Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Sofie Bjørnsen (H) [] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere representantforslaget fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet. Det er fremmet tolv forslag i saken. Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen har gitt sin uttalelse til forslaget 30. mars. Det er mottatt tre høringsinnspill innen høringsfristen, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.
Komiteen viser til at Økokrim for første gang har levert en egen trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge. Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage, og at konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer.
Representantforslaget omfatter tiltak innenfor flere departementers og statsråders ansvarsområder, og det er innhentet innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Energidepartementet.
Komiteen viser videre til Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, fra regjeringen Solberg. Denne stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføringen av denne meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer.
Forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen, har vært på høring. De sentrale forslagene i høringen er å heve strafferammene for en rekke miljøkriminalitetsbestemmelser, gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket samt å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. Høringsfristen var 25. februar 2026, og det har kommet inn over 240 høringsinnspill.
For Høyres del er det viktig at regjeringen Solbergs stortingsmelding om miljøkriminalitet, som jeg allerede har omtalt, blir fulgt opp på en god måte. Høyre har i sitt alternative budsjett for 2026 lagt inn 15 mill. kr ekstra til Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet henger i økende grad sammen med annen organisert kriminalitet. Derfor er Høyres forslag til generell styrking av politiet helt avgjørende for å ha nok kapasitet til faktisk å etterforske disse sakene.
Jeg ser fram til debatten.
Anne Hagenborg (A) []: Arbeiderpartiet er glad for at saken om å slå ned på grov miljøkriminalitet blir løftet. Det er et viktig område også for oss.
Forslagsstiller henviser bl.a. til siste trusselvurdering fra Økokrim som en av bakgrunnene for forslaget. Den trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage. Konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ta grov miljøkriminalitet på alvor. Ingen av oss ønsker at noen skal komme økonomisk godt ut av å ødelegge vår natur og våre økosystemer.
I svarbrevet fra klima- og miljøminister Bjelland går han gjennom alle de tolv forslagene og svarer på hvert enkelt forslag – hva som er gjort, og hva det jobbes med på området. Det er trygt for oss å vite at det allerede gjøres en god jobb på dette området.
Det har de siste årene vært flere stortingsmeldinger som er aktuelle for saken. Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.
Klima- og miljødepartementet sendte i november 2025 på høring forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen. Så saken følges opp. Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar, legger grunnlaget for en styrket innsats når det gjelder forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette følges opp av flere departement i fellesskap. Her må alle dra i samme retning.
Arbeiderpartiet mener dette er et viktig område, men at det allerede jobbes godt for å nå intensjonen i forslaget. Vi mener derfor at det nå er like greit å jobbe med de forslagene som allerede er vedtatt, og følge dem opp og sette dem ut i livet, enn å bruke tid på å lage flere forslag som skal vedtas. Derfor kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot forslagene som ligger her i dag.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Det er et paradoks i norsk miljøpolitikk at vi på papiret har strenge lover mot miljøkriminalitet, men at vi i praksis har noe som ligner på straffefritak. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre konkrete forslag. For det første for å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet i Økokrim og politidistriktene, for det andre for å sørge for at påtalemyndigheten i større grad sikter bedriftsledere for alvorlige brudd på forurensningsloven, og for det tredje for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet i langt større grad skal politianmelde lovbrudd. Stortinget har satt høye strafferammer, problemet er at lovverket ikke blir håndhevet. I dag er realiteten at det i veldig mange tilfeller er billigere å bryte loven enn å faktisk følge den.
La meg gi et konkret eksempel: Grieg Seafood fikk en bot på 400 000 kr etter grov, ulovlig forurensning i norsk fjord. For et selskap med hundrevis av millioner i årlig omsetning er det en bagatell. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, det er et mønster. Økokrim advarer i sin rapport om miljøkriminalitet om at miljøkriminalitet både er lønnsomt og lett å slippe unna med. Når risikoen er lav og gevinsten er høy, sier det seg selv hva som skjer. Det ser vi også i petroleumsnæringen. Over flere år er det avdekket tusenvis av ulovlige utslipp av giftige kjemikalier, men bare en håndfull av dem har blitt politianmeldt. I noen tilfeller har myndighetene til og med valgt å gi tillatelser i etterkant, i stedet for å reagere på ulovlig forurensning.
Når myndighetene sender et signal om at ulovlige handlinger tolereres så lenge de utføres av mektige selskaper og bedriftsledere, sender vi et signal om at loven ikke gjelder for alle. Det har konsekvenser. På Melkøya har Equinors arbeidere rapportert om alvorlige helseplager knyttet til mulige underrapporterte utslipp. På Mongstad er Equinor siktet for grove brudd på forurensningsloven. Økokrim mener at det er tilfeldig at det ikke har gått noen liv tapt allerede. I havnæringen varsles det også om kvotejuks, ulovlig medisinbruk, forurensning og rømming av fisk. Det er ikke bare et miljøproblem, det er et arbeidsmiljøproblem, det er et rettssikkerhetsproblem, og det er et problem for seriøse aktører som faktisk følger reglene i Norge.
Vi vet at det er bedriftslederen som har ansvaret. Likevel ser vi nesten aldri at ledere blir siktet eller straffet, og det holder ikke. Dersom konsekvensene av å bryte loven er små, vil loven også blir brutt. Derfor må vi gå fra symbolske reaksjoner til faktisk håndheving. Vi fremmer flere forslag som vi tror kommer til å hjelpe oss på veien dit. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmer.
Presidenten []: Representanten Frøya Skjold Sjursæther har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot miljøkriminalitet. Som trusselvurderingen fra Økokrim viser, er miljøkriminalitet et problem vi skal ta på alvor. Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier, og det betyr også i praksis at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å slå ned på den grove formen for miljøkriminalitet. Representantene peker særlig på grep for å styrke tilsyn og anmeldelsespraksis.
Jeg vil også minne om at ansvaret for miljøkriminalitet ikke bare ligger hos politiet. Faktisk er det et fåtall av saker som ender opp der. Miljødirektoratet og Havindustritilsynet spiller en helt sentral rolle gjennom å være tilsynsmyndighet og følge opp brudd på regelverket, og de aller fleste overtredelser kan og bør møtes med sanksjoner i forvaltningssporet. Det er en ønsket utvikling, og administrative sanksjoner foretrekkes som regel dersom en sånn sanksjon er nok til å sikre tilstrekkelig etterlevelse. Det har vært et hovedprinsipp siden NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Ikke ethvert brudd på krav i regelverk eller tillatelse vil være av en sånn art eller et sånt omfang at det er egnet til å forfølges med anmeldelse og straff, og kun de mest alvorlige sakene bør behandles hos politiet. Det vil også bidra til å sikre at politiets ressurser blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid, og det er en pågående prosess med å følge opp både stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020 og stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024. Representantene foreslår bl.a. å heve strafferammen i naturmangfoldloven og viltloven, og jeg viser til at det er allerede en pågående prosess. Jeg mener altså at styrket tilsyn kan og bør skje gjennom de etablerte tilsynsorganene og virkemidlene. Kombinert med de nye forslagene Klima- og miljødepartementet har hatt på høring, om bl.a. å heve strafferammene i miljølovene, danner det et godt grunnlag for det systemet vi ønsker å ha. Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å følge opp Økokrims anbefalinger i egne spor der det er relevant.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: En gjennomgang i Klassekampen i 2020 viste at av 3 528 ulovlige utslipp, hvor nesten 500 av dem var store og grove ulovlige utslipp, hadde Miljødirektoratet kun anmeldt 11 av tilfellene. Ved flere anledninger har vi også sett at Miljødirektoratet har gitt selskaper forurensningstillatelser med ettervirkende kraft, i stedet for å anmelde ulovlig utslipp. Da lurer jeg på om statsråden vil svare på om han er enig i at dagens håndheving av forurensningsloven i praksis er for svak, og om han har lyst til å styrke Økokrim og politiets arbeid med miljøkriminalitet?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er for det første veldig glad for at vi nå har fått denne vurderingen fra Økokrim. Det gir oss gode, konkrete anbefalinger å følge opp videre. Det er hele tiden et område vi må fortsette å videreutvikle. Det er også bakgrunnen for det sporet jeg nevnte i mitt innlegg i sted, knyttet til å vurdere f.eks. heving av strafferammene.
Det er samtidig sånn at i 2025 anmeldte Miljødirektoratet i alt 286 saker på naturmangfoldsområdet. I sakene det er riktig å anmelde, er det absolutt et verktøy som forvaltningen bruker, men jeg er usikker på om det skal være hovedverktøyet i verktøykassen. Hovedmålet vårt er jo å sikre en lov som blir fulgt opp, hvor vi har raske og effektive sanksjoner. Da kan andre typer forvaltningssanksjoner være effektive grep å bruke i tillegg, sånn at vi bruker hele verktøykassen for å slå ned på naturkriminalitet.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Vi har sett at enkeltpersoner som begår en mildere form for miljøkriminalitet, ofte blir straffet og straffes grovt. Vi ser likevel at bedriftsledere veldig sjelden blir straffet når de står ansvarlig for selskap som bevisst har begått ulovlig miljøkriminalitet. Miljødirektoratet har også pekt på at f.eks. Equinor har et kulturproblem når det gjelder både helse og miljøkriminalitet. Jeg lurer derfor på om statsråden mener det er riktig at vi så sjelden ser at bedriftsledere blir siktet for alvorlige miljølovbrudd, og om regjeringen i arbeidet som er påbegynt, har lyst til å ta initiativ til å endre denne praksisen?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Ved etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet undersøker man alltid om det er grunnlag for å straffe en eller flere enkeltpersoner. Det er selvfølgelig helt riktig at man skal undersøke om det er grunnlag for det og – hvis det er grunnlag for det – følge opp. Så vet vi av erfaring at bevissituasjonen i en god del tilfeller kun gir grunnlag for foretaksstraff. Da er det bra at vi også har det som et verktøy i verktøykassen, som et praktisk og viktig virkemiddel for å kunne reagere effektivt mot miljøkriminalitet. Noe av den forsterkede politiinnsatsen som man nå har mot organisert kriminalitet, skal være med og bidra til å straffeforfølge flere personer som begår alvorlig miljøkriminalitet, og følge det opp der det er grunnlag for det. Det er jeg glad for.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: I de tilfellene man faktisk har gitt konsekvenser for alvorlig miljøkriminalitet, har det ofte vært med bøter, og de bøtene er ofte veldig små. I eksempelet jeg tok opp tidligere på talerstolen, nevnte jeg at Grieg Seafood, som er et selskap som tar ut over 7 mill. kr i overskudd i omsetning, bare har fått 450 000 kr i bot. Det er ca. det samme som at en vanlig person med vanlig årsinntekt hadde fått en bot på 42 kr for å ødelegge fjorder og for dyreliv.
Jeg lurer på om statsråden er enig i at så lave strafferammer eller så lav håndheving av strafferammen gjennom møter egentlig er avskrekkende, eller at det ikke følger opp den hensikten som det skal ha?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er vanskelig for meg å uttale meg om enkeltsaker og om strafferammen er riktig satt i enkeltsaker. I stort er det jo en grunn til at man har satt i gang arbeidet med å se på strafferammene og på flere områder foreslått å øke strafferammene sammenlignet med det som er strafferammen i dag. Det er fordi man ikke mener at de riktig nok bidrar til den avskrekkende effekten man ønsker at de skal ha, og riktig nok reflekterer den kostnaden det er for oss alle i fellesskap at noen begår miljøkriminalitet og på den måten egentlig ødelegger noe som tilhører oss alle, nemlig naturen vår.
Jeg deler i og for seg perspektivet om at økt strafferamme kan være riktig på noen områder, og da er det selvfølgelig også viktig at vi har effektiv og god håndhevelse og oppfølging, sånn at vi sørger for at de får den anmeldelsen de skal ha, i konkrete saker.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Tusen takk for svar. Vi fremmer en rekke forslag. Noen av dem ligner veldig på forslag som Arbeiderpartiet selv stemte for i 2020. Jeg lurer på hva som har endret seg siden 2020, da Arbeiderpartiet støttet forslagene om å styrke arbeidet mot grov miljøkriminalitet, som gjør at man ikke har lyst til å støtte dem i 2026.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er mye i landet vårt som har endret seg siden 2020, ikke minst at regjeringen nå utgår av Arbeiderpartiet, og at vi har fått sjanse til å følge opp en god del av det arbeidet vi er opptatt av knyttet til miljøkriminalitet. For eksempel er bevilgningene til Fiskeridirektoratets fiskerikontroll i nord styrket fra og med vinteren 2025 og Økokrims ressurser på fiskerikriminalitetsområdet er styrket med 5 mill. kr årlig. Det skjer noe på flere viktige spor allerede, og vi fortsetter å følge opp på dette området, for vi er opptatt av å komme miljøkriminalitet til livs. Folk skal ikke profittere på å ødelegge det som er fellesskapets verdier og ressurser, og derfor skal vi også ha en tydelig politikk for det.
Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.