at i disse dager har flere kommuner rapportert inn til Riksrevisjonen bl.a. kriminelle handlinger, alvorlige rusepisoder og seksuelle overgrep som har skjedd mens barn har ventet på plass. Det er barn som har blitt utsatt for nye traumer, og noen av dem har utsatt andre mennesker for alvorlige hendelser. I tillegg faller mange av disse barna mellom to stoler. De får ikke helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og kommunalt barnevern har ikke den riggen som skal til for å gi dem den hjelpen de trenger. Barnevernsleder Lina Aatif sier det slik til Tønsbergs Blad:

«Det er alvorlig når et barn i sitt livs krise ikke får hjelp. Vi må være i stand til å gi alle de barna som har behov for det, den hjelpen de har krav på – en trygg seng.»

Hva vil regjeringen gjøre for at barn i sitt livs krise skal få en trygg seng når de trenger det?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:01:51]: Som jeg sa i stad: Regjeringen må gjøre mer og er i gang med mye for å sikre at barn og familier som trenger det, får rask og riktig hjelp fra barnevernet. En viktig del av det er at institusjonstilbudet skal omstilles til mer fleksible institusjoner som i større grad ivaretar unger med ulike behov, at unger får hjelp der de bor, og at de slipper å flytte.

Så må vi bygge opp kapasiteten. Det å bygge opp kapasiteten og det å prioritere og ivareta bistandsplikten og sikre bedre kostnadskontroll og mer effektiv ressursbruk er også med på å frigjøre både ressurser og penger til å prioritere at ungene får den hjelpen de har krav på. Med kvalitetsløftet tar vi også viktige grep for å sikre at unger får enda bedre hjelp enn det de har i dag. Vi skal fortsette å styrke ressursene og innsatsen med tanke på å bygge kapasitet og prioritere penger for å få et både kvalitativt og kvantitativt godt nok tilbud.

Mathias Willassen Hanssen (H) [13:02:59]: Jeg tror at hvis man snakker med barnevernsledere rundt omkring i kommunene nå, vil de si at dette tar altfor lang tid.

Over halvparten av de ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold eller trusler om vold. Barnevernsansatte er en av de yrkesgruppene som er mest utsatt for trusler, sjikane og hatytringer på internett. Dette rammer deres helse, sikkerhet og trivsel. Dette henger direkte sammen med det vi nettopp har diskutert, for når bistandsplikten brytes og ansatte må håndtere de mest krevende barna uten tilstrekkelig støtte og tilstrekkelige verktøy, øker også risikoen for vold dramatisk.

Vil statsråden iverksette konkrete tiltak mot vold og trusler i barnevernet, og vil statsråden f.eks. også fremme forslag om et særskilt strafferettslig vern for barnevernsansatte, på lik linje med det helsepersonell og lærere allerede har?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:03:54]: På vegne av min kollega barne- og familieministeren kan jeg iallfall si at jeg vet at Barne- og familiedepartementet og statsråden er opptatt av å følge opp elementer i kvalitetsløftet som tar grep for å sikre både at ungene får et godt nok tilbud, at kapasiteten er stor nok, og ikke minst at ansatte i barnevernstjenesten skal gå på jobb og være trygge. Det gjør vi både gjennom budsjettprioriteringer og ikke minst gjennom områdegjennomgangen, og vi følger opp det som ligger i kvalitetsløftet, for å sørge for at barnevernet har den kvaliteten og den tryggheten som det bør ha, både for ungene våre og for de ansatte.

Bjørn Larsen (FrP) [13:08:10]: Paragraf 108 handler om å legge til rette, ikke om å stenge ute. Dette handler ikke om å svekke samisk kultur, det handler om å sikre at lovverket vårt er rettferdig og i tråd med grunnleggende prinsipper. Skal rettighetene i Norge i 2026 være basert på hva du kan, eller hvem du er født som? Når loven eksplisitt krever en bestemt etnisk avstamning for å drive næring, hvordan kan da statsråden forsvare dette opp mot prinsippet om likebehandling? Og mener statsråden virkelig at staten skal videreføre ordninger som i praksis stenger folk ute fra en næring basert på etnisk bakgrunn?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:08:47]: Som jeg nevnte i det innledende svaret, er det sånn at reindriftslovens § 8 åpner for at personer uten samisk ætt kan drive reindrift utenfor de samiske reinbeiteområdene. Det er fire slike eksempler i Sør-Norge. Det er Hardanger og Voss Reinsdyrlag, Rendal Renselskap og en grunneier på Tarva, så denne muligheten eksisterer per i dag.

Bjørn Larsen (FrP) [13:09:20]: De samme konvensjonene brukes jo både for og imot forskjellsbehandling. Det vises ofte til menneskerettigheter når det gjelder samiske rettigheter, men de samme konvensjonene forbyr også diskriminering basert på avstamning. Hvordan kan statsråden da forsvare at staten på den ene siden bekjemper diskriminering og på den andre siden opprettholder en lov som nettopp forskjellsbehandler på et etnisk grunnlag? Og da viser vi til de samiske områdene.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:09:49]: At det er krav til likebehandling, går langs de linjene som jeg redegjorde for i det innledende svaret. Men det er også sånn at de konvensjonene som vi har undertegnet, som jeg nevnte, også kan forplikte statene til å sette i verk positive tiltak for å oppnå reell likebehandling.

For reindriften som en samisk næring er det bl.a. slik at tilgangen på disse arealene er sentrale. Men det er – og igjen tilbake til oppfølgingssvaret – i noen bestemte tilfeller åpnet opp for at også personer som ikke er av samisk ætt, kan drive reindrift i Sør-Norge utenfor det samiske reinbeiteområdet.