June Trengereid Gruer (A) [14:21:32] (ordfører for saken): I denne saken har det blitt fremmet flere forslag med hensikt om å gjøre det vanskeligere for kriminelle nettverk å drive alvorlig økonomisk kriminalitet og såkalt registerkriminalitet. Det betrygger meg at en samlet komité deler intensjonen og viktigheten av å bekjempe de kriminelle nettverkene med tiltak nettopp rettet mot dette. I det videre vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiets synspunkt.

Det er ikke mange ukene siden vi i komiteen var i Sverige. Der ble vi møtt med en entydig oppfordring om at vi må tørre å se oss selv i speilet og tørre å snakke om økonomisk kriminalitet, om hvordan kriminalitet har et hierarki, og hvor de virkelige pengene ligger nettopp i den økonomiske kriminaliteten. Men det er ikke nok å kun prate, vi er nødt til å ha flere tiltak og verktøy i møte med en slik kriminalitet. Noe av det viktigste vi da kan gjøre, er faktisk å la offentlige myndigheter få muligheten til å dele informasjon på tvers, for om staten – totalt sett – hadde visst hva staten egentlig vet, da klarer vi å vite veldig mye mer sammen.

Det er nettopp derfor vi i Arbeiderpartiet nå, i regjering, har kommet med mange regelendringer om dette. Flere av de skal behandles i Stortinget de neste ukene, og jeg håper vi får til et bredt flertall og en stor enighet om det.

I tillegg er vi nødt til å se hva mer vi kan gjøre innenfor det regelverket vi allerede har. Vi må heie på f.eks. pilotprosjektet i Oslo. Oslo politidistrikt startet i fjor et prosjekt der man deler informasjon mellom politiet, skatteetaten, Nav og finansnæringen, og erfaringene har vært gode. Hittil regner man med at man har stanset utbetalinger på 183 mill. kr, som er et imponerende tall. Framover må vi satse videre på slike prosjekter, for dette er penger de kriminelle nettverkene ikke skal ha, og vi skal ta dem der det virkelig, virkelig kjennes – og det er å fjerne pengene.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:24:13] (komiteens leder): Jeg må først si jeg er glad for at komiteen ser ut til å ta problemet på alvor. Alle partiene har fremmet flere gode intensjoner. Jeg er også glad for at partiene har gått godt inn i forslagene og ser ut til å være enig i veldig mye. Vi kommer til å få gjennomslag for noen av våre forslag, og det settes pris på. Det er ekstremt viktig at vi kommer mye raskere i gang med dette enn slik framdriften ser ut til å være dag.

Jeg vil vise til Dagens Næringsliv fra 1. november i fjor. Der uttalte sjef for etterretning og etterforskning i Oslo, Grete Lien Metlid, at det hun fryktet mest rundt økonomisk kriminalitet, var at det blir brukt så ufattelig lang tid på å sette i gang nødvendige tiltak. Det er ganske sterke ord fra politiet, som sitter med kompetansen og kunnskapen om hva som skjer ute i samfunnet av kriminalitet, og ser hvor sakte det går med framdriften.

Regjeringen hevder i svarbrevet fra statsråden at de er i gang med mye. Det er bra, men det er altfor sakte med tanke på det vi trenger for å ta igjen de kriminelle, som ligger foran oss. Regjeringen kom med en proposisjon rett etter at vi la fram vårt forslag, som ivaretar noe av dette, og det setter vi selvfølgelig pris på. Likevel er det enkelte forslag jeg ikke kan forstå at det ikke er mulig å få flertall for, f.eks. å etablere en målstyring som mer måler politiet på avvergede svindelforsøk, slik politiet selv har bedt om. Jeg kan ikke skjønne at et flertall synes det er for detaljstyrende, når politiet mener det ville vært nyttig for dem.

Det er en svakhet ved dagens regjering at de har en for tilbakelent holdning, der praksiser og endringer i politiet tvinger seg fram først og fremst på grunn av ressursmangel og ikke på grunn av klar styring.

Forrige taler var inne på Sverige-turen vi hadde. Jeg må si meg helt enig i at det var befriende å se at svenskene har våknet og hadde en entydig tilnærming til dette. De fortalte at de hadde etablert et etterretningsdelingssenter som man kunne bruke på tvers av etater og organer, og at de lykkes veldig godt med det. Det er også et forslag vi skulle ønske at komiteen, Stortinget og regjeringen hadde vært mer framoverlent på.

Jeg vil takke for samarbeidet og for at vi har blitt møtt på noen punkter i en veldig viktig sak. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Mahmoud Farahmand (H) [14:27:25]: Vi deler Fremskrittspartiets bekymring. Organisert bedrageri og registerkriminalitet er en alvorlig trussel mot velferdsstaten, næringslivet og tilliten mellom innbyggerne og myndighetene. Vi ser helt klart hvordan kriminelle nettverk systematisk utnytter svakheter i systemer for å finansiere sin kriminelle aktivitet. Det er uakseptabelt. Vi er helt enig i at det er på tide med handling, men jeg tror dessverre ikke handlingen bør være å opprette en ny etat. På samme måte som i forrige sak vil en ny etat medføre masse byråkrati, og det vil ta lang tid før den kommer i effekt.

Det jeg også ønsker å påpeke når det gjelder etterretningsdeling, er at det er opprettet en etterretningsdelingsenhet. Jeg skulle personlig gjerne sett at bl.a. tolletaten og andre deler av statlig forvaltning var en del av den etterretningsenheten, men den er der, den må styrkes, og den må få det mandatet den trenger. Når den begynner å fungere, tror jeg også andre etater vil se seg tjent med å være en del av den. Igjen: En ny etterretningsdelingsenhet eller et nytt etterretningsdelingssenter vil bare bidra til mer byråkrati og ikke gi den effekten man tror.

Forslaget om bruk av kunstig intelligens for å gjenkjenne mønster i svindelforsøk er vi helt enig i. Det er prinsipielt riktig. Man må være helt klar på at det er en del regelverk som må ivaretas når man skal sette opp det systemet, og det antar jeg vil gjøres når man går i gang.

Når det gjelder måling av effekt eller måling av saker, deler FrP og Høyre bekymringen for overbyråkratiseringen av staten. Noe av det som bidrar til overbyråkratiseringen, er den stadige rapporteringen. Den rapporteringen det framsettes forslag om her, vil ikke gi den effekten man tror, er jeg redd. Det vil bidra til at man blir opphengt i rapportering, mer enn å gjøre det som vil gi effekt.

Det som også er viktig, er at forebygging prioriteres. Vi må tette hullene som allerede eksisterer. Vi må ha strengere ID-kontroll og bedre samarbeid mellom etatene, som vi har påpekt. Det er uforståelig for oss at denne informasjonsdelingen mellom etater ikke allerede finner sted. Noe av det kan skyldes teknologi, men i vår tid må det være fullt mulig å få til det.

Vi er opptatt av å bekjempe bedrageri og registerkriminalitet, som har blitt det nye verktøyet til kriminelle bander. Det er vi alle opptatt av, men vi må gjøre det på en klok måte, slik at vi oppnår den effekten vi ønsker og ikke bidrar til ytterligere byråkrati.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [14:30:06]: Økonomisk kriminalitet og registerkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Det undergraver tilliten til offentlige ordninger, rammer næringslivet, svekker velferdsstaten og finansierer ofte annen alvorlig og organisert kriminalitet.

Selv om mye er iverksatt de siste årene for å avdekke økonomisk kriminalitet, mener Senterpartiet at kampen mot denne typen kriminalitet må styrkes ytterligere. Vi må både avdekke og lukke sårbarheter i offentlige systemer og hindre at kriminelle får mulighet til å svindle til seg fellesskapets midler eller misbruke private virksomheter.

Senterpartiet har lenge prioritert dette arbeidet. I regjering la vi sammen med Arbeiderpartiet fram Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar, som inneholder en rekke konkrete tiltak mot økonomisk kriminalitet. Vi prioriterte også øremerkede midler til økoteamene i politidistriktene, etableringen av en egen bedragerienhet i Økokrim på Gjøvik og en tilsynsenhet i Finanstilsynet på Hamar.

Økonomisk kriminalitet kan ikke bekjempes av politiet alene. Kontrolletater, næringsliv, sivilsamfunn og finansnæringen må samarbeide bedre. Derfor er Senterpartiet positiv til økt informasjonsdeling mellom bl.a. skatteetaten, Nav og finanssektoren. Samtidig mener vi at dette må behandles helhetlig gjennom det lovarbeidet som allerede er til behandling i Stortinget. Senterpartiet mener bl.a. at bankene bør kunne lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak.

Et område hvor Senterpartiet ønsker sterkere innsats, er kontrollen med merverdiavgiftsrefusjoner. Riksrevisjonen har pekt på betydelige svakheter, og medieavsløringer har vist hvordan kriminelle kan svindle til seg milliardbeløp. Vi mener vi må forbedre kontrollrutinene for mva.-refusjon og andre tillitsbaserte ordninger og sikre at skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre nødvendig kontrollarbeid.

For Senterpartiet handler dette om å beskytte fellesskapets verdier, sikre tilliten til offentlige ordninger og sørge for at kriminelle ikke får fritt spillerom til å utnytte systemene våre. Derfor støtter vi de forslagene som styrker kontrollen, forbedrer samarbeidet mellom aktørene og gir myndighetene bedre verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Hans Edvard Askjer (KrF) [14:32:20]: Når kriminelle tapper fellesskapet gjennom svindel, er det ikke bare penger som forsvinner, det er tillit – tilliten mellom borger og stat, tilliten som hele velferdssamfunnet vårt er bygget på. Og la oss være ærlige: De som misbruker systemene våre, er blitt mer profesjonelle, mer organiserte og mer digitale. Da holder det ikke at kontrollen er gårsdagens løsning på morgendagens problem.

Kristelig Folkeparti mener vi må svare med tydeligere kontroll, raskere reaksjoner og sterkere samarbeid. Derfor står vi bak forslaget om å styrke kontrollrutinene for MVA-refusjon. For hva slags signal sender vi hvis det er enklere å lure systemet enn å gjøre rett for seg? Kontroll er ikke mistillit til folk flest – det er vern mot dem som utnytter tilliten.

Vi støtter også etableringen av et etterretningsdelingssenter. I dag vet vi at informasjonen finnes, men den flyter for sakte eller stopper opp mellom etater. Kriminelle samarbeider sømløst. Da må også staten gjøre det samme.

Dette rammer også enkeltmennesker: de som våkner til en kredittsjekk de aldri har godkjent, de som oppdager at identiteten deres er misbrukt. Derfor støtter vi kravet om elektronisk varsel ved kredittsjekk. Det er grunnleggende at du skal ha kontroll over din egen identitet.

Samtidig støtter vi komiteens tilråding. Bankene må kunne stoppe gjentatt misbruk av identitet, vi må bruke kunstig intelligens til å avdekke mønstre svindlerne håper vi ikke ser, og vi må gi påtalemyndighetene den kapasiteten de faktisk trenger, ikke den vi håper holder.

Dette handler ikke om detaljer i systemer, det handler om rett og galt og om å beskytte fellesskapets midler og de menneskene som rammes. For hvis vi ikke strammer opp nå, er det ikke svindlerne som møter veggen, det er tilliten. Kristelig Folkeparti mener tiden for å reagere er nå.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:35:05]: Den store mengden bedragerier vi ser i dag, er en alvorlig trussel mot enkeltpersoner, private aktører og velferdsstaten, og noe regjeringen tar på største alvor. Å bekjempe økonomisk kriminalitet er en viktig prioritet for Arbeiderparti-regjeringen, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å begrense organiserte bedragerier og registerkriminalitet. Flere tiltak er også under arbeid.

Justiskomiteens tilrådning kommenteres fortløpende, og først I:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem forslag som sikrer at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak.»

Regjeringen har allerede foreslått endringer i finansforetaksloven som klargjør at bankene kan behandle opplysninger om personer som ikke er deres egne kunder. Stortinget skal behandle endringene 4. juni. Forslaget om å legge fram et lovforslag som sikrer at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak, er derfor overflødig.

Så til tilrådingens II, som knytter seg til kunstig intelligens.

Om KI i politiet: Selv om politiet i dag ikke bruker kunstig intelligens i operativ drift på den måten spørsmålet beskriver, brukes mønstergjenkjenning i bedragerisaker ved bruk av automatiserte analyser. Dette viser hvordan politiet jobber systematisk ved å ta i bruk ny teknologi og bygge erfaring.

Samtidig jobbes det med å utvikle en analyseplattform for finansiell etterretning hos Økokrim som skal gi politiet mulighet til å anvende kunstig intelligens til å analysere store mengder data. En framtidig bruk av kunstig intelligens vil kunne bidra til at politiet kan se enda flere saker i sammenheng enn det vi klarer i dag. Denne stegvise tilnærmingen er viktig for å skape tillit og rettsikkerhet ved politiets bruk av kunstig intelligens. Jeg vil også påpeke at dersom etaten skal kunne bruke KI i stor skala, er det helt nødvendig at prosjektet om digitalisering av politiet gjennomføres.

Om KI i skatteetaten: Skatteetaten benytter i dag KI for å avdekke svindel på personområdet og utforsker bruk av KI på MVA-området og for A-ordningen. Også når det gjelder informasjonsdeling, er dette noe som Stortinget skal behandle 4. juni.

Om påtalemyndigheten: Som en direkte oppfølging av et av tiltakene i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet har en arbeidsgruppe foreslått å etablere en samvirkeenhet bestående av aktører fra både offentlig og privat sektor for å forebygge, avverge og avdekke økonomisk kriminalitet, og regjeringen følger nå opp det forslaget.

June Trengereid Gruer (A) [14:49:39]: Jeg får vel starte med å si at statsråden viste godt hvor ivrige vi er etter informasjonsdelingen.

Jeg slutter meg i stor grad til det statsråden sa. Det er også hovedgrunnene til at Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for forslagene som er i tilrådingen. Jeg vil likevel gi en egen stemmeforklaring.

For forslag til vedtak I er vi i Arbeiderpartiet helt enig i at bankene kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Det er nettopp derfor vi i regjering allerede har startet opp flere prosesser for å avklare dette regelverket. Når det gjelder forslag til vedtak II, er vi i Arbeiderpartiet helt enig i målet og behovet for en forsvarlig bruk av KI. Igjen viser jeg til at dette er prosesser som allerede er satt i gang, og det er planlagt videre tiltak. For forslag til vedtak III er vi i Arbeiderpartiet også enig i viktigheten av å styrke påtalemyndighetene, og vi viser det i budsjettene vi legger fram, senest i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Alle punktene i tilrådingen er vi enig i og jobber aktivt for. Grunnen til at vi ikke er med, er rett og slett at vi ikke synes det er behov for å pålegge regjeringen mer byråkrati for å rapportere om forslag de allerede jobber med.

Finn Krokeide (FrP) [14:51:19]: Den norske samfunnsmodellen utfordres i økende grad, og på bredere front, av kriminelle aktører drevet av utsikten til egen vinning. Den brede fronten består av både mer og mindre organiserte kriminelle elementer, men det er særlig den organiserte virksomheten til kriminelle sammenslutninger og nettverk som nå representerer en alvorlig samfunnstrussel. Fra andre land har vi sett skremmende eksempler på hvordan organisert kriminalitet, hvis den ikke bekjempes effektivt, kan undergrave samfunnsstrukturene, og med det destabilisere et helt samfunn. Disse eksemplene er det flere av, og en fellesnevner er at myndighetene ikke har evnet å bekjempe kriminalitetsspiralen på en effektiv måte.

Et annet eksempel som konkret gjelder mye av det som er tema for forslaget vi her har til behandling, kommer fra et land vi ofte sammenligner oss med, men som ikke tilhører de landene hvor dette har gått så langt at hele samfunnet blir destabilisert, og det er Danmark. Der kom det en dokumentarfilm for to år siden som ga et innblikk i hvordan den kriminelle økonomien ble vevet inn i den danske økonomien. Dokumentaren viste også hvordan penger ble hvitvasket og hvordan offentlige systemer og ordninger ble forsøkt utnyttet av kriminelle. Det vil være naivt å tro at noe tilsvarende ikke kan forekomme også i Norge.

Med den innretningen vi har på vår samfunnsmodell, er det klart at offentlige systemer, registre og ordninger vil bli forsøkt utnyttet av dem med kriminell hensikt, både for å utnytte offentlige ordninger og som ledd i å begå forbrytelser overfor private. Derfor er det et godt og viktig representantforslag fra Fremskrittspartiet som Stortinget nå har til behandling.

Dersom tilliten til offentlige registre undergraves, vil det kunne få store negative ringvirkninger for næringslivet og derigjennom for den norske økonomien. Næringslivet vil måtte innrette sin virksomhet på en annen måte enn i dag om det ikke lenger kan legges til grunn at opplysninger hentet fra offentlige registre er korrekte.

Hvis kriminelle systematisk lykkes med å tappe forskjellige offentlige ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende for penger, sier det seg selv at det er uholdbart. Det er viktig at vi tar nødvendige grep raskt for å hegne om samfunnsmodellen vår. Dette representantforslaget er et skritt i denne retningen. Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.