Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:10:59] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere representantforslaget fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet. Det er fremmet tolv forslag i saken. Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen har gitt sin uttalelse til forslaget 30. mars. Det er mottatt tre høringsinnspill innen høringsfristen, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Komiteen viser til at Økokrim for første gang har levert en egen trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge. Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage, og at konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer.

Representantforslaget omfatter tiltak innenfor flere departementers og statsråders ansvarsområder, og det er innhentet innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Energidepartementet.

Komiteen viser videre til Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, fra regjeringen Solberg. Denne stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføringen av denne meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer.

Forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen, har vært på høring. De sentrale forslagene i høringen er å heve strafferammene for en rekke miljøkriminalitetsbestemmelser, gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket samt å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. Høringsfristen var 25. februar 2026, og det har kommet inn over 240 høringsinnspill.

For Høyres del er det viktig at regjeringen Solbergs stortingsmelding om miljøkriminalitet, som jeg allerede har omtalt, blir fulgt opp på en god måte. Høyre har i sitt alternative budsjett for 2026 lagt inn 15 mill. kr ekstra til Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet henger i økende grad sammen med annen organisert kriminalitet. Derfor er Høyres forslag til generell styrking av politiet helt avgjørende for å ha nok kapasitet til faktisk å etterforske disse sakene.

Jeg ser fram til debatten.

Anne Hagenborg (A) [14:14:05]: Arbeiderpartiet er glad for at saken om å slå ned på grov miljøkriminalitet blir løftet. Det er et viktig område også for oss.

Forslagsstiller henviser bl.a. til siste trusselvurdering fra Økokrim som en av bakgrunnene for forslaget. Den trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage. Konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ta grov miljøkriminalitet på alvor. Ingen av oss ønsker at noen skal komme økonomisk godt ut av å ødelegge vår natur og våre økosystemer.

I svarbrevet fra klima- og miljøminister Bjelland går han gjennom alle de tolv forslagene og svarer på hvert enkelt forslag – hva som er gjort, og hva det jobbes med på området. Det er trygt for oss å vite at det allerede gjøres en god jobb på dette området.

Det har de siste årene vært flere stortingsmeldinger som er aktuelle for saken. Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Klima- og miljødepartementet sendte i november 2025 på høring forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen. Så saken følges opp. Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar, legger grunnlaget for en styrket innsats når det gjelder forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette følges opp av flere departement i fellesskap. Her må alle dra i samme retning.

Arbeiderpartiet mener dette er et viktig område, men at det allerede jobbes godt for å nå intensjonen i forslaget. Vi mener derfor at det nå er like greit å jobbe med de forslagene som allerede er vedtatt, og følge dem opp og sette dem ut i livet, enn å bruke tid på å lage flere forslag som skal vedtas. Derfor kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot forslagene som ligger her i dag.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:16:49]: Det er et paradoks i norsk miljøpolitikk at vi på papiret har strenge lover mot miljøkriminalitet, men at vi i praksis har noe som ligner på straffefritak. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre konkrete forslag. For det første for å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet i Økokrim og politidistriktene, for det andre for å sørge for at påtalemyndigheten i større grad sikter bedriftsledere for alvorlige brudd på forurensningsloven, og for det tredje for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet i langt større grad skal politianmelde lovbrudd. Stortinget har satt høye strafferammer, problemet er at lovverket ikke blir håndhevet. I dag er realiteten at det i veldig mange tilfeller er billigere å bryte loven enn å faktisk følge den.

La meg gi et konkret eksempel: Grieg Seafood fikk en bot på 400 000 kr etter grov, ulovlig forurensning i norsk fjord. For et selskap med hundrevis av millioner i årlig omsetning er det en bagatell. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, det er et mønster. Økokrim advarer i sin rapport om miljøkriminalitet om at miljøkriminalitet både er lønnsomt og lett å slippe unna med. Når risikoen er lav og gevinsten er høy, sier det seg selv hva som skjer. Det ser vi også i petroleumsnæringen. Over flere år er det avdekket tusenvis av ulovlige utslipp av giftige kjemikalier, men bare en håndfull av dem har blitt politianmeldt. I noen tilfeller har myndighetene til og med valgt å gi tillatelser i etterkant, i stedet for å reagere på ulovlig forurensning.

Når myndighetene sender et signal om at ulovlige handlinger tolereres så lenge de utføres av mektige selskaper og bedriftsledere, sender vi et signal om at loven ikke gjelder for alle. Det har konsekvenser. På Melkøya har Equinors arbeidere rapportert om alvorlige helseplager knyttet til mulige underrapporterte utslipp. På Mongstad er Equinor siktet for grove brudd på forurensningsloven. Økokrim mener at det er tilfeldig at det ikke har gått noen liv tapt allerede. I havnæringen varsles det også om kvotejuks, ulovlig medisinbruk, forurensning og rømming av fisk. Det er ikke bare et miljøproblem, det er et arbeidsmiljøproblem, det er et rettssikkerhetsproblem, og det er et problem for seriøse aktører som faktisk følger reglene i Norge.

Vi vet at det er bedriftslederen som har ansvaret. Likevel ser vi nesten aldri at ledere blir siktet eller straffet, og det holder ikke. Dersom konsekvensene av å bryte loven er små, vil loven også blir brutt. Derfor må vi gå fra symbolske reaksjoner til faktisk håndheving. Vi fremmer flere forslag som vi tror kommer til å hjelpe oss på veien dit. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmer.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:19:46]: Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot miljøkriminalitet. Som trusselvurderingen fra Økokrim viser, er miljøkriminalitet et problem vi skal ta på alvor. Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier, og det betyr også i praksis at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å slå ned på den grove formen for miljøkriminalitet. Representantene peker særlig på grep for å styrke tilsyn og anmeldelsespraksis.

Jeg vil også minne om at ansvaret for miljøkriminalitet ikke bare ligger hos politiet. Faktisk er det et fåtall av saker som ender opp der. Miljødirektoratet og Havindustritilsynet spiller en helt sentral rolle gjennom å være tilsynsmyndighet og følge opp brudd på regelverket, og de aller fleste overtredelser kan og bør møtes med sanksjoner i forvaltningssporet. Det er en ønsket utvikling, og administrative sanksjoner foretrekkes som regel dersom en sånn sanksjon er nok til å sikre tilstrekkelig etterlevelse. Det har vært et hovedprinsipp siden NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Ikke ethvert brudd på krav i regelverk eller tillatelse vil være av en sånn art eller et sånt omfang at det er egnet til å forfølges med anmeldelse og straff, og kun de mest alvorlige sakene bør behandles hos politiet. Det vil også bidra til å sikre at politiets ressurser blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid, og det er en pågående prosess med å følge opp både stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020 og stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024. Representantene foreslår bl.a. å heve strafferammen i naturmangfoldloven og viltloven, og jeg viser til at det er allerede en pågående prosess. Jeg mener altså at styrket tilsyn kan og bør skje gjennom de etablerte tilsynsorganene og virkemidlene. Kombinert med de nye forslagene Klima- og miljødepartementet har hatt på høring, om bl.a. å heve strafferammene i miljølovene, danner det et godt grunnlag for det systemet vi ønsker å ha. Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å følge opp Økokrims anbefalinger i egne spor der det er relevant.