Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:28:17]: Jeg registrerer at statsråden ønsker økt bruk av graderte sykmeldinger. Det er bra. Samtidig sier han at dette ikke skal bety større byråkrati, men det er noe helt annet enn det Legeforeningen, blant andre, ettertrykkelig sier at det vil innebære. Statsråden hopper veldig lett bukk over det som er årsaken til at mange er lenge hjemme. Titusenvis av mennesker venter på behandling, de venter på hjelp, og FrP mener at istedenfor at du over tid skal gå gradert hjemme med én dårlig arm, bør du få raskere helsehjelp for å komme tilbake i arbeid med to friske armer.

Betydelig kapasitet står nå ubrukt på private sykehus. Det er bare tilgjengelig for dem som har lommebok til det, eller som har helseforsikring eller arbeidsgiver som betaler. Det virker som statsråden er villig til å betale for sykepengene, men ikke for helsehjelpen. Da lurer jeg på: Hva skal til for at regjeringen slutter å spare på folks helse og tar i bruk mer ledig kapasitet hos private?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:29:22]: Vi er enige om at ventetidene skal ned, og heldigvis går ventetidene ned. Den hovedindikatoren vi følger med på, er den som heter Tid til påbegynt helsehjelp. Vi har ikke målt lavere ventetid på fem år enn det vi hadde i april i år, som er den siste måneden vi har offisielle tall for fra Folkehelseinstituttet. Det er 57 000 færre pasienter som står i helsekø sammenlignet med da vi innførte Ventetidsløftet for to år siden. Så ventetidene går nedover, og det må vi være glade for. Jeg vil også at de skal gå ytterligere ned, for det er fortsatt pasienter som venter for lenge – det kan være på operasjon, det kan være på kontroll, og det kan være på videre oppfølging. En del av disse er mennesker som er i arbeid.

Jeg er helt enig i at det er mye bedre å gi folk raskere helsehjelp så en kommer seg raskt tilbake i arbeid, enn at en går hjemme sykmeldt. Dette jobber vi med kontinuerlig. Og jeg prøver for andre gang: Hvis Fremskrittspartiet har noen konkrete forslag til ting vi bør gjøre annerledes, annet enn bare å snakke om problemet, lytter jeg gjerne til det.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:30:22]: Vi må starte med å se sykmeldinger og helsehjelp i sammenheng. Disse to budsjettene henger helt klart sammen. Statsråden bruker selv begrepet oppstart på helsehjelp i sitt svar. Ja, ventetidene går ned, men vi må jo måle på når folk kommer tilbake i arbeid, og når de har fått helsehjelpen de faktisk trenger.

I dag brukes under 3 pst. av helsebudsjettet på private aktører. Det er ikke å ta i bruk ledig kapasitet som er tilgjengelig. Regjeringen har fjernet fritt behandlingsvalg, regjeringen har fjernet en drøss med avtaler både innen somatikk og psykiatri, og man fortsetter nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien. Regjeringen har også fjernet refusjonen for kiropraktorbehandling, som faktisk behandler den største sykmeldingsårsaken til muskel- og skjelettlidelser. Den er nå bare tilgjengelig for dem med lommebok til det. Folk blir dårligere av å vente. Noen faller varig ut av arbeidslivet. Tror statsråden at flere vil komme raskere tilbake på jobb ved å få raskere behandling?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:25]: Ja, åpenbart, og det har jeg sagt mange ganger.

Det kom mange påstander i dette innlegget. Det er jo beviselig feil at døgnkapasiteten i psykisk helsevern går ned. Vi har bremset nedbyggingen, og tall for 2025 kommer til å vise at nå går tallene opp igjen, og de skal ytterligere opp i årene som kommer. Det er feil at det ikke brukes privat kapasitet. De offentlige sykehusene kjøper private helsetjenester for om lag 18,5 mrd. kr i året. De ideelle og private gjør en kjempejobb, og de er en integrert del av Ventetidsløftet.

Det er heller ikke riktig at folk venter lenger enn før. Vi har andre indikatorer vi følger med på. Én heter Tid til tjenestestart, som altså er den tiden det tar til du får den utredningen og/eller behandlingen du skal ha. Tall fra Folkehelseinstituttet viser også at det er de laveste på to år. Jeg tror at uansett hvordan representanten ønsker å bruke statistikk, viser den at ventetidene går nedover. De må imidlertid ytterligere – og betydelig – ned. Først da når vi målet om høy arbeidsdeltakelse og lavere sykefravær.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:36:01]: Jeg takker for svaret.

Statsråden snakker om store kostnader, men han unnlater å snakke om store besparelser vi også kan oppnå ved nettopp å beskytte mot RS-virus. Reaksjonene fra fagmiljøene på regjeringens manglende prioritering av vaksine mot RS-virus har vært unisone.

«Dette er helt utrolig. Det er en helsepolitisk skandale overfor norske spedbarn. Jeg blir sint og provosert».

Det sa Claus Klingenberg til VG. Han er seksjonsoverlege ved nyfødtavdelingen ved UNN i Tromsø og professor i barnesykdommer.

Jeg fortsetter på sitatet:

«Utlandet rister på hodet av oss. Nå skal det gå enda en sesong. Der hundrevis av spedbarn legges inn og tusenvis plages med alvorlig luftveissykdom. Nesten alt kunne vært unngått med vaksine».

Hva tenker statsråden om en sånn tilbakemelding fra noen av de fremste fagfolkene våre?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:56]: Jeg er veldig opptatt av at vi skal innlemme flere vaksiner i både voksenvaksinasjonsprogrammet og barnevaksinasjonsprogrammet, men vi kan ikke ta snarveier. Det må være basert på en faglig utredning fra Folkehelseinstituttet. Det må være rom for det i statsbudsjettet, og det må være en klar plan for innføring.

Jeg er litt overrasket hvis det ikke gjør noe som helst inntrykk på representanten når vårt fremste fagmiljø, Folkehelseinstituttet, sier at det vil ta seks til ni måneder etter at Stortinget har fattet en beslutning, å få dette inn i vaksinasjonsprogrammet på en god og trygg måte. Vi kan gjerne jobbe raskt, men når denne utredningen altså forelå i november i fjor, etter at budsjettforslaget var lagt fram for Stortinget, tror jeg egentlig representanten innerst inne ser at det ikke er helt rimelig å forvente at regjeringen skulle gjøre det før man legger fram det neste budsjettet – som altså er neste og første mulighet til å følge opp dette forslaget.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:37:58]: Nei, jeg er fullstendig uenig i den betraktningen. Hvis man virkelig mente alvor og mente at dette var noe man må ha på plass, som FHI allerede har anbefalt, burde man satt alle kluter i sving for å få dette på plass allerede i revidert nasjonalbudsjett. Statsråden sier at han er veldig opptatt av dette, men det gjenspeiles ikke i noen konkrete handlinger fra statsråden eller regjeringen.

VG har fortalt om sønnen til Hege Magnussen og Fredrik Solstad, som ble alvorlig syk av RS-virus i vinter. Etter framleggelsen av forslaget til revidert nasjonalbudsjett, der det ikke var satt av en eneste krone til forebygging av RS-virusinfeksjon, var moren Hege Magnussen helt tydelig:

«Det er utrolig trist at det ikke blir prioritert. Med RS-beskyttelse hadde vi unngått situasjonen vi havnet i. Alle foreldres største mareritt er å se at barnet ikke får puste».

Hva tenker statsråden, og hva slags tilbakemelding vil han gi til Hege og andre småbarnsforeldre som nå går en ny virussesong i møte uten noen forebyggende tiltak?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:01]: Barn som har spesielle behov, får dette forebyggende tiltaket, og det har de fått i flere år allerede. Jeg forstår veldig godt bekymringen til norske småbarnsforeldre, og jeg forstår absolutt at det å komme i en sånn situasjon er veldig ubehagelig, og at en blir redd for barna sine. Heldigvis går det bra. Disse barna får god hjelp i helsetjenesten vår, men når det kommer nye vaksiner og nye forebyggende tiltak, forstår jeg veldig godt at folk er utålmodige på at de skal innføres.

Det er grunnen til at regjeringen har gjort absolutt alle nødvendige forberedelser for å få dette på plass. Det var regjeringen som ba om en utredning av hvordan dette skulle skje. Det er regjeringen som følger dette forslaget opp. Det er regjeringen som allerede har utvidet barnevaksinasjonsprogrammet, bl.a. med kikhostevaksinering til gravide. Det er regjeringen som har fullfinansiert og tatt ansvar for at landet nå har et voksenvaksinasjonsprogram. Det hadde vi ikke da FrP satt i Helsedepartementet. Jeg mener vi leverer på vaksiner. Den første muligheten vi har til å gjøre dette, er i statsbudsjettet som kommer for 2027.

Kjersti Toppe (Sp) [11:42:18]: Takk for svaret.

Når vi får slike oppslag i media, når vi ser bilda av våte handklede og arbeidsuniformer som ligg direkte på golvet, og vi får høyra frå dei tilsette at dei kan verta liggjande der i fleire dagar og veker, og at ein har tatt kontakt med leiinga i helseføretaket, som ikkje klarar å koma med tiltak, og som seier at dei ikkje eingong har råd til å kunna kjøpa inn skittentøyskurvar, så gir det jo veldig liten tillit. Folk reagerer faktisk veldig når dei ser slike oppslag. Og når det er eit sjukehus til 12 mrd. kr, og som er heilt nytt, synest eg det er ei veldig rar forklaring at handklede ikkje er ein del av tekstilavtalen. Vil statsråden kunne gå gjennom korleis det kan skje, at ein ikkje tenkjer på at dei som jobbar der, skal kunna dusja før eller etter vakta si?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:20]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Her er situasjonen at de ansatte ønsker seg et annet tilbud enn det sykehuset har lagt til rette for. Ansatte ønsker å kunne hente og levere disse håndklærne direkte i garderobene, og det har jeg stor forståelse for, for det er en praktisk og grei løsning. Så er det rutiner som sykehuset har besluttet, som innebærer at en skal hente håndklærne og levere håndklærne i avdelingen. Det er derfor det hoper seg opp. jeg tror ikke det er fordi Helse Stavanger ikke har råd til å kjøpe skittentøyskurver. Det er det rom for i et milliardbudsjett.

Så er spørsmålet: Når en er i en krevende økonomisk situasjon, skal en da bruke mer penger på å håndtere skittentøy, eller skal en bruke mer penger på å behandle pasienter, ta ned arbeidsbelastningen og ha en god sykehusdrift, både for pasienter, for pårørende og for ansatte?

Representanten spør om jeg skal foreta meg noe mer. Jeg er opptatt av at denne situasjonen blir håndtert, for jeg er helt enig med representanten i at utad ser det veldig rart ut, og det er jo synd hvis det blir konflikt om dette på et sykehus. Så dette må det åpenbart ryddes opp i, men jeg skal ikke fortelle sykehuset hvordan de skal gjøre det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:44:24]: Men det er nå statsråden som har eit overordna ansvar for sjukehusutbygging, og det burde jo ført til ei endring, når ein ser er at eit nytt sjukehus ikkje har sikra heilt elementære ting for at arbeidskvardagen skal kunna gå greitt.

Eg synest jo at det vert ei bagatellisering når ein framstiller det at ein må henta eit handklede på ein avdeling, gå til garderoben, dusje og så levera det våte handkledet tilbake i garderoben. Sånn gjer ein ikkje i vanlege heimar, og sånn gjer ein ikkje her i Stortinget. Det er faktisk handklede ved sidan av dusjen, men sånn skal det altså vera på sjukehusa våre. Kan ikkje statsråden eingong innrømma at dette er ein dårleg logistikk i utgangspunktet, at det ikkje er dei tilsette som er krevjande, og at dette ikkje handlar om at vi no må bruka pengane på pasientane og slutta å bry oss om korleis skittentøyet vert handtert?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:27]: Jeg forstår godt oppfølgingsspørsmålet. Jeg bare mener at det er grenser for hvilket nivå vi som stortingspolitikere og regjeringspolitikere skal involvere oss i. Vi kunne jo sagt at enhver beslutning som sykehusene tar, skal på mitt bord, eller på representantens bord, som leder helsekomiteen, men jeg tror ikke det hadde blitt bedre helsetjenester av det. På et eller annet tidspunkt må vi også ha tillit til at lokale sykehus og sykehusstyrene gjør kloke vurderinger og tar riktige valg.

Som jeg har sagt flere ganger, også i mediene, synes jeg også at denne situasjonen ser veldig merkelig ut. Jeg reagerte akkurat som representanten da jeg så dette bildet av masse håndklær som ligger i et hjørne på et gulv i et flunkende nytt sykehus. Det er jo ikke bra at det er sånn. Men jeg svarer bare på spørsmålet fra representanten om hvorfor det har blitt sånn, og da sier jeg at det er en uenighet om hvordan denne rutinen skal være. De ansatte ønsker det på én måte. Sykehuset har en annen rutine, og så sier jeg at dette må det løses opp i. Jeg har ikke tenkt å gripe inn og fortelle sykehuset hvordan de skal løse dette, men jeg er opptatt av at sykehuset løser det, til beste for sine ansatte, og til beste for sykehusdriften.

Margret Hagerup (H) [11:50:16]: Det er bra at statsråden er så tydelig på at pårørende gjør en uvurderlig jobb vi skal sette pris på og være glade for. Han nevner sammenheng og samhandling. Det er det en ofte ser at mangler på dette området. En har en del tiltak som kan være bra, men en er ikke sikker på at de fungerer alle steder. Disse pårørendeavtalene har jeg hørt både bra og dårlige ting om, selvfølgelig, men det er klart at sånne ting må sette seg og komme på plass. Det er viktig at en har en avtale mellom pårørende og de som skal gi tjenestene.

Spørsmålet gjelder konkret pårørendeavtaler: Hvor langt har en kommet i utrullingen, og hva er planen videre? Hvor mange er det som har det per nå?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:00]: Jeg mener at utrullingen av det går for sakte, og det har jeg gitt klart uttrykk for også tidligere. Her er det viktig at kommunene er på ballen, at KS er på ballen, og Helsedirektoratet, som gir veiledning til hvordan disse avtalene skal brukes, må være på ballen.

De pårørende som bruker dem, tror jeg er fornøyde med dem, men det er altfor få som har fått tilbud om dette. Derfor må den innsatsen intensiveres. Vi får også lære av utrullingen, for det kan godt hende at det er forbedringstiltak vi kan gjøre for at disse blir enda mer treffsikre, og da vil vi selvfølgelig gjøre det.

Jeg mener representanten er inne på et viktig poeng, nemlig samhandlingsutfordringen. Jeg har kommet til – det er i hvert fall min beste vurdering – at vi i veldig mange år egentlig bare har skjøvet disse problemene foran oss. Det viser seg at veldig mange pasienter i vårt land blir kasteballer mellom kommunen sin og spesialisthelsetjenesten, og når pasienten blir det, blir også de pårørende det. Det er derfor vi nå må gjøre fundamentale endringer i styring, finansiering og organisering. Da kan vi lykkes med det som har vært målsettingen lenge.

Margret Hagerup (H) [11:52:05]: Jeg er helt enig i at samhandlingsutfordringen er den mest krevende, det å få kommunene til å gå i takt og at en klarer å gi et godt nok tilbud uavhengig av hvilken kommune en bor i.

Jeg har tidligere her i salen vært bekymret for støtten til pårørendesenter og de organisasjonene som driver med dette. Jeg forutsetter at statsråden har med seg i tankene de neste årene at det er viktige aktører for å lykkes med dette.

Det er ikke noen enkle løsninger på dette, for alt henger sammen med alt, så spørsmålet er: Vil det komme noe tilbake til Stortinget også, så en får se på hvordan en kan ivareta pårørende på en bedre måte enn det en gjør i dag, og sørge for en bedre systematikk på det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:48]: Det vil regjeringen absolutt gjøre. Dette er saker vi kommer tilbake til i forbindelse med helsereform. Det vil også være relevant for arbeidet med helsepersonellplan, der vi håper at et bredt flertall på Stortinget i hvert fall er villig til å sette seg ned sammen og se på om vi kan bli enige om noen litt langsiktige mål og tiltak, som også kan stå seg utover både en, to og tre stortingsperioder.

Dette er et felt som virkelig trenger langsiktighet og forutsigbarhet, og et felt hvor jeg tror det ikke er så stor politisk eller ideologisk uenighet mellom partiene, men hvor det egentlig handler om å finne praktiske, jordnære løsninger som virker for befolkningen vår, og som gjør at folk får en bedre hverdag. Her vil i hvert fall regjeringen være veldig opptatt av å lytte til alle de politiske partiene. La oss prøve å komme sammen. Det vil også være relevant i andre politikkprosesser.

Jeg lytter gjerne til forslag fra Høyre også til hvordan vi kan gjøre enda mer for landets pårørende, for det fortjener de.

Mahmoud Farahmand (H) [11:57:01]: Utenriksministeren bekrefter altså at Norge under annen verdenskrig var okkupert av en fremmed makt, og at man ikke kunne endre regimet i dette landet med fredelige midler. Det er samme logikk som brukes av iranerne.

Jeg vil også påpeke én ting: Når utenriksministeren sitter hos ICC og omtaler norsk-iranere som iranere, oppleves det som litt problematisk, for dette er altså norske statsborgere som bor i Norge. De er ikke atskilt fra resten av dette samfunnet.

Som jeg sa: Begge disse folkene, både nordmenn da og iranere nå, opplever at de lever under regimer som de ikke kan endre selv. Og så må jeg fortsette: Regimet i Iran er undertrykkende og bruker alle muligheter de har til å spre propaganda. Utenriksministerens uttalelser fra ICC spres aktivt av regimevennlige medier og i kontoer på sosiale medier i Iran, som et bevis på at Norge tar avstand fra diasporaens kamp mot regimet. Er utenriksministeren komfortabel med at hans ord brukes som propaganda av det samme regimet som dreper iranere på gaten?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:58:13]: Jeg har overhodet ingen intensjoner om å brukes som propaganda av noen. Jeg har heller ikke uttalt meg spesielt om nordmenn av iransk herkomst. Det jeg har sagt, var et spesifikt svar på et spørsmål fra for øvrig en norsk statsborger av iransk herkomst som selv sa at vedkommende var bekymret for at mange andre nordmenn av iransk herkomst, og ikke minst Reza Pahlavi, argumenterte for mer bombing, mer angrep innad i Iran. Jeg ga uttrykk for at jeg forsto det standpunktet. Jeg tok ikke stilling i diskusjoner mellom folk av iransk avstamning, men jeg ga uttrykk for at jeg også forsto det standpunktet – for det er mange ulike synspunkter i den iranske diasporaen om hvem man heier på, hvem man støtter. Veldig mange er kritiske til det sittende regimet, det skjønner jeg godt, men det er mer enn ett syn der. Jeg vil likevel si at det å tro at den israelsk-amerikanske intervensjonen skal være opphav til en demokratisk regimeendring, er ikke hjemlet i noen særlig historisk erfaring. Stort sett ender de intervensjonene helt annerledes.

Mahmoud Farahmand (H) [11:59:19]: Vi kan nok diskutere dette med intervensjoner i en annen runde, tenker jeg.

I går ga regjeringens statssekretær et intervju til Dagens Næringsliv. Statssekretæren hadde vært i Teheran, drukket god te og spist søte småkaker. I intervjuet framstår det nærmest som en slags nesegrus beundring for regimets evne til å tåle smerte. Jeg fikk et lite øyeblikk inntrykk av at vi skulle sende noen delegasjoner for å lære om beredskap, men heldigvis unngikk vi det, i dette intervjuet i alle fall.

Den smerten som statssekretæren snakker om, absorberes ikke av regimet, ikke av revolusjonsgarden eller av de politikerne som statssekretæren møtte. Den absorberes av det iranske folk.

Det som er viktig her, er at det etterlatte inntrykket på et vis er at regjeringen ber diasporaen senke stemmen sin, og at man sender statssekretæren til Teheran, som omtaler bødlenes utholdenhet med en slik respekt. Er dette det utenriksministeren mener er representativt for norsk menneskerettighetspolitikk?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:00:27]: Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra at vi på noen måte har bedt den iranske diasporaen om å senke stemmen. Det har jeg virkelig ikke gjort. Jeg har ikke på noen måte uttrykt meg slik. Jeg har gitt uttrykk for at jeg forsto en annen norsk statsborger av iransk herkomsts selvstendige opplevelse, og at vedkommende ville påpeke at det også finnes mennesker av iransk herkomst i Norge som ikke liker å se landet sitt bli bombet av Israel og USA. Jeg skjønner også det standpunktet, på samme måte som jeg skjønner alle dem som håper at Iran går i retning av et styresett som respekterer demokrati og menneskerettigheter. Jeg skjønner det også.

Det jeg imidlertid påpekte i forhold til det spørsmålet som representanten Farahmand stiller, er at man ikke kan sammenligne dette med når et land har gått til krig og okkupert et annet land. Motstanden mot den okkupasjonen er ikke det samme som det USA og Israel har gjort når de har gått til krig mot Iran. Det er den sammenligning som ligger i spørsmålet fra representanten Farahmand, og det er den sammenligning jeg har tatt avstand fra i mitt svar. Mitt forsvar for menneskerettigheter, også i Iran, gjelder uavkortet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:03:52]: Jeg takker for svaret. Utgangspunktet for mitt spørsmål er at jeg deltok på et møte hos Jernbaneforum Nord, hvor SJ og Norske tog også var til stede. Det som ble sagt fra SJs side, var at man fra deres synspunkt selvfølgelig så at man blir sårbar ved at man i dag har lokomotiv og jernbanevogner, men nå går over til togsett. Får man problemer med en aksling på et togsett, må hele togsettet tas ut av drift. De trenger fire togsett for i det hele tatt klare å opprettholde nattogtilbudet. Så ble det sagt fra Norske tog at det var en opsjon på to ekstra tog, altså at man egentlig ønsket seks, men denne opsjonen er ikke løst ut. Hvordan stiller statsråden seg til å løse ut den opsjonen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:48]: Det er vel kjent at vi fra denne regjeringens side har sørget for å kjøpe inn 85 nye togsett, men at vi også har opsjoner på å kunne øke kjøpene ytterligere. Vi vil vurdere framover i kommende statsbudsjetter om vi skal utløse flere opsjoner og kjøpe flere togsett. Det vil bli gjort ut fra en vurdering av behov – hvor er det riktigst å eventuelt øke ressursinnsatsen?

Så er det slik at dette med å utløse opsjoner på ingen måte gjør at det oppstår muligheter for å hente tog raskt inn i togtilbudet, for nå er det en produksjonslinje. Disse togene vi har bestilt, skal produseres og leveres, og så kan man eventuelt se for seg å bruke opsjoner og få levert tog igjen på et senere tidspunkt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:05:35]: Jeg takker for svaret. Det som var utgangspunktet også for mitt engasjement i denne saken, er jo at det var opplyst også fra Norske tog at opsjonen på disse to togsettene går ut i mai måned. Jamfør prisstigningen generelt har man jo opplevd at den har vært ganske drastisk de siste årene. Man må vel anta at akkurat det samme gjelder her. Her er det to ting: Det ene er å sikre at man raskest mulig får på plass ekstra materiell som gjør at nattoget ikke blir bare en døgnflue, ved at det ene togsettet plutselig blir tatt ut, og at man sitter der akkurat like sårbar som i dag. Det andre er å sikre at kostnadene ikke blir høyere enn nødvendig. I så måte er spørsmålet: Er dette noe statsråden ser seg tjent med å sette seg inn i, for på den måten kanskje å utløse opsjonen før mai måned er omme?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:25]: Det er ikke aktuelt å utløse en opsjon nå på kort sikt. Men det er ikke helt riktig at disse opsjonene ikke kan brukes i framtiden, slik jeg har forstått det. Det har vært litt diskusjoner rundt det, og det har vært gitt litt ulike opplysninger på ulike møter. Det var en tilsvarende diskusjon rundt en eventuell utløsing av opsjon for tog på Rørosbanen, der vi har fått avklart at det er muligheter for å benytte seg av den på et senere tidspunkt.

Så er det jo sånn at vi må holde fast ved at det her er gjort to veldig tydelige grep som kommer til å forbedre togtilbudet på Nordlandsbanen. For det første har vi nå skaffet lokomotiver som gjør oss i stand til å ha et robust og solid tilbud fram til at vi får på plass nye fjerntogsett. De nye fjerntogene vil jo være av en helt annen standard – moderne tog som tåler mer – og gjøre at vi kan få et stabilt togtilbud i regionen. Vi har både gjort kortsiktige grep, og vi gjør langsiktige grep som kommer til å sørge for at det blir et bedre togtilbud i framtiden.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:10:09]: Litt av grunnlaget for spørsmålet er at i veldig mange debattar har samferdselsministeren vore veldig tydeleg på at ein vil tilbake til fortida og snakke om at FrP på vakt i regjeringa har gjort sånn og sånn med bompengar. Statsråden har no lest opp ganske mykje dokumentasjon på at vi kutta betydeleg i bompengar. I Møre og Romsdal kutta vi altså over 1 mrd. kr, og 376 mill. kr på ein fylkesveg.

Då er spørsmålet tilbake om å forhalde seg til notid og kva dagens regjering og dagens samferdselsminister har gjort med bompengar. Kan statsråden svare på kor mange kroner dagens regjering har kutta i bompengar i prosjekt som allereie var oppretta? Då snakkar eg ikkje om dei prosjekta som ein er vorte instruert til å kutte, men dei som har kome etter initiativ frå Arbeidarparti-regjeringa.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:09]: Jeg kan begynne med å referere til noen tall fra Nasjonal transportplan. Da Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet la fram sin nasjonale transportplan tilbake i 2017, la han opp til å bruke 163 mrd. 2024-kroner i bompenger i planperioden. Da Hareide la fram sin plan i 2021, la han opp til å bruke 140 mrd. kr i hele NTP-perioden. Da undertegnede la fram plan på NTP våren 2024, la vi opp til å bruke 100 mrd. kr i planperioden. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått fortsette i regjering, ville man ha lagt opp til et betydelig pådrag i bompengebruk sammenlignet med det som denne regjeringen legger opp til.

På Fremskrittspartiets vakt økte passeringsinntektene i perioden med 3–4 mrd. kr, og det ble fremmet mange bompengeproposisjoner med finansiering av veiprosjekter i Norge med bompenger som grunnlag. Det er helt greit at Fremskrittspartiet mener at man er imot bompenger, men når man er i maktposisjon, bruker Fremskrittspartiet bompenger.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:12:15]: Eg vil vise til Grunnlova § 82, om at statsråden her i salen er nøydd til å forhalde seg til realitetane. Eg stilte spørsmål om kva konkret Arbeidarpartiet på vakta si, sidan 2021 og fram til i dag, har kutta i bompengar etter engasjement frå Arbeidarpartiet. Eg forlanger at statsråden svarar. Det gjorde han ikkje, og det håper eg at presidenten påtaler.

Når det er sagt, kan eg stille et meir konkret spørsmål. Førre regjering kutta 376 mill. kr på eit fylkesvegprosjekt i Møre og Romsdal. Vil samferdselsministeren bidra i eit spleiselag for å kutte bompengar på Nordøyvegen med bortimot tilsvarande? Desse 160 millionane som allereie er gjeve, er greitt, men det vil då vere 160 eller 180 millionar til. Vil statsråden kunne ta initiativ til å vere med på eit spleiselag for å få kutta bompengar på Noregs dyraste bompengeprosjekt, Nordøyvegen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:14]: Jeg synes representanten surrer litt nå, for han gir jo svaret selv i sitt innlegg. Han viser til at jeg nettopp har stått og sagt at vi har brukt 160 mill. kr på vår vakt for å redusere bompengebelastningen på Nordøyvegen. Det er et veldig dyrt bompengeprosjekt som representanten Sve har mer enn én aksje i når det gjelder å fremme forslaget i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det får han stå for.

Jeg har i mitt svar også sagt at i Nasjonal transportplan la vi opp til en betydelig mindre bompengebruk enn foregående regjeringer, inklusiv regjering med Fremskrittspartiet ved roret i Samferdselsdepartementet. Det er svaret på spørsmålet.

Haagen Poppe (H) [12:16:57]: Takk for svar.

Det er slik at 95 pst. har disse planene, så det er jo et gap der opp til 100 pst. Mitt inntrykk er som statsrådens, at det er noe ulik kvalitet på arbeidet mellom de ulike institusjonene, og at mange planer enten er ufullstendige eller ikke godt nok oppdatert og kanskje ikke koordinert på et enda høyere plan enn lokalt beredskapsnivå. Slik jeg ser det, er det også noe uklart hvilke krav som faktisk stilles. Man har utarbeidet veiledere fra både Riksantikvaren og NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, på hvordan dette beredskapsarbeidet skal være. Det er også mitt inntrykk at man ikke har en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for å redde gjenstander og god nok evakuering. Deler statsråden den virkelighetsbeskrivelsen?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:17:59]: Kulturinstitusjonene har et selvstendig ansvar for å ivareta egen sikkerhet og beredskap. Det gjøres mye godt arbeid, som jeg også sa i mitt innledende svar, men som representanten understreker, mangler vi en helhetlig oversikt. Derfor har vi nettopp sagt at vi vil skaffe en sånn oversikt, gjennom en kartlegging av beredskapssituasjonen. Den vil være et viktig underlag for å kunne vurdere ytterligere tiltak.

Det er viktig at vi har oversikten, og at vi vet konkret. Det kom påstander om at det er ulik kvalitet. Det må vi nettopp se på. Dermed gjør vi denne kartleggingen, sånn at vi også kan gi tydeligere krav der vi kan gjøre det. Det er ikke alle institusjoner vi kan gjøre det overfor, men for dem vi gir tilskudd til, vil det være naturlig at det er en del av oppfølgingsarbeidet departementet gjør.

Haagen Poppe (H) [12:18:54]: I en alvorlig krise eller krig vil det også være avgjørende å vite hvilke kulturminner og samlinger som er mest sårbare, og som er viktigst å beskytte først. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å beskytte alt. Har regjeringen gjennomført en nasjonal kartlegging av hvilke kulturminner, arkiver og samlinger som anses som særlig kritisk og aller viktigst å sikre i en krisesituasjon? For eksempel var man under krigen veldig opptatt av å ta vare på, beskytte og skjule Snartemosverdet fra tyskerne.

Dersom dette ikke er gjort, hva er begrunnelsen for det? Selv om statsråden ved flere anledninger ikke har villet ha personlige meninger om det, er det kanskje noe institusjonene bør ha. Vil statsråden kunne garantere at Norges viktigste kulturarv er identifisert, prioritert og beskyttet før en krise oppstår, eller er dette også noe som gjenstår?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:19:52]: Dette kan kanskje ligne på at vi beveger oss inn i en diskusjon om en kulturkanon, men jeg skal la det ligge.

Det er klart at institusjonene jobber med dette hver dag. Jeg var senest i går i Trondheim og besøkte kunstmuseet og kunstindustrimuseet i Trondheim. Der fikk jeg se hvordan de bl.a. jobber med bevaring. De tømmer nå Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for gjenstander og går gjennom dem. De kan ikke være i det eksisterende bygget, for de vil ikke være trygge der. De har masse porselen de aldri vil kunne frakte ut ved f.eks. en brann.

Man kan ha veldig gode planer for det i de ulike institusjonene, likevel vet vi av erfaring at da f.eks. den gamle Børsen brant i København, hadde man planer, men det var noen andre som kom og reddet ut kunsten derfra. Jeg er enig i at man må ha en oversikt, men det er institusjonene selv som må beslutte hvilke verk de ønsker å redde ut først, og så vet vi at når kriser inntreffer, er det ikke alltid det blir slik man har planlagt.

Monica Molvær (H) [12:24:32]: Her var det mange ord mens taksameteret går og intensjonen i forliket ikke blir innfridd. Hadde dette bare vært enda et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, kunne det ha føyd seg inn i rekken av mange andre brutte løfter, men dette er ikke et valgløfte. Dette er et forlik som Stortinget, ansatte, tillitsvalgte og private barnehager stolte på, for likeverdige pensjonskostnader. Ny AFP ble inngått fordi alle stolte på at regjeringen skulle følge opp det de hadde lovet.

Nå sitter barnehagene igjen med regningen alene. Det er over 600 mill. kr i underfinansiering, samtidig som kostnadene allerede løper. Én barnehage har sagt: Den lille bufferen som holdt oss flytende, er borte. En annen har sagt: Vi er bare en vannlekkasje unna en konkurs.

Hvor lenge mener statsråden at regjeringen kan sultefore barnehagene før konsekvensene blir uopprettelige?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:25:26]: Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å få på plass et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd, og det får vi nå. Vi mener at forliket er fulgt opp fra regjeringens side også på dette området. Søknadsordningen skulle balansere ulike hensyn og skulle både ha et rimelig tak og dekke dokumenterte pensjonskostnader.

Både vedtaket som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og vedtaket som ble fattet i Stortinget i forbindelse med debatten den 5. mars, ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var en del av barnehageforliket, og disse anmodningsvedtakene er ikke en del av forliket. Vedtakene som er fattet av det nye stortingsflertallet, inneholder ikke tilsvarende formuleringer som i forliket, og de vil innebære merutgifter for kommunesektoren og dermed staten.

Regjeringen mener at den nye søknadsordningen, i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd, vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig er det ikke gitt at den treffer alle i barnehagen, og vi er opptatt av et godt samarbeid med Stortinget i så måte.

Monica Molvær (H) [12:26:31]: Det vises til et annet flertall, men det spiller ingen rolle hvem som står bak det flertallet. Det er intensjonen i det som er det aller viktigste, og her må vi følge opp.

De tallene som ble lagt fram av regjeringen, har heller ikke rot i virkeligheten – det er mye høyere enn det barnehagesektoren selv sier er det reelle behovet. Man tåkelegger alvoret mens private barnehager over hele landet kjemper for å overleve. Ansatte i de private barnehagene gjør akkurat den samme jobben for barna våre som ansatte i kommunale barnehager gjør. Dette handler faktisk om likeverdighet. Likevel lar regjeringen barnehagene stå igjen alene når konsekvensene og kostnadene for pensjonen kommer.

Arbeiderpartiet snakker varmt om trygghet og arbeidstakernes rettigheter, men når regningen kommer, er det de ansatte, barn og familier som må bære konsekvensene når regjeringen svikter. Hvor mange barnehager er Arbeiderpartiet villig til å ofre for at statsråden skal ta konsekvensene av regjeringens egen politikk?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:27:32]: Vi er åpne om at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, slik den nye gjør, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Vi er opptatt av et godt samarbeid med Stortinget, og i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett har vi synliggjort mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom Stortinget ønsker å bevilge mer midler til ordningen.

Jeg vil også si at det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært en nedgang i antall barn enkelte steder. Det har gått fra toppåret 2008, med 6 705 barnehager, til 5 114 barnehager i 2025, og selv om nedgangen har vært noe større for private barnehager de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager.

Hege Bae Nyholt (R) [12:30:41]: Først må jeg unnskylde – allergien river hardt i dag.

Det er en rekke årsaker til at elever får fritak fra sidemål, som statsråden var innom. For å nevne noen: dysleksi, spiseforstyrrelser, ME, autisme, alvorlige ulykker. Men det krever kjennskap til rettigheter og til systemet for å sørge for at ditt barn får den tilretteleggingen eleven har krav på, og det krever også overskudd. Det trengs ikke mye fantasi for å forstå at elever fra ressurssterke hjem, med ressurssterke foreldre, ofte har større mulighet til å bli sett.

Vi ser at saker om særordninger drives mye av familien. Ser statsråden at det kan føre til at en del barn som hadde trengt fritak fra sidemål, eller andre særordninger, ikke får det fordi familien rett og slett ikke har kapasitet, eller ikke har kjennskap til de rettighetene som eleven har?

Kari Nessa Nordtun (A) [12:31:33]: Det er som nevnt skolen eller fylkeskommunen som behandler fritakssøknadene, og som har ansvaret for saksbehandlingen, og jeg mener de må vurdere lokalt hvilke saksbehandlingsrutiner som er hensiktsmessige.

Det jeg mener, er at det er viktig at vi unngår unødvendig byråkrati i skolen. Det er også viktig, det representanten spør om, slik jeg oppfatter det, at det ikke kun er de ressurssterke som er oppmerksomme på dette, og derfor benytter seg av denne muligheten, men at det også er kjent for alle elever. Der har skoleeier et ansvar.

Hege Bae Nyholt (R) [12:32:10]: Rødt er, som statsråden, opptatt av at unødvendig byråkrati og kontroll sløser med tiden til både offentlig ansatte og folk flest. Skolevesenet bruker stadig mer tid på skriftlig dokumentasjon, på rapportering og på administrative oppgaver, og dette er ikke-pedagogisk byråkratiarbeid som går på bekostning av kjerneoppgavene til læreren, som ønsker å bruke tiden sin på undervisning og tid på oppfølging sammen med eleven. Byråkrati, målstyring og rapporteringskrav stjeler både tid og penger fra kjerneoppgavene. Jeg hører at ministeren påpeker at det er lokalt forankret, men vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av regelverket for unntak fra undervisning for å sikre at skolens ressurser i størst mulig grad går til pedagogisk arbeid og ikke bidrar til en unødvendig papirmølle?

Kari Nessa Nordtun (A) [12:32:57]: Som nevnt, og som representanten også sier, er det ingen nasjonale regler som sier at elevene må søke om fritak hvert år. Jeg er heller ikke kjent med omfanget av at dette, eller bakgrunnen for at det kan være bedt om det – til det konkrete spørsmålet – så det er derfor vanskelig å svare generelt.

Vi må hele tiden være på jakt etter å fjerne unødvendig byråkrati og rapporteringskrav til ansatte i offentlig sektor, og her har vi også et godt samarbeid med KS for å sikre at skoleeierne gjør dette. Som tidligere skoleeier selv, i en kommune, kan jeg si at vi har sett at det har vært ganske mange lokale krav, og ikke nødvendigvis så mange nasjonale krav. Så det at hver kommune, eller fylkeskommune, går til seg og rydder opp, er veldig viktig. Det er allerede nå igangsatt et stort arbeid knyttet til statsforvaltere, at man rydder opp i unødvendig bruk av tid knyttet til skole og barnehage – for å nevne noen.

Tom Staahle (FrP) [12:37:32]: Takk for svaret. Dette er en sak som utvikler seg hele tiden. Den 26. mars i år gikk Nkom høyt på banen og sa:

«For at bankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at kodebrikkene utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.»

Det ble gitt fire uker på å dokumentere at man tilfredsstiller kravet, og gjorde man ikke det, ville man tas av listen for godkjente eID-er.

I Identifikasjonsnivåforskriften fra EU fra 2015, som er grunnlaget for Nkoms utspill, står det i punkt 2.2.2:

«Aktiveringsprosessen kontrollerer at det elektroniske identifikasjonsmiddelet ikke er levert til andre enn dets eier.»

Det står altså ingenting om fysisk oppmøte eller hvordan kontroll av legitimasjonen skjer. Tvert imot gir regelverket rom for ulike måter å gjennomføre utleveringen på. Mener statsråden at Nkom nå skal risikere BankIDs framtid og deres renommé, og ikke minst ramme sårbare grupper som ikke har mulighet til å komme seg til et fysisk oppmøtested, ved å gå lenger enn det forskriften tilsier av sikkerhetskrav?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:38:41]: Jeg har dessverre ikke detaljkunnskap om denne saken. Det jeg kan si generelt, er at fordi det nå ligger en sak i Nkom som kan bli klaget inn til departementet, blir det vanskelig gå inn i en enkeltsak. Jeg vil også påpeke, som jeg gjorde i innlegget, at det også er mulig å kunne bruke andre påloggingsmuligheter, og at en fra departementets side vil være tydelig på at en, iallfall i det offentlige, ser på om en har mulighet til å bruke annen identifisering enn f.eks. BankID.

Tom Staahle (FrP) [12:39:38]: Det er mye jeg kunne kommentert på i denne saken. Altinget skriver i dag at Nkom ikke vil bekrefte at et eventuelt vedtak vil få utsatt ikrafttredelse mens en klage fra Stø blir behandlet. Det er på tross av at digitaliseringsministeren i et svar på et skriftlig spørsmål sier at BankID ikke skal miste sin klassifisering over natten, og at dette skal vurderes lenge, og dermed gis det anledning til å fikse det som noen mener er et avvik.

Jeg mener strengt tatt, hvis en leser forskriften, at det ikke er et avvik. Når det åpenbart framstår som at Nkom har en annen tilnærming enn ministeren, og ikke ser ut til å forholde seg til fakta, er det naturlig å spørre: Hvem er det som bestemmer? Er det ministeren og regjeringen, eller er det Nkom? Kan statsråden garantere at et eventuelt vedtak om nedgradering av BankID gis oppsettende virkning mens klagen behandles i regjeringen, slik at ikke viktige samfunnsinteresser settes i spill uten at dette er nøye gjennomtenkt og regjeringen har vurdert saken fra alle sider?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:40:37]: Som representanten sikkert er klar over, er det Nkom som fører tilsyn med at eID-leverandørene oppfyller sikkerhetskravene i lovverket, og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er klageorgan for vedtak etter lov om elektroniske tillitstjenester. Som regjering kjøper vi tjenester fra BankID for om lag 100 mill. kr i året. Derfor er det riktig at prosessen mellom Nkom og Stø nå får gå sin gang, og en eventuell klage vil bli behandlet på skikkelig vis av regjeringen ved digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Finn Krokeide (FrP) [12:43:24]: Takk for svaret. Det er et viktig moment ved utformingen av regelverket for rekonstruksjon at det lages et regelverk som i størst mulig utstrekning vil bli brukt i praksis. Da vil regelverket sørge for at man i så stor grad som mulig unngår konkurser der selskapene vil kunne drive videre etter en vellykket rekonstruksjon. Mitt innledende spørsmål dreier seg nettopp om dette, da kostnader og alternativer ved valg av rekonstruktør kan ha betydning for om lovverket tas i bruk i det konkrete tilfellet. Er statsråden enig i at regelverket bør utformes slik at i det størst mulig grad ville bli benyttet, og at forsøk på rekonstruksjon for foretak er å foretrekke framfor en konkurs?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:44:10]: Når det gjelder spørsmålet om kostnader, er det vanskelig for meg å uttale meg om det å benytte regnskapsfører og revisorer i stedet for advokater, som jeg oppfatter at representanten var inne på. Grunnen er at statsautoriserte regnskapsførere og revisorer i dag ikke kan oppnevnes som rekonstruktører. Dermed har en ikke noe erfaring med godtgjørelse for disse personene, altså hvor mye det ville koste. I dag er det slik at godtgjørelsen til rekonstruktør fastsettes av tingretten etter reglene i konkursloven § 157. Når det gjelder rekonstruksjon versus konkurs, mener jeg at dette er en viktig lov som jeg er glad for at Stortinget nå har fått til behandling, og som jeg mener kan ha stor praktisk betydning.

Finn Krokeide (FrP) [12:45:11]: Justiskomiteen mottok i forbindelse med behandlingen av saken nylig et svar fra statsråden på en henvendelse om rettsteknisk bistand til et endringsforslag i lovverket om rekonstruksjon. Der blir et forslag om permanent innføring av unntak fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav frarådet av statsråden, med den begrunnelse at dette må utredes nærmere. Det framheves at fjerning av fortrinnsretten kan ha utilsiktede og uheldige virkninger, til tross for at de midlertidige reglene om rekonstruksjon nettopp har et slikt unntak fra fortrinnsretten. Da blir mitt spørsmål: Hvordan mener statsråden at det å gjøre den midlertidige regelen permanent, kan ha utilsiktede og uheldige virkninger, og hvorfor ble ikke en videreføring av det midlertidige regelverket på dette punktet utredet i arbeidet med det lovforslaget regjeringen nå har framlagt for Stortinget?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:46:06]: Som representanten er kjent med, ble lovproposisjonen framlagt som den er. Vi mener at det er den riktige måten å ta dette på. Jeg har notert spørsmålet fra komiteen, som også er besvart. Grunnleggende sett mener jeg at det alltid er en stor fordel at hvis lovgiver har planer om å gi lovbestemmelser, er det godt utredet før så skjer.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:48:53]: I revidert antydes det at det ikke er sikkert at det skal etableres en kompensasjonsordning, for her står det «dersom». Det står:

«Dersom en kompensasjonsordning skal etableres, mener departementet at den bør gjennomføres ved egen særlov, etter modell fra ordningen for oljepionerene.»

Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har fulgt opp stortingsvedtak 917 fra forrige sesjon, som innledes med:

«Stortinget ber regjeringen etablere en særskilt kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.»

Det burde ikke være mulig å misforstå, men det har altså statsråden fått til, for regjeringen har ikke levert noe annet enn et regneark. Så mitt spørsmål er: Kan ofrene etter Kielland-ulykken forvente noe mer enn et regneark fra Arbeiderpartiet før året er omme?

Statsråd Terje Aasland [12:49:49]: Det er opp til Stortinget å bevilge de pengene de mener er riktig i forhold til en kompensasjonsordning som er lansert i revidert nasjonalbudsjett. Det er et regneark, ja, men det er ikke et hvilket som helst regneark. Det viser hvordan man kan yte en kompensasjonsordning. Fra Stortinget vedtok det forslaget som det refereres til, har det vært budsjettbehandling, og det er ikke avsatt penger til en kompensasjonsordning. Det kan Stortinget gjøre noe med dersom de ønsker å gjøre det, ved å avsette midler til en kompensasjonsordning for Kielland-ofrene.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:50:26]: Jeg undres over hvilken kompetanse statsråden tror Stortinget har, for så klart må det bevilges penger når Stortinget ber om at det skal opprettes en kompensasjonsordning. Det er en selvfølge. Det regjeringen imidlertid i stedet har valgt i denne saken, er å gjøre den om til et politisk spill mellom partiene på venstresiden, og det er ikke urimelig å anta at regjeringen gjør dette så de andre samarbeidspartiene må forhandle det inn og vurdere å bruke sin politiske kapital på nettopp det. Jeg synes denne saken er viktigere enn at ofrene skal måtte ha råd til et politisk spill fra venstresiden i denne saken. Da er mitt spørsmål: Er det slik å forstå at regjeringen bevisst ikke legger inn penger, i strid med Stortingets ønske, så de andre partiene på venstresiden må forhandle det inn?

Statsråd Terje Aasland [12:51:23]: Dette er ikke et politisk spill, dette er en synliggjøring av en kompensasjonsordning som det ikke er bevilget penger til. Jeg håper heller ikke at Stortinget kommer til å drive med politisk spill, men at det blir bevilget penger som eventuelt da avsettes til Kielland-ofrene, sånn at den særloven kan sendes på høring, og at man kan få etablert den kompensasjonsordningen. Men det gjenstår å se om Stortinget velger å gjøre det.

Remi Sølvberg (R) [12:55:43]: Selv om fosterhjemsundersøkelsen viser at en høy andel av fosterhjemmene peker på økonomi som en viktig årsak til at de ikke ønsker å ta nye oppdrag, nevner statsråden i sitt svar til meg nå spesielt ett tiltak – det ble også nevnt i Dagsavisen – nemlig at fra 1. januar har frikjøpte fosterforeldre krav på godtgjørelse for å kompensere for manglende opptjening av tjenestepensjon. Jeg mener at det er litt for dårlig med ett tiltak. Så sies det nå at det kommer flere, men vil statsråden forplikte seg til å legge fram enda flere konkrete tiltak for økonomisk trygghet enn å frikjøpe fosterforeldre innen en tidsfrist? Som statsråden også sier, dette er grunnmuren – ni av ti – dette er så viktig. Vi trenger flere tiltak. Vil statsråden sørge for det?

Statsråd Lene Vågslid [12:56:39]: Det hadde vore altfor dårleg dersom det berre var snakk om eitt tiltak. Heldigvis har Stortinget vedteke ei rekkje tiltak i samband med fosterheimsmeldinga, og veldig mange av dei grepa, som òg Raudt støttar, er ganske nyleg sette i verk – den 1. januar i år – både det som handlar om kompensasjon for tap av tenestepensjon, og òg andre viktige element som me veit er utfordrande for å rekruttere fleire fosterforeldre. For eksempel veit me at ganske mange fosterforeldre har sakna god nok rettleiing og støtte i oppdraget sitt, og difor har eg veldig tru på det nye kompetansestøtteteamet, som er oppretta i Bufetat, som òg er ganske nytt.

I tillegg arbeider me bl.a. no med den nye ordninga for varige fosterheimar, som er ein av fleire andre tiltak frå fosterheimsmeldinga som eg har tru på samla sett både vil gje meir stabilitet og ro for ungane, og kan gjere det enklare å rekruttere fleire fosterheimar.

Remi Sølvberg (R) [12:57:46]: Ja, det er mye i denne undersøkelsen det pekes på. Det er snakk om AFP, pensjonsopptjening, økonomisk forutsigbarhet og en rekke forhold. Det vi i Rødt er engstelige for, er at det å være en god fosterhjemsfamilie blir et klassespørsmål, for det betyr at familier med vanlige inntekter, aleneforeldre og familier uten økonomiske reserver kan bli stengt ute av det å være fosterhjem, selv om man kunne gitt barn en trygg og stabil omsorg. Vi vet også at det er stort behov for fosterhjem fra familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn – ulik innvandrerbakgrunn – nettopp fordi de kan gi det lille ekstra til disse barna. Vi er nå engstelige for at vi stenger ute familier med minoritetsbakgrunn med en språkforståelse som kan gi denne kulturelle tryggheten. Da blir spørsmålet: Hvordan kan statsråden følge opp dette?

Statsråd Lene Vågslid [12:58:51]: Eg er veldig oppteken av at me klarer å rekruttere breitt inn i Fosterheims-Noreg, nettopp fordi dei ungane som treng ein annan heim, anten midlertidig eller i nyordninga med varig fosterheim, kjem frå veldig forskjellige heimar. Difor er både eg, regjeringa og òg Bufdir svært opptekne av å jobbe med nettopp det å klare å rekruttere familiar med ulik bakgrunn, og at me styrkjer arbeidet med kompetanse rundt kultursensitive spørsmål òg i barnevernet.

Eg trur òg det er viktig at me gjer meir for aktivt å drive rekruttering nær der folk bur. Me har no sett f.eks. i Bufetat region vest – Karmøy som eksempel – at ein har lukkast veldig godt med nærrekrutteringskampanjane sine, der dei på nye måtar har invitert inn foreldre til ein meir uforpliktande dialog, slik at ein kan gje god informasjon om kva det vil seie å vere ein fosterheim. Så me er nøydde til å gjere mykje, og me er i gang med mangt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:03:39]: Takk for et fyldig svar fra statsråden på dette spørsmålet. Jeg er glad for at dette er en problematikk regjeringen og statsråden også tar på stort alvor. Dette setter ikke bare familier i store økonomiske vanskeligheter, det påvirker også den psykiske belastningen og helsen til hele familien. Vi vet også at det i ytterste konsekvens har gått liv tapt på grunn av gjeld som følge av spilleavhengighet.

Jeg er glad for at statsråden viste til gjeldsregisteret, som ble opprettet da Høyre satt i regjering. Jeg er også glad for at man vurderer endringer for å utvide denne ordningen. I handlingsplanen fra regjeringen er man opptatt av at trygghet og ansvarlighet skal gå foran økonomisk gevinst, og at alle hjelpeinstanser må samarbeide bedre. Har statsråden noen tanker om hvordan vi kan nå fram til det?

Statsråd Lene Vågslid [13:04:43]: Eg er einig i at gjeldsregistera er viktige. Det er ein grunn til at me no jobbar med å vurdere og sjå på om me kan utvide det, men der har me òg – som svart til Stortinget tidlegare – behov for litt tid, for me ser at det er nokre personvernutfordringar knytt til det.

Eg er heilt overtydd om at når ein no arbeider med ny handlingsplan, bl.a. for å førebyggje sjølvmord, er det viktig at fleire departement inngår i det arbeidet. Det gjer me. Både eg, helseministeren og fleire statsrådar samarbeider no på tvers for å lage ein god og treffsikker handlingsplan.

I tillegg meiner eg det er viktig som barne- og familieminister å vere veldig bevisst på korleis ein kan få speleproblem, for me veit at ein del får det når dei er veldig unge. Difor er eg veldig glad for at kulturministeren har sett i gong ei utgreiing for å sjå på forbod mot lootboksar i dataspel, f.eks. Både Actis og Hyperion har teke opp med meg at dei er veldig bekymra for at det kan føre til bl.a. speleavhengigheit i vaksenlivet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:05:52]: Det siste er Høyre veldig glad for. Stortinget har faktisk også vedtatt at regjeringen skal innføre et forbud mot lootbokser, for vi må vel kunne si at det lurer mange unge inn i en kjøpssituasjon gjennom spill. Det er bra at regjeringen endelig følger opp det.

I handlingsplanen mot spilleproblemer som statsråden redegjorde for, er det veldig tydelig hvordan samarbeidet mellom ulike instanser må fungere for at vi skal klare å få bukt med utfordringene. Ser statsråden behovet for mer forpliktende tiltak overfor finansinstitusjoner, spillaktører og andre som kan bidra til å få ned skadeomfanget knyttet til spilleavhengighet?

Statsråd Lene Vågslid [13:06:52]: Handlingsplanens punkt éin er jo informasjon og rettleiing til helsepersonell og andre faggrupper. Eg meiner den handlingsplanen – som er veldig ny – har veldig klare og gode tiltak knytt til akkurat det temaet representanten etterspør. Det at faggrupper som tilsette ved skular, skulehelseteneste, fritidsklubbar, idrettslag, bedriftshelsetenesta osv., har god både kunnskap og kompetanse om speleavhengigheit, og korleis ein òg må samarbeide for å førebyggje det, meiner eg er ein veldig viktig del av planen. Den er òg heilt i starten av denne handlingsplanen.

Eg trur at me har eit sett av gode verkemiddel no til både å førebyggje og hjelpe folk i alvorlege gjeldsproblem, men eg trur ikkje me er ferdige. Difor meiner eg det er eit veldig godt spørsmål representanten reiser, og eg meiner det er ein viktig debatt å ha i samfunnet, for som brukarar i ei digital verd er me òg stadig meir utsette for stadig nye metodar å få oss til å bruke pengar på.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:11:25]: Det som gjorde meg særlig urolig over innspillet fra Nubu, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, er at så mange av landets kommuner ikke bruker dokumenterte metoder for tidlig innsats og forebygging. Vi vet at det er det beste for barna, og det er det beste for familiene, for da får man hjelp hjemme. Det kan også bidra til at barn og unge ikke får større problemer. Det er å komme tidlig inn som er løsningen for de aller, aller fleste.

Da er jeg bekymret når så mange kommuner ikke bruker dokumenterte metoder, når så mange kommuner sier at de må drive med brannslukking og ikke kan drive med forebygging, når halvparten av tiden til ansatte i barnevernet går til skrivebordsarbeid, og når KS sier at det er veldig stor variasjon i kommunenes kapasitet og kompetanse. Hva vil statsråden konkret gjøre for at kommunene skal gjøre dette bedre?

Statsråd Lene Vågslid [13:12:30]: Eg har forståing for at fleire kommunar brukar tid på å få på plass sine førebyggingsplanar. Det var ikkje gode tal i fjor, men nærare jol hadde me jo 80 pst. svar om at dei no har på plass gode førebyggingsplanar i kommunane. Eg har òg vore bekymra for det same som representanten. Difor er eg veldig glad for at me nå er klare med grunnmodellen for hjelpetiltak som er utarbeidde i samarbeid med Nubu. Frå neste år kan då kommunar søkje på tilskot til å kunne bruke dette veldokumenterte tiltaket.

Nubu er inne i over 200 norske kommunar i dag. Me veit at det er mogleg å snu utviklinga. Det har Nubu òg veldig god erfaring med. Me ser jo – i kommunar som representanten kjenner godt, f.eks. Lillestrøm – gode resultat av nettopp å jobbe på denne måten og bruke viktig og ny forsking og kunnskap.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:13:31]: Ja, jeg mener Lillestrøm er et veldig godt eksempel. Det er landets niende største kommune. Paradokset er at vi har veldig mange kommuner i Norge, og 70 kommuner har ti eller færre ansatte i barnevernet. Jeg tror ikke vi kan legge skjul på at kommunestørrelse og robustheten i det lokale barnevernet også har noe å si for muligheten til å kunne ta i bruk dokumenterte metoder og til å kunne jobbe kunnskapsrettet og målrettet med forebyggende tiltak.

Jeg er bekymret for at vi har et for sårbart lokalt barnevern i mange kommuner. De gjør så godt de kan, og de strekker seg hver eneste dag, men Riksrevisjonen har tydelig påpekt at veldig mye tid går til brannslukking og akutt arbeid, og at for lite går til forebygging. Deler statsråden min bekymring for dette?

Statsråd Lene Vågslid [13:14:33]: Det er ingen tvil om at me må stille meir opp for mindre barnevernstenester enn for store. Det at veldig mange av dei minste kommunane i Noreg har eit interkommunalt samarbeid om deira barnevernstenester, er veldig viktig for å kunne bidra til at det er eit sterkt fagmiljø i det kommunale barnevernet. Det er òg ulike typar tilskot for å kunne støtte opp under utviklingsprosjekt der fleire kommunar går saman om kompetanse- og tiltaksutvikling i barnevernet, bl.a. via statsforvaltar.

Når det gjeld kommunar med særskilde utfordringar, kan dei òg bli følgde opp av eit eige rettleiingsteam gjennom dialogmøte med statsforvaltar for å drøfte situasjonen i barnevernet med kommuneleiinga. Desse tiltaka ser me har hatt positiv effekt. Eg har òg bedt Bufdir sørgje for betre informasjon til kommunane om relevante kompetansemiljø som barnevernstenesta kan kontakte for å få rettleiing i arbeid med saker som krev spesiell kunnskap.