Agnes Nærland Viljugrein (A) [16:47:16] (ordfører for saken): På tvers av partier i Norge deler vi ambisjonen om å redusere sykefraværet og beholde flere i arbeidslivet. Skal vi sikre en friskere befolkning, trenger vi å styrke innsatsen rundt den enkelte, men også i arbeidslivet – ikke minst når vi vet at en tredjedel av det lengeværende sykefraværet rapporteres av forhold på arbeidsplassen.

Etter flere år med sterk vekst i sykefraværet viste 2025 det laveste nivået for sykefravær på tre år, redusert med 2,7 pst. Det er gode nyheter, og skal vi ta gode debatter om dette framover, bør vi alle gå mer i detalj for å forstå hva disse grunnene handler om. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne, som har gitt Stortinget nok en mulighet til å diskutere dette.

I norsk politikk er det viktigste arbeidet mot sykefravær og frafallet i arbeidslivet avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne går sammen om IA-avtalen med mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle. Fra 2025 til 2028 fikk vi en ny periode og en forsterket innsats. Avtalens to første år skal bestå i å kartlegge og gjøre et bredt kunnskapsinnhentingsarbeid, og fra 2027 skal det settes i verk flere kraftfulle tiltak.

En samlet komité er opptatt av å følge dette arbeidet tett og å støtte partene i deres arbeid. Med dette vil jeg videre kommentere Arbeiderpartiets standpunkt i saken.

For Arbeiderpartiet er retten til full lønn under sykdom en grunnleggende rettighet. Derfor kommer vi alltid til å forsvare sykelønnen, stå opp for grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og kjempe imot høyresidens uendelige forsøk på å rokke ved retten til full lønn under sykdom. Vi skal være opptatt av å få ned sykefraværet, men ingen blir mindre syke av å bli fattige. Ingen får det bedre av å økte forskjeller.

Arbeiderparti-regjeringen vil ha et mer systematisk HMS-arbeid på den enkelte arbeidsplass og nok ressurser til Arbeidstilsynet. Vi legger fram en nasjonal arbeidsmiljøstrategi i tråd med anbefalingene fra kvinnearbeidshelseutvalget. Vi gjennomgår allmennlegetjenestens rolle i å kartlegge sykefravær og sørger for at fastleger faktisk har tid, ressurser og kompetanse til å følge opp. I tillegg er det mange som er borte fra jobben, som rett og slett venter på å få nødvendig helsehjelp, og derfor er også ventetidsløftet noe av det denne regjeringen prioriterer.

Alt i alt er dette et arbeid som står høyt på dagsordenen, både hos Arbeiderparti-regjeringen og hos partene i arbeidslivet. Vi har tenkt å følge det tett videre og å komme med nye oppfølginger til Stortinget når det blir aktuelt.

Med dette vil jeg også ta opp det forslaget Arbeiderpartiet er med på, men jeg vil komme tilbake til argumentasjonen for forslaget i et senere innlegg.

Bjørnar Laabak (FrP) [16:50:27]: Fremskrittspartiet deler målet om å få ned sykefraværet og styrke et inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at tiltak er kunnskapsbasert og treffsikre. Representantforslaget har et godt slagord – kutte sykefravær, ikke sykelønn – og det støtter vi fullt ut, men obligatoriske og dokumenterte HMS-krav for alle ledere vil først og fremst ramme små og mellomstore bedrifter med mer papirarbeid og mindre fleksibilitet, og ikke nødvendigvis bedre oppfølging i praksis.

Sykefraværet er høyt og er en utfordring for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, og som foregående taler presiserte, ser vi en god utvikling nå det siste året, og det er gledelig. Det samme gjelder forslaget om å pålegge arbeidsgiver å forskuttere sykepenger. For små virksomheter kan det bli en betydelig økonomisk belastning, og det kan i verste fall føre til færre ansettelser og lavere vilje til å ta inn personer med helseutfordringer i utgangspunktet. Det svekker arbeidsinkluderingen, det styrker den ikke.

Der Fremskrittspartiet mener Stortinget bør handle mer, er å se på bruk av restarbeidsevne og fleksible ordninger. Altfor ofte blir full sykmelding valgt, selv om gradert sykmelding kunne vært vurdert tidligere. Derfor fremmer vi forslag om at gradert sykmelding som en hovedregel skal vurderes før full sykmelding.

Vi mener også at dagens ordning treffer dårlig for langtidssyke, særlig ved alvorlig sykdom. En tidskonto for sykepenger med varighet på inntil to år, kombinert med et godt oppsigelsesvern, kan gi både trygghet for den enkelte og bedre tilknytning til arbeidslivet.

Fremskrittspartiet vil ha et arbeidsliv som er trygt, inkluderende og fleksibelt. Det oppnår vi ikke med detaljstyring, men med løsninger som faktisk får flere i jobb, som kan stå i jobb selv med noe helseutfordringer. Derfor kan vi ikke støtte forslagene i representantforslaget slik de ligger, men stå fast ved våre egne forslag.

Da tar jeg opp våre forslag.

Anna Molberg (H) [16:53:06]: Høyre deler forslagsstillernes ambisjon om å redusere sykefraværet og styrke et inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det avgjørende at tiltakene er kunnskapsbaserte, at de faktisk virker, og at de ikke påfører virksomheter unødvendig byråkrati og merarbeid.

Vinteren 2026 inviterte Høyre alle partier på Stortinget til samtaler, med mål om et bredt forlik rundt sykelønnsordningen. Det er i en slik setting Høyre ønsker å gjøre eventuelle endringer og tiltak for å få ned sykefraværet, ikke gjennom et representantforslag fra SV i Stortinget.

Vi mener sykelønnsordningen må ses i helhet, og alle sider ved den bør diskuteres. Norge har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær. De siste 20 årene har partene i arbeidslivet jobbet med tiltak for å få ned sykefraværet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv, uten at det har bidratt til å få ned sykefraværet, heller tvert imot. Høyre mener derfor at alle sider ved sykelønnsordningen bør diskuteres, og at man må ta et politisk ansvar for dette.

Debatten om sykelønnsordningen har alltid vært og er fremdeles veldig svart–hvitt. Den dreier seg om hvorvidt man skal kutte i sykelønnen eller ikke kutte i den. Den bør dreie seg om veldig mye mer. Ingen snakker f.eks. om urimeligheten i å gå fra 100 pst. sykelønn ned til 66 pst. lønn når man har vært syk i ett år.

Partiene på Stortinget har også tidligere funnet sammen i brede forlik, bl.a. innenfor pensjon og ikke minst innenfor langtidsplanen for Forsvaret. På samme måte bør det være rom for å finne løsninger for å få ned sykefraværet betydelig, uten å utelukke noen tiltak. Akkurat nå foregår det en kunnskapsinnhenting om årsakene til høyt sykefravær i Norge, der partene i arbeidslivet har signalisert at de skal levere et grunnlag i løpet av et år. Høyre mener dette er en utredning som kunne fungert som et godt grunnlag for samtaler på tvers av partiene for å enes om nye tiltak rundt et uakseptabelt høyt sykefravær.

På denne bakgrunn støtter ikke Høyre forslagsstillernes ulike forslag, men vi er naturligvis med på forslaget fra FrP om å styrke partssamarbeidet i oppfølgingen av sykmeldte og forslaget om at gradering av sykmeldinger skal være hovedregelen. Dette gjør vi fordi disse forslagene likner forslag Høyre har programfestet.

Marian Hussein (SV) [16:56:14] (komiteens leder): Sykepengeordningen handler om tillit, tillit mellom oss. Det handler også om en samfunnskontrakt om at når man blir syk – når kroppen eller hodet ikke holder til arbeidsdagen – så står fellesskapet der, slik vi har avtalt. Sykepengedebatten handler i bunn og grunn om nettopp den tilliten og den samfunnskontrakten.

Da Stortinget innførte full dekning ved sykdom i 1977, valgte man tillit framfor mistillit mot arbeidsfolk. Høyres daværende leder, Jo Benkow, sa det rett ut: Det er ofte de mest privilegerte, de med trygg økonomi og god helse, som er raskest til å mistenkeliggjøre andres arbeidsmoral. Den gangen tok Stortinget et bevisst valg, et valg for tillit til arbeidsfolk. I dag står vi i en situasjon hvor det samme partiet, Høyre, stadig vekk utviser en mistillit til arbeidsfolk. Man problematiserer, men lytter ikke til den kunnskapen som finnes. STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt, har vist at veldig mange er sykmeldte på grunn av forhold ved arbeidsplassen. Kvinnearbeidshelseutvalget viste veldig tydelig at det er behov for mer kunnskap hos ledere i bedrifter for å få ned og for å forebygge sykefravær.

Historien har vist oss hva som står på spill: Når tilliten forsvinner, svekkes arbeidslivet. Når vi erstatter tillit med mistillit i sykepengeordningen, undergraver vi ikke bare en rettighet, men svekker også selve samfunnskontrakten.

For oss i SV er det ikke bare viktig å forsvare sykepengeordningen mot angrep fra høyresiden, men også viktig å se at når ordninger forvitrer, og når kunnskapen er der, så er vi villig til å bruke den til å styrke ordninger.

Altfor mange arbeidstakere får i dag ikke sykepengene sine utbetalt i tide, ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi saksbehandlingen tar altfor lang tid. Utbetalingene uteblir, folk blir stående uten inntekt og må låne penger for å betale husleie og mat fordi Nav ikke utbetaler sykepenger i tide. Venstresiden kan ikke bare stå sammen for å forsvare sykepengeordningen mot høyresiden – vi må også styrke den når vi har ansvar.

Med det tar jeg opp SVs forslag i denne saken.

Seher Aydar (R) [16:59:25]: I dag ser vi en utvikling som egentlig burde uroe oss alle: Arbeidsgivere bestrider sykmeldinger som aldri før. Resultatet er at syke folk blir stående uten penger å leve av. Men det er ikke arbeidsgiveren din som skal avgjøre om du er syk – det er legen som skal gjøre det. Arbeidsgivere har ikke medisinsk kompetanse – det har leger. Rødt vil fjerne arbeidsgivers rett til å bestride sykmeldinger. Vi vil stoppe at syke arbeidsfolk blir stående uten inntekt.

Hva er det som skjer når en arbeidsgiver bestrider en sykmelding? Jo, da gå saken til Nav, og da kan det ta flere måneder før det blir avklart. Den syke arbeideren står uten inntekt mens Nav behandler saken. Manglende forskuttering og omfattende og useriøse bestridelser av sykelønn rammer spesielt folk i bransjer med lave lønninger, mindre forutsigbarhet og allerede tøffe arbeidsvilkår. Dette er folk som overhodet ikke tåler en forsinket lønnsutbetaling. I disse bransjene brukes bestridelser som maktmiddel. Tallene viser en kraftig økning: rundt 1 300 saker i 2022, og to år senere var det 1 900 saker. Det skaper en enorm utrygghet for dem som rammes.

Rødt vil også at sykepenger skal forskutteres, sånn at arbeidstakeren ikke taper penger om arbeidsgiver bestrider sykmeldingen.

De aller fleste av oss kan nesten ikke tenke seg dette. Tenk om du eller en god venn ble syk, og arbeidsgiveren prøvde å nekte dere penger å leve av – nekte dere penger dere skal bruke til å betale for mat og tak over hodet for familien sin. Det er det dette handler om. Den tanken er ubegripelig for de aller fleste, men det skjer. Dette rammer arbeidsfolk i Norge hver eneste dag. Dette er et prinsipielt spørsmål om rettigheter i arbeidslivet og i velferdsstaten.

Selv om Rødt gjerne skulle gått lenger, er vi glade for at Arbeiderpartiet vil bidra til å løse dette problemet, at de nå vil være med på en grundig gjennomgang, og at vi skal undersøke om det er noen bransjer som utpeker seg – og så skal vi følge det opp. Det er et viktig første steg å få bukt med det tillitsvalgte lenge har varslet om, nemlig et systematisk misbruk.

Rødt mener at det må strammes kraftig inn på selve ordningen, for det er helt uholdbart at arbeidsgiver gjør dette uten kostnad og risiko, mens den ansatte må stå uten inntekt mens saken behandles. Vi kan ikke ha et system der syke mennesker straffes økonomisk, mens arbeidsgivere bestrider sykmeldinger i tide og utide. Ingen skal miste inntekter fordi de blir syke.

Statsråd Kjersti Stenseng [17:02:39]: I representantforslaget er det fremmet flere forslag for å kutte sykefraværet og ikke sykelønnen. Jeg ser også at det er flere forslag som har kommet til underveis i komiteens behandling.

For å ta det enkleste først: Regjeringen har ingen planer om å kutte i sykelønnen. Jeg vil også understreke at jeg fullt ut støtter at vi må gjøre mer for å redusere sykefraværet. Ved å legge bedre til rette for forebyggende arbeidsmiljøarbeid og god oppfølging av den sykmeldte, tror jeg det er fullt mulig.

Sykefraværet i Norge er for høyt. Dette er en betydelig utfordring, både for den enkelte, for arbeidslivet og for velferdsstaten vår. I regjeringens plan for Norge er målet om en friskere befolkning og redusert sykefravær en av våre viktigste prioriteringer. Flere skal komme raskere og mer varig tilbake i jobb. For å få det til må vi se arbeid og helse i en større sammenheng og gjøre det lettere å jobbe med den helsa man har. Og det jobbes, som nevnt i mitt skriftlige svar til arbeids- og sosialkomiteen, med utgangspunkt i den nye IA-avtalen, med mange tiltak for bedre og mer målrettet oppfølging av sykefravær.

Vi er, i samråd med partene, godt i gang med å meisle ut en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi. Regjeringen tar sikte på å lansere strategien til høsten.

For regjeringen er det viktig med rask og trygg behandling av sykepengesaker. Etter henvendelse i forbindelse med frontfagoppgjøret understreket jeg overfor partene at regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for refusjonskrav til arbeidsgiverne for sykepengeutbetalinger.

Jeg er videre enig i at vi trenger en bedre oversikt over utviklingen i bestridelser av sykemeldinger, og vil se nærmere på dette. Samtidig er det viktig å forebygge og stoppe misbruk av trygdeordningene. Arbeidsgiveres rett til å bestride sykmeldinger de mener er feil, er et viktig verktøy for det, men det må brukes med stor varsomhet. Nav må i slike saker gjøre grundige undersøkelser, men har gjennom 2025 klart å redusere saksbehandlingstiden betydelig.

Jeg mener at IA-avtalen og arbeidet med en friskere befolking gir et godt utgangspunkt for arbeidet med å få ned sykefraværet. Vi bør prioritere å jobbe videre med tiltakene vi er i gang med. I IA-avtalen er vi enige om å bruke fjoråret og inneværende år til en bred og systematisk kunnskapsinnhenting om sykefraværet i Norge – årsaker og årsaker til variasjoner, både mellom kvinner og menn og mellom ulike sektorer. Og vi er selvfølgelig villig til å gjøre endringer basert på den kunnskapen vi får.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [17:17:46]: Når jeg og mine kollegaer i Arbeiderpartiet er ute og møter arbeidsfolk på arbeidsplasser rundt om i landet, eller møter tillitsvalgte i fagbevegelsen, er det særlig én sak som dukker opp, nemlig økningen i bestridelser av sykmeldinger. Flere og flere melder nå tilbake til oss at de ser hvordan misbruk av bestridelse er noe de opplever skjer oftere og oftere. A bestride en sykmelding har ingen konsekvenser for arbeidsgiver, men for den ansatte har det store konsekvenser å bli gående i lang tid uten inntekt.

La meg være helt tydelig: For Arbeiderpartiet er det viktig at arbeidsgivere har rett og mulighet til å bestride en sykmelding dersom de er i tvil om grunnlaget for sykmeldingen. Det skal de gjøre. Men vi kan aldri akseptere at arbeidsgivere misbruker ansattes rettigheter til å få full lønn under sykdom når de åpenbart er syke. Arbeiderpartiet kan aldri akseptere at trusler om bestridelse av sykmeldinger blir brukt i arbeidskonflikter eller mot utsatte arbeidsfolk. For mange er konsekvensen å miste inntekten over natta, og den er dramatisk hvis man til og med helt åpenbart er syk og ikke har mulighet til å jobbe.

Tilbakemeldingene fra fagforeninger og tillitsvalgte der ute gjør det helt åpenbart for oss: Dette er vi nødt til å følge opp, fakta må på bordet, og vi må undersøke grundigere. Det er det vi nå skal gjøre. Derfor fremmer Arbeiderpartiet sammen med Rødt i dag forslag i Stortinget. Vi ber regjeringen kartlegge utviklingen i bestridelser av sykmeldinger, med mål om å forhindre at bestridelse av sykmeldinger misbrukes.

Det er legitimt å være uenige om sykelønnsordningene vi har i dette landet. Det kan og bør vi ha politiske debatter om. Men det som ikke er legitimt, er å uttrykke den misnøyen gjennom å misbruke etablerte ordninger som er ment å ivareta arbeidsfolks rettigheter.

Arbeiderpartiet jobber hver eneste dag for å redusere sykefraværet og sette inn tiltak mot det. Derfor er det så viktig for oss å styrke HMS-arbeidet på arbeidsplassene, styrke dialogen med fastlegene og ikke minst støtte det viktige arbeidet som skjer gjennom IA-avtalen. Men alle tiltakene som vi innfører for å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv, må jo skje innenfor rammen av de rettighetene som arbeidsfolk har kjempet fram – ikke gjennom å uthule de samme rettighetene. Derfor håper vi at et flertall på Stortinget nå går sammen med oss for å kartlegge denne utviklingen og undersøke om det er bransjer eller bedrifter som særlig stikker seg ut.

Vår jobb er å forsvare ansatte som står i en særlig utsatt posisjon. Det er å slå ned på misbruk, og det er å ta til oss de tilbakemeldingene vi møter fra mange der ute. Derfor fremmer vi dette forslaget, og det håper vi også får flertall.

Morten Sandanger (A) [17:20:51]: Det er snart 1. mai – som fortsatt heldigvis er en fridag, til tross for hva høyresiden vil – og da er det lett å tenke over alle de flotte seirene som arbeiderbevegelsen har vunnet opp gjennom årene. En av de store seirene de har vunnet, er full lønn under sykdom.

Sykefraværet i Norge går opp og ned, men vi er alle i dette rommet enige om at vi skal jobbe for å få det lavere. Høyres løsning derimot er å kutte i sykelønnen. Når til og med FrP ikke vil gå så langt som Høyre, da er det fare på ferde.

Full lønn under sykdom er sikkerhetsnettet til arbeidsfolk i Norge. Faller man utenfor eller blir syk, skal fellesskapet være der for å hjelpe. Dette sikkerhetsnettet og denne tryggheten ønsker Høyre å ta fra arbeidsfolk. La sykelønna være i fred. Folk blir ikke friskere av å bli fattigere.

Hvis vi leser VG i dag, ser vi mye skriverier om bestridelse av sykmeldinger. Det ble nevnt fra denne talerstolen også som en sentral del av denne saken. Jeg har selv erfaringer med denne ordningen. Som tillitsvalgt på McDonald’s ble jeg kalt inn til et møte med ledelsen hvor jeg ble informert om at hvis jeg sykmeldte meg, uavhengig av grunn, ville dette bli bestridt. Jeg kunne ligget kreftsyk, og fortsatt hadde ledelsen bestridt sykmeldingen og tatt fra meg sykepengene i månedsvis. Dette ble brukt som ett våpen mot meg som tillitsvalgt, en måte å si til meg: Ikke prøv deg, her har vi all makt. Da jeg til slutt ble sykmeldt, ble dette bestridt på dagen, og det gikk ni måneder før jeg fikk svar fra Nav.

Min erfaring er en av mange. Men vi vet ikke nok om hvor utbredt dette er. Vi har ikke nok informasjon om i hvilke bransjer omfanget av bestridelser er størst, og om enkelte grupper er mer utsatt enn andre, som f.eks. tillitsvalgte. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet og Rødt nå går inn for å samle inn mer informasjon rundt dette. Det gir oss et bedre grunnlag for å beskrive problemet og ta diskusjonen videre. Dette er politikk som hjelper arbeidsfolk i vanskelige situasjoner.

Mímir Kristjánsson (R) [17:23:11]: Det sies ofte i Norge at vi har en veldig sjenerøs sykelønnsordning. Jeg vet ikke om jeg er enig i det. Jeg vet ikke om jeg tenker at det er sjenerøst at folk har full lønn under sykdom. Jeg tenker at det er en helt naturlig rettighet å ha i en velferdsstat, at du ikke skal straffes økonomisk når du blir syk. Jeg vil også gjerne minne om hvem det er som betaler for sykelønnsordningen: Det er de som bruker den, det er innbyggerne og arbeidsfolkene i dette landet. Det er et stort, overveldende flertall, både på Stortinget, i alle valg og i befolkningen for øvrig, som vil ha sykelønnsordningen. Da er det rart å tenke at det er en slags gave som skjenkes til folk, når de får denne sjenerøse sykelønnsordningen. Det er tvert imot en forsikringsordning som det store flertallet i Norge har vært enige om å ha.

Denne ordningen er jo ikke like god for alle. Tvert imot er det fortsatt store klasseforskjeller i sykelønnsordningen. Noen av oss kan regne med en del ting som andre ikke kan regne med. Vi kan f.eks. regne med å få forskutterte sykepenger. Vi har ingen problemer med å ta hjemmekontor mange dager hvis vi er dårlig. Når vi sitter her på Stortinget, f.eks., har vi ikke de samme kravene til å være friske når vi går på jobb, som de har i barnehagene. På Stortinget er vi faktisk så sjenerøse med oss selv at vi har vedtatt at vi i motsetning til alle andre i Norge har fire år med sykelønnsordning. Det eneste sykelønnskuttet Rødt har foreslått her inne, handler om det, og det ble merkelig nok nedstemt, bl.a. av de samme høyrepartiene som ellers er så ivrige etter å kutte i sykelønnsordningen, for da var det deres egen sykelønn det var snakk om.

Det er dette bestridelser handler om. Hvis du går rundt i det middelklassearbeidslivet som iallfall jeg stort sett har jobbet i, og snakker om bestridelse av sykemeldinger, vil jo folk tro du er sprø. De vil aldri ha hørt om noe lignende, at noen skal bestride ikke en egenmelding, men en sykemelding som du har fått fra legen. Sjefen din, som ikke er lege, skal kunne si: Ikke bare stoler jeg ikke på deg, som jobber for meg, jeg stoler heller ikke på legen din. Sjefen har null innsyn i dine legejournaler og i hva du har snakket med legen om. Det er det full taushetsplikt om. Sjefen har likevel så lav tillit til deg at han kan bestride disse sykemeldingene. Økningen av sånne bestridelser foregår der alle andre problemer i arbeidslivet er, der organisasjonsgraden er lav og folk har slitsomme, ofte lavtlønnede jobber. Derfor er vi så glade for at vi har fått Arbeiderpartiet, SV og flere partier med oss i dag på at vi skal gå inn i dette med bestridelser og sørge for at ikke arbeidsgivere skal ha mulighet til å misbruke bestridelser for å straffe sine ansatte hvis de er brysomme, når de blir syke.

Marian Hussein (SV) [17:26:33]: Denne debatten er ekstremt interessant. Den er interessant i den forstand at når FrP først er bekymret for en gapestokk, er de bekymret for hvilke bedrifter det er som risikerer å bli hengt ut, og ikke for hvordan arbeidsfolk har det. Jeg har møtt mange arbeidsfolk som har opplevd at arbeidsgiveren har bestridd sykmeldingen deres. De har jobbet på lager, de har vært vektere, og de har jobbet som renholdere. Det er veldig bra at vi er flere partier som ønsker å kartlegge hvilke bransjer og bedrifter det er som bruker urimelige bestridelser. Samtidig har det rød-grønne flertallet i dette Stortinget mulighet til å legge fram lovforslag om å snu bevisbyrden, slik at du ikke må automatisk vente i fire til tolv måneder fordi arbeidsgiveren din har bestridd sykmeldingen, men at arbeidsgiveren må framlegge faktiske bevis. Det tar altfor lang tid å få utbetalt sykepenger. Vi vet om flere arbeidsfolk som har gått under fordi det har tatt for lang tid, og flere har falt helt ut av arbeidslivet.

Nå er det mange som har sagt ifra i altfor lang tid. Kvinnfolk som jobber innen helse og i barnehager, har sagt ifra. De som jobber i hotell- og restaurantbransjen, er i disse dager ute og streiker fordi de ønsker forskuttering av sykepengene sine. Samtidig sitter vi her inne på Stortinget og later som at en kartlegging kommer til å gi oss alle svarene, istedenfor at vi nå tar ordentlig tak og sørger for at sykepengeordningen faktisk rustes opp – at Nav får bedre ressurser til å følge opp folk, og også at de får ned sitt eget sykefravær ved at vi øker bemanningen, slik at folk får penger når de trenger det.

Jeg tror at voteringene blir interessante. Det er faktisk viktig at venstresiden går sammen og sørger for at vi ikke bare går mot høyresiden når de foreslår endringer og svekkelser av sykelønnsordningen, men at vi faktisk ikke lar det gå et helt år til før vi følger opp anbefalingene fra kvinnearbeidshelseutvalget. Det er et forslag fra SV som minner statsråden på at han er nødt til å følge opp de tiltakene som ble foreslått i NOU-en.

Elise Waagen (A) [17:29:50]: Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette en viktig sak på dagsordenen. Sykefraværet er for høyt, det tror vi alle er enige om, men det er også viktig å minne om at sykefraværet faktisk er på vei ned. Tallene for 2025 viste en gledelig og ganske stor nedgang. Så selv om vi ikke er fornøyd, skal vi også minne oss selv på at pilene peker i riktig vei.

Det ble sagt fra denne talerstolen at Høyre vinteren 2026 kom med en invitasjon til samtlige partier. Det jeg har registrert, er at Høyre har hatt en debatt på sitt landsmøte om sykelønnsordningen. Jeg har ikke registrert noen invitasjon, verken til meg eller andre representanter, men den invitasjonen kan jo ha blitt borte på veien. Det jeg registrerte i den debatten, var at Høyre ikke kunne utelukke kutt i sykelønnsordningen. Det er premisser som Arbeiderpartiet ikke er med på. Det Arbeiderpartiet derimot er med på, er at vi er på jobb for å få ned sykefraværet. Det pågår nå en viktig kunnskapsinnhenting mellom partene, og det er et arbeid som jeg ser fram til.

Det skjer fortsatt ekstremt mye som vi må følge med på, og som jeg er glad for at regjeringen har iverksatt. Det handler bl.a. om å stille tydeligere krav til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Kan du gjøre andre arbeidsoppgaver i en periode og da komme raskere tilbake til jobb, ja, da mener jeg det er riktig at man legger til rette for det. Fra i år har vi tydeligere regler for et psykososialt arbeidsmiljø. Det har kanskje vært fokusert litt mye på at man har det fysisk bra på jobben. Når vi vet hva som er årsaken til at mange er borte fra jobb, vet vi at vi trenger å gjøre mer for at folk skal ha det godt på jobb, og at det psykososiale er vel så viktig.

Vi skal jobbe tett sammen med fastlegene for å sørge for at de har de riktige verktøyene for å sørge for at man kan holde folk i jobb, og sørge for at man har en god helse. Jeg vet at man nå jobber med å se på om det er mulig å få til endringer i takstsystemet, og se på hvordan man i fellesskap kan styrke fastlegens rolle. Jeg er glad for at statsråden har vært tydelig på at det skal jobbes med å meisle ut en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi.

Summen av dette er en regjering som er på jobb for å få ned sykefraværet, og at pilene peker i riktig retning. Jeg mener at dette taler for at vi rett og slett bare må fortsette med den jobben som gjøres.