Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Lise Selnes
Dokumenter: 

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 13 [20:28:16]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke heile komiteen for eit godt og konstruktivt samarbeid i denne saka. Sjølv om forslaga ikkje får fleirtal, har komiteen hatt grundige drøftingar om korleis vi best kan sikre og prioritere posttenester og informasjonstilgang for heile befolkninga. Ut frå dette vil forskjellige parti kome med både sine eigne forslag og òg sine eigne kommentarar i saka.

Etterspurnaden etter brevpost er fallande. Det kan redusere behovet for hyppig ombering, men det endrar ikkje det grunnleggjande: Posttenestene er framleis viktig for mange, særleg for ikkje-digitale innbyggjarar.

Frå Senterpartiet sin ståstad er det mest avgjerande å understreke at dersom omberinga vert redusert, er det distrikta og sårbare grupper som vert ramma fyrst. Posten Noreg har ein unik landsdekkjande infrastruktur som kan brukast til distribusjon av både informasjon og nødvendigheitsvarer. Ei nedbygging av dette nettet vil svekkje samfunnets samla beredskap. For Senterpartiet er dette eit kjernepunkt. Vi må ikkje byggje ned strukturen vi ser vi treng i ein krisesituasjon.

Senterpartiet meiner lokalaviser speler ei avgjerande rolle for det norske demokratiet og for det norske samfunnets felles motstandsevne i kampen mot desinformasjon og i tilfelle krise eller krig. Vi meiner at tilgangen til nyheiter ikkje skal vere avhengig av eit postnummer.

Vidare vil Senterpartiet varsle støtte til forslag nr. 4, frå Raudt og MDG. Forslaga om å greie ut ein landsdekkjande dørterskelteneste og lovfeste avisdistribusjon fekk ikkje fleirtal, men dei peiker på reelle behov som framleis står uløyste. Evalueringa av ordninga viser klare gevinstar: betre informasjonsflyt, meir sosial kontakt og auka tryggleik. Det er gevinstar som ikkje berre handlar om økonomi, men om livsglede og samla ressursinnsparingar for det offentlege. Samfunnsgevinst av slike tenester er større enn kostnaden, både sosialt og beredskapsmessig. Det er ei god investering i det norske folk.

Eg tek opp forslaga frå Senterpartiet.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har teke opp dei forslaga han refererte til.

Tom Einar Karlsen (A) []: Tross økende digitalisering er tilgang på gode posttjenester fortsatt viktig for både folk og næringsliv over hele landet vårt. Og enkelte grupper i samfunnet vårt som av ulike årsaker ikke har like lett for å benytte seg av nye digitale løsninger, har gjerne et sterkere behov for tjenesten enn andre. Jeg er derfor veldig glad for at det ser ut til å være bred enighet i komiteen om at vi må sikre gode posttjenester.

Samtidig ser vi nok alle at behovet for posttjenesten har endret seg radikalt i takt med at flere i samfunnet tar i bruk digitale løsninger. Brevvolumet faller raskt, mens pakkevolumet øker, og avishusene kutter ned på antall dager med papiravis. Arbeiderpartiet mener derfor at vi må tilpasse oss utviklingen for å sikre bærekraften i posttjenestene. Det betyr bl.a. at Postens ansatte må gå gjennom enda en omstilling, og det er rimelig god dekning for å hevde at de allerede er norgesmestre i akkurat omstilling. De av oss som har erfaring med å være tillitsvalgt i arbeidslivet, kjenner nok litt ekstra på akkurat det momentet i denne saken.

Dørterskeltjenesten, som er et av temaene i dette representantforslaget, har fått gode tilbakemeldinger der den har vært prøvd ut, og den type tjeneste kan nok helt sikkert spille en rolle i å løse velferdsoppgaver i flere kommuner. Samtidig kan det være andre løsninger som er bedre egnet i andre kommuner, og det vil være svært ressurskrevende dersom vi skulle rulle den ut i alle landets 357 kommuner.

Vi skal også ha med oss at dørterskeltjenesten ble løftet fram i forbindelse med forslaget til ny postlov som ble lagt fram i fjor. Etter høringsrunden har regjeringen som kjent besluttet å legge bort det lovforslaget og heller rette innsatsen inn mot samordning av post, aviser og pakker fremover. Det betyr at det ikke er sikkert at omstillingsbehovet i Posten blir det samme som postutvalget la til grunn når dørterskeltjenesten ble vurdert som en mulig løsning.

Bedre samordning vil også kunne sikre at statens kjøp av avisleveranser i områder uten kommersiell distribusjon er bedre tilpasset antallet daglige utgivelser. Vi ser på den bakgrunn heller ikke behov for å lovfeste antall ombæringsdager. Det er nok hensiktsmessig å ha litt fleksibilitet når også det behovet er i endring.

Når brevvolumet faller så mye som det gjør nå, er vi nødt til å tilpasse oss, men for Arbeiderpartiet er det også et mål å sikre folk over hele landet tilgang på både papiraviser og gode og likeverdige posttjenester.

Bård Hoksrud (FrP) [] (komiteens leder): Post er viktig for veldig mange innbyggere i Norge. Det er viktig at vi sørger for at vi har gode posttjenester, men det har åpenbart skjedd mye i behovet og hvilke tilbud man ser for seg i framtiden. Jeg er veldig enig med foregående taler i at Posten har vært et av de selskapene som virkelig har vært en suksesshistorie når det gjelder hvordan man har klart tøffe omstillinger på en god måte og gjort det på en ryddig måte også overfor de ansatte. Det er viktig å ha med seg at Posten er et selskap som har klart det, og som også har sett nye muligheter og sørget for at man har funnet nye områder å jobbe med, for nettopp å sikre at de ansatte har gode arbeidsforhold. Det er det viktig at fortsetter.

Så er det sånn at vi heller ikke skal glemme at det er ca. 600 000 mennesker i Norge som er lite digitale eller ikke-digitale, og det er viktig å sørge for at også de skal kunne få informasjon fra det offentlige og også post og andre tjenester. Derfor er det viktig fortsatt å opprettholde og sikre at vi har et visst posttilbud.

Da regjeringen trakk eller ikke la fram nytt forslag til lov om Posten, har Fremskrittspartiet sett at den saken er lagt litt død nå. Vi ser egentlig fram til om det kommer en sak, eller om regjeringen nå ønsker å jobbe videre sånn som man gjør nå, og se på andre løsninger. Det er åpenbart at Postens rolle har en annen betydning nå enn den kanskje hadde tidligere. Det er bakgrunnen for at vi ikke har gått inn i noen av forslagene, for vi hadde egentlig regnet med at det skulle komme en ny postlov, så vi hadde fått en full gjennomgang av hva regjeringen tenker, og hvordan man tenker å gjøre det.

Så har regjeringen signalisert hva de ønsker å gjøre, men den loven som det var signalisert at skulle komme nå i vårsesjonen, har ikke kommet, så vi har ikke noe forslag å ta opp. Vi støtter flertallet her.

Anne Kristine Linnestad (H) []: For Høyre er det avgjørende å sikre posttjenester og avisombæring i hele landet, også i områder uten kommersielle avisbudnett. Et velfungerende demokrati forutsetter at folk har tilgang til redaktørstyrte medier, også i papirutgave, uavhengig av hvor de bor.

Dagens ordning for distribusjon av papiraviser fungerer etter vårt syn godt. Staten kjøper allerede avisdistribusjon på dager utover lovens minstekrav gjennom forskrift, noe som gir nødvendig fleksibilitet til å tilpasse tilbudet etter behov. Denne fleksibiliteten er en styrke i et mediemarked i rask endring. Derfor mener vi at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste krav om å ha avisdistribusjon alle hverdager og lørdager nå. En slik detaljregulering vil binde opp betydelige statlige ressurser og gjøre det vanskeligere å tilpasse ordningen til nye lesevaner og teknologisk utvikling. I stedet forventer vi at regjeringen viderefører og bruker de eksisterende innkjøpsordningene aktivt, slik at også distriktene sikres god tilgang til aviser.

Det er behov for å tenke nytt om Postens rolle. Nedgangen i brevvolum gjør det naturlig å vurdere nye oppgaver for postbudnettet. Erfaringene fra forsøket «På dørterskelen», hvor Posten, i samarbeid med kommuner, leverte tjenester til særlig hjemmeboende eldre, viser at slike løsninger kan ha verdi. Likevel er det viktig å skille mellom posttjenester og helse- og omsorgstjenester. Dørterskeltjenesten er ikke en del av postlovens kjerneoppgaver, og kommunene står fritt til å etablere slike tilbud der det er hensiktsmessig, og der kommunen ønsker å prioritere slike tjenester i sine budsjetter. En nasjonal statlig ordning er derfor ikke nødvendig.

Høyre vil sikre både mediemangfold og gode tjenester i hele landet, men gjennom fleksible løsninger som kan tilpasses framtidens behov, ikke gjennom unødvendig lovfesting. På den bakgrunn støtter vi altså ikke representantforslaget.

Remi Sølvberg (R) []: Rødt mener at framtidens postpolitikk må handle om mer enn å administrere nedgang i brevvolum. Når samfunnet endrer seg, må vi bruke den infrastrukturen vi allerede har, på en smartere måte, til det beste for folk over hele landet. Derfor mener vi at nettopp dørterskeltilbudet kunne vært så utrolig viktig.

Forsøkene som er gjennomført, har vist gode resultater. Eldre har fått mer informasjon, mer sosial kontakt og større trygghet i hverdagen. For mange er møter med postbudet en viktig kontaktflate med samfunnet rundt seg. Evalueringen fra både Rambøll og Oslo Economics peker på positive effekter som ikke bare betyr noe for den enkelte, men som også kan spare samfunnet for store kostnader over tid. Likevel velger regjeringen å avvise dette, med begrunnelsen at dørterskeltjenesten ikke bare er en posttjeneste. Det mener vi i Rødt er altfor defensivt.

Posten er et av få nettverk som fortsatt når hele landet, også de mest grisgrendte strøk. Da må vi diskutere hvordan denne kapasiteten kan brukes også i framtiden, ikke bare hvordan den kan bygges ned. Posten kjenner Norge, og ingen kjenner Norge så godt som Posten. Vi vet at mange eldre opplever ensomhet og utenforskap, og vi vet at ikke alle er digitale. Det er faktisk veldig mange som ikke er digitale. Vi vet at kommunene allerede er presset økonomisk. Dette hadde vært et meget godt tilbud til dem. Da holder det ikke å si at kommunen kan løse dette selv. Resultatet blir større forskjeller mellom kommunene og et dårligere tilbud til mange av dem som hadde trengt støtte mest.

Rødt mener at dørterskeltilbudet må ses som en del av en helhetlig og framtidig postpolitikk. Det handler om mer enn brev. Det handler om beredskap, nærhet, trygghet og å bruke fellesskapets ressurser klokt.

Vi har sett hvor mye postdistribusjon betyr i et land som Ukraina nå, i den pressede situasjonen de har der. Vi trenger et godt, offentlig, robust og mangfoldig distribusjonssystem i Norge. Derfor mener vi at dette hadde vært et meget, meget godt forslag.

Med det tar jeg opp de forslagene som Rødt fremmer i saken.

Presidenten []: Då har representanten Remi Sølvberg teke opp dei forslaga han refererte til.

Oda Indgaard (MDG) []: Posten er kanskje et av de selskapene i Norge som har gjennomført størst omstilling – på en svært vellykket måte – de siste 30 årene. Brevvolumet i Norge har siden toppen i år 2000 rast nedover. På toppunktet var brev en av de viktigste kommunikasjonsformene i landet vårt. Nå er det for mange av oss en kuriositet når vi får noe i postkassen. Det har gått fra flere postrunder per dag for postbudene mellom de viktigste kundene, til at en gjennomsnittlig husstand kanskje får et brev i postkassen annenhver uke.

Posten har håndtert denne utrolig krevende omstillingsprosessen på en måte som veldig mange, både offentlige og private virksomheter, burde ha mye å lære av. Samtidig er vi stadig i en situasjon hvor omtrent en halv million innbyggere ikke har digital kompetanse. For dem er Posten fremdeles en av de viktigste kommunikasjonsformene. Mange av de personene, som gjerne er eldre, bor alene, ville hatt glede av et større besøk enn å høre postbilen passere forbi huset. Posten har derfor sammen med KS gjort en formidabel jobb med å undersøke hvordan det viktige postnettet vårt kan utnyttes på en bedre måte.

MDG er tydelig: Postnettet vårt er en kritisk del av vår infrastruktur – en del som er utrolig viktig i beredskapssammenheng, men også til hverdags for dem som fremdeles trenger det. Samtidig er det en kjensgjerning at pengene må prioriteres. Skal Posten ikke få lov til å fortsette omstillingen, vil utdeling av brev som ikke lenger er der, koste stadig mer. Samtidig er Posten i dag ute hos alle husstander flere ganger i uken. Her hadde det vært fornuftig å se litt forbi sektoransvarsprinsippet og ta ansvar for noen av de store samfunnsutfordringene vi har.

Stadig flere skal bo lenger hjemme. Mange eldre er fysisk friske, men kjenner på ensomhet og nedstemthet. Å få noen på døren med informasjon fra kommunen, et smil om munnen og en kort prat kan være forskjellen på god og dårlig helse i framtiden. Piloten har vist et godt resultat. Flere eldre melder seg til tjeneste for frivilligheten. Livskvaliteten ser ut til å øke. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon med en løsning som sikrer vår kritiske infrastruktur, som postnettet er, samtidig som man legger til en stor verdi i postbudenes oppgave, når de først er der ute hos oss alle.

Da er det skuffende å se at regjeringen ikke vil gjøre endringer, ikke vil teste en dørterskeltjeneste i tre år for å få mer læring, men heller velte et enormt kostnadskutt over på Posten, uten mulighet for å finne inndekning i å justere tjenestetilbudet. Dette er en tapt mulighet for et godt og framtidsrettet posttilbud som gir noe mer enn bare brev på døren, og det er trist.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Prøveprosjektet «På dørterskelen» er et prosjekt som er initiert av Posten Bring og KS, og som har som formål å få flere eldre til å kunne bo lenger hjemme. I forslaget til Rødt er begrunnelsen for en landsdekkende dørterskeltjeneste å redde Postens postbudnett. Ingen av disse begrunnelsene har noe å gjøre med statens primære ansvar for postområdet, som jo er å sikre et godt posttilbud i hele landet gjennom effektiv ressursbruk.

Etablering av en ny, landsdekkende dørterskeltjeneste er av Posten Bring vurdert å koste om lag en halv milliard kroner. Fra mitt ståsted framstår ikke dette prosjektet som effektiv bruk av samfunnets ressurser. Vi skal anslagsvis bruke ca. 1,7 mrd. kr på kjøp av leveringspliktige posttjenester i 2026. I 2020 var tilsvarende kostnad 390 mill. kr, da vi kuttet antallet utleveringsdager for å holde kostnadene nede. Siden den gang har brevmengden stupt, mens kostnadene for staten har mer enn firedoblet seg.

Gode og framtidsrettede posttjenester gjelder ikke bare brev, det gjelder selvfølgelig også pakker, blader og aviser, og selv om vi ser en nedgang i brevsendinger, er pakkeforsendelser stadig økende og viktigere for privatpersoner og bedrifter. I tillegg er også avisdistribusjon viktig, og vil være det framover. Utvikling av gode, framtidsrettede posttjenester ligger i å se på muligheten for en bedre samhandling og nye løsninger for å gjøre levering av brev, pakker og aviser mer lønnsomt. Ressursbruken på postområdet bør konsentreres til dette og ikke til nye, ulønnsomme tjenester.

Papiravisdistribusjon er viktig for demokratiet, og det er viktig for ytringsfriheten, spesielt for eldre og digitalt sårbare. Papiravisene utgjør fortsatt også en viktig inntektskilde. Lovens minstekrav til levering av aviser og annen post er annenhver dag i ukedagene. Videre åpner loven for å kjøpe mer levering av avisdistribusjon. Statens kjøp baseres på en grundig vurdering av og dialog med avisbransjen om behovet. Derfor kjøper staten mer avisdistribusjon enn det som er lovens minstekrav. Samtidig ser vi også at papiravisene og lokalavisene selv reduserer antall papirutgivelsesdager, i takt med brukerbehov og bransjeutvikling. Det staten kjøper, må også vurderes ut fra dette.

Vi vil fortsette å ha god dialog med avisbransjen og de lokale redaktørstyrte mediene om statlig kjøp av avisdistribusjon. Det er viktigere enn å lovfeste en rett til levering av aviser seks dager i uken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Dette er ei viktig sak for oss i Senterpartiet og ikkje minst for det norske folk, som bur i både byar og ikkje minst grisgrendt. Forslaget om å greie ut landsdekkjande dørterskeltenester og å lovfeste avisdistribusjon får ikkje fleirtal no, men dei forsøka som har vore, viser at «På dørterskelen» har vore veldig bra for innbyggjarar og kommunar. Det har totalt sett vore ei viktig teneste å få for samfunnet, og som det har vore sagt frå talarstolen av fleire, har dette òg gjort at folk har kunna vore lenger heime og fungere betre i livssituasjonen.

For oss i Senterpartiet er dette viktig å sjå i samanheng. Her vert det færre tenester Posten gjer, men det er utruleg viktig å drive med beredskap og å kunne vere ein beredskap i framtida. Ser ministeren at dette kunne vore ein veg å gå for både å oppretthalde eit viktig tilbod og ikkje minst òg ivareta at folk kan bu heime lenger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at tjenestetilbudet «På dørterskelen» kan ha mye godt for seg, men det må være en kommunal prioritering at man velger å kjøpe den type tjenestetilbud. Det er vanskelig å se for seg at staten skal bruke en halv milliard på å rulle det ut som et tilbud til hele befolkningen.

Jeg vil presisere at regjeringen ikke har varslet endringer i dagens lov. Den skal bestå. Derfor har vi som utgangspunkt ikke tenkt å bygge noe ned, men vi ser på muligheten for effektivisering først. All type postlevering vil, med de post-, avis- og logistikknettverkene vi har, være tilgjengelig og kan ivareta bruker- og beredskapsbehov i hele landet. Jeg mener at vi ut fra et beredskapsperspektiv ikke trenger å etablere en ny dørterskeltjeneste i tillegg.

Geir Inge Lien (Sp) []: Takk for svaret.

Det som er tingen her no, er at vi ser at antal brev og det som går i post, vert mindre i den digitale verdenen. Når vi ser oss rundt i verda og ikkje minst her i Europa, kan vi sjå kor viktig det kan vere å få fram informasjon, f.eks. når det er krig. Det kan òg vere andre faktorar som gjer at Posten vil ha ei viktig rolle.

Ser ministeren problemet i framtida viss vi skal ta nye grep, og vi ikkje har gjort ting Posten kan gjere, som vil vere viktig for å ivareta den rolla dei har når det gjeld beredskap, at dei får fornuftige roller? Då kunne eit prosjekt som dette vore kjempebra for nasjonen og ein tryggleik for innbyggjarane. Det kunne òg gjort at mange kunne ha budd heime lenger.

Eg slepp ikkje heilt taket på dette. Eg skjønar at dette ikkje er området til ministeren, men likevel er det viktig for det norske folk og for Posten at vi kan ha tryggleik for at det er gode tenester.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne halve milliarden det koster å etablere «På dørterskelen» i hele landet som en altomfattende struktur, må vurderes opp mot om den halve milliarden kan gjøre bedre nytte andre steder. Vil f.eks. det overført til kommunesektoren bli utnyttet på en annen måte for å få friske eldre til å bo hjemme lenger, eller vil det utvikles tjenestetilbud for dem som trenger helsehjelp i kommunene isteden? Det er en diskusjon som må tas i bredt, ikke som følge av at vi nå har en prosess på gang hvor vi ser på hvordan vi kan utnytte ressursene innenfor postsektoren bedre. Det må vi gjøre, for det er riktig som flere her har sagt, at brevvolumet faller. For staten har utgiftsveksten vært veldig stor de senere årene, så noe må vi gjøre her for å sørge for å ta vare på fellesskapets ressurser på en bedre måte og selvfølgelig også samtidig ta vare på både beredskap og Posten.

Remi Sølvberg (R) []: Regjeringen legger opp til å spare 1 mrd. kr i posttjenesten. Det kommer naturlig av at frekvensen skulle ned fra to og en halv til én gang i uka. Da lå jo pengene der, da lå muligheten der, og innsparingen var åpenlys. Da var det kanskje litt lettere å kunne tilby en dørterskeltjeneste.

Hvordan ser regjeringen nå for seg at denne innsparingen skal komme? Har de ansatte i posttjenesten noe å frykte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå har vi satt i gang en dialog med interessentene i dette markedet – det er da Posten Bring og alle andre relevante aktører – for å komme med innspill og idéer til hvordan vi kan hensynta den store reduksjonen i brevvolum, når vi i framtiden skal ha levering av gode posttjenester. Det handler om å samordne kjøp og se om vi kan utnytte ressursene på en bedre måte enn i dag.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at det fortsatt vil være omstillingsbehov i denne sektoren, det ser jo alle. Det blir færre brev å omdele, og det er ikke noe vi kommer rundt. Da må det selvfølgelig være – som det er i alle andre sammenhenger – Posten som sammen med arbeidstakerorganisasjonene i Posten sørger for å ta vare på folk i omstillingsprosesser.

Samtidig må vi være ærlige og si at det i det norske samfunnet er et stort arbeidskraftbehov, så i den grad man kan si at det å opprettholde, holde på eller lage nye strukturer er å låse noen inne i en sektor, må man i hvert fall vurdere om folk kan gjøre en større nytte på andre områder i samfunnet vårt.

Remi Sølvberg (R) []: Jeg hører at det er mye som blir sagt om dette, men 1 mrd. kr er en betydelig sum. Posten har vært gjennom flere endringer. De har gjort det bra, men allikevel: 1 mrd. kr er mye.

Jeg hører at kommunene gjerne skulle gjort dette. Kommunene står jo fritt til å tilby en slik tjeneste selv, men med dagens kommuneøkonomi tror jeg både statsråden og jeg vet at det ikke vil være mulig. Eller mener faktisk statsråden det vil være mulig? Ser ikke statsråden at det antagelig ville kostet mye mindre å bruke dette distribusjonsnettverket som allerede er der?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dersom man skulle opprettet et slikt tilbud, måtte man gått ut i et marked og konkurrert om det. Det er ikke gitt at Posten ville vært den leverandøren som ville fått det oppdraget, for det må konkurranseutsettes for å kunne gjøre det på lovlig vis.

Det er spennende hvis man klarer å spare 1 mrd. kr på min sektor. Hvem vet hvor den milliarden ender opp? Det er ikke sikkert den kommer til å gå til samferdselsformål, kanskje går den til helseformål, kanskje går den til kommunesektoren. Kanskje kan man få størst nytte av de pengene ved å prioritere i kommunesektoren istedenfor at staten oppretter et nytt tilbud.

Remi Sølvberg (R) []: Det tar meg over på mitt siste spørsmål. Jeg ser at dette var mye enklere – hvis vi hadde gått ned på frekvens, hadde vi hatt pengene. Da hadde det vært lettere å tilby noe mer til tjenesten.

Hvis statsråden kan reflektere litt sammen med meg: Er nettopp sektorbegrensningen – det at dette tilbudet går fra post og samferdsel og egentlig over til helse, omsorg, kommunetjenester – også noe av svakheten her? Jeg blir ofte møtt med at dette ikke ligger til Posten, at dette er noe mer, dette er noe annet. Er det sånn at vi ikke evner å se over disse siloene for å se samfunnsnytten dette hadde vært?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, det er mulig å hevde det motsatte, nemlig at hvis staten klarer å utføre oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte for fellesskapet, så frigjøres det ressurser som kan være inne i den store diskusjonen i regjering og storting om hvor pengene gjør størst nytte for samfunnet. Egentlig er det motsatt.

Man må alltid stille seg det spørsmålet uansett. Selv om dørterskeltjenester kan være et godt tilbud, er det ikke gitt at kommunesektoren ved å få en halv milliard vil velge å bruke det på dørterskeltjenester. Kanskje mener de at pengene gjør større nytte et annet sted. Det vil være den ordinære måten å tenke på rundt kommunesektoren.

Her har det på mange måter oppstått en god idé fordi man har sett et omstillingsbehov, og så tenker man at det løser vi ved ledige ressurser i Posten. Da er ikke det postpolitikk, og det er ikke samferdselspolitikk – det er i hvert fall ikke noe som åpenbart ligger innenfor postlovgivningen og mitt ansvarsområde.

Oda Indgaard (MDG) []: En aldrende befolkning er en av de store utfordringene kommunene landet rundt står overfor. Store utfordringer krever nye løsninger. Her har vi et eksempel på et statlig selskap som ser utover sin egen nesetipp og forsøker å løse store samfunnsutfordringer. Jeg ser fra høringssvaret at samferdselsministeren mener det er underordnet at Posten viser god samfunnsøkonomi i løsningen, siden det ikke er innenfor statsrådens ansvarsområde.

Da lurer jeg på: Hvor stor må samfunnsutfordringen være før statsråden og regjeringen ser fordelen av å samarbeide og ta felles ansvar på tvers av sektorer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det baserer seg jo på at man tilsynelatende vet at den absolutt beste måten å bruke denne halve milliarden på er å opprette dørterskeltjenester. Det vet, med respekt å melde, ingen av oss, og det er derfor jeg mener at det må prioriteres på helt ordinært vis. Hvis vi klarer å frigjøre penger: Skal de brukes på min sektor, skal de brukes på budsjettet til en kollega som sitter her, skal de brukes på helsesektoren? Det må være en prioriteringsdiskusjon som gjøres på vanlig måte av storting og regjering.

Oda Indgaard (MDG) []: Jeg vil jo tro at det hadde vært mulig å ta den vurderingen. Vi kan ta et eksempel: Innen hjemmesykepleien brukes majoriteten av tiden på reising mellom brukere. Helsefagarbeidere er vi ordentlig i beit for, og jeg tror ingen ville ha foreslått at helsefagarbeiderne skulle ta med post og levere ut den når de likevel er der ute. Likevel er det et nett som er der ute til store deler av befolkningen. Posten har det nettet, de ser at det blir mindre post, de ser at det er behov for å gjøre andre ting og kunne være der ute når de likevel bruker majoriteten av tiden sin på å reise rundt. For kommunene er det ikke så enkelt å reise hjem til folk og gjøre den omstillingen som for Posten, eller å legge på andre, mer verdiskapende tjenester.

Jeg spør igjen, for her er det en mulighet for å se bredere på samfunnsutfordringene: Hva er det som gjør at statsråden og regjeringen ikke tar den muligheten?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg mener representanten peker litt på svaret selv, for det er knapphet på ressurser innenfor f.eks. helse- og omsorgssektoren i dette landet. Hvorfor skal vi ikke da sørge for at de ressursene blir gjort tilgjengelige for f.eks. kommunesektoren på en sånn måte at de kan øke ressursinnsatsen sin på det de mener er viktigst? Jeg mener det er en riktigere måte å tenke på enn at vi fra statens side skal diktere hvordan den halve milliarden skal brukes.

Vi vet sant å si ikke heller hva slags penger det er i omløp her. Vi skal inn i en prosess her nå, så mye av denne diskusjonen føler jeg egentlig baserer seg på at vi hadde lagt fram en postlov, og det har vi da virkelig ikke gjort.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.