Grunde Almeland (V) [13:44:23] (ordfører for saken): President, jeg håper du har solbrillene klare, for endelig skal vi få lov til å snakke om solen!

Utgangspunktet for denne debatten er et forslag fra MDG, der de inviterer oss til å diskutere rammevilkårene for solenergi og samtidig ulike tiltak for å tilrettelegge for mer utbygging av solenergi.

Det er en samlet komité som stiller seg bak en beskrivelse av at solindustrien nå er inne i en kritisk fase, at økte råvarepriser og endringer i rammevilkår har påvirket lønnsomheten også i denne næringen. Så det er en samlet komité som ser at for solindustriens del kreves det å gjøre noe annet enn det vi gjør i dag, dersom vi ønsker å lykkes framover.

Det kan også være greit å minne om at Stortinget har gjort vedtak knyttet til solenergi tidligere. I sesjonen 2022–2023 vedtok altså Stortinget et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030. Dette er et mål som er gjentatt flere ganger og bekreftet flere ganger i regjeringens strategier og planer, og det er også et mål som det refereres til hyppig. Etter dette deler komiteen seg i mange ulike beskrivelser av hva som trengs, men det er altså et flertall i komiteen som likevel har klart å samle seg om ett forslag, og det er å be regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette.

Utover det har jeg – på vegne av Venstre – gleden av å si at Venstre er med på en rekke ulike forslag, som jeg med dette tar opp. Jeg skal ikke gå inn på alle i mitt innlegg nå, men jeg vil si at litt av grunnen til at vi står i denne krisen for solenergiindustrien, er konkret politikk som er ført av den sittende regjeringen. Den krevende situasjonen blir jo gjort mye mer krevende når helt vesentlige rammevilkår for næringen rives bort over natten, enten det er snakk om norgespris eller annet. Det krever ganske mye av oss hvis vi faktisk skal lykkes med å være med på det potensielle industrieventyret solenergi kan være i Norge.

En av de tingene som gjør at dette forslaget er såpass godt, er at det peker på en kraftutbygging vi trenger å gjøre, som Norge har behov for, men som er langt mindre konfliktfylt enn veldig mye av det andre som vi bare har diskutert i dag – og derfor også min litt ekstra gode stemning da jeg innledet dette innlegget.

Jeg er glad for at det er en rekke forslag som er fremmet her i dag. Jeg skulle ønske at flere fikk flertall, men jeg håper regjeringen lar seg inspirere.

Linda Monsen Merkesdal (A) [13:47:44]: Noreg treng meir kraft, og sjølv om solenergi ikkje vil vera heile løysinga, vil det vera eit viktig bidrag i kraftsystemet som treng meir produksjon og meir lokal verdiskaping. Difor er det positivt at Stortinget no har sett seg eit mål om 8 TWh ny solenergi innan 2030.

Norsk solcelleindustri har hatt ei krevjande tid. Det har vore ei endring i marknaden, og høge kostnader har treft hardt. Regjeringa har gjennom Enova og Husbanken styrkt støtteordningane. Frå 2022–2025 blei det gjeve over 1 mrd. kr til installasjon av solcelleanlegg. Nye delingsordningar gjer det mogleg å dela eigenprodusert straum frå både eigedomar og næringsområde. No kan hushaldningane selja overskotskraft skattefritt for opp til 15 000 kr i året. Det har noko å seia.

Regjeringa har forenkla regelverket sånn at det blir mindre byråkrati for å få solkraft under 10 MW. NVE har peika på at målet om 8 TWh solkraft innan 2030 må ein i stor grad oppnå gjennom solkraft på tak, fasadar, bustader og næringsbygg. Det er nettopp det potensialet som er størst, og det er det mest miljøvenlege arealet å byggja på. Dette er ofte areal som allereie er bygd ned.

Utviklinga går i riktig retning. Berre på fem år har det blitt installert solkraft i Noreg med ein auke frå nær 100 MW til 900 MW. Det viser at når me legg til rette for utbygging, kjem resultatet. Når me kan produsera meir straum på tak av industribygg, utan å koma i konflikt med natur og naboar, bør ikkje byråkratiet vera det som stoppar det.

Arbeidarpartiet skal leggja til rette for meir energi.

Rikard Spets (FrP) [13:50:08]: Fremskrittspartiet mener det er fint at folk og bedrifter som ønsker å investere i solkraft på egne tak og grå areal, får muligheten til det, men vi støtter ikke forslag som i praksis handler om massive subsidier, mer statlig styring og nye pålegg til både husholdninger, kommuner og næringsliv.

Forslagsstillerne vil innføre garantipriser, momsfritak, utvide støtteordningene, pålegge strømselskapene nye løsninger og innføre krav om solkraft på bygg og parkeringsplasser. Det er nok et eksempel på at venstresiden, også delvis med Høyre på slep, tror at staten skal løse alle problemer med subsidier og reguleringer.

Fremskrittspartiet mener det helt feil vei å gå.

Norge har allerede et av verdens mest fornybare kraftsystem. Det vi trenger nå, er mer stabil og tilgjengelig kraftproduksjon, som fungerer når folk faktisk trenger strømmen – også på mørke vinterdager. Da gjelder det å ikke bygge politikken på symboltiltak og stadig nye støtteordninger.

Det er heller ikke markedssvikt når investeringer uteblir fordi lønnsomheten er svak. Tvert imot er det et tegn på at markedet fungerer som det skal. Det er et signal om at staten skal holde seg langt unna og ikke tvinge fram investeringer ved å sende regningen til skattebetalerne.

Det virker ikke som Stortinget har lært særlig mye av konkursraset i den nye, grønne oljen. Det skjer nærmest daglig, både i Norge og resten av Europa. Men så lenge det er andres penger man søler bort, virker det som man bare fortsetter ufortrødent videre.

Fremskrittspartiet vil ha lavere strømpriser, mindre avgifter og bedre rammevilkår for næringslivet – ikke flere kostbare støtteordninger og mer detaljstyring fra staten.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet står mer eller mindre alene i norsk politikk om å føre en teknologinøytral kraftpolitikk. Det lever vi veldig godt med. Er det noe nyere norsk politisk historie har vist, er det at når FrP står alene, har vi som regel rett. Dessverre tar det sannsynligvis noen år og et ukjent antall milliarder av skattebetalernes penger, med dysfunksjonelt kraftmarked på kjøpet, før resten kommer til samme konklusjon.

Aleksander Stokkebø (H) [13:52:31]: Vi trenger betydelige mengder ny kraft for å skape arbeidsplasser, vekst og inntekter til fellesskapet. For å få til det må vi ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming der vi slipper flest mulig kraftformer til. For Høyre er målet med kraftpolitikken nemlig klart: Vi skal ha lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For oss er det viktigste å oppnå resultater, samtidig som vi tar vare på naturen, holder byråkratiet nede og sikrer lokale ringvirkninger.

Solbransjen står nå i en krevende situasjon som er forsterket av Støre-regjeringens politiske grep. Det vi trenger, er mer solkraft. Det vil gjøre strømforsyningen mer robust, desentralisert og diversifisert, og jeg vil gi honnør til forslagsstillerne for flere gode initiativer i denne saken.

Høyre har formulert flere egne forslag. For det første mener vi man bør vurdere å øke Enova-tilskuddet til solcelleanlegg for husholdninger, heve den øvre grensen for produksjon og sørge for at ordningen også omfatter batterier. For det andre mener vi regjeringen må utrede krav til solkraft på nye, større yrkesbygg, parkeringsplasser og offentlige bygg. For det tredje vil vi utrede en nasjonal ordning for virtuell strømdeling, sånn at man kan dele egenprodusert strøm uten avgifter. For det fjerde vil vi kartlegge takarealer på private og offentlige bygg for å identifisere områder med mål om produksjon opp mot 10 TWh ny solkraft.

Dette er konkrete og gjennomførbare tiltak – tiltak som kan gi mer kraft raskere, smartere og mer effektivt. Det trengs, for dagens regjering har knapt gitt konsesjon til ny kraft, noe som nå risikerer å kortslutte både nærings- og klimapolitikken. Derfor er det i Stortinget mye av den nødvendige politikkutviklingen nå skjer. Og derfor er det både oppsiktsvekkende og uheldig at regjeringen igjen velger å stemme ned tiltak som kunne gitt mer kraft raskere, for behovet er soleklart. Tiltakene er klare. Nå handler det om vilje til å gjennomføre, og det ansvaret er Høyre klar til å ta.

Jeg varsler at Høyre vil stemme for innstillingens tilråding.

Ole Herman Sveian (Sp) [13:55:31]: Norge trenger mer kraft. Samtidig trenger vi løsninger som skaper minst mulig konflikter med natur, matjord og lokalsamfunn. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor vi fortsatt ligger så langt bak våre egne mål for solkraftutbygging. Stortinget har vedtatt mål om 8 TWh solenergi innen 2030. Vi har også bedt regjeringen legge til rette for minst 5 TWh produksjon fra næringsareal langs motorveier og i andre nedbygde arealer. Likevel viser prognosene at vi i 2029 bare vil ha rundt 2 TWh. Det er langt unna målet vi selv har satt oss.

Det er positivt at regjeringen har gjennomført flere tiltak. Enova og Husbanken har bidratt med betydelig støtte, delingsordningen er forbedret, regelverk er forenklet, og det er blitt mye lettere å koble nye anlegg til strømnettet.

Solkraft på bygg og grå arealer er blant de mest arealeffektive og minst konfliktfylte formene for ny kraftproduksjon vi har. Tak på næringsbygg, parkeringsanlegg, industriområder og andre allerede nedbygde arealer representerer et stort potensial. Her kan vi produsere mer strøm uten å bygge ned natur eller skape nye arealkonflikter. Samtidig opplever mange husholdninger og bedrifter at lønnsomheten er for svak og rammevilkårene for uforutsigbare. Når overskuddsstrøm må selges billig, mens strøm kjøpes tilbake til en langt høyere pris senere på dagen, svekkes insentivene for å investere, og det skaper ikke den sikkerheten det burde ha gjort.

Solkraft alene vil ikke løse kraftutfordringene våre, men som et supplement til annen kraftproduksjon kan det bidra til økt energisikkerhet, mer lokal verdiskaping og et mer robust kraftsystem i den kraftmiksen vi skal ha. Derfor bør Stortinget fortsatt arbeide med å gjøre grå arealer til en viktig del av Norges framtidige kraftproduksjon.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:57:41]: Som allerede er belyst i debatten, har Stortinget satt et mål om 8 TWh strøm fra solenergi innen 2030. Vi har også et mål om 5 TWh fornybar kraft i næringsarealer langs motorveier og i andre nedbygde arealer. For å kutte utslipp, bevare arbeidsplasser og fase ut fossil energi fra energisystemet vårt trenger vi ny fornybar kraft, spesielt nå som Høyre, KrF, Rødt og Fremskrittspartiet har skapt massiv usikkerhet for havvindsatsingen, som vi har sett, og diskutert lenge, tidligere i dag.

Solkraft på tak og grå arealer er kraft som er nesten helt uten negative konsekvenser for naturen. Det er desentralisert kraft som også er bra for beredskapen vår og for å kutte kostnader i strømnettet. Derfor satser EU og Storbritannia knallhardt på utbygging av solkraft. Men i Norge går det motsatt vei. NVE anslår at vi nå styrer mot beskjedne 2 TWh i 2030. Det er ikke bare litt under mål, men det er et politisk mageplask for solkraften. Regjeringen har ikke bare mislykkes i å følge opp målet, men de har også aktivt bidratt til at vi ikke når det. Regjeringen har økt skatten på salg av solkraft, og de har innført en ekstremt dyr norgespris, som gjør at investering i solkraft på hustak er nesten fullstendig ulønnsomt. Det vil Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig gjøre noe med, og det er derfor vi har fremmet disse forslagene i dag.

Med forslagene vi har fremmet her, vil vi igjen få sving på utbyggingen av solkraft. Vi vil sannsynligvis nå målet om 8 TWh, og vel så det, og vi vil kutte strømutgiftene for folk og bedrifter, øke energisikkerheten og redusere behovet for andre kraftutbygginger med større negative konsekvenser for naturen.

Jeg er glad for at forslagene våre har fått støtte fra flere partier på Stortinget, og at det går mot flertall for forslaget om å ikke beskatte salg av overskuddsstrøm fra husholdninger. Jeg er likevel skuffet over at regjeringen motsetter seg tiltak som ville vært med på å løse mange av de problemene vi har i dag, på en gang. MDG har f.eks. foreslått garantipris for å gi trygghet til folk som produserer solkraft hjemme, regjeringen sier nei. Vi har foreslått bedre støtteordninger gjennom Enova, regjeringen sier nei. Vi har foreslått solkonto og delingsordninger som gjør det enklere å bruke egen strøm, regjeringen sier nei. Og når vi har foreslått krav om sol på nye bygg, nøler regjeringen og utsetter.

Energiprisene, klimakrisen, naturkrisen og økonomien vår krever handling i solpolitikken, ikke mer nøling. Jeg tar med det opp forslagene nr. 15–17.

Statsråd Terje Aasland [14:00:17]: Solkraft bør absolutt bygges ut der forholdene ligger til rette for det, og regjeringen har tatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Regjeringen har styrket sentrale virkemidler og la våren 2024 fram en tiltakspakke for solkraft. Regjeringen har sørget for i overkant av 1 mrd. kr i støtte til installering av solcelleanlegg i perioden 2022 til 2025. Enova, Husbanken og energitilskuddsordningen for næringslivet høsten 2022 har bidratt til det. Regjeringen innførte i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft opp til 15 000 kr per år uten å betale skatt.

Jeg merker meg at det er flertall for et varig og forutsigbart skattefritak for salg av egenprodusert kraft fra husholdningene. Dette skattefritaket finnes altså allerede, og det er jeg glad for. Skattesatsene fastsettes imidlertid i de årlige budsjettprosessene, og det vil derfor være opp til Stortinget å avgjøre både varigheten og forutsigbarheten av et slikt skattefritak.

Veksten i solkraftmarkedet har stagnert i Europa de siste årene og falt i 2025. Den europeiske bransjeorganisasjonen for solkraft, SolarPower Europe, peker på fallende oppnådd kraftpris i timene hvor solkraftproduksjonen skjer, som en viktig årsak til den avtakende veksten i solkraftmarkedet. Dette er også noe NVE peker på i sine analyser. Jeg mener likevel solkraft vil komme til å bidra med mer fornybar energi. Solkraft på allerede utbygd areal har liten miljøpåvirkning og bør bygges ut der forholdene ligger til rette for det.

Regjeringen har, som sagt, lagt til rette for mer solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og videreføre tilskuddsordningene samt gjennom fornuftige regelverksendringer. Regjeringen er også opptatt av å tilrettelegge for sol der forholdene ligger til rette for det. Det vil vi fortsette med.