Hans Edvard Askjer (KrF) [15:34:18] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i en sak som er av avgjørende betydning. Dette er en sak som går rett inn i kjernen av rettssikkerhet, menneskeverd og beskyttelse av de mest sårbare blant oss. Det er nettopp det denne saken handler om: mennesker som lever, eller har levd, med vold i nære relasjoner – ofte over lang tid, ofte i det skjulte og ofte med konsekvenser som varer livet ut.

Som saksordfører vil jeg særlig framheve den brede enigheten i komiteen om å be regjeringen fremme forslag om å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner. Det er et viktig og riktig grep.

Vi vet at mange som utsettes for slik mishandling, bruker lang tid før de er i stand til å fortelle hva de har vært utsatt for – og enda lengre tid før de eventuelt går til anmeldelse. Skam, frykt, avhengighet og psykiske ettervirkninger kan gjøre det svært krevende å stå fram. Da kan ikke rettsstaten sette en tidsfrist som i praksis stenger døren før den enkelte er klar til å gå gjennom den døren.

Å oppheve foreldelse i slike saker er derfor viktig – både av hensyn til den enkelte og som et tydelig signal om at samfunnet tar denne typen kriminalitet på største alvor. Det har også en forebyggende effekt.

Samtidig vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti understreke betydningen av mindretallsforslaget vi fremmer sammen med Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å fremme et lovforslag som tydeliggjør straffeansvaret for psykisk vold, innen 1. oktober 2026. Psykisk vold kan være like nedbrytende som fysisk vold – og i mange tilfeller enda vanskeligere å avdekke, dokumentere og forstå, både for omgivelsene og for den som rammes. Det kan dreie seg om kontroll, trusler, isolasjon, systematisk nedvurdering og manipulasjon – krenkelser som over tid bryter ned et menneskes selvfølelse og livsutfoldelse.

Vi må erkjenne at gjeldende regelverk i for liten grad synliggjør og fanger opp disse realitetene. Derfor trenger vi en tydeligere rettslig forankring av hva psykisk vold er, og et klarere straffeansvar knyttet til denne typen krenkelser. Det handler både om rettsvern for den enkelte og om å gi politi, påtalemyndighet og domstoler bedre verktøy.

Dagens innstilling viser at det er mulig å samle Stortinget om viktige grep i kampen mot vold i nære relasjoner. Jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen, og jeg håper samtidig at Stortinget også vil støtte behovet for å tydeliggjøre straffeansvaret for psykisk vold. Vi skylder ofrene å se hele bildet av vold – også den som ikke setter synlige merker.

Jeg tar herved opp forslaget KrF er med på.

Kristine Løfshus Solli (A) [15:37:37]: Representantforslaget tar opp et svært viktig tema. Retten til å leve et liv uten psykisk vold er en grunnleggende menneskerettighet. Å bli utsatt for handlinger som skader, skremmer eller krenker, kan bryte ned et menneske, svekke selvfølelsen og sette tydelige spor i hverdagen. For Arbeiderpartiet er det en klar prioritet at alle mennesker skal kunne leve frie og trygge liv, og derfor har regjeringen styrket innsatsen på dette området betydelig de siste årene. I 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Denne ble vedtatt av Stortinget i 2024, og oppfølgingen av planen er godt i gang. I 2025 kom det også en handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, med konkrete tiltak for å styrke rettsvernet for utsatte, gi målrettet informasjon om rettigheter og hjelpetilbud samt utvikle ny kunnskap.

Regjeringen vil som en del av dette arbeidet gjennomgå forslagene i NOU 2024:13 Lov og frihet, hvor blant annet psykisk vold vurderes. Utvalget peker på at terskelen for å bruke straffeloven paragraf 282 i saker om psykiske krenkelser kan være for høy, og foreslår også endringer i paragraf 266 for å styrke vernet. For Arbeiderpartiet er det viktig å vurdere de foreslåtte endringene og eventuelt hvordan dette best kan gjøres. Dette er et arbeid som krever grundig gjennomgang, slik at eventuelle lovendringer treffer intensjonen og gir et bedre vern for dem som utsettes for slike handlinger.

Representantforslaget tar også opp spørsmålet om å oppheve foreldelse av grov mishandling i nære relasjoner. Hovedregelen i norsk rett er at straffansvar foreldes, og dette bygger blant annet på hensynet til bevis, rettssikkerhet og riktig bruk av samfunnets ressurser. Å gjøre unntak fra dette prinsippet krever svært gode begrunnelser. Det betyr ikke at spørsmålet ikke kan vurderes, men det tilsier at det også her er behov for grundigere vurderinger. Arbeiderpartiet mener derfor at det er riktig å følge opp arbeidet på dette området gjennom prosessene som allerede er satt i gang, og i første omgang prioritere vurderinger av forslagene som lovutvalget har pekt på. På denne bakgrunn støtter ikke Arbeiderpartiet forslaget.

Stian Storbukås (FrP) [15:40:25]: La meg først gi ros til forslagsstillerne, som reiser en utrolig viktig problemstilling. Kampen mot alle former for vold er viktig for Fremskrittspartiet, også bekjempelsen av psykisk vold. Det skal det ikke være noen tvil om, men forslaget reiser en del spørsmål som gjør det vanskelig å se helt konkret hvor forslagsstillerne vil. Det nevnes blant annet eksempler på fysisk vold, psykisk vold, trusler, tvang, overvåking, ID-tyveri og tap av kontroll over egen økonomi. Det er jo veldig alvorlige forhold, men samtlige av dem er i dag straffbare etter norsk lov. Når disse eksemplene nevnes og blir brukt som argumentasjon, vanner egentlig forslagsstillerne etter vår mening ut behovet for sitt eget forslag. Hvordan slik kriminalitet følges opp, avhenger av politiets ressurssituasjon, ikke nødvendigvis behovet for et nytt lovverk. Dessverre er ikke regjeringens påståtte styrking av politiet reell, i alle fall hvis man skal tro Politiets Fellesforbund. Uten flere og nye ressurser har det ingen hensikt å vedta nye lover.

Forslagsstillerne viser også til NOU 2024:13 Lov og frihet. Der er ekspertutvalget tydelige på at de mener psykisk vold som begrep er lite treffsikkert, og fraråder at det tas inn i straffeloven.

FrP ønsker absolutt klarere retningslinjer for håndtering av psykisk vold mot kvinner og menn, men det må komme etter en grundig utredning. Denne finnes ikke i dag.

Avslutningsvis er det ingen som helst tvil om at FrP helhjertet støtter forslaget i tilrådingen om å avskaffe foreldelse av straffeansvar for grov mishandling i nære relasjoner. Vold skader kropp og sjel, kanskje livet ut. Nettopp derfor er det viktig å vise at slike handlinger også får konsekvenser livet ut. Der har Arbeiderpartiet den begrunnelsen de åpenbart leter etter.

Mari Holm Lønseth (H) [15:43:17]: Nå har vi sjansen til å beskytte voldsutsatte bedre enn hva man gjør i dag. Vi har muligheten til å gi en marsjordre om at straffelovens bestemmelser som rammer ulike former for psykisk vold, skal oppdateres også i tråd med anbefalingene fra et norsk offentlig utvalg. Det er nettopp dette utvalget som har hatt en gjennomgang av rettspraksis som viser at terskelen for å få beskyttelse mot utelukkende psykisk vold er høyere enn terskelen for å få beskyttelse mot fysisk vold eller fysisk og psykisk vold kombinert. Det er det som gjør dette forslaget nødvendig. Som Storbukås spør om i sitt innlegg, er det nettopp det som er noe av det sentrale i dette forslaget.

Den psykiske volden kan fortone seg veldig ulikt, men felles for volden er at de utsatte lever under et kraftig regime. Det kan være under varig tvang og kontroll, for eksempel ved at man kontrollerer hvem de snakker med, hva de sier, og hva de bruker pengene på, eller det kan være varig nedsnakking og manipulasjon.

De menneskene som er utsatt for dette, er også en sammensatt gruppe. La meg ta et par eksempler. Det kan være personer med innvandrerbakgrunn som lever i et varig tvangsregime og under negativ sosial kontroll, hvor deres nærmeste familie nærmest følger med på hvert eneste steg de tar, og hvem de er sammen med, og mange er helt fratatt muligheten til å bestemme over sitt eget liv. Det er menn som utsettes for psykisk vold fra sine kvinnelige partnere. Vold fra kvinner fortoner seg ofte mer psykisk, nettopp fordi de ikke har den samme fysiske voldskapasiteten. Det er også kvinner som lever under varig nedtrykking, manipulasjon, tvang og kontroll fra sine partnere. Til sist vil jeg også nevne at det er barn som må være vitne til fysisk vold, for eksempel mot sin egen mor.

Høyre vil beskytte disse menneskene bedre. De fortjener et sterkere vern enn det dagens lovgiving gir dem. Personer som driver med ulike former for psykisk vold, bør straffes for det, og den psykiske volden kan gjøre like stor skade som fysisk vold. Også voldsutøvere av psykisk vold kan ta livet av den utsatte senere. Derfor synes jeg det er veldig beklagelig at Høyres forslag ikke ser ut til å få flertall her i dag, og jeg må ærlig si at det partiet jeg er mest skuffet over, faktisk er Fremskrittspartiet, som snakker høyt og tydelig om strengere straffer og at voldsutsatte skal bli bedre beskyttet. Men når det kommer til stykket, blir ikke disse beskyttet gjennom et helt enkelt forslag, som er en tydelig marsjordre til regjeringen. Mitt spørsmål er egentlig: Hva er det FrP er så redd for? Er det at disse også skal beskyttes bedre? Jeg mener at dette ville ha vært en nobrainer, og at Høyre burde ha fått flertall for sitt forslag.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [15:46:34]: Det er ikke alltid vold ser ut som vold. Noen ganger ser det ut som et hjem der man hele tiden må trå litt forsiktig og litt varsomt, der man begynner å forklare seg for små ting, der man gradvis slutter å treffe venner eller å ta helt vanlige valg, fordi man vet hva som kommer etterpå. Det er ingen blåmerker, ingen synlige skader, men et liv som blir mindre. Dette er psykisk vold. Det skjer sjelden som en enkelthendelse, det skjer som et mønster over tid – kontroll over hvem man snakker med, hvordan man beveger seg, trusler som ikke alltid sies rett ut, eller en vedvarende nedbryting som gjør at den utsatte til slutt begynner å tvile på seg selv.

Dette forslaget tar opp et reelt og viktig spørsmål: om psykisk vold er tydelig nok avgrenset i straffeloven, og om alvorlige og langvarige kontroll- og voldsmønster i praksis alltid fanges opp slik lovgiver faktisk har ment. Det betyr ikke at vi mangler bestemmelser om psykisk vold, men det betyr at virkeligheten ofte er mer sammensatt enn det regelverket klarer å treffe presist nok. Da kan man i alvorlige saker havne i en gråsone – ikke fordi de er mindre alvorlige, men fordi de er vanskeligere å gripe juridisk som ett samlet bilde. Dette er kjernen i forslaget: å tydeliggjøre straffansvaret for psykisk vold og styrke vernet for nettopp dem som utsettes for langvarig kontroll, trusler og nedbryting.

SV mener dette er en riktig retning, for psykisk vold er ikke en mildere form for vold. Det er ofte en form for vold som virker over tid, og som kan frata mennesker frihet og trygghet uten synlige spor. Vi vet også at veldig mange bruker lang tid på å fortelle om vold de er utsatt for. Derfor trenger vi å gi disse ofrene tid og å slippe at disse sakene foreldes.

Samtidig må vi sikre at eventuelle endringer vi faktisk gjør, gjør regelverket mer presist og anvendbart i praksis, slik at rettssikkerheten ivaretas. SV støtter derfor forslaget og komiteens tilråding om videre arbeid med psykisk vold. Vi mener at ingen skal leve et liv som blir gradvis mindre, uten at samfunnet evner å se det og handle.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [15:49:38]: Vold i nære relasjoner, herunder psykisk vold og æresrelatert vold, er et alvorlig samfunnsproblem som under Senterpartiets tid i regjering ble gitt høy prioritet, ikke minst gjennom Prop. 36 S for 2023–2024, Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Der ble det blant mye annet henvist til lovutvalget om negativ sosial kontroll m.m., som da var under arbeid.

Psykisk vold antar ulike former – kontroll og isolering, trusler og skremsler som skaper frykt, ydmykelse og bidrar til å krenke og bryte ned et menneske psykisk. Det å oppleve at foreldre, andre omsorgspersoner, søsken eller kjæledyr utsettes for vold, er også en form for psykisk vold. Altfor mange lever under et slikt regime, ofte over flere år. Altfor mange liv bærer på usynlige sår som fører til en tilværelse preget av konstant utrygghet og begrenser livsutfoldelsen.

Stortinget sluttet seg til opptrappingsplanen i mai 2024, og som det framgår av uttalelsen fra statsråden, er oppfølgingen av planen godt i gang. Senterpartiet merker seg at statsråden her bekrefter at oppfølgingen også vil omfatte en vurdering av de aktuelle lovforslagene fra utvalget.

Senterpartiet mener det er viktig å påse at rettsvernet for dem som er utsatt for psykisk vold, er like godt som der volden er fysisk. Lovutvalget har allerede i sin rapport gitt uttrykk for at terskelen for å anvende straffeloven § 282 i saker der fornærmede utelukkende har vært utsatt for psykiske krenkelser, er for høy.

Utvalget har også foreslått endringer i straffeloven § 266 for å bidra til at straffebestemmelsen i større grad anvendes på psykisk vold. Flere utredninger dokumenterer omfanget og belastningen psykisk vold påfører dem som er utsatt for slike overgrep, og hvilke kostnader dette har for samfunnet.

Forebygging av vold i nære relasjoner, også psykisk vold, er et viktig forebyggende tiltak mot kriminalitet i samfunnet for øvrig. Dessverre preges kriminalitetsutviklingen av sammenhenger der vold avler vold. Dette inkluderer også psykisk vold.

Selv om Senterpartiet støtter statsrådens vurdering av behovet for grundige vurderinger for å sikre at lovendringer treffer etter intensjonen, mener vi samtidig det er et åpenbart behov for å gi dette lovarbeidet prioritet. Derfor står Senterpartiet bak forslaget om å be regjeringen fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold. Vi mener både tidligere utredninger og statistikk underbygger at det haster å få på plass tydelige lovregler på området, og mener derfor regjeringen må gi dette prioritet med en tidsfrist innen 1. oktober 2026.

Når det gjelder forslagsstillernes forslag om utvidet foreldelse, mener Senterpartiet at det å fravike hovedregelen om at straffansvar foreldes, krever en særskilt god begrunnelse. Det foreligger ikke utredninger som tilsier at dette bør unntas fra foreldelse, slik flertallet i komiteen foreslår. Derfor mener vi at foreldelsesfristen for slike handlinger bør forbli 15 år. Jeg viser for øvrig til innstillingen i saken og vil stemme imot komiteens tilråding.

Hanne Beate Stenvaag (R) [15:52:42]: I samfunnet, i møte med lovverk, politi og domstoler, er det ikke tvil om at fysisk vold har forrang framfor all annen vold, særlig hvis den setter spor på kroppen så det kan dokumenteres. Erfaring fra mange års arbeid på krisesenter, viser det samme: Fysisk vold er prioritert. Samtidig sier de aller fleste voldsutsatte, også de som er utsatt for alvorlig fysisk vold, at det verste var den psykiske volden.

Det er en stor utfordring hvordan rettssystemet skal forholde seg til vold i nære relasjoner. Det er ikke tvil om at det er store mørketall, og at det er mange som ikke anmelder, og av dem som anmelder mishandling i nære relasjoner, henlegges rundt 75 pst. av sakene. Det betyr at vi er nødt til å ha flere strategier for hvordan vi som samfunn forholder oss til vold og mishandling i nære relasjoner.

De aller fleste som er utsatt for vold, er mer opptatt av at volden skal ta slutt, enn at voldsutøver blir dømt. Derfor bør vi satse mer på hjelpetiltak, som f.eks. lavterskel behandlingstilbud for voldsutsatte. Vi bør i mye større grad arbeide for å forhindre fortsettelsesvold, særlig knyttet til situasjoner der voldsutøver og -utsatt har felles barn, og for beskyttelsestiltak, som lav terskel for å bruke omvendt voldsalarm, og for at politiet bør føre statistikk over brudd på besøksforbud – noe de ikke gjør i dag.

Vold i nære relasjoner er et kjønnsproblem, hvor kvinner er særlig utsatt, og dermed er det et stort likestillingsproblem. Siste omfangsundersøkelse viser at en av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold. Selv om det er mye straffesporet ikke kan løse når det gjelder vold i nære relasjoner, er ikke det en grunn til å ikke jobbe videre med det. Derfor støtter Rødt forslaget om at regjeringen må fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, slik utvalget bak NOU 2024: 13 foreslo. Vi trenger en tydeliggjøring av straffansvaret for psykisk vold. Vi må gjøre det vi kan på alle områder.

For noen år siden hadde politiet en kampanje som handlet om vold i nære relasjoner. Der var budskapet: Hvor lite skal du finne deg i? For oss på krisesenteret var det en kampanje der vi til slutt hadde lyst til å rive i stykker plakaten, for all vår erfaring tilsier at voldsutsatte må tåle utrolig mye og i mange tilfeller står alene på tross av hva samfunnet sier om vold i nære relasjoner.

Vold ødelegger mennesker, det bryter dem ned, fratar dem menneskeverdet og livsgleden. Vold setter varige spor som det vil ta lang tid å lege, også når volden ikke er fysisk.

Derfor støtter Rødt forslagene som debatteres her i dag, og vi er glad for at et flertall i komiteen går inn for å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

Julie E. Stuestøl (MDG) [15:55:41]: Det er sagt mye i denne saken allerede, og jeg er glad for at Stortinget er så enige som vi er. Det er ingen selvfølge.

Psykisk vold etterlatter ikke blåmerker. Den setter ikke nødvendigvis spor som kan fotograferes og dokumenteres, men den kan være like ødeleggende som fysisk vold. Den bryter ned selvfølelse, trygghet, frihet og følelsen av autonomi og bytter det ut med frykt og avmakt. Derfor vil jeg og MDG takke Høyre for dette representantforslaget. Det er rett og slett altfor dårlig at tiltakene fra et enstemmig utvalg ennå ikke er fulgt opp, nesten to år etter at høringen ble ferdig.

NOU-en slår fast at dagens lovverk ikke er tydelig nok, og at dagens ordlyd bare i begrenset grad får fram at mishandling kan skje gjennom ren psykisk vold. Nettopp fordi psykisk vold er en av de vanskeligste formene for vold å avdekke, er det ekstra viktig at vi har et lovverk som er tydelig når man først endrer det.

Dette er ikke bare en sak om å straffe mer. Det er også en sak om hvordan vi skal sikre at barna våre vokser opp i trygge hjem, for vi vet at barn som vokser opp i hjem preget av psykisk vold, får ettervirkninger som kan vare livet ut. Det å leve med kontroll, ydmykelser, trusler og frykt kan gi like alvorlige konsekvenser som slag. Dette haster. Derfor støtter MDG forslaget om å be regjeringen følge opp NOU-en og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer – en marsjordre til regjeringen om fortgang.

Hver dag lever mennesker i Norge med psykisk vold fra en partner, en forelder eller en annen som står dem nær. Da holder det ikke med ord om at regjeringen jobber med saken. Det eneste som holder da, er reell handling.

Statsråd Astri Aas-Hansen [15:57:52]: Representantene tar opp et viktig tema. Alle har rett til å leve et liv fritt for alvorlige krenkelser av ens psykiske integritet, det som ofte kalles psykisk vold. Regjeringen tar sitt ansvar for å sikre denne grunnleggende menneskerettigheten på alvor.

Psykisk vold er skadelig og straffverdig, og jeg vil innledningsvis understreke at vi allerede har flere bestemmelser i straffeloven som rammer forskjellige former for psykisk vold.

Representantenes forslag om å tydeliggjøre straffansvaret for psykisk vold, bygger på to av forslagene fra lovutvalget om negativ sosial kontroll. Utvalget har foreslått en rekke lovendringer som regjeringen vil gjennomgå som del av oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Jeg mener forslagene om å tydeliggjøre straffansvaret for psykisk vold, bør vurderes helhetlig, sammen med andre forslag fra utvalget. Dette er et viktig arbeid, hvor det er behov for grundige vurderinger.

Til forslaget om å fjerne foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner, nevner jeg at den klare hovedregelen i norsk rett er at straffansvar foreldes. Det må svært gode grunner til for å gjøre unntak. Jeg merker meg at lovutvalget om negativ sosial kontroll ikke har foreslått å unnta grov mishandling i nære relasjoner fra foreldelse. Jeg mener det viktigste i første omgang er å prioritere de forslagene som utvalget mener vil styrke rettsvernet for dem som utsettes for psykisk vold og mishandling.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [16:09:44]: Ingen skal måtte leve med frykt, kontroll eller vedvarende krenkelser i sitt eget hjem. Psykiske overgrep kan være dypt skadelige og få alvorlige konsekvenser for både kvinner, menn og barn. Samfunnet må ta slike handlinger på største alvor.

Samtidig er det Stortingets ansvar å sørge for at straffeloven er klar, presis og forutsigbar. Strafferetten er statens sterkeste virkemiddel, og da må vi vite nøyaktig hvilke handlinger som skal rammes av loven.

Mange av handlingene som trekkes fram som eksempler på psykisk vold, er allerede straffbare. Trusler, tvang, ulovlig overvåking, identitetstyveri og økonomisk kontroll kan allerede møtes med reaksjoner fra rettssystemet.

Selv om det er mulig å innarbeide begrepene psykiske krenkelser og psykisk integritet i straffeloven, er det ikke mulig å definere uttømmende hvilke handlinger som skal omfattes, eller hvor grensene skal gå. Da risikerer vi å skape større usikkerhet, også for politiet, domstolene og dem som søker rettsvern.

Selv om det er behov for sterkere beskyttelse mot overgrep, må eventuelle endringer i voldsbegrepet bygge på en mer grundig og helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser. FrP støtter intensjonen til forslagsstillerne og våre kollegaer i Høyre, men så lenge dette ikke er gjennomført, kan ikke FrP støtte et forslag som etterlater flere spørsmål enn svar.

Vi trenger tydelige regler, sterke rettigheter for ofrene og et lovverk som er både effektivt og forutsigbart. Det skylder vi alle som rammes av vold og overgrep.

FrP støtter forslagsstillerne, og vi er en del flertallet i justiskomiteen som vil avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

Hans Edvard Askjer (KrF) [16:12:22]: Siden jeg er saksordfører, må jeg bare fra denne talerstolen rette opp noe. Jeg sa i mitt første innlegg at jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner. Det var jo ikke realiteten. Jeg skulle ha sagt at jeg er glad for at vi har et flertall for å oppheve foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner.

Mari Holm Lønseth (H) [16:12:59]: Jeg tenkte jeg bare skulle korrigere noe som kanskje kan være en misforståelse fra FrPs side. Det er ingen som i denne saken har bedt om at det i loven skal settes opp en uttømmende liste for hva som regnes som psykisk vold. Det er det ingen som har foreslått.

Det er heller ikke slik at vi foreslår noen lovtekst over bordet her. NOU-en har vært sendt på høring. Regjeringen har sendt NOU-en på høring, og det har vært høringsinstanser som har svart på dette. Det er det ingen tvil om. Dette kan det ha kommet gode innspill på, som regjeringen også kunne ha fulgt opp nærmere.

Jeg synes også dette bærer litt preg av at FrP er opptatt av at psykisk vold ikke skal ha en egen bestemmelse i straffeloven, slik man har valgt å gjøre i Sverige. Det er i og for seg helt greit, og det er heller ikke det Høyre foreslår her i dag.

Med tanke på at man trenger nye utredninger: For meg virker det som om man nå er opptatt av at man skal fortsette med å vente og se, framfor å ta de grepene som ble anbefalt ikke nå nylig, men faktisk for flere år siden. Man burde heller bare ha fulgt opp dette raskere.