Bente Estil (A) [11:57:01] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi behandler nå Dokument 8:106 S, om å endre rammebetingelsene for bingospill med mål om å øke inntektene til frivilligheten. Komiteen har hatt skriftlig høring og mottatt et stort antall høringsinnspill fra organisasjoner og privatpersoner, der mange også er anonyme. Det viser et sterkt engasjement i saken. Flertallets innstilling er ikke å vedta representantforslaget.

Norge har en pengespillov med et tydelig formål: å forebygge spilleproblemer, sikre ansvarlige og trygge pengespill og sørge for at overskuddet går til ikke-kommersielle formål. Kjernen i dette er enerettsmodellen, som Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende å verne om. For at enerettsmodellen skal fungere, må kommersielle spill utenfor eneretten ha et begrenset omfang. Det handler ikke om forskjellsbehandling, men om å sikre at de mest risikofylte spillene er under streng offentlig kontroll.

Forslaget om like tapsgrenser og rammevilkår for private bingohaller og Norsk Tipping utfordrer fundamentet i denne modellen. Enerettsmodellen har bidratt til idrettsanlegg utover hele landet, et rikt kulturliv og betydelige midler til frivillige og humanitære organisasjoner. Dette er ikke tilfeldig, det er resultatet av en bevisst og ansvarlig politikk.

Vi vet at pengespill kan føre til alvorlige problem. Vi ser jevnlig historier om mennesker som mister kontrollen, og det blir store konsekvenser for økonomi, psykisk helse, familie og barn. Derfor kan ikke Arbeiderpartiet støtte endringer som øker risikoen for spilleavhengighet. Å åpne for høyere tapsgrenser betyr at flere vil tape mer, og at flere kan bli rammet.

Vi er enige i at frivilligheten trenger gode økonomiske rammer, men det kan ikke skje på bekostning av sårbare mennesker. En økning i tapsgrenser vil i begrenset grad komme frivilligheten til gode og i hovedsak gi økte inntekter til private bingoselskap. Poenget med enerettsmodellen er å redusere skade, ikke å maksimere omsetning. At overskuddet går til gode formål er viktig, men det kan aldri rettferdiggjøre økt risiko for at flere blir spilleavhengige.

Det skal ikke være like vilkår mellom Norsk Tipping og private bingohaller, av hensyn til ansvarlig spillpolitikk, forebygging av spilleproblemer og fellesskapet. Derfor støtter Arbeiderpartiet flertallets innstilling om ikke å vedta forslaget.

Silje Hjemdal (FrP) [12:00:20]: Den 1. september 2025 innførte regjeringen nye regler i pengespillforskriften, noe som i realiteten har medført at det er store forskjeller på tapsgrenser og rammevilkår for bingospill i bingohaller og hos Norsk Tipping. Fremskrittspartiet advarte mot disse endringene og har i etterkant også mottatt en rekke henvendelser om konsekvensene av denne politikken.

Det var faktisk sånn at regelendringene fikk umiddelbare konsekvenser for omsetningen i bingobransjen, noe som igjen har rammet en stor bredde av frivillige lag og foreninger som har hatt gleden av å motta bingoinntekter. Bingoinntekter er frie midler som organisasjonene selv kan disponere, uten statlig øremerking. Tapet gjør at frivilligheten blir mer avhengig av offentlige tilskudd, og dessverre kan det også være med og bidra til lavere aktivitet.

Vi har derfor vært veldig tydelig på at i en tid der det oppleves som at Arbeiderparti-regjeringen gjennom flere grep har svekket frivillighetens vilkår, blir dette ekstra uheldig. De fjernet gaveforsterkningsordningen med et pennestrøk, og de halverte skattefradragsordningen for gaver til frivilligheten, bare for å nevne noe.

Det er også viktig å huske på at bingohallene spiller en viktig rolle for en del mennesker. I en tid hvor mange mennesker kjenner på ensomhet og behov for sosiale møteplasser, er samfunnet faktisk der at man også har et ansvar for dem. Bingohallene fungerer slik for mange mennesker.

Frivilligheten har, som sagt, fått tøffere kår. Vi skal behandle en sak senere i dag som forhåpentligvis letter noe på kårene for frivilligheten, men det er viktig å påpeke at det ikke på noen som helst måte vil bedre forholdene for bingobransjen. Det er veldig merkelig at man skal ha ulike regler for ulike aktører. Det mener Fremskrittspartiet man ikke kommer noen vei med.

Fremskrittspartiet har ved en rekke anledninger tatt initiativ for å gjøre noe med denne forskjellsbehandlingen. Vi har også hatt forslag i denne salen. Det er veldig gledelig at andre partier har kommet etter. Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:03:37]: At nye tapsgrenser for bingo i bingohaller ble innført, har medført dramatiske fall i omsetningen, noe som har gjort at mange bingohaller er lagt ned, og at flere står i fare for å forsvinne.

For veldig mange mennesker er bingohallen en av de viktigste møteplassene de har i hverdagen. Den er et sted for å ta en kaffe og en prat og for følelsen av å høre til. For noen er det kanskje det eneste stedet de møter andre i løpet av en uke. Når lysene slukkes i bingohallen stadig flere steder, slukkes også et av de siste sosiale samlingspunktene for mange mennesker som ikke har andre tilbud. Det er mer enn bare et spilltilbud.

Høyre er opptatt av at vi ser en åpenbar forskjellsbehandling. Norsk Tipping kan tilby tilsvarende bingospill med tapsgrenser på 4 000 kr hver dag og 7 500 kr i måneden. Da må vi jo spørre: Hvorfor er det forsvarlig der, men ikke i bingohallene? Det er vanskelig å forstå argumentet om at det å ha den typen tapsgrense i bingohaller utfordrer enerettsmodellen, mens det ikke er utfordrende at Norsk Tipping har mulighet til det samme.

I Høyre tar vi arbeidet mot spilleavhengighet på største alvor, og tapsgrenser er et viktig virkemiddel for å sikre ansvarlig spill. Poenget i denne saken er enkelt: Vi ønsker likebehandling. Vi ønsker at det skal være mulig med de samme tapsgrensene i bingohaller som det er for Norsk Tippings bingospill.

Rundt 3 400 lag og foreninger mister inntekter. Tallet jeg har sett, er at over 80 mill. kr i frie midler har forsvunnet bare i 2025. Det er penger som går direkte til aktivitet, til inkludering og til lokale møteplasser uten statlig styring. Når disse inntektene svikter, blir frivilligheten mer avhengig av offentlige tilskudd. Det svekker både selvstendigheten og mangfoldet. Og det skjer ikke i et vakuum, som også representanten Hjemdal var inne på. Under Arbeiderparti-regjeringen har frivilligheten fått tøffere kår. Skattefradraget for gaver er halvert, og gaveforsterkningsordningen er fjernet. Nå svekkes også bingoinntektene.

Vi mener at dette må snus. Vi fremmer derfor et forslag – og jeg tror det allerede er tatt opp av Fremskrittspartiet – om å sikre like tapsgrenser og rammevilkår for bingohaller som for Norsk Tipping. Det er viktig, for denne saken handler om mer enn bare regulering. Den handler om mennesker, frivillighet og viktig aktivitet i våre lokalsamfunn.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:06:50]: Denne saken handler om retningen i norsk pengespillpolitikk og hvordan vi best kan forvalte en ordning som berører både enkeltmennesker og fellesskapet.

For SV er svaret klart: Den skal tjene fellesskapet. I SV ønsker vi en ansvarlig spillpolitikk som ikke drives av vekst og markedsføring, men av kontroll, tillit og gode formål. Derfor kan vi ikke støtte forslag som bl.a. utfordrer enerettsmodellen, men vi ønsker å sikre frivilligheten midler og kommer derfor med flere forslag.

Den norske modellen er sterk fordi inntektene går tilbake til samfunnet – til idrett, kultur og frivillighet i hele landet. Det skaper aktivitet og fellesskap, men det forutsetter at vi prioriterer riktig. Derfor mener SV at vi må redusere markedsføringspresset og sørge for at mer av midlene faktisk går til formålene. Dette handler om en tydelig politisk prioritering: mer til fellesskapet og mindre til reklame.

Ansvarlighet handler også om tillit. Når staten forvalter pengespill, må det gjøres med åpenhet og integritet. SV mener derfor at norsk Tipping må ta tydeligere ansvar for egen ressursbruk, og at vi må stille strengere krav til hvordan fellesskapets penger forvaltes.

For SV er ikke dette en detaljdiskusjon, men et spørsmål om tillit til hele modellen. SV mener også at pengespill og politikk må holdes tydelig atskilt. Derfor foreslår SV at politiske partier ikke skal kunne motta inntekter fra bingospill. Det handler om ryddighet og om tilliten til demokratiet vårt.

Til syvende og sist handler dette om retning. SV vil styrke den norske modellen, ikke svekke den. Vi vil ha mindre kommersielt press, mer kontroll og sterkere støtte til frivilligheten. Dette handler ikke bare om spill, det handler om hvilke verdier vi bygger samfunnet på, og hvem politikken skal være til for. Jeg tar med dette opp de forslagene SV er med på.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:09:31]: Frivilligheten er en bærebjelke i lokalsamfunn over hele landet. Den skaper aktivitet, tilhørighet og inkludering, ofte med små midler og stor dugnadsånd. For mange lag og organisasjoner har bingoinntektene vært en av de få stabile og frie inntektskildene.

Den nye tapsgrensen for bingospill i bingohaller som ble innført høsten 2025, har fått dramatiske konsekvenser. Omsetningen har falt med over 40 pst., bingohaller legges ned, og inntektsgrunnlaget for frivilligheten svekkes kraftig. Allerede nå ser vi at millioner av kroner er forsvunnet fra organisasjoner som driver med idrett, kultur, helsearbeid og beredskap. Samtidig er det et åpenbart paradoks at tilsvarende spill innenfor samme enerettsmodell har langt høyere tapsgrense. Det skaper en skjevhet som ikke bare er vanskelig å forklare, men også undergraver legitimiteten i reguleringene.

Ingen er uenig i målet om en ansvarlig spillpolitikk, men reguleringen må være konsistent og rettferdig. Når konsekvensen blir at frivilligheten svekkes og lokalsamfunn mister viktige tilbud, er det et tydelig signal om at noe må justeres.

Derfor er løsningen enkel: like rammevilkår og like tapsgrenser for bingospill uavhengig av om de skjer i bingohaller eller gjennom statlige aktører. Det viser seg også gjennom behandlingen her at Norsk Tipping opererer med en lavere tapsgrense enn de har mulighet til, og vi har derfor valgt å legge inn et forslag som tilpasser beløpsgrensene i tråd med informasjonen som har kommet fram gjennom behandlingen i komiteen, der vi dessverre ikke sitter.

Dette handler ikke bare om spill. Det handler om et aktivt kulturliv og levende lokalsamfunn over hele landet. Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet har fremmet.

Siren Julianne Jensen (MDG) [12:11:43]: MDG står støtt i det grunnleggjande målet i norsk pengespelpolitikk: å førebyggje speleproblem og beskytte menneske mot alvorlege konsekvensar av pengespel. Dette er grunngjevinga for einerettsmodellen, og den kan ikkje setjast til side. Samtidig må vi erkjenne at regelendringane som blei innførte i 2025, har hatt store konsekvensar for frivillig sektor. Mange lag og organisasjonar har mista viktige inntekter, ofte frie midlar som har gått direkte til idrett, kultur og sosialt arbeid i lokalsamfunn over heile landet. Dette skjer i ei tid der frivilligheita allereie er under press, og difor er frustrasjonen både reell og forståeleg.

Likevel meiner MDG at løysinga ikkje er å heve tapsgrensa for bingo. Forsking frå Universitetet i Bergen viser at databingo er blant dei spela med høgast overrepresentasjon av problemspelarar. Tal frå Hjelpelinjen viser at bingo framleis er eit betydeleg problemspel. I tillegg veit vi at spelarar i dag kan bevege seg mellom bingohallar utan at tapa blir registrerte samla. Den siste tida har media også løfta fram alvorlege avsløringar om korleis denne delen av spelemarknaden fungerer i praksis. Det er dokumentert at svært store pengesummar blir tekne ut gjennom bingospel, og at aktiviteten går føre seg skjerma for innsyn. Det er i realiteten nokre få bakmenn og eigarar som tener seg svært rike, medan rekninga blir velta over på spelarar som ofte er i sårbare livssituasjonar, og på frivilligheita, som blir avhengige av inntektene. Dette er ikkje eit system som vi bør forsterke. Å auke tapsgrensene vil svekkje vernet av sårbare spelarar, og det kan ikkje MDG støtte.

Samtidig meiner vi at regjeringa har starta i feil ende. Frivilligheita skal ikkje vere avhengig av inntektene frå pengespel med høg risiko. Når vi strammar inn, har vi også eit ansvar for å sørgje for at frivilligheita får andre, tryggare og meir føreseielege inntektskjelder, viss ikkje skyvast kostnadene for ansvarleg spelpolitikk over på frivillige lag og foreiningar. Difor har MDG, saman med SV, fremja forslag som peiker i ei anna retning.

Ansvarleg spelpolitikk må begynne med omsynet til dei som blir ramma av speleavhengigheit. Samtidig må frivilligheita bli sikra rammer som ikkje byggjer på auka risiko for dei same menneska. Forslaga MDG er ein del av, søkjer denne balansen, sterkt vern for spelarar og ei finansiering av frivilligheita som står på tryggare og meir ansvarleg grunn enn høgrisikospel.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:14:42]: Dette forslaget løfter en krevende problemstilling, for man blir nødt til å veie hensynet til deler av frivilligheten og deres inntekter opp mot hensynet til en ansvarlig spillepolitikk. Det er ingen tvil om at innstrammingene i regelverket og fastsettelsen av nye tapsgrenser har rammet frivilligheten i bingosektoren. Omfattende skriftlige innspill til komiteen beskriver betydelig omsetningsfall, nedleggelser av bingohaller og fare for bortfall av viktige aktiviteter i lokalsamfunn over hele landet. KrF tar selvfølgelig denne utviklingen på alvor. Samtidig har man også fått innspill fra organisasjoner som Actis, Blå Kors Norge og Spillavhengighet Norge, som peker på at situasjonsbildet er sammensatt. Det vises blant annet til at databingo er blant landets mest avhengighetsskapende spilltyper, at deler av frivilligheten tidligere har støttet innstramminger som også kan redusere inntekter, og at tallgrunnlaget for sammenligning mellom bingohaller og Norsk Tipping heller ikke er helt entydig. Enkelte av forslagene bygger på delvis misvisende tall.

Spilleavhengigheten i samfunnet vårt er økende. Det har blitt et folkehelseproblem og kan omfatte gjeldsproblemer og psykisk uhelse. Noen mister jobben, andre må gå fra hus og hjem, familier går i oppløsning, og noen velger også å gå så langt som å ta sitt eget liv som en konsekvens av spilling som har gått over styr. Dette er ikke bare et individuelt ansvar, det er et samfunnsansvar. KrF mener at det er derfor ikke er riktig å ukritisk støtte en full harmonisering av tapsgrenser mellom databingo og Norsk Tipping. En slik harmonisering kan svekke vernet for sårbare spillere og bidra til økt risiko for spilleproblemer. Samtidig er det nødvendig å sikre frivillighetens inntektsgrunnlag og motvirke de uforholdsmessige konsekvensene dagens reguleringer har skapt. KrF ønsker å arbeide for en lite risikobasert, balansert modell, som både ivaretar frivillighetens behov og styrker beskyttelsen av utsatte spillere – en tilnærming som bedre ivaretar hensynet til en ansvarlig spillepolitikk, samtidig som frivillige organisasjoner sikres forutsigbare og bærekraftige rammer. Med utgangspunkt i dette fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en måling av effekten dagens regulering av bingospill har på spilleavhengighet og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for å kompensere frivillige lag og organisasjoner for bortfall av inntekter fra bingo.»

La det aldri være noe tvil: KrF vil alltid være opptatt av å styrke frivilligheten og gi den gode og forutsigbare rammer. Det viser ikke minst den andre saken vi skal ha oppe i dag, og det gjennomslaget vi er en del av, med å få på plass en regelstyrt momskompensasjonsordning. Men hensynet til sårbare mennesker må også ivaretas, og nettopp det er en intensjon og et sosialt hjerte vi opplever at også de frivillige organisasjonene deler med KrF.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:18:07]: Den norske enerettsmodellen skal først og fremst beskytte sårbare spillere og forebygge spilleproblemer. Modellen har sterk politisk støtte, også fra idretten, frivilligheten og spilleavhengighetsmiljøer. Det er altså en bred enighet, med noen få unntak, om at enerettsmodellen gir de beste forutsetningene for at Norge kan bevare et av verdens tryggeste og mest ansvarlige pengespillmarkeder.

Tapsgrensen på bingospill er per i dag på samme nivå som Norsk Tippings Belago-automater. Belago er automater som også finnes i bingohallene, og er det mest sammenlignbare pengespilltilbudet, bl.a. når det gjelder andelen risikospillere. Det er dermed ikke forskjellsbehandling på dette området i dag, men det er ikke dermed sagt at bingo skal ha de samme rammevilkårene som Norsk Tipping – snarere tvert imot.

Med dagens modell er det åpent for at frivillige lag og organisasjoner kan ha inntekter fra bingo. Dette tilbudet skal foregå i begrenset omfang og skal ikke konkurrere med tilbudet fra Norsk Tipping. Som enerettsaktør skal Norsk Tippings tilbud være attraktivt, men ansvarlig, slik at spillere velger bort tilbud fra uregulerte aktører. Disse avveiningene gjelder ikke for bingobransjen. Derfor bør bingobransjen ha noe strammere rammevilkår enn Norsk Tipping.

Frivillige lag og organisasjoner skaper aktivitet, fellesskap og inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Regjeringen og jeg er opptatt av å sikre rammevilkår for frivilligheten. Derfor har vi – som eneste regjering – sikret full momskompensasjon de siste fem årene. Bevilgningen er nå på over 3 mrd. kr og fordeles til over 25 000 mottakere. Dette bidrar til å sikre at frivilligheten kan opprettholde sin viktige rolle.

Flere frivillige organisasjoner supplerer driften med inntekter fra pengespill, men når vi diskuterer pengespillpolitikk, er det viktig å huske at inntekter til frivilligheten bare skal være en positiv bieffekt av spillemodellen, ikke et bærende hensyn. Frivillige lag og organisasjoner har fortsatt anledning til å skaffe inntekter fra bingo, men vi setter en grense for å unngå at sårbare spillere taper mer enn de har råd til.

Jeg er glad for at flertallet mener det er feil at frivilligheten skal finansieres gjennom økte tap fra sårbare mennesker.

Erling Sande (Sp) [12:33:13]: Det forslaget vi har løfta til debatt i dag, ser ut til å bli stemt ned. Det synest eg er dumt, for den debatten som vi har hatt her, og replikkordvekslinga, har etterlate eit inntrykk av at dette er ei mykje større liberalisering enn det det eigentleg er.

La me seie det heilt klart: Vi i Senterpartiet har stor respekt for synspunkt, òg i denne salen, der ein uttrykkjer uro for speleproblem, for at folk får problem med spel, anten det er i regi av Norsk Tipping eller i regi av andre aktørar. Vi har òg stor omtanke for dei som blir råka av det.

Vi har frå Senterpartiets side ikkje vore ein stor pådrivar for liberalisering av norsk spelpolitikk, tvert imot har vi vore med og sett tydelege grenser gjennom fleire saker i denne salen, for å ramme inn dette og for nettopp å ta høgd for dei sårbare menneska som kan kome i problem grunna tap av pengar på spel.

Vi har òg vore heilt tydelege i vår støtte til både einerettsmodellen og pengespellova. Samtidig er vi tilhengjarar av sunn fornuft, og bingo utgjer ikkje hovudproblemet av spelproblematikken, det utgjer ein liten del. I kontrast til ein god del nettspel som fører folk ut i store problem, der det gjerne knapt eksisterer avgrensingar og aktørane er utanlandske, er bingohallane ein sosial møteplass. Som representanten Trøen sa: Dei er kanskje ein av få sosiale møteplassar for mange menneske. I tillegg genererer dei inntekter til frivillige organisasjonar.

Eg synest som sagt det er litt synd at dette er blitt til ein større debatt enn kva det eigentleg skulle ha blitt. Det handlar, som sagt av fleire her, om likebehandling, og det handlar om å finne eit system som både varetek det at det er mogleg å ha denne aktiviteten i dag, varetek dei frivillige organisasjonane og varetek dei menneska som er sårbare for spelproblematikk.

Benjamin Jakobsen (A) [12:36:04]: Enerettsmodellen er en av norsk politikks aller største suksesshistorier. Gjennom en ansvarlig spillpolitikk som skjermer noen av de mest utsatte spillerne, har vi samtidig bidratt med milliardbeløp til kultur, idrett og frivillighet. Da er det trist at vi gang etter gang opplever angrep på denne modellen fra høyresiden, for det er et angrep på modellen når høyresiden foreslår å likestille kommersielle spillaktører på den måten som de gjør i denne saken.

Jeg står ikke bare på denne talerstolen for å forsvare en modell som har tjent fellesskapet godt. Jeg står her også for å snakke om de personlige tragediene, om hvordan enkeltmenneskers avhengighet har ødelagt liv og familier.

Tidligere denne måneden kunne vi lese om Aleksander. Aleksander var daglig leder i Sverresborg idrettslag, en jobb han elsket, helt til spillavhengigheten drev ham til å tømme klubbens konto for å tilfredsstille det evige suget etter spill. Til slutt raknet alt, og Aleksander mistet både jobb og relasjoner.

Historien om Aleksander er langt fra unik. Om lag 23 000 i Norge er avhengige av spill, og hele 93 000 befinner seg i faresonen. Konsekvensene for disse kan bli fatale. En svensk studie avdekket nylig at personer med alvorlige gjeldsproblemer har over dobbelt så stor sannsynlighet for å ta sitt eget liv.

Den restriktive politikken på bingospill rammer ikke husmorlagets bingokveld på samfunnshuset. Den treffer de store aktørene der eldre og uføre spiller bort trygden sin, og der mesteparten av overskuddet går til å finansiere eiernes luksusforbruk.

I dag er jeg litt skuffet. Jeg er skuffet over de partiene som for bare ett år siden fremmet forslag i Stortinget om en mer restriktiv spillpolitikk. Samtidig vil jeg si at jeg er vokst opp i frivilligheten og har en dyp kjærlighet og respekt for den fantastiske jobben frivillige lag og organisasjoner gjør hver eneste dag. Jeg pleier å si at det var nettopp gjennom dugnad og frivillighet at jeg ble sosialdemokrat.

Da skuffer det meg også at organisasjoner som hver eneste dag jobber for et bedre samfunn, der alle får delta og kjenne på mestring, ikke ser ut til å ha problemer med at deler av deres aktivitet i verste fall kan finansieres på ruinene av sårbare menneskers liv. Det gjør meg helt ærlig vondt.

Vi i Arbeiderpartiet er tydelige. Vi ønsker gode rammer for frivilligheten, men det kan ikke gå på bekostning av livet til folk i sårbare grupper. Derfor ønsker ikke vi økte tapsgrenser for bingospill, slik det foreslås i denne saken.

Liv Gustavsen (FrP) [12:39:19]: Denne regjeringen snakker varmt om møteplasser og utenforskap, men det blir tomme ord når politikken i praksis gjør det motsatte – når man river ned de arenaene som faktisk betyr noe i folks liv.

Mandag denne uken besøkte jeg bingoen på Strømmen, og jeg må si at jeg ble oppriktig berørt. Jeg møtte mennesker med et glødende engasjement, mennesker som legger ned utallige dugnadstimer, ikke for egen vinning, men for at andre skal ha et sted å møtes – et sted å høre til, et sted som gir minner fra fortiden, men som også absolutt er en del av dagens samfunn. Her var det mennesker som kanskje ikke har så mange andre arenaer i livet sitt. For dem er ikke dette bare bingo. Det er et pusterom. Det er et fellesskap.

Dette er kanskje ikke en arena alle i denne salen kjenner til – og det hørte jeg jo på forrige taler, som stigmatiserte disse menneskene som går der og kalte dem trygdede – men det gjør faktisk jeg. Jeg husker den lokale bingoen der jeg vokste opp. Det var lukten av tusj, fingre som var farget røde, den stille spenningen i rommet – og den varme følelsen av å høre til. Det var viktig da, og det er viktig nå.

Tallene er tydelige: Fra 230 bingohaller er vi nå nede i 147, og utviklingen fortsetter å gå samme vei. Dette er ikke bare statistikk – det er møteplasser som forsvinner, så jeg spør: Hvorfor?

Bingo skjer innenfor trygge og regulerte rammer. Bransjen har selv tatt ansvar, med pauser, fjerning av «autoplay» og strengere kontroll med registrering og ID for å spille – og så kom innføringen av tapsgrenser. Tapstaket på 900 kr per dag og 4 400 kr per måned framstår som drastiske kutt, særlig når Norsk Tipping opererer med langt høyere grenser. Hva er helheten? Hvor er politikken?

Regjeringen sier de vil styrke frivilligheten, men i praksis svekker de både inntektsgrunnlaget og møteplassene frivilligheten er bygget på. Vi kan ikke fortsette å bygge ned de arenaene som skaper fellesskap, tilhørighet og liv i lokalsamfunnene våre. De holder liv i skolekorps og tusenvis av andre viktige arenaer for barn og unge.

Når jeg ser dette, sitter jeg igjen med en stor uro, en uro for at vi er på vei i feil retning der det frivillige og menneskenære bygges ned. Dette handler ikke om bingo. Det handler om mennesker, og vi har ikke råd til å miste flere av dem som holder liv i frivilligheten og i lokalsamfunnene våre.

Haagen Poppe (H) [12:42:38]: Hørselsforbundet Agder – netto mottak av bingoinntekter i 2024: 152 269 kr. På to år har de tapt 63 953 kr i årlige inntekter. Hrani islandshestforening i 2024: 152 269 kr, tap 63 953 kr. Norges Astma- og Allergiforbund Lindesnes, Kristiansand og omegn lokallag – samme beløp, samme tap. Hisøy Idrettslag i 2024: 55 412 kr, tap 55 412 kr – bingoen er nedlagt. Sørfjell IL: 55 412 kr, tap 55 412 kr – bingoen er nedlagt. Mandals Turnforening i 2024: 164 955 kr, tap 95 674 kr på ett år de to siste årene. Idrettslaget Høvdingen: 127 310 kr, tap 73 840 kr. Agder og Rogaland Skikrets i 2024: 104 267 kr, tap 60 475 kr, Lillesand Seilforening: 53 165 kr, tap 30 836 kr, Lillesand Dykkerklubb for 2024: 36 428 kr, tap 21 128 kr.

Jeg og to andre representanter fra Agder som sitter i familie- og kulturkomiteen, er da fra et fylke der man allerede har hatt tap på 5 609 221 kr i årlig inntekter på grunn av Arbeiderpartiets forskjellsbehandling av bingobransjen.

Det er ingen av oss som underkjenner de problemer enkelte får av pengespill, men er det noe bedre at de går til spill som er enda mer aggressive og som har enda høyere grenser for tap? Det tror jeg ikke.

I dag har mine to kollegaer fra Agder, og selvfølgelig alle andre, fremdeles mulighet til å redde disse viktige frivillighetspengene. Den muligheten håper jeg de griper.

Silje Hjemdal (FrP) [12:45:24]: Jeg har bare en liten stemmeforklaring – først til forslag nr. 8, som er kommet fra Senterpartiet: Det er ingen ting i veien for at man gjør som Norsk Tipping, eller strammer inn også ut fra det som Fremskrittspartiet og Høyre har foreslått, men dersom man skulle være sterk i troen på at kanskje et av de andre partiene da vil sørge for flertall for det alternative forslaget til Senterpartiet, kan jeg nå varsle at vi kommer til å støtte det subsidiært, selv om vi mener det også egentlig ligger muligheter innenfor det vi selv har foreslått.

Etter en diskusjon, som egentlig også har gått i mange andre saker, spesielt kanskje etter alle skandalene i Norsk Tipping, har vi også vurdert oss fram til at vi ønsker å støtte MDG og SVs forslag nr. 4, der det heter:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Norsk Tipping å betale ilagte bøter fra Lotteritilsynet over eget driftsbudsjett samt gjennomgå selskapets bruk av konsulenter.»

– Da gjenstår det bare å oppfordre andre partier til å støtte det samme, og så kan det bli flertall også i denne saken.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:47:10]: Jeg er her egentlig i samme ærend, og vil varsle at Høyre subsidiært støtter det løse forslaget som er fremmet i saken i dag. Men jeg vil trekke frem at i utgangspunktet er disse forslagene ganske like. Det handler om like tapsgrenser – like høye, like lave, man kan jo velge hva man vil her. Men, som sagt, vi støtter det subsidiært.

Til slutt, og med fare for at jeg kan ha hørt feil fra representanten Jakobsen: Jeg reagerer på at man nærmest karakteriserer de inntektene som frivillige lag og foreninger får av bingospill, på en slik måte at man bør tenke seg om – at man skal lage aktiviteter på bakgrunn av inntekter man har fått fordi dette skyldes spill, og at spill selvfølgelig er problematisk. Det vil jeg si er ugreit, for vi vet alle at veldig mye av de inntektene som norsk idrett, norsk frivillighet og også kunstfeltet får fra Norsk Tippings modell, også baserer seg på det samme. Det er jo den vanskelige etiske balansen vi står i knyttet til disse midlene, også fra Norsk Tipping, og spillemiddelfordelingen.

Det er også sånn at vi fordeler masse penger over statsbudsjettet for at folk drikker, at folk kjøper varer på Vinmonopolet, at folk røyker, og at folk snuser. Det er avgiftspolitikken, og det er noe helt annet. Men jeg synes det er veldig viktig at vi også sørger for at de lag og foreninger over hele landet, og det er mange av dem, som gjør utrolig viktige tiltak i sine nærmiljøer for de inntektene de får av bingospill, ikke skal stå med noe mer skyld for at mennesker dessverre blir spilleavhengige enn vi selv skal gjøre som eiere av Norsk Tipping, som også er en stor, og jeg vil si ganske dyktig, aktør til å markedsføre sine spill innenfor enerettsmodellen.

Bente Estil (A) [12:50:10]: Det ble sagt fra talerstolen her nå at Arbeiderpartiet svekker frivilligheten. Jeg vil igjen minne om at det var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som fikk levert full momskompensasjon, som også statsråden var innom.

Så trekkes igjen gaveforsterkningsordningen opp som en svekkelse av frivilligheten. Arbeiderpartiet er opptatt av kultur i hele landet, og gaveforsterkningsordningen er ikke det. Kartleggingen som ble gjort av gaveforsterkningsordningen, viste at flere fylker nesten ikke mottok støtte fra ordningen.

Og så til enerettsmodellen: Enerettsmodellen betyr at kommersielle spill utenfor enerettsmodellen skal ha et begrenset omfang. Det er det som er enerettsmodellen. Likebehandling vil være med og fjerne grunnlaget for enerett. At Fremskrittspartiet ikke anerkjenner dette, kan en forstå, de ønsker å fjerne enerettsmodellen, men at de andre partiene som ønsker å ta vare på enerettsmodellen, ikke tar dette inn over seg, synes jeg er litt underlig.

Benjamin Jakobsen (A) [12:51:48]: Til representanten Trøen: Det kan hende jeg var litt uklar i den formuleringen, så la meg være veldig tydelig: Det jeg synes har vært trist å se, er f.eks. noen av de høringssvarene som kommer, der man ikke tar tilstrekkelig innover seg de store utfordringene det også er knyttet til spill, noe vi har vært opptatt av å få fram på denne talerstolen, og som jeg opplever at Høyre har vært opptatt av. Det har vært mitt utgangspunkt at jeg synes det er vondt å se at man ikke i større grad tar innover seg det.

Så er vi nok alle enige om at det er viktig å sikre gode rammevilkår for frivilligheten. Vår løsning gjennom disse årene har vært å sikre full momskompensasjon og garantere for det.

Som foregående taler sier, er det dessverre trist å se at partier som Høyre, som for inntil et år siden fremmet forslag om en mer restriktiv spillpolitikk, nå ser ut til å ha snudd i saken. Det er også påfallende at partier som har stått last og brast ved enerettsmodellen, ser ut til å lene seg i en retning av at de i større grad utfordrer modellen.

Så er jeg nok enig med Trøen i at enerettsmodellen selvfølgelig er avhengig av høy tillit for å fungere, men det opplever jeg at den modellen har, og derfor ønsker vi i Arbeiderpartiet å fortsette å bygge videre og satse på den modellen. Det er både for på en måte å håndtere en ansvarlig spillpolitikk og for samtidig å sikre helt avgjørende inntekter til frivillige lag og organisasjoner.