Geir Inge Lien (Sp) [20:29:14] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke heile komiteen for eit godt og konstruktivt samarbeid i denne saka. Sjølv om forslaga ikkje får fleirtal, har komiteen hatt grundige drøftingar om korleis vi best kan sikre og prioritere posttenester og informasjonstilgang for heile befolkninga. Ut frå dette vil forskjellige parti kome med både sine eigne forslag og òg sine eigne kommentarar i saka.

Etterspurnaden etter brevpost er fallande. Det kan redusere behovet for hyppig ombering, men det endrar ikkje det grunnleggjande: Posttenestene er framleis viktig for mange, særleg for ikkje-digitale innbyggjarar.

Frå Senterpartiet sin ståstad er det mest avgjerande å understreke at dersom omberinga vert redusert, er det distrikta og sårbare grupper som vert ramma fyrst. Posten Noreg har ein unik landsdekkjande infrastruktur som kan brukast til distribusjon av både informasjon og nødvendigheitsvarer. Ei nedbygging av dette nettet vil svekkje samfunnets samla beredskap. For Senterpartiet er dette eit kjernepunkt. Vi må ikkje byggje ned strukturen vi ser vi treng i ein krisesituasjon.

Senterpartiet meiner lokalaviser speler ei avgjerande rolle for det norske demokratiet og for det norske samfunnets felles motstandsevne i kampen mot desinformasjon og i tilfelle krise eller krig. Vi meiner at tilgangen til nyheiter ikkje skal vere avhengig av eit postnummer.

Vidare vil Senterpartiet varsle støtte til forslag nr. 4, frå Raudt og MDG. Forslaga om å greie ut ein landsdekkjande dørterskelteneste og lovfeste avisdistribusjon fekk ikkje fleirtal, men dei peiker på reelle behov som framleis står uløyste. Evalueringa av ordninga viser klare gevinstar: betre informasjonsflyt, meir sosial kontakt og auka tryggleik. Det er gevinstar som ikkje berre handlar om økonomi, men om livsglede og samla ressursinnsparingar for det offentlege. Samfunnsgevinst av slike tenester er større enn kostnaden, både sosialt og beredskapsmessig. Det er ei god investering i det norske folk.

Eg tek opp forslaga frå Senterpartiet.

Tom Einar Karlsen (A) [20:32:07]: Tross økende digitalisering er tilgang på gode posttjenester fortsatt viktig for både folk og næringsliv over hele landet vårt. Og enkelte grupper i samfunnet vårt som av ulike årsaker ikke har like lett for å benytte seg av nye digitale løsninger, har gjerne et sterkere behov for tjenesten enn andre. Jeg er derfor veldig glad for at det ser ut til å være bred enighet i komiteen om at vi må sikre gode posttjenester.

Samtidig ser vi nok alle at behovet for posttjenesten har endret seg radikalt i takt med at flere i samfunnet tar i bruk digitale løsninger. Brevvolumet faller raskt, mens pakkevolumet øker, og avishusene kutter ned på antall dager med papiravis. Arbeiderpartiet mener derfor at vi må tilpasse oss utviklingen for å sikre bærekraften i posttjenestene. Det betyr bl.a. at Postens ansatte må gå gjennom enda en omstilling, og det er rimelig god dekning for å hevde at de allerede er norgesmestre i akkurat omstilling. De av oss som har erfaring med å være tillitsvalgt i arbeidslivet, kjenner nok litt ekstra på akkurat det momentet i denne saken.

Dørterskeltjenesten, som er et av temaene i dette representantforslaget, har fått gode tilbakemeldinger der den har vært prøvd ut, og den type tjeneste kan nok helt sikkert spille en rolle i å løse velferdsoppgaver i flere kommuner. Samtidig kan det være andre løsninger som er bedre egnet i andre kommuner, og det vil være svært ressurskrevende dersom vi skulle rulle den ut i alle landets 357 kommuner.

Vi skal også ha med oss at dørterskeltjenesten ble løftet fram i forbindelse med forslaget til ny postlov som ble lagt fram i fjor. Etter høringsrunden har regjeringen som kjent besluttet å legge bort det lovforslaget og heller rette innsatsen inn mot samordning av post, aviser og pakker fremover. Det betyr at det ikke er sikkert at omstillingsbehovet i Posten blir det samme som postutvalget la til grunn når dørterskeltjenesten ble vurdert som en mulig løsning.

Bedre samordning vil også kunne sikre at statens kjøp av avisleveranser i områder uten kommersiell distribusjon er bedre tilpasset antallet daglige utgivelser. Vi ser på den bakgrunn heller ikke behov for å lovfeste antall ombæringsdager. Det er nok hensiktsmessig å ha litt fleksibilitet når også det behovet er i endring.

Når brevvolumet faller så mye som det gjør nå, er vi nødt til å tilpasse oss, men for Arbeiderpartiet er det også et mål å sikre folk over hele landet tilgang på både papiraviser og gode og likeverdige posttjenester.

Bård Hoksrud (FrP) [20:35:08] (komiteens leder): Post er viktig for veldig mange innbyggere i Norge. Det er viktig at vi sørger for at vi har gode posttjenester, men det har åpenbart skjedd mye i behovet og hvilke tilbud man ser for seg i framtiden. Jeg er veldig enig med foregående taler i at Posten har vært et av de selskapene som virkelig har vært en suksesshistorie når det gjelder hvordan man har klart tøffe omstillinger på en god måte og gjort det på en ryddig måte også overfor de ansatte. Det er viktig å ha med seg at Posten er et selskap som har klart det, og som også har sett nye muligheter og sørget for at man har funnet nye områder å jobbe med, for nettopp å sikre at de ansatte har gode arbeidsforhold. Det er det viktig at fortsetter.

Så er det sånn at vi heller ikke skal glemme at det er ca. 600 000 mennesker i Norge som er lite digitale eller ikke-digitale, og det er viktig å sørge for at også de skal kunne få informasjon fra det offentlige og også post og andre tjenester. Derfor er det viktig fortsatt å opprettholde og sikre at vi har et visst posttilbud.

Da regjeringen trakk eller ikke la fram nytt forslag til lov om Posten, har Fremskrittspartiet sett at den saken er lagt litt død nå. Vi ser egentlig fram til om det kommer en sak, eller om regjeringen nå ønsker å jobbe videre sånn som man gjør nå, og se på andre løsninger. Det er åpenbart at Postens rolle har en annen betydning nå enn den kanskje hadde tidligere. Det er bakgrunnen for at vi ikke har gått inn i noen av forslagene, for vi hadde egentlig regnet med at det skulle komme en ny postlov, så vi hadde fått en full gjennomgang av hva regjeringen tenker, og hvordan man tenker å gjøre det.

Så har regjeringen signalisert hva de ønsker å gjøre, men den loven som det var signalisert at skulle komme nå i vårsesjonen, har ikke kommet, så vi har ikke noe forslag å ta opp. Vi støtter flertallet her.

Anne Kristine Linnestad (H) [20:37:31]: For Høyre er det avgjørende å sikre posttjenester og avisombæring i hele landet, også i områder uten kommersielle avisbudnett. Et velfungerende demokrati forutsetter at folk har tilgang til redaktørstyrte medier, også i papirutgave, uavhengig av hvor de bor.

Dagens ordning for distribusjon av papiraviser fungerer etter vårt syn godt. Staten kjøper allerede avisdistribusjon på dager utover lovens minstekrav gjennom forskrift, noe som gir nødvendig fleksibilitet til å tilpasse tilbudet etter behov. Denne fleksibiliteten er en styrke i et mediemarked i rask endring. Derfor mener vi at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste krav om å ha avisdistribusjon alle hverdager og lørdager nå. En slik detaljregulering vil binde opp betydelige statlige ressurser og gjøre det vanskeligere å tilpasse ordningen til nye lesevaner og teknologisk utvikling. I stedet forventer vi at regjeringen viderefører og bruker de eksisterende innkjøpsordningene aktivt, slik at også distriktene sikres god tilgang til aviser.

Det er behov for å tenke nytt om Postens rolle. Nedgangen i brevvolum gjør det naturlig å vurdere nye oppgaver for postbudnettet. Erfaringene fra forsøket «På dørterskelen», hvor Posten, i samarbeid med kommuner, leverte tjenester til særlig hjemmeboende eldre, viser at slike løsninger kan ha verdi. Likevel er det viktig å skille mellom posttjenester og helse- og omsorgstjenester. Dørterskeltjenesten er ikke en del av postlovens kjerneoppgaver, og kommunene står fritt til å etablere slike tilbud der det er hensiktsmessig, og der kommunen ønsker å prioritere slike tjenester i sine budsjetter. En nasjonal statlig ordning er derfor ikke nødvendig.

Høyre vil sikre både mediemangfold og gode tjenester i hele landet, men gjennom fleksible løsninger som kan tilpasses framtidens behov, ikke gjennom unødvendig lovfesting. På den bakgrunn støtter vi altså ikke representantforslaget.

Remi Sølvberg (R) [20:39:55]: Rødt mener at framtidens postpolitikk må handle om mer enn å administrere nedgang i brevvolum. Når samfunnet endrer seg, må vi bruke den infrastrukturen vi allerede har, på en smartere måte, til det beste for folk over hele landet. Derfor mener vi at nettopp dørterskeltilbudet kunne vært så utrolig viktig.

Forsøkene som er gjennomført, har vist gode resultater. Eldre har fått mer informasjon, mer sosial kontakt og større trygghet i hverdagen. For mange er møter med postbudet en viktig kontaktflate med samfunnet rundt seg. Evalueringen fra både Rambøll og Oslo Economics peker på positive effekter som ikke bare betyr noe for den enkelte, men som også kan spare samfunnet for store kostnader over tid. Likevel velger regjeringen å avvise dette, med begrunnelsen at dørterskeltjenesten ikke bare er en posttjeneste. Det mener vi i Rødt er altfor defensivt.

Posten er et av få nettverk som fortsatt når hele landet, også de mest grisgrendte strøk. Da må vi diskutere hvordan denne kapasiteten kan brukes også i framtiden, ikke bare hvordan den kan bygges ned. Posten kjenner Norge, og ingen kjenner Norge så godt som Posten. Vi vet at mange eldre opplever ensomhet og utenforskap, og vi vet at ikke alle er digitale. Det er faktisk veldig mange som ikke er digitale. Vi vet at kommunene allerede er presset økonomisk. Dette hadde vært et meget godt tilbud til dem. Da holder det ikke å si at kommunen kan løse dette selv. Resultatet blir større forskjeller mellom kommunene og et dårligere tilbud til mange av dem som hadde trengt støtte mest.

Rødt mener at dørterskeltilbudet må ses som en del av en helhetlig og framtidig postpolitikk. Det handler om mer enn brev. Det handler om beredskap, nærhet, trygghet og å bruke fellesskapets ressurser klokt.

Vi har sett hvor mye postdistribusjon betyr i et land som Ukraina nå, i den pressede situasjonen de har der. Vi trenger et godt, offentlig, robust og mangfoldig distribusjonssystem i Norge. Derfor mener vi at dette hadde vært et meget, meget godt forslag.

Med det tar jeg opp de forslagene som Rødt fremmer i saken.

Oda Indgaard (MDG) [20:42:46]: Posten er kanskje et av de selskapene i Norge som har gjennomført størst omstilling – på en svært vellykket måte – de siste 30 årene. Brevvolumet i Norge har siden toppen i år 2000 rast nedover. På toppunktet var brev en av de viktigste kommunikasjonsformene i landet vårt. Nå er det for mange av oss en kuriositet når vi får noe i postkassen. Det har gått fra flere postrunder per dag for postbudene mellom de viktigste kundene, til at en gjennomsnittlig husstand kanskje får et brev i postkassen annenhver uke.

Posten har håndtert denne utrolig krevende omstillingsprosessen på en måte som veldig mange, både offentlige og private virksomheter, burde ha mye å lære av. Samtidig er vi stadig i en situasjon hvor omtrent en halv million innbyggere ikke har digital kompetanse. For dem er Posten fremdeles en av de viktigste kommunikasjonsformene. Mange av de personene, som gjerne er eldre, bor alene, ville hatt glede av et større besøk enn å høre postbilen passere forbi huset. Posten har derfor sammen med KS gjort en formidabel jobb med å undersøke hvordan det viktige postnettet vårt kan utnyttes på en bedre måte.

MDG er tydelig: Postnettet vårt er en kritisk del av vår infrastruktur – en del som er utrolig viktig i beredskapssammenheng, men også til hverdags for dem som fremdeles trenger det. Samtidig er det en kjensgjerning at pengene må prioriteres. Skal Posten ikke få lov til å fortsette omstillingen, vil utdeling av brev som ikke lenger er der, koste stadig mer. Samtidig er Posten i dag ute hos alle husstander flere ganger i uken. Her hadde det vært fornuftig å se litt forbi sektoransvarsprinsippet og ta ansvar for noen av de store samfunnsutfordringene vi har.

Stadig flere skal bo lenger hjemme. Mange eldre er fysisk friske, men kjenner på ensomhet og nedstemthet. Å få noen på døren med informasjon fra kommunen, et smil om munnen og en kort prat kan være forskjellen på god og dårlig helse i framtiden. Piloten har vist et godt resultat. Flere eldre melder seg til tjeneste for frivilligheten. Livskvaliteten ser ut til å øke. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon med en løsning som sikrer vår kritiske infrastruktur, som postnettet er, samtidig som man legger til en stor verdi i postbudenes oppgave, når de først er der ute hos oss alle.

Da er det skuffende å se at regjeringen ikke vil gjøre endringer, ikke vil teste en dørterskeltjeneste i tre år for å få mer læring, men heller velte et enormt kostnadskutt over på Posten, uten mulighet for å finne inndekning i å justere tjenestetilbudet. Dette er en tapt mulighet for et godt og framtidsrettet posttilbud som gir noe mer enn bare brev på døren, og det er trist.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:45:43]: Prøveprosjektet «På dørterskelen» er et prosjekt som er initiert av Posten Bring og KS, og som har som formål å få flere eldre til å kunne bo lenger hjemme. I forslaget til Rødt er begrunnelsen for en landsdekkende dørterskeltjeneste å redde Postens postbudnett. Ingen av disse begrunnelsene har noe å gjøre med statens primære ansvar for postområdet, som jo er å sikre et godt posttilbud i hele landet gjennom effektiv ressursbruk.

Etablering av en ny, landsdekkende dørterskeltjeneste er av Posten Bring vurdert å koste om lag en halv milliard kroner. Fra mitt ståsted framstår ikke dette prosjektet som effektiv bruk av samfunnets ressurser. Vi skal anslagsvis bruke ca. 1,7 mrd. kr på kjøp av leveringspliktige posttjenester i 2026. I 2020 var tilsvarende kostnad 390 mill. kr, da vi kuttet antallet utleveringsdager for å holde kostnadene nede. Siden den gang har brevmengden stupt, mens kostnadene for staten har mer enn firedoblet seg.

Gode og framtidsrettede posttjenester gjelder ikke bare brev, det gjelder selvfølgelig også pakker, blader og aviser, og selv om vi ser en nedgang i brevsendinger, er pakkeforsendelser stadig økende og viktigere for privatpersoner og bedrifter. I tillegg er også avisdistribusjon viktig, og vil være det framover. Utvikling av gode, framtidsrettede posttjenester ligger i å se på muligheten for en bedre samhandling og nye løsninger for å gjøre levering av brev, pakker og aviser mer lønnsomt. Ressursbruken på postområdet bør konsentreres til dette og ikke til nye, ulønnsomme tjenester.

Papiravisdistribusjon er viktig for demokratiet, og det er viktig for ytringsfriheten, spesielt for eldre og digitalt sårbare. Papiravisene utgjør fortsatt også en viktig inntektskilde. Lovens minstekrav til levering av aviser og annen post er annenhver dag i ukedagene. Videre åpner loven for å kjøpe mer levering av avisdistribusjon. Statens kjøp baseres på en grundig vurdering av og dialog med avisbransjen om behovet. Derfor kjøper staten mer avisdistribusjon enn det som er lovens minstekrav. Samtidig ser vi også at papiravisene og lokalavisene selv reduserer antall papirutgivelsesdager, i takt med brukerbehov og bransjeutvikling. Det staten kjøper, må også vurderes ut fra dette.

Vi vil fortsette å ha god dialog med avisbransjen og de lokale redaktørstyrte mediene om statlig kjøp av avisdistribusjon. Det er viktigere enn å lovfeste en rett til levering av aviser seks dager i uken.