Ingrid Liland (MDG) [15:58:15] (ordfører for saken): Jeg vil aller først takke forslagsstillerne, som løfter en viktig problemstilling om hvordan presset i kraftsystemet vårt skal håndteres. Datasentre utgjør i dag en betydelig del av prosjektene som søker tilknytning til strømnettet, og komiteen merker seg at samfunnsnytten varierer stort mellom de ulike etableringene.

Komiteen mener at datasentre er en grunnleggende del av Norges digitale infrastruktur, og at etablering av datasentre understøtter digital suverenitet og beredskap. Endringer i rammebetingelsene for datasenternæringen må vurderes med utgangspunkt i det hensynet. Flertallet i komiteen tilrår derfor at Stortinget ber regjeringen om å vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert behovet for lokalisering og infrastruktur under norsk og europeisk kontroll.

Flertallet i komiteen er kjent med at kraftsystemet vårt havner under press som følge av økt elektrifisering og begrenset produksjons- og nettkapasitet. Flertallet mener likevel at utfordringene knyttet til datasentrenes kraftbruk ikke bør håndteres gjennom en økt sats på elavgiften, men gjennom regulatoriske verktøy og kraftpolitiske prosesser. Flertallet frykter at en særskilt sats for datasentre vil svekke Norges attraktivitet som lokaliseringsland for digital infrastruktur og dermed få konsekvenser for digital sikkerhet og næringsutvikling. Komiteens tilråding er derfor at representantforslaget ikke vedtas.

Even A. Røed (A) [16:00:05]: Datasentre er ofte en het potet som gjerne får skylden for både det ene og det andre, og det finnes sikkert tilfeller hvor datasentre ikke nødvendigvis bidrar veldig mye, som f.eks. ved utvinning av kryptovaluta. Men datasentre er også en viktig del av infrastrukturen i landet vårt. All vår kommunikasjon digitalt er stort sett avhengig av datasentre, og utviklingen av kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor er det samme. Det gjør at vi må gjøre kloke valg i møte med reguleringen av datasentrene.

Når det gjelder det å øke elavgiftssatsen for dem, så medfører det en rekke avgrensningsutfordringer. Det er heller ikke gitt at vi får den ønskede effekten. Vi har tidligere hatt redusert elavgiftssats for datasentre, og det ble endret i forbindelse med et vedtak om at sentre som utvinner kryptovaluta, ikke skulle ha denne reduserte satsen. Det skapte avgrensningsproblemer, som gjør at alle datasentre nå har alminnelig sats. Det vil også skape en særordning om man skulle redusere satsen i Norge og skille oss fra sammenlignbare land, noe som ikke nødvendigvis er heldig. Det er også vanskelig å se at det er en markedssvikt som skal rettes opp i.

Samtidig er det funnet enighet om at regjeringen skal se på betydningen datasentrene har for digital sikkerhet og nasjonal beredskap. Tidligere har energi- og miljøkomiteen behandlet og vedtatt at man skal gjøre en vurdering av samfunnsnytten av datasenteretableringer. Kombinasjonen av disse to vedtakene vil styrke kunnskapsgrunnlaget og være viktig for å kunne gjøre kloke valg i videreutviklingen av noe som også er en viktig næring i Norge.

Avslutningsvis vil jeg varsle at Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot det løse forslaget i saken.

Tom Staahle (FrP) [16:02:19]: Vi lever i en stadig mer digital verden, der datasentre har blitt en av de viktigste grunnpilarene for både samfunn og næringsliv. De utgjør selve infrastrukturen som gjør det mulig å lagre, behandle og distribuere enorme mengder data – fra strømmetjenester og nettskyer til kunstig intelligens og kritiske samfunnsfunksjoner. Globalt spiller datasentre en avgjørende rolle i digitaliseringen. De muliggjør utviklingen av ny teknologi som kunstig intelligens og stordataanalyse. Uten tilstrekkelig datakapasitet vil innovasjonstakten vi ser i dag, være betydelig lavere. Datasentre gjør det mulig å skalere tjenester raskt, nå globale markeder og levere sanntidsløsninger som tidligere var utenkelige.

Datasentre er også tett knyttet til økonomisk vekst. De skaper arbeidsplasser, tiltrekker seg investeringer og bidrar til utvikling av det digitale økosystemet. Mange land konkurrerer aktivt om å tiltrekke seg datasenteretableringer, nettopp fordi de fungerer som katalysatorer for videre teknologisk utvikling. Her i Norge har datasentre vært tema rundt omkring i mange kommunestyrer. Vi har flere naturlige fortrinn som gjør Norge til et attraktivt sted for bærekraftige datasentre.

Midt oppi dette vil Senterpartiet med dette representantforslaget innføre en ny elavgift. Forslaget fra Senterpartiet vil medføre økte kostnader for dem som skal etablere og drifte datasentre i Norge. Det vil gi økte inntekter til AS Norge, men samtidig vil det ikke medføre økt kraftproduksjon som jo er den store utfordringen i det norske markedet. Ergo er dette lite annet enn en ny melkeku for staten.

FrP er prinsipielt for en lavere elavgift, og vi er imot særavgifter som det dette forslaget søker å innføre. Vi er et parti som er opptatt av et aktivt og godt næringsliv og digitalisering, noe datasentre bidrar til. Vi er glade for at et flertall i komiteen påpeker at en særskilt sats for datasentre kan gi uforutsigbarhet og skape konkurransevridning, og at å innføre en slik avgift nå også kan påvirke Norges attraktivitet som lokaliseringsland for digital infrastruktur og dermed få konsekvenser for digital sikkerhet og næringsutvikling.

Fremskrittspartiet kommer heller ikke til å støtte det løse forslaget som ligger i saken.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [16:04:57]: Gæjhtoe, buerie biejjie.

Veksten i antall datasentre er helt ute av kontroll. Det begynner å gå på bekostning av andre næringer som ikke får tilgang på nødvendig kraft, og fører til økt behov for nye kraftutbygginger. Vi snakker om en økning på hele 10 terawatt – 10 terawatt tilsvarer ti vindkraftutbygginger som på Storheia ute på Fosen, en utbygging en enstemmig Høyesterett slo fast at brøt med samenes menneskerettigheter.

Forslaget vi diskuterer i dag om å innføre en ny høyere elavgift på datasentre, er et godt forslag, men ikke godt nok. Et nasjonalt konsesjonssystem må også på plass. Derfor fremmer vi i dag et forslag hvor vi ber regjeringen se på tiltak for å ta kontroll på veksten. SV har to ganger foreslått å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre. Det har vært argumentert med at vi ikke har lignende ordninger for annen industri, men det har vi. Mye av norsk industri må søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse før de etablerer seg. Dermed har man nasjonal kontroll på det.

Gjennom å innføre en konsesjonsordning for datasentre, kan vi sørge for at det er de datasentrene vi trenger til samfunnskritiske formål, som tillates bygd – de vi trenger til å oppbevare helsedata, personopplysninger, offentlige data og annet som er viktig for samfunnsstrukturen vår. Det er viktig at vi også har egne datasentre, så vi ikke blir avhengig av land som USA og Kina.

Gjennom en nasjonal konsesjonsordning kan vi bestemme hvor datasentrene skal ligge og hvilke krav som skal stilles. I området der jeg bor, er det i dag etablert et datasenter i nabokommunen vår, Tydal. Her går varmen fra datasenteret rett opp i luften. Det er en enorm sløsing med verdifull energi. Det velkjente datasenteret til Google i Skien bruker enorme mengder kraft og vil produsere nok varme til å varme opp om lag 500 000 leiligheter hvert år. Problemet er bare at det ikke finnes så store mengder leiligheter i området rundt Skien.

De datasentrene som skal bygges, må få krav om ikke å sløse med energien. Det viktigste: Vi må få kontroll.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har alene og sammen med andre.

Geir Pollestad (Sp) [16:07:49]: La meg starta med å slå fast det kanskje mest opplagde, nemleg at datasenter er ein grunnleggjande del av Noregs digitale infrastruktur. Datamengdene aukar kraftig, dei representerer store og aukande verdiar og legg til rette for utvikling og konkurransekraft. Det er dessutan av strategisk og beredskapsmessig betydning at me sikrar tilstrekkeleg datalagring på norsk jord.

Det har den siste tida likevel kome opp ulike forslag om å vurdera datasentera sine rammevilkår og konsekvensar òg for kraftsituasjonen. Det heng saman med at datasenterbransjen no tek ein særdeles stor del av tilgjengeleg kraft. Datasenteraktørar utgjer om lag halvparten av alle prosjekt som står i kraftkø. Det er no veldig mange andre bedrifter som står i kø for å få tilgang til kraft, i alle fall i delar av landet, med utsikter til svært lang ventetid – viss dei i det heile får ei tildeling. Datasenter når i mange tilfelle lett opp i modenheitskriterium for tildeling av kraft. Det er bekymring for at det utviklar seg ein ubalanse i utviklingsmoglegheitene mellom ein sterkt veksande datasenterbransje og meir etablert næringsliv.

Det er dette Senterpartiet sitt forslag tek opp i seg, nemleg at ein skal sikra ein meir balansert bruk av straumen i Noreg. Me har sett at fleire forslag i Stortinget som ville gjeve ei meir rettferdig fordeling av krafta, har vorte nedrøysta. Eg høyrer FrP sitt innlegg i salen og tenkjer: Er det slik at det er det same for FrP om det er nok eit amerikansk datasenterselskap som etablerer seg her, eller om det er vår etablerte industri som vert tilgodesett? Senterpartiet er ueinig med FrP, for me meiner at ein må ha ei tydelegare prioritering av krafta enn det ein har i dag. Det fortener våre eksisterande bedrifter, som har moglegheit for utvikling. For det er mogleg å få til begge delar, men dagens politikk legg i for stor grad til rette berre for utvikling av datasenter. Prisen for det er det næringslivet elles som må betala. I denne samanheng viser eg til Senterpartiet sine forslag.

Mímir Kristjánsson (R) [16:10:31]: La meg begynne med å oppklare en misforståelse som ser ut til å være kronisk hos dem som er motstandere av å regulere datasenternæringen: Dette er ikke en debatt for eller mot datasentre. Alle, til og med Rødt, forstår at man må ha datasentre. Spørsmålet er: Hvor mange datasentre skal man ha, og hva skal man bruke datasentrene til? Det vi er vitne til nå i Norge, er en datasentergalopp uten like, som hvis den får fortsette ukontrollert, vil innebære at datasenternæringen vil true både kraftkrevende industri og det aller meste av norsk næringsliv, i tillegg til å sette et voldsomt press på norsk natur gjennom nye, store vindkraftutbygginger.

Alarmsignalene har kommet fra etablert industri lenge. I Innlandet er det Forsvaret som er bekymret, fordi forsvarsindustrien kan slite med å utvide fordi strømmen har gått til et datasenter som lager kattevideoer for TikTok. Man er altså usikker på om man får utvidet forsvarsindustrien, og om man har strøm nok igjen til det, fordi man har gitt bort strømmen til et datasenter. På Herøya utenfor Porsgrunn, som er Norges største industriklynge, slår de alarm om at Google og andre amerikanske aktører som kommer inn og bygger datasentre, kan true industrigrunnlaget i Grenland. I mitt fylke, Rogaland, snakkes det ikke om å bygge ett datasenter, to datasentre, tre datasentre, fire datasentre – det snakkes om å bygge titalls datasentre, som vil sende strømprisen til himmels der den allerede er høyest i landet.

Anslagene varierer fra alt mellom at strømmen vi bruker på datasentre, skal tidobles de neste årene, til at om noen år vil datasentre bruke halvparten av all strømmen vi produserer i Norge. Noen er nødt til å sette bremsene på. Dette handler ikke om å lagre samfunnskritiske data for folk i Norge. Dette handler om å gjøre Norge til Europas og USAs grønne minnepenn og la norsk strøm være en råvareressurs for de store tekgigantene i Silicon Valley. Det er de som kommer inn og bruker norsk billig fornybar vannkraft til å lagre sine data på en måte som ikke skaper nevneverdige ringvirkninger her til lands, sammenlignet med f.eks. kraftkrevende industri. Derfor har Rødt vært for å lage et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, og derfor støtter vi forslagene som kommer fram her om at datasentre bør betale en høyere elavgift enn det annen industri gjør. Nå er vi nødt til å sette bremsene på, ellers er plutselig all strømmen vår hos Google og TikTok.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:13:49]: Debattens kjerne i denne saken er ikke om datasentre er viktige, for det er de, men hvordan vi skal håndtere en næring som er både kraftkrevende, samfunnskritisk og svært sammensatt.

Datasentrene er i dag en del av Norges digitale grunnmur. De er avgjørende for beredskap, offentlig sektor, helse, finans og ikke minst næringsliv. Samtidig ser vi et kraftsystem under økende press, der kampen om knapp energi skjerpes. Da må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden skal vi være varsomme med å innføre særavgifter som kan svekke forutsigbarheten for investeringer i digital infrastruktur. På den andre siden kan vi ikke lukke øynene for at ulike typer datasentre har svært ulik samfunnsnytte og svært ulik betydning for beredskap, verdiskaping og lokalsamfunn.

Derfor støtter Kristelig Folkeparti komiteens tilråding om å be regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert spørsmål om lokalisering og eierskap. I en tid med økt geopolitisk uro er det ikke likegyldig hvem som eier, kontrollerer og drifter kritisk digital infrastruktur i Norge.

Kristelig Folkeparti mener samtidig det er klokt at Stortingets flertall ikke går inn for å utrede en egen, høyere elavgift for datasentre nå. Elavgiften er et grovt virkemiddel. Å bruke den selektivt overfor én næring reiser både avgrensingsproblemer, EØS-rettslige spørsmål og ikke minst risiko for utilsiktede konsekvenser. Utfordringene knyttet til datasentre handler ikke primært om avgiftsnivå, men om styring: om hvilke etableringer som prioriteres, hvor de plasseres, hvilken samfunnsnytte de har, og hvilke krav vi stiller til energieffektivitet, overskuddsvarme og tilknytning til norsk og europeisk kontroll.

For Kristelig Folkeparti er dette et spørsmål om ansvarlig forvaltning, både av kraftressursene våre og av den digitale infrastrukturen som samfunnet vårt er avhengig av. Knapp kraft må brukes klokt. Samfunnskritiske tjenester må sikres, og næringslivet må ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Derfor mener vi at veien videre går gjennom en helhetlig kraftpolitikk og tydelige regulatoriske krav – ikke gjennom en ny særavgift.

Kristelig Folkeparti støtter på denne bakgrunn komiteens tilråding.

Statsråd Jens Stoltenberg [16:16:37]: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at næringslivet har stabile og forutsigbare rammevilkår. I dag betaler datasentre elavgift på lik linje med store deler av det øvrige næringsliv.

Elavgiften er en generell avgift på strømforbruk i Norge. Store deler av næringslivet betaler den alminnelige satsen på lik linje med husholdninger. Industrien betaler redusert sats, og kraftintensiv industri er fritatt for elavgift. Regjeringen og budsjettpartnerne er enige om å redusere den alminnelige satsen i elavgiften til 7,13 øre per kWh i 2026. Det ble vi enige om i statsbudsjettet. Dette gjaldt også datasentre.

Elavgiften for datasentre har blitt endret eller vurdert endret i flere omganger. I 2016 ble det innført redusert sats i elavgiften for store datasentre fordi man ønsket å fremme datasentre i Norge. Hensikten var å gjøre det attraktivt for datasentre å være lokalisert i landet vårt. I 2019 vedtok Stortinget at den reduserte satsen ikke skulle gjelde kraft som leveres til utvinning av kryptovaluta i et datasenter. Det viste seg å være teknisk vanskelig å gjennomføre og sannsynligvis også EØS-rettslig problematisk. I 2020 foreslo regjeringen å oppheve vedtaket om å ilegge kryptovaluta full sats, og Stortinget sluttet seg til dette forslaget. I statsbudsjettet for 2023 ble den reduserte satsen for datasentre opphevet. Nå bør vi la elavgiften for datasentre ligge i ro.

Innføring av økt elavgift for datasentre kan by på flere utfordringer. Det er ikke entydig hva et datasenter er. Det vil dessuten være utfordrende å avgrense økt sats i elavgiften for kraftkrevende datasentre. I tillegg kan ulik avgiftsbehandling av virksomheter som driver med lagring, behandling og distribusjon av data, reise spørsmål om ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen. Det er heller ikke åpenbart hvorfor datasentre skal betale mer i elavgift enn annen næringsvirksomhet. Kraftforbruket er riktignok høyt i datasentre, men de betaler for strømmen på lik linje med alle andre aktører som bruker elektrisk kraft i produksjonen. Det er per i dag ingen som betaler en høyere avgift enn den alminnelige satsen i elavgiften.

Bruk av avgifter for å korrigere markedet bør begrunnes med en eller annen form for markedssvikt. Det er ikke påvist noen form for markedssvikt som tilsier høyere elavgift for datasenternæringen.

Jeg mener derfor vi ikke bør pålegge datasentre å betale høyere sats i elavgiften. Det er ikke godt begrunnet hvorfor akkurat denne næringen skal ilegges høyere avgift, og det er sannsynlig at en slik ordning vil være i strid med EØS-avtalen. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet for aktørene som driver datasentervirksomhet, tilsier at satsen bør ligge på dagens nivå.