Solveig Vik (A) [10:45:13] (ordfører for saken): Saken vi debatterer i dag har skapt stort engasjement. Utsira Nord betyr mye for mange, og havvindssatsingen engasjerer langs hele kysten.

Samtidig er uenigheten stor. Noen vil kutte støtten, andre vil ha flere utredninger, men det er verdt å minne om hvor vi faktisk står i dag.

Konkurransen om Utsira Nord er allerede godt i gang. Arealer er tildelt to konsortier. Det er ikke et statlig investeringsprosjekt. Det er selskapene selv som skal eie, bygge og drifte anleggene, og som tar den kommersielle risikoen.

Prosjektet kan gi opptil 2 TWh ny kraftproduksjon. Det tilsvarer omtrent produksjonen til Norges største vannkraftverk. Det er kraft som trengs i NO2, og den trengs raskt.

Den norske havvindsatsingen har allerede skapt betydelige verdier. Vi snakker om mer enn 60 mrd. kr i eksport og over 7 000 arbeidsplasser. Dette er ikke bare fremtidsplaner og visjoner. Dette er arbeidsplasser, teknologiutvikling og verdiskaping som skjer her og nå.

Vi har ikke råd til å miste den utviklingen. Vi har heller ikke råd til å miste den kraften som kan komme fra havvind. Norge og Europa trenger mer utslippsfri energi, og havvind vil være en viktig del av løsningen dersom vi skal lykkes med både elektrifisering og industriutvikling.

Samtidig opplever mange verft og leverandørbedrifter krevende tider. Flere steder ser vi nedbemanninger og færre oppdrag. Nettopp derfor er det viktig at vi bygger videre på de mulighetene vi har, og ikke skaper ny usikkerhet rundt prosjekter som allerede er satt i gang.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er derfor Høyres kursendring. Partiet som vanligvis snakker varmt om forutsigbarhet og stabile rammevilkår, velger nå å skape usikkerhet rundt et prosjekt som Stortinget allerede har vedtatt. Etter kritikken Høyre rettet mot Fremskrittspartiet i Melkøya-saken, hadde jeg ikke trodd de selv skulle gå inn en ny omkamp.

Et samlet næringsliv har advart mot dette. LO og NHO har vært tydelig, og mange av Høyres egne ordførere langs kysten har vært tydelig. Budskapet er enkelt: Dette reduserer ikke risiko. Det øker risikoen. Og når også fagmiljøer innen energirett er klare på at det ikke er behov for nye utredninger, er det naturlig å spørre: Hvem er egentlig dette til for? Det bidrar ikke til å få bygget mer havvind i Norge. Det bidrar først og fremst til enda mer usikkerhet.

Jeg ser frem til debatten og engasjementet.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:45:37]: Finanspolitisk utvalg, regjeringens eget ekspertutvalg, konkluderte med at utbygging av havvind ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det heller ikke er et effektivt klimatiltak.

Når Arbeiderparti-regjeringen ønsker å sløse flere titalls milliarder av skattebetalernes penger i subsidier til en næring som staten har pekt ut, men som likevel ikke er lønnsom, er det Stortingets plikt å gjøre det vi kan for å stanse en pengebruk som er fullstendig uakseptabel, når vi samtidig vet at det er skoler som blir nedlagt, sykehus en ikke har råd til å bygge ferdig, en politidekning som er altfor lav, og ikke minst en eldreomsorg som trenger et kraftig løft.

Havvindprosjekt etter havvindprosjekt i Europa har kollapset. Sørlige Nordsjø II ser nå ut til å ha store problemer, og det er bare spørsmål om tid – vil noen tro – før regjeringen åpner heftet for å gi flere milliarder i subsidier. Utsira nord tiltrakk seg en laber interesse, og det var kun to konsortier. Selskaper som Equinor har gått mer og mer vekk fra såkalte grønne energiprosjekter.

Alt dette er det en grunn til, for er det ikke lønnsomt, er det i realiteten et luftslott.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke satser mer på Norges viktigste næring, olje og gass, når vi står overfor et politisk bestemt produksjonsfall på sokkelen, og at Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot vårt forslag om en oljeaktivitetspakke som kunne sikret Wisting og sikret utbygging av flere lønnsomme prosjekter.

Når statsminister Jonas Gahr Støre omtalte havvindmøller slik: «Det er kanskje vår tids pyramider», vitner det ikke bare om det noen vil mene er stormannsgalskap, men om at havvind er et prestisjeprosjekt for regjeringen som en lar løpe løpsk, uansett hva det koster.

Fremskrittspartiet ønsker å stanse sløsingen av skattebetalernes penger med gigantiske subsidier til havvind på flere titalls milliarder kroner. Derfor foreslår vi nettopp å stanse subsidiene til Utsira Nord. Dessverre er det ikke flertall for vårt forslag fordi Høyre snakker som FrP, men tør ikke å stanse sløsingen. Fremskrittspartiet kommer likevel til å støtte Høyre sitt forslag, ikke fordi vi trenger flere rapporter, men det er samtidig et paradoks at slike prosjekter ikke er tilstrekkelig eksternt kvalitetssikret, og ikke minst fordi Fremskrittspartiet mener at det er første steget på veien for å stanse sløsingen av subsidier i milliardklassen til ulønnsom havvind. Hvis det er sånn at havvind ikke engang tåler en kvalitetssikring før det faller fra hverandre, sier det alt.

Til sist tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Aleksander Stokkebø (H) [10:51:09]: La én ting være krystallklart: Høyre ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind, både bunnfast og flytende. Det var vi som startet arbeidet og åpnet områdene langs kysten. Høyre mener havvind kan bidra til betydelig økt krafttilgang og industrielle muligheter for Norge. Norsk eksport av løsninger til europeiske og globale markeder gir allerede betydelige ringvirkninger for norsk leverandørindustri, basert på kompetanse og erfaring fra petroleumsvirksomheten.

Nettopp for å lykkes med forsvarlig tilrettelegging for havvind er det svært viktig at satsingen er grundig kvalitetssikret og bredt parlamentarisk forankret. Høyres anliggende er ansvarlig pengebruk, kostnadskontroll og at man får de resultatene man må kunne forvente. Det er viktig for legitimiteten i befolkningen og den langsiktige forutsigbarheten for aktørene.

La det ikke være tvil: Høyre ønsker et prosjekt på Utsira Nord. Det var jo vi som åpnet området. Samtidig skriver vi ikke ut blanke sjekker med skattebetalernes penger, og derfor ber vi om det som er standard prosedyre for alle store prosjekter med statlig finansiering: en ekstern kvalitetssikring. Det er viktig for å redusere risiko, sikre forsvarlig styring og ikke minst forebygge at prosjektet strander på oppløpssiden på grunn av forhold som kunne ha vært unngått, forhold som vi nå ser skaper utfordringer på Sørlige Nordsjø II.

Vi gjennomførte ekstern kvalitetssikring for karbonfangstprosjektet Langskip, som har blitt en suksess og nå er i drift. En slik kvalitetssikring bidrar til å ta ned reell langsiktig risiko og bedre prosjektgjennomføringen, med sterkere kostnadskontroll og bredere parlamentarisk forankring.

Vi vet at seriøse aktører jobber grundig med Utsira Nord. Den samme grundige jobben burde også regjeringen ha gjort fra start, og det er det vi nå i Stortinget pålegger dem. Vi setter samtidig en tydelig frist, slik at man får gjennomført kvalitetssikringen effektivt og ikke trenger å forsinke tidslinjen i prosjektet. Gitt at noen allerede mener at det foreligger et godt tallmateriale, burde regjeringen nå komme raskt tilbake til Stortinget.

La det ikke være tvil: Høyre er for en forsvarlig tilrettelegging for havvind og ønsker et prosjekt på Utsira Nord, og nettopp derfor må ting gjøres grundig, kvalitetssikret og bredt forankret. Bestillingen er herved gitt, og med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på.

Lars Haltbrekken (SV) [10:54:30]: Det er veldig alvorlig, det som nå er i ferd med å skje. Samtidig med at klimakrisen herjer med oss, står vi i fare for å avlyse en viktig satsing på fornybar energi. Havvind vil gi oss muligheten til store utslippskutt, den vil gi oss sårt tiltrengt kraft til fastlandsindustrien, og den kan sikre tusenvis av arbeidsplasser langs norskekysten, nå som olje- og gassproduksjonen går ned.

Er det én ting de siste månedene i verden har vist oss, med en gal president i USA, med diktaturer som herjer, er det at avhengigheten av fossil energi er svært farlig. Faren er nå stor for at vi med Høyres hjelp sender hele havvindsatsingen ut av Norge, til andre land. Hvis vi hører på hva Fremskrittspartiet sier på radioen i dag tidlig, bør de såkalte miljøpartiene som støtter Høyres forslag, høre på hva de sier. De vil nå ha en ny oljeskattepakke for å berge verftsindustrien. Oljelobbyen og direktørene i oljeselskapene kan le hele veien til banken hvis Høyres forslag til vedtak i dag går gjennom.

Det snakkes om ansvarlighet fra Høyres side i denne saken. Det ansvarlige er å lage en konkurranse med spilleregler som det er mulig å følge. Det er uansvarlig å endre spillereglene halvveis, sånn at de som vil bygge, nå kan falle fra. Denne støtten er dessuten kvalitetssikret på alle bauger og kanter. Høyres kvalitetssikring er en skinnmanøver som ingen i bransjen skjønner noe av. På radioen i dag tidlig forklarte Høyres finanspolitiske talsperson dette forslaget med at man skulle unngå en fiasko. Høyre står for å gjennomføre denne fiaskoen i dag.

Det er ikke uten grunn at tillitsvalgte rundt omkring norskekysten har stått på de siste ukene. De slåss for sine arbeidsplasser, de slåss for verftsindustrien, og denne kampen fører de med en av de viktigste miljøstemmene i Norge, Natur og ungdom. De har bedt oss, av hensyn til framtiden, om å sikre den videre havvindsatsingen.

Ole Herman Sveian (Sp) [10:57:50]: En ting som vi antakeligvis fort blir enige om, er at vi i dette landet trenger både arbeidsplasser og mer fornybar kraft i framtiden. Havvindsatsingen kan bidra til begge deler. Dessverre skaper det forslaget som Høyre har fremmet, ganske stor usikkerhet hos næringsliv, lokalsamfunn og arbeidstakere langs kysten. Det er ønsket om kontroll, åpenhet og ansvarlig bruk av fellesskapets midler som er inngangen til Høyre, men det er viktig at ønsket om kontroll ikke blir en kamuflert stopp, og gode prosesser bør gå parallelt med framdriften i disse prosjektene.

Havvindindustrien har potensial til stor verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten vår. Det gir også store ringvirkninger til resten av landet, og etter mange år med utvikling av verdensledende kompetanse i Norge innenfor oljeindustrien, er det viktig at vi bygger videre på denne kompetansen for ny verdiskaping.

Høyre snakker ofte om forutsigbarhet for næringslivet og å skape tillit for investeringer. Vi hadde besøk av en god og stor delegasjon fra Rogaland i går som besto av både næringsliv, fagforeninger og lokale bedrifter og folkevalgte. Det etterlatte inntrykket var ikke at de syntes at dette skapte forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassene i framtiden.

Når FrP velger å gå inn i dette forslaget, har de i hvert fall en helt annen inngang med tanke på havvindsatsingen og ønsker ikke at det skal være statlig støtte til det. Er det slik at de likevel åpner for det på et vis, når de velger å gå inn i dette forslaget? Eller er det slik at de ser på det som en mulighet for å få spent bein på hele prosjektet? Historisk er det brukt ganske mye av fellesskapets midler på å skape ny aktivitet og ny næring i dette landet. Flere ganger har FrP vært mot det, og det har vist seg at det har vært en litt uklok inngang, for det har gitt stor verdiskaping og store ringvirkninger for landet.

Jeg skjønner at folk er bekymret for arbeidsplassene. Jeg tror at et resultat, hvis dette stopper opp, kan være at arbeidsstasjoner står tomme på verft langs hele kysten opp til Trøndelag, og at ringvirkningene vi skulle hatt av dette, uteblir. Slik sett blir det negativt for næringsliv og lokalsamfunn. Vi trenger arbeidsplasser og fornybar kraft i framtiden, ikke mer uforutsigbarhet.

Sofie Marhaug (R) [11:00:58]: Rødt er mot det såkalte havvindeventyret. Vi mener at det først og fremst er et eventyr uten særlig rot i virkeligheten. Norge har dårlige geologiske forutsetninger for havvind, kontinentalsokkelen er bratt. Derfor er flytende havvind mest aktuelt. Dette er en dyr og umoden teknologi, der vi vet mindre om konsekvensene for naturen enn vi vet om bunnfast havvind. Flytende havvind passer dårlig inn i kraftsystemet vårt på den måten at det er masse dyr og uregulerbar kraft som må balanseres med enda mer effektkjøring av vannkraftverkene våre – med de negative konsekvensene dette har for både strømpriser og miljøet i vassdragene.

Det er dessuten betydelige konflikter både med fiskeriinteresser og med det biologiske mangfoldet når man skal begynne å peke ut havvindområder. Utsira Nord, som vi diskuterer i dag, er f.eks. karakterisert som «riksveien for fugletrekk» av BirdLife Norge, og er også et internasjonalt fugletrekk av stor betydning. Rødt er føre var og vil sette hele havvindsatsingen i bero. Dette fremmer vi et eget forslag om i dag.

Vi er dessuten ikke overbevist om at satsingen kommer norske verft til gode. Det beste argumentet for havvindsatsingen er norske arbeidsplasser. Men erfaringen med Sørlige Nordsjø II var jo at regjeringen ikke turte å ta kampen med EUs overvåkingsorgan ESA og skrudde ned krav om bærekraft og lokale ringvirkninger. Det samme problemet gjelder for Utsira Nord. Det er ingen garanti for at oppdragene havner hos norske verft, og i så fall er det i en priskonkurranse som vil gå hardt ut over arbeidsforholdene, med korte kontrakter og massiv bruk av innleie.

Rødt fremmer to forslag som handler om å stille strengere krav hvis havvind først blir noe av, og vi synes det er litt underlig at partier som liksom er opptatt av arbeidsplasser, ikke støtter det. Rødt støtter Frps forslag subsidiært. I tillegg er Rødt med på forslaget fra Høyre som handler om de økonomiske realitetene i dette. Det skulle også bare mangle. Skal jeg være helt ærlig med denne salen, tror jeg rett og slett at å bygge ut Utsira Nord kommer til å bli veldig, veldig vanskelig. Europower beregnet i sin tid at det vil koste 250 mrd. kr å bygge ut. Siden den gang har ikke prisene blitt lavere – støttebeløpet på 35 mrd. kr vil neppe holde. Hvis man i fullt alvor mener at en kvalitetssikring av dette beløpet vil velte hele utbyggingen, ja, da er min beskjed at utbyggingen aldri vil tåle dagens lys. Da er dette ikke lønnsomt nok, da er det for skjørt. Da skyver man egentlig bare den beskjeden lenger fram i tid, og overlater til markedet å komme med den beskjeden. Jeg synes Stortinget og velgerne fortjener ærlige tall.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [11:04:18]: Det vi ser i dag, er at Høyre, KrF og Rødt og FrP samler seg om et forslag som skaper usikkerhet for næringslivet og hele fornybarsatsingen i Norge, setter arbeidsplasser på verftene og i leverandørindustrien i fare og potensielt gjør det vanskeligere å nå klimamålene våre og være med på å løse klimakrisen. Det er ikke hver dag, men her er vi.

Høyre bruker så godt som hver eneste mulighet på å «mansplaine» resten av norsk politikk om betydningen av stabile rammevilkår – investorer skal kunne stole på politiske vedtak, bedrifter skal kunne vite hva som gjelder, og næringslivet trenger forutsigbarhet – men dette er tydeligvis ikke så viktig lenger, nå som nye Høyre virrer rundt på velgerjakt. Det er viktig å påpeke konsekvensene av dette vedtaket. De bæres ikke av representantene fra Rødt, Fremskrittspartiet, KrF og Høyre. De bæres av de ansatte på verftene, av lærlingene som håper på jobb, og av leverandørbedriftene som har satset på at Norge faktisk mener alvor når vi snakker om nye grønne næringer.

Klimakrisen står nå og banker på døren. Allerede i dag ser vi konsekvensen, gjennom mer ekstremvær, hetebølger, tørke, flom og store flyktningstrømmer. Også i Norge, og spesielt på Vestlandet, kjenner vi konsekvensene. Klimakrisen fordrer at vi bytter ut kull, olje og gass med vind, vann og sol. Investeringstakten på norsk sokkel kommer til å gå ned, uansett om vi liker det eller ikke, og derfor trenger industrien vår andre oppdrag. Og uavhengig av det: Det finnes ikke et eneste scenario for hvordan framtidens energimiks i Europa og Norge skal se ut, uten en massiv satsing på havvind. Derfor reagerer nå industrien, fagbevegelsen og et samlet næringsliv. Derfor reagerer flere av Rødts egne tillitsvalgte og Høyres ordførere langs hele vestlandskysten.

Jeg vil minne representanten Astrup på noen avisartikler. Den 6. januar 2022 på dn.no:

«Høyre-topp Nikolai Astrup tror havvind kan bli større enn norsk vannkraft, men frykter at ‘krig’ mellom Ap og Sp forsinker industrieventyret.»

Den 31. januar 2022 på nrk.no går Nikolai Astrup ut mot havvind-plan:

«Regjeringen skaper usikkerhet om satsingen ...»

Den 7. november 2023 står det på dn.no:

«Høyre raser etter havvind-forsinkelser: – Slett politisk håndverk»

Jeg kunne ha listet opp mange flere. Jeg registrerer at representanten Astrup og representanten Stokkebø mener at dette forslaget ikke vil få konsekvenser, og jeg har hørt KrF mene det samme. Men nå står altså et samlet næringsliv, fagbevegelsen, deres egne ordførere og mange tillitsvalgte og sier det motsatte. Det er de som skal bære konsekvensene av dette stuntet. Når alle disse varsler at dette får store konsekvenser for forutsigbarheten rundt fornybarsatsingen, synes jeg representantene skal bruke mindre tid på å argumentere for eget standpunkt og litt mer tid å ta inn over seg hva konsekvensen av dette forslaget faktisk er.

Harry Valderhaug (KrF) [11:07:32]: Dette er først og fremst ei sak som handlar om politisk ansvar, eller mangel på det. Eit fleirtal i denne salen har gjeve grønt lys til å dele ut 35 mrd. kr i stønad til flytande havvind – ikkje etter ei fullverdig kvalitetssikring, ikkje etter ein komplett samfunnsøkonomisk analyse, men gjennom ein budsjettprosess med mangelfullt grunnlag. Det held ikkje. Vi snakkar om ein teknologi som framleis er umoden, vi snakkar om kostnader som har økt kraftig dei siste åra, og vi snakkar om prosjekt som ikkje er lønsame utan massiv statleg stønad. Likevel har budsjettkameratane valt å løyve enorme beløp, utan å stille dei spørsmåla som normalt er heilt grunnleggjande når staten bruker pengar i denne storleiken. Kva får vi igjen? Kor stor er risikoen? Og finst det betre måtar å nå dei same måla på? Dette er ikkje god økonomistyring. Det er lettsindig politikk.

For Kristeleg Folkeparti er dette særleg viktig. Vi har eit tydeleg landsmøtevedtak om at dei store subsidiane til flytande havvind skal reduserast eller kuttast. Det betyr ikkje at vi seier nei til havvind – tvert imot. Vi ønskjer teknologiutvikling og nye næringar, men vi nektar å være med på ein politikk der staten opnar sjekkheftet før ein har gjort heimeleksa. Difor er forslaget om ekstern kvalitetssikring så viktig. For dette handlar ikkje om å stoppe prosjekta. Det handlar om å sikre at avgjerder vi tek, er kunnskapsbaserte, ansvarlege og berekraftige over tid. Dei som i dag åtvarar mot forseinkingar, bør heller stille følgjande spørsmål: Kva er mest risikabelt, å bruke litt meir tid på å gjere ting riktig, eller å forplikte fellesskapet til milliardar på sviktande grunnlag? Det er ikkje næringslivet som har svikta her. Det er ikkje teknologien som er problemet. Problemet er at Stortinget, med opne auge, har gått føre analysane, før avgjerdsgrunnlaget er på plass. Det er der vi er nå, og vi har ei moglegheit til å rette opp dette. Difor er bodskapen til KrF tydeleg: Vi stør utviklinga av havvind, men vi stør ikkje uansvarleg pengebruk. Vi vil ha fakta på bordet før milliardane vert delte ut. Difor stør vi forslaget om ekstern kvalitetssikring.

Grunde Almeland (V) [11:10:44]: Norge står foran sjansen til å bygge helt ny industri. Flytende havvind på Utsira Nord kan gi jobber langs kysten, ny eksport å leve av etter oljen og sårt tiltrengt kraft i framtiden vi står overfor. Vi har gjort noe lignende før. Vi forvaltet oljen vår tålmodig og langsiktig og bygde velstand av den. Den samme kompetansen, kapitalen og ingeniørkunsten kan bygge det neste kapittelet.

I dag velger likevel et flertall av Høyre, FrP, KrF og Rødt å sende hele satsingen til en ny runde. 35 mrd. kr som forrige storting allerede har vedtatt, varslet og fått godkjent av ESA, skal vurderes på nytt.

Selvsagt skal vi være nøye med fellesskapets penger, men å rive opp et vedtak når aktørene står midt i konkurransen, er noe annet enn å være grundig. Equinor og Vårgrønn sier at støtten var avgjørende for at de i det hele tatt søkte. Trekker en av de to seg, kan hele auksjonen rakne. Det er derfor LO, NHO, Norsk Industri og ordførere langs hele Haugalandet advarer. Usikkerheten alene kan stanse en industri før den har begynt.

Det som gjør dette ekstra spesielt, er ikke at enkelte av de partiene som utgjør flertallet, er med på det, for både Rødt og FrP har vært tydelig imot mye av dette hele veien, men det er at det er Høyre som har fremmet forslaget. Partiet som kaller seg næringslivets parti skaper nå akkurat den uforutsigbarheten næringslivet frykter mest. Evige omkamper skaper ikke ny industri.

Høyre kan godt ønske seg forutsigbarhet, de kan godt ønske seg ansvarlighet, men forutsigbarhet og ansvarlighet måles ikke i antall ganger du gjentar det. Det måles i hva du faktisk er med på å vedta i Stortinget. Hva har Høyre brukt denne våren til? Jo, de har brukt denne våren til å fremme forslag som skaper nettopp den uforutsigbarheten næringslivet vårt ikke trenger i den omstillingen Norge er helt nødt til å gå igjennom hvis vi skal være konkurransedyktige i framtiden – enten det handler om avgifter som endrer forutsetningene for norsk næringsliv, eller det handler om havvindsatsingen her i dag.

Rødt tegner opp et bilde av en norsk industri som på ingen måte er konkurransedyktig, og som ikke vil klare å stå i dette. Det er også et helt feil bilde. Norsk industri er konkurransedyktig. Det utvikles teknologi over hele verden, men denne satsingen vil sørge for at noe av den utviklingen skjer her i Norge. Det bør vi ønske oss dersom vi skal være med på omstillingen og være konkurransedyktig i framtiden, og ikke være avhengig av andre.

Statsråd Terje Aasland [11:14:01]: Det er en veldig spesiell sak Stortinget nå behandler. Det er veldig spesielt, og jeg har aldri opplevd noen gang tidligere at Stortinget forsøker å gjøre om på allerede fattede vedtak i Stortinget med de konsekvensene det kan få. Norsk energisektor er selvfølgelig avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Politisk og regulatorisk usikkerhet, slik Høyres forslag innebærer, er helt uforståelig at blir fremmet av Høyre.

Da vi våknet på morgenen i dag, hørte vi representanten Kristoffer Sivertsen på radioen. Han anså at når Fremskrittspartiet stemmer for dette, blir det det første skrittet i å stanse havvindstøtten. Det er alvorlig. Spesielt for Høyre. Representanten Stokkebø sier i dag at de ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind. Det er det stikk motsatte som skjer, og det er helt identisk med Melkøya-saken. Det er ulike partier med ulike motiver som stemmer for det samme forslaget. Noen ønsker å stoppe havvindstøtten, og noen andre ønsker å kvalitetssikre, som de så fint sier det.

Prosjektene på Utsira Nord er i full gang. Utviklerne er tildelt areal, og utredningsprogrammene har vært på høring. En forutsetning for utviklernes arbeid har hele tiden vært at prosjektene må være lønnsomme.

Rammen på 35 mrd. kr er ikke tatt ut av luften. Den er et uttrykk for statens øvrige betalingsvillighet og ikke et kostnadsanslag, som noen prøver å framstille det som. Det er basert på et anmodningsvedtak i Stortinget. Før rammen ble endelig satt, gjennomførte departementet en offentlig høring av NVEs oppdaterte kostnadsanslag. Det ble redegjort for NVEs anslag og innspillene fra høringen i grunnlaget for Stortingets fullmakt da det ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Hva den endelige støtten blir, avgjøres gjennom støttekonkurransen. Det er to sterke konsortier som virkelig vet hva de holder på med, som konkurrerer om støtten. Det er ikke sånn at staten går inn og investerer. Staten har stilt til rådighet et støtteprogram, og det blir konkurranse om denne støtten.

Hva som skal kvalitetssikres eksternt, er litt uforståelig. Det er ikke statens prosjektmodell som følges i dette tilfellet. Det er ikke staten som bærer risiko ved slutt. Jeg har hørt at det gjøres sammenligninger med Langskip, men da var staten plassert sånn at man var med på å bære risikoen som var til slutt, og sluttbeløpet. Dette er to vesentlig forskjellige saker, og det er helt uforståelig og helt ufattelig at Høyre bidrar til å skape denne uforutsigbarheten. De må bære konsekvensene av forslaget sitt på sine skuldre hvis det skulle gjøre at noen av dem som utvikler dette, endrer oppfatning av stabiliteten og forutsigbarheten i Norge.

Tonje Brenna (A) [11:32:10]: Forslaget fra Høyre kan bare virke ufarlig og som et tilforlatelig forslag om mer kunnskap om man sitter godt i det, gjerne plassert lengst vest i Oslo, langt fra industriarbeidernes hverdag. For tusenvis av arbeidstakere på verftene langs kysten er dette et ødeleggende forslag som skaper stor usikkerhet.

I morges fortalte klubbleder ved Worley Rosenberg-verftet i Stavanger, Aleksander Eriksen, om sin bekymring for at havvindsatsingen kan bli borte. Det betyr lavere aktivitet ved verftene. Det betyr færre arbeidsplasser. Klubblederen står ikke alene. Han står sammen med industrien, andre verft, NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og ikke minst flere Høyre-ordførere langs kysten.

Det er bare ett annet parti som den siste tiden har klart å samle så massiv motstand mot seg selv når det gjelder næringspolitikken. Det var Fremskrittspartiet, da de foreslo å ta strømmen fra Melkøya.

Jeg er urolig for at dette er den nye borgerlige næringspolitikken: omkamper om inngåtte avtaler og gitte rammevilkår. Næringslivet ber om forutsigbarhet. De ber om trygge, stabile rammevilkår. Stortinget vedtok støtte til havvind for to år siden. En anbudskonkurranse er allerede i gang, og bedrifter langs kysten med flere tusen ansatte har allerede investert både tid og ressurser. Det har de gjort fordi de har gjort noe som er veldig typisk norsk, nemlig å stole på at Stortinget faktisk står ved sine egne vedtak og betingelser.

Høyres forslag har sterk motstand i næringslivet. Det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for bedriftene. Fremskrittspartiet gjør nok en gang kuvending og sikrer flertall for et forslag som ingen i næringen har bedt om eller ønsker. Senest 7. mai sa Fremskrittspartiet at de ikke kom til å stemme for Høyres forslag. Da ba de Høyre avklare om de var for eller mot havvind, fordi Fremskrittspartiet var opptatt av å stoppe nettopp den satsingen. Nå er det Fremskrittspartiet som sikrer flertall for Høyres forslag, fordi de vil satsingen til livs, fordi de ikke er bekymret for hva det betyr for verftsindustrien, arbeidsplassene og arbeidsfolk som rammes av dette forslaget.

Den borgerlige hopp og sprett-politikken kan koste arbeidsplasser. Det vil ramme bedrifter langs kysten vår, og det vil ramme kystkommunene våre. Dette er ikke ansvarlighet, trygge rammevilkår eller framtidsrettet politikk, men jeg er redd for at dette er den nye borgerlige næringspolitikken.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [11:35:14]: Når jeg hører representanten Tonje Brenna snakke om verftsindustrien, står ikke krokodilletårene hennes til troende. Hennes parti har i mange omganger vært garantisten for å skape usikkerhet og ustabile rammevilkår for Norges viktigste næring, olje- og gassnæringen. Arbeiderpartiet har et regjeringsprosjekt som omtrent er på en trampoline og spretter i alle retninger. La meg minne om at en av de viktigste budsjettpartnere til Arbeiderpartiet, Rødt, faktisk stemmer for å stoppe subsidier. En må ta inn over seg at en ikke har kontroll på sitt eget regjeringsprosjekt.

Hvis SV og representanten Haltbrekken, og også MDG, skal løse klimakrisen med havvind, som regjeringens eget ekspertutvalg sier rett ut ikke er et effektivt klimatiltak, er det totalt uansvarlig og viser at SV har kapitulert totalt som klimaparti, men ikke minst som et kunnskapsparti. At MDG nå later som en bryr seg om verftsjobber, er samtidig oppsiktsvekkende, all den tid en vil oljenæringen til livs. Dersom en ønsker å legge ned olje- og gassnæringen, kan en ikke være spesielt bekymret for verftsnæringen. Når Venstre sammenligner havvind med oljen, tror jeg ikke de har tatt inn over seg hva oljen faktisk er, og hva den næringen faktisk er. Hvis omstillingen til Venstre er at havvind skal være ulønnsomt og leve av subsidier, håper jeg ikke Venstre får innflytelse igjen.

Ekspertutvalget til regjeringen har sagt at havvind ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Spørsmålet er hvor mye tid og hvor mange milliarder i subsidier vi skal fortsette å bruke på den typen prosjekter, når vi vet at vi har sykehus – som det hjemme i Stavanger – som ikke engang har råd til å bygge ferdig, når vi har underdekning på politi, når vi har skoler som blir nedlagt. Det er ikke god politikk.

Dersom en faktisk ønsker en god næringspolitikk, kan en starte med å sette ned skatter og avgifter, sånn at det er mulighet for verdiskaping, og at ikke enda mer norsk kapital forsvinner til utlandet. Staten har en dårlig «track record» når det gjelder å velge vinnere. At Arbeiderpartiet ikke klarer å hente lærdom av Morrow Batteries-skandalen, er intet annet enn totalt oppsiktsvekkende. At en fortsetter i det tempoet som en ønsker, er uansvarlig. Hvis det er sånn at en kvalitetssikring og en rapport om flytende havvind og subsidier ikke er noe en tåler, og det faller fra hverandre, er det grunn til å stille spørsmål ved om det har livets rett i utgangspunktet. Det vil jeg ikke mene det har, når det uansett ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her er det grunn til å gå i seg selv og sørge for heller å satse på lønnsomme næringer.

Nikolai Astrup (H) [11:38:24]: La meg først få lov til å si at det er spesielt å høre Arbeiderpartiets parlamentariske leder starte sitt innlegg med et lite kamuflert personangrep. Henne om det – jeg tenker vi i denne sal kanskje kan holde oss til saken.

Statsråd Aasland sier at Høyres forslag er veldig spesielt og helt uforståelig. Jeg vil heller snu det på hodet og si at det er veldig spesielt og helt uforståelig at ikke regjeringen sørger for at vi har et grundig og godt kvalitetssikret prosjekt, som minimerer risikoen for at prosjektet slår feil. Det er helt avgjørende at dette første flytende havvind-prosjektet blir vellykket, men da må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å ta ned risiko og øke sjansen for vellykket gjennomføring.

Statsråd Aasland sa også at det ikke er noe krav om ekstern kvalitetssikring. Vel, la meg få lov til å sitere litt fra Finansdepartementets rundskriv nr. 108/2025, Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten. Der heter det nemlig at det er krav til ekstern kvalitetssikring i alle statlige investeringsprosjekter med en terskelverdi på over 1 mrd. kr.

Det står videre:

«Kravene i dette rundskrivet gjelder også investeringsprosjekter i selskaper, stiftelser og andre selvstendige rettssubjekter som ikke er en del av staten, samt i ikke-statlige virksomheter (…) dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet.»

Det kan ikke være noen tvil om at Utsira Nord er omfattet av dette kravet, som regjeringen på eklatant vis velger å se bort fra. Da er mitt spørsmål: Hva er de egentlig redd for? Hvis prosjektet er bunnsolid og, som representanten Haltbrekken sa her, er utredet på alle bauger og kanter, kommer en slik ekstern kvalitetssikring til å komme ut med ståkarakter, og det er ingenting å bekymre seg for. Dersom det imidlertid er noe som bør gjøres for å ta ned risikoen i prosjektet, slik vi så når det gjaldt Langskip, som ble gjenstand for flere eksterne kvalitetssikringer, er det jo viktig at det blir gjort, slik at ikke dette prosjektet feiler.

Sørlige Nordsjø II-sammenligningen er god, for da la regjeringen frem en egen proposisjon til Stortinget hvor de anslo at støttebehovet var 9 mrd. kr. I løpet av Stortingets behandling, og på grunn av spørsmål fra Stortinget, endte man opp på et estimert støttebehov på 23 mrd. kr. Det var ikke en spesielt tillitvekkende prosess, og vi må unngå at vi nå havner i den samme situasjonen når det gjelder Utsira Nord-prosjektet. Da handler det om å gjøre dette skikkelig og ordentlig. Regjeringen må ta sin del av ansvaret for at dette ikke er gjort, og at vi har havnet i den situasjonen vi nå har havnet i. Derfor tar også Høyre ansvar for å få prosjektet inn på et godt spor.

Marthe Hammer (SV) [11:41:43]: Noreg har i hundreår hatt eit næringsliv som har vore verdsleiande på sjø og hav, og som dei siste åra også har betydd ei eventyrleg offshore- og oljehistorie.

Over år har likevel næringslivet langs kysten omstilt seg i møte med ny teknologi og nye utfordringar. Norsk økonomi og kystindustri står no ved eit nytt slikt vegskilje. Skal vi fortsetje i eit spor der vi legg alle egga i ei korg, nemleg oljenæringa, eller skal vi byggje opp ei anna næring, som også byggjer på fortrinnet med den langstrakte kysten vår og dei store havområda, nemleg havvind? Det er det denne saka handlar om.

Andre land med kyststripe gjer nemleg det, dei sett inn store midlar for å posisjonere seg og landet sitt, næringslivet sitt og sikre arbeidsplassar gjennom storstilt havvindutbygging. Det er ikkje berre påfallande og eit paradoks, det er direkte urovekkjande at då eg sist besøkte Akers verft på Stord, var det ikkje norske havvindprosjekt som sikra arbeidsplassane, det var kanadiske og amerikanske havvindprosjekt.

Ein seier at denne saka berre handlar om kostnadskontroll og ei utgreiing, men ho blir støtta av parti som vil stoppe heile havvindsatsinga. Mens Høgre snakkar på inn- og utpust om føreseielegheit for næringslivet, er dette det motsette. Dette er oppskrifta på uføreseielegheit for næringslivet.

Det som er frykta mi i denne saka, er at konsekvensen ikkje berre er at havvindsatsinga blir så usikker og så uførseieleg at alle havvindselskapa forlèt Noreg og vender seg til andre land, men det er konsekvensen som skjer når det verkeleg går opp for Arbeidarpartiet, Høgre og Frp at verfta våre manglar oppdrag, og næringslivet manglar kraft. Vi veit at ein ikkje treng konsekvensutgreiing i denne salen for, over bordet, å løyve ei oljeskattepakke på 68 mrd. kr, ei oljeskattepakke både den noverande og den førre statsministeren i ettertid har sagt blei altfor stor.

Eg er også svært bekymra for konsekvensen av vedtaket som Raudt og Frp no støttar, er eit massivt press på vindkraftutbygging på land. Det er det vi risikerer når Arbeidarpartiet og Høgre finn saman i panikken over manglande kraft til industrien. Langs heile vestlandskysten ligg det føre planar om vindkraftanlegg på dei flottaste fjella og i den finaste kystnaturen, som vi foreløpig har klart å stanse, fordi det er planar om å byggje ny fornybar energi gjennom havvind. Blir havvindsatsinga skrota, vil desse partia og fleire samle seg om eit massivt press på stortilt utbygging av vindkraft på land.

SV og Raudt har stått saman i motstanden mot utbygging av vindkraft på land langs kysten av Noreg, men dette vedtaket som blir fatta i dag, gjer at ein i staden for å stoppe eit havvindprosjekt, risikerer å setje verkeleg fart på vindkraftutbygginga. Det er det motsette naturen og klimaet treng no.

Mani Hussaini (A) [11:44:45]: Forutsigbarhet er kanskje det viktigste vi som land kan tilby dem som skal investere, bygge industri og skape arbeidsplasser. Næringslivet må kunne stole på at staten står ved sine vedtak og at spillereglene ikke endres midt i løpet. Derfor er det svært alvorlig det Høyre nå gjør på Stortinget. Jeg vil gå så langt som å si at i dag abdiserer Høyre som et ansvarlig styringsparti.

Representanten Astrup og Høyre har startet en omfattende omkamp om Utsira Nord – en prosess som kan sette hele den norske havvindsatsingen i fare. Det er en omkamp ingen har bedt om – verken næringslivet, industrien, LO eller NHO har etterlyst dette. Tvert imot har mange advart mot konsekvensene. Representanten Astrup har til og med greid å hisse på seg halvparten av Høyres ordførere på Vestlandet og Sørlandet.

Prosjektene på Utsira Nord er allerede godt i gang. Utviklerne har fått tildelt arealer, og utredningsprogrammene er ute på høring. Etter år med politiske vedtak, planlegging og investeringer velger Høyre å skape usikkerhet om noe Stortinget allerede har besluttet.

Stortinget har vedtatt at staten skal bidra til å realisere flytende havvind på Utsira Nord. Kraften skal inn i det norske kraftsystemet. Samtidig skal satsingen bidra til aktivitet, kompetansebygging og arbeidsplasser i norsk industri.

Norge trenger mer kraft. Norge trenger flere arbeidsplasser. Norge trenger flere industrielle ben å stå på, og havvind kan bidra til alt dette. Derfor er det oppsiktsvekkende at Høyre nå velger å så tvil om rammevilkårene for en av de viktigste framtidsnæringene vi har.

Dette minner om debatten vi hadde om Melkøya – et slags déjà vu, der Frp skapte stor usikkerhet rundt prosjektet, som allerede hadde fått nødvendige tillatelser. Den type politisk vingling svekker tilliten til Norge som industrinasjon. Da er det svært trist at Høyre kaster seg på det.

Nå advarer også aktører i næringen. Offshore Norge og Equinor bør man lytte til. De peker på at Høyres forslag skaper ny usikkerhet om rammevilkårene for flytende havvind. De understreker at støtteordningen for Utsira Nord allerede er grundig utredet og politisk behandlet, og at næringen nå trenger forutsigbarhet og framdrift – ikke omkamper.

Arbeiderpartiet mener at politikk handler om å ta ansvar. Når Stortinget har fattet vedtak, må vi stå ved dem. Når næringslivet investerer på bakgrunn av politiske beslutninger, må vi sørge for stabile rammevilkår. Dersom havvindsatsingen nå stopper opp, dersom investeringene uteblir og arbeidsplasser går tapt, ja, da må Høyre og Fremskrittspartiet ta ansvaret for de konsekvensene.

Til slutt vil jeg bare gratulere Høyre med i hvert fall å ha oppnådd en ting – de har greid å samle alle havvindmotstanderne bak sitt eget forslag i dag.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:48:01]: Ei undersøking viser at ein av to menn trur dei kunne ha landa eit fly dersom piloten skulle svima av. Kva kategori trur presidenten at representantane Astrup og Stokkebø er i? Ut frå dette forslaget har eg god grunn til å tru at representantane er blant dei som meiner dei hadde teke plass i cockpiten.

Kvifor seier eg dette? Jo, fordi representantane Astrup og Stokkebø tilsynelatande meiner at dei veit betre enn Equinor, LO, NHO, Forbundet Styrke, næringsråda og sine eigne ordførarar langs heile vestlandskysten, og dei veit betre enn det nasjonale kompetansesenteret for havvind. Alle desse aktørane åtvarar mot konsekvensane, men representantane frå Høgre meiner dei tek feil. Alle andre enn Stokkebø og Astrup tek feil.

Eg er ikkje overraska over FrP. Dei er jo ikkje for klimatiltak, og dei lever i ein draum om ein ny oljeskattepakke – som ingen andre i bransjen har etterspurt. Dei er ikkje for noko prosjekt som kuttar i klimagassutslepp. Det er underhaldande når FrP vil ha ein oljeskattepakke der staten skal ta den største risikoen, men ikkje til havvind, som vil gje investeringar i ny kompetanse og omsette for 60 mrd. kr i 2024.

Høgre og Framstegspartiet har gjentekne gonger kritisert regjeringa for for lite framdrift i kraftsaker og for mykje byråkrati, som dei gjorde i sak nr. 1, men i denne saka føreslår dei tiltak som vil skapa meir usikkerheit, meir byråkrati og ytterlegare forseinkingar. Er dette dagen for dei store sjølvmotseiingane?

Konsekvensane er dramatiske for ei heilt næring. Eg trur det er lett å sitja i Oslo og fatta vedtak når skatteinntektene kjem frå verdiskapinga på Vestlandet, frå arbeidsplassar ved Aker Stord, kompetanse frå Ågotnes og Austevoll og frå industrien som er bygd opp frå olje og gass gjennom generasjonar.

Mitt spørsmål er: Korleis blir det opplevd for Høgre å få fleirtal saman med partia som vil skrota havvindnæringa? Mitt spørsmål til presidenten er: Hadde du sett deg inn på flyet om det var representantane Astrup og Stokkebø som sat i pilotsetet?

Morten Sandanger (A) [11:51:08]: Jeg skulle ha klart å lande det flyet, president!

I dag markerer siste dagen Høyre kan kalle seg et seriøst styringsparti, når de nå går inn for å slå beina under havvindsatsingen og industrien langs kysten. Jeg synes det er trist å se på den hopp-og-sprett-politikken fra Høyre, som egentlig tidligere har vært opptatt av stabile rammevilkår. Det virker som representanten Astrup sto opp en dag og bestemte seg for at de nå er imot havvind, og skal rokke ved rammebetingelsene til verftsindustrien. For å sitere FrP fra i dag tidlig: Dette forslaget er første steg på veien for å avvikle havvind.

Lokale ordførere langs kysten fra Høyre har gått hardt ut i denne saken og bedt partiet sitt om å snu. Det har vært krisemøter på verftene, som ber Høyre om å snu. Næringslivet, NHO, næringsforeningene og fagbevegelsen har alle gått ut og bedt Høyre om å snu. Mange av disse sitter i dag her på galleriet.

Hva har representanten Astrup forstått som alle disse andre aktørene har misforstått? Jeg synes det er flaut at vi sender signaler til næringslivet om at forutsigbarheten kan rokkes ved når som helst. Høyre har som regel alltid prydet seg som et parti som støtter opp under denne forutsigbarheten, men i dag tar dette slutt.

Utenlandske aktører kommer til å tenke seg om to ganger før de investerer i Norge. Gründere vil tenke seg om to ganger før de starter opp i Norge. Bedrifter vil tenke seg om to ganger før de utvider i Norge. Tenk hvis vinglepetterpartiet Høyre plutselig ombestemmer seg i en sak.

For bare noen måneder siden sto vi her og diskuterte saken om Melkøya. Det ligner veldig på saken vi debatterer her i dag, hvor et uansvarlig forslag over bordet skulle rokke ved allerede vedtatt politikk industrien sto klar for å jobbe med. Forskjellen mellom nå og da er at Høyre den gangen sto sammen med oss ansvarlige i kampen for forutsigbarhet. Spørsmålet blir: Hva har skjedd mellom nå og da?

At en representant fra Stavanger står som medforslagsstiller på dette forslaget, synes jeg er skremmende. Dette er et direkte angrep på industrien, som f.eks. Rosenberg Verft i Stavanger. Dette kan i ytterste konsekvens føre til industridød og massearbeidsledighet.

Det er ingen skam å snu, Høyre. Det er en mye større skam å være delaktig i nedbyggingen av leverandørindustrien. Hadde vi holdt på sånn som dette på 1960-tallet, hadde vi skremt vekk oljeselskapene fra Norge på grunn av dårlig forutsigbarhet og dårlige rammevilkår. Da hadde vi ikke hatt oljeeventyret vi har i dag. Det er godt at Arne Rettedal slipper å se hvordan partiet hans holder på i dag.

Kai Steffen Østensen (A) [11:53:54]: Så var det faktum: Høyre skaper vår tids store usikkerhet i omstillingen av leverandørindustrien og den tidlige overgangen fra et olje- og gasseventyr som peker nedover, til andre former for både viktige energikilder og offshorearbeid. Det er en usikkerhet som signaliserer til privatkapitalen at investeringene Norge har sagt vi skal bidra med, ikke lenger har samme forutsigbarhet.

Det er nå Oslo Høyre som legger rammene for industrisatsingene langs kysten vår. På Agder er det en stor leverandørindustri og en rekke selskaper som allerede forbereder seg på, men også bidrar inn i havvindindustrien. Det settes nå i spill – et spill hvor Høyre har med seg partiene som er imot hele utviklingen av havvind. Hva er formålet? Å feire et flertall?

Fagbevegelsen og klubbledere langs hele kysten slår hardt tilbake mot Høyres forslag. Bedriftseiere og næringsforeninger advarer mot hopp-og-sprett-politikken Høyre har bestemt seg for å levere på. NHO og LO er samstemte i sin kritikk mot Høyre.

Det er bra politikere er gode på retorikk, for man skal virkelig stå til muntlig eksamen for å kunne trumfe lydmuren av en felles front i industrien som advarer mot å skape usikkerhet i det som allerede er en milliardeksportinntekt for Norge. Det er en industri som kan bli mye mer verdifull, og som kan trygge arbeidsplasser i lang tid framover, for generasjoner av offshoreansatte, om vi gir forutsigbarhet.

Spørsmålet er hvor Høyre egentlig vil. FrP er krystallklart: De stemmer for Høyres forslag fordi de vil havvindindustrien til livs. Til frokost i dag slo Rogalands egen stortingsrepresentant fast at målet er klart: Dette er et steg på den veien. Den samme representanten representerer en region med arbeidsplasser og bedrifter som opplever at framtidsutsiktene settes i spill, fordi man ikke lenger med trygghet kan planlegge neste investering i egen bedrift.

Høyres kystrepresentanter fra Agder har vært på samme krisemøte som meg, hvor et samstemt Agder er krystallklart på hvordan reverseringspolitikk skaper usikkerhet for næringslivet hjemme. Hadde vi vært uenige om havvind kunne jeg forstått det, men man snur altså ryggen til egen landsdel fordi oslomakta i eget parti vil noe annet.

Det samme gjelder for nabofylket Rogaland, der ordførere ber om at man stopper det vi på Lista kaller «galnedommen», og heller bidrar til å trygge utviklingen av arbeidsplasser og verdiskaping langs sørvestkysten.

Leverandørindustrien eksporterer i dag for 60 mrd. kr og sysselsetter 8 000 ansatte i over 600 bedrifter. Det er en industri som utgjør hjørnesteiner i mange av Agders kommuner. Det er bedrifter næringspartiene burde hegne om, men som Høyre i dag finner flertall med Rødt, FrP og KrF for å bremse opp. Det er en politikk både Arbeiderpartiet og sørlandsk næringsliv advarer mot.

Vebjørn Gorseth (A) [11:57:04]: Gjennom mer enn 50 år har titusenvis av nordtrøndere tjent til livets opphold på Aker Verdal. De har opplevd opp- og nedturer, store investeringer, permitteringer og enorme omstillinger. Én av disse omstillingene har vært å tilpasse deler av produksjonen sin til havvindsegmentet. Siden 2020 har de levert flere understell til denne næringen. Den omstillingen ble påbegynt på grunn av at markedet endret seg, ja, men først og fremst på grunn av politiske ambisjoner og politiske vedtak.

Sånne omstillinger koster, og ikke bare i form av penger; det koster også noe for de ansatte å lære seg nye produksjonslinjer, i tillegg til de store kronebeløpene som er gjort når det gjelder investeringer. På Aker Verdal har man investert i en ny helrobotisert produksjonslinje, i tillegg til at de snart er i mål med utvidelse av arealet sitt, bl.a. basert på lagringsbehov for havvindkonstruksjoner. Dette er ekte kostnader og ekte omstilling, med utgangspunkt i en tro på at i Norge så kan man stole på de politiske signalene som blir gitt. Dette er vanlige folk som står opp om morgenen, går på jobb, og som gjør sitt beste. Dette er industri som følger opp politiske vedtak, bygger ny kompetanse og tar i bruk ny teknologi. Det er disse folkene FrP og Høyre i dag dytter ut i usikkerhet.

På Aker Verdal har man fremdeles tyske og engelske prosjekter å produsere for – de varer fram til 2029 – men skal Aker Verdal og annen leverandørindustri i Norge tørre å omstille seg på den måten vi politikere har bedt dem om å gjøre, er de nødt til å ha forutsigbarhet. De har ikke muligheten til å tilpasse seg et Høyre som sliter med å finne seg selv – et Høyre som annenhver dag vingler mellom å være et forutsigbart næringsparti og en dårlig kopi av FrP, som lar eksponeringsbehovet sitt overkjøre egne overbevisninger.

Nå ser det altså ut som at resultatet av et Høyre uten selvtillit, et FrP som aldri har vært opptatt av å bygge norsk industri, og et Rødt som burde visst bedre, blir mindre forutsigbarhet, mindre omstilling og mindre trygghet for arbeidsfolket på Aker Verdal. De hadde fortjent bedre, Trøndelag hadde fortjent bedre, og hele Kyst-Norge hadde fortjent bedre. Neste gang jeg besøker gjengen på Aker Verdal, kommer i hvert fall jeg til å være veldig tydelig på hvor ansvaret for den utryggheten ligger.

Julia Eikeland (A) [11:59:47]: Jeg drev en lang valgkamp sammen med både representanten Stokkebø og representanten Sivertsen, og hvis det var én ting de to representantene kanskje sa på inn- og utpust gjennom hele den valgkampen, var det at man måtte sikre forutsigbarhet for næringslivet. Etter bare et kort år på Stortinget til nå, for min del, håper jeg inderlig at de to representantene ikke bruker de ordene igjen, etter både omkamp om Melkøya og Høyres snuoperasjon om havvind nå.

Hvis det er én ting næringslivet ber oss politikere om – om og om igjen – er det å sikre forutsigbarhet. Når en bedrift skal investere milliarder av kroner, ansette folk og bygge opp ny kompetanse, skjer ikke det bare fra ett statsbudsjett til et annet. De planlegger for tiår fram i tid. Da må de kunne stole på at politikken ikke snur hver gang vinden skifter. Derfor er Høyres kursendring rett og slett tragisk.

I 2018 sa et enstemmig storting ja til å legge til rette for havvindprosjekter. Det var til og med Rogaland Høyres egen olje- og energiminister, Tina Bru, som åpnet for satsingen på nettopp Utsira Nord. Budskapet var ganske klart: Dette skulle Norge satse på. Som en konsekvens av det lyttet selvfølgelig bedriftene til politikerne. De stolte på signalene fra Stortinget og skiftende regjeringer. Og hvem er det som kommer til å sitte igjen med regningen når Høyre nå vingler? Det er leverandørindustrien langs hele kysten. Det er bedrifter som bruker tid og penger på å forberede seg på store havvindprosjekter. Det er tusenvis av ansatte som er helt avhengig av at det faktisk kommer prosjekter å levere til, f.eks. til Rosenberg verft. Dette er ikke ansvarlig industripolitikk.

Dette handler egentlig om mer enn havvind. Det handler også om tilliten mellom politikken og næringslivet. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at Høyres egne ordførere i Rogaland og langs hele Vestlandskysten har advart mot den kursen partiet nå velger. Likevel virker det som om Asker og Bærum Høyre har hjemme alene-fest i denne saken, og at ingen lytter til Vestlandet.

Det siste norsk industri trenger akkurat nå, er hopp-og-sprett-politikk, og det siste Rogaland trenger nå, er at arbeidsplasser settes i spill fordi politikere ikke evner å stå ved de signalene de har sendt.

Aleksander Stokkebø (H) [12:02:48]: Etter å ha hørt Arbeiderpartiets mange innlegg, har jeg én ting å si, og det er milde Moses! Hvis det er ett parti som bør se seg selv i speilet og slutte å belære andre om kraftmangel og forutsigbarhet, er det Arbeiderpartiet, som ikke engang har klart å gi én eneste ny terrawattime med ny kraft, som har detonert skattebombe etter skattebombe over næringslivet generelt og fornybar utbygging spesielt. Doblet skatt på norsk eierskap, økt arbeidsgiveravgift, lakseskatt, høyprisbidrag på vannkraft, forslag om skattesjokk for småkraft, midlertidige skatter, nye skatter, skatter med tilbakevirkende kraft – ja, lista er lang.

For ikke å snakke om Utsira Nord, hvor Arbeiderpartiet introduserte nye kriterier underveis, som gjorde at flere aktører falt fra. Det gjør at vi nå har fått mindre konkurranse og en tapt mulighet til virkelig å la mange teknologier få bryne seg på hverandre og få ned kostnadene i prosjektet. Da skjønner jeg at det kan være fristende å kaste ut en røykgranat for å tilsløre fem år med uforutsigbarhet og vinglete styring av norsk næringsliv, og heller angripe en kvalitetssikring av en pengebruk på 35 mrd. kr.

La det være krystallklart: Høyre ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind, både bunnfast og flytende havvind. Det var vi som startet arbeidet og åpnet områdene, og vi har fra dag én vært konsekvent på at denne satsingen må gjennomføres riktig for å lykkes, med en grundig kvalitetssikring og en bred parlamentarisk forankring. Det har vi bedt om fra dag én, og det er det vi ber om nå også. Det handler om ansvarlig pengebruk, kostnadskontroll og om å få de resultatene man må kunne forvente, nettopp av hensyn til legitimiteten i prosjektene og for å sikre den langsiktige forutsigbarheten, for å unngå eller redusere risikoen for å støte på de utfordringene man nå ser på Sørlige Nordsjø II, der kvalitetssikringen også glimret med sitt fravær.

Det er få ting som er så skadelig for verftene og leverandørindustrien som å sette i gang prosjekter som ikke har en tilstrekkelig kvalitetssikring, og som risikerer å strande på oppløpet fordi regjeringen ikke har gjort hjemmeleksen sin godt nok.

Man snakker man om at ESA har kvalitetssikret prosjektet, men alle som har lest deres gjennomgang av prosjektet, kan ikke med anstendighet kalle det en ekstern kvalitetssikring. De godkjenner om det er i henhold til gjeldende rett – det er helt korrekt, basert på regjeringens innmeldte informasjon – men det er ikke en ekstern kvalitetssikring.

Ruth Mariann Hop (A) [12:06:02]: Høyre har helt rett i én ting: 35 mrd. kr er fryktelig mye penger, og vi må bruke dem klokt. Der er vi helt enige. Vi er også enige, tror jeg, om at noen av våre viktigste konkurransefortrinn er forutsigbarhet og tillit, og det er disse verdiene næringslivet vårt bygger på. Nå risikerer Høyre å rokke ved nettopp dette, ved igjen å snu i en sak som er vedtatt her i Stortinget. Da blir det et paradoks at representanten fra Høyre rett før meg sto og snakket om forutsigbarhet.

Jeg kommer fra Rogaland, og der og langs hele kysten står nå store og små bedrifter klare. Det er verft, det er leverandører, og det er industrimiljøer som har brukt år på å bygge kompetanse og satse på havvind. Vi vet at vi trenger mer kraft i framtiden, til folk, til industri og til verdiskaping. Havvind er en del av løsningen, både for energibehovet og for å kutte utslipp.

Vi kan mene mye om havvind, men vi kan ikke leke med tilliten til dem som skal investere i nye arbeidsplasser i Norge. Høyre skaper nå denne usikkerheten, slik vi også så i Melkøya-saken. NHO og fagbevegelsen advarer tydelig: Mer usikkerhet betyr lavere investeringsvilje og færre prosjekter, altså færre jobber langs kysten.

Dette skjer også etter at et bredt flertall på Stortinget over flere år har lagt stein på stein for å bygge opp denne næringen. I 2024 vedtok vi inntil 35 mrd. kr i støtte, og industrien har svart med investeringer, med kompetanse og med satsing – og det bærer frukt, det har vi hørt tidligere i dag. Havvindnæringen omsatte for rundt 60 mrd. kr i 2024, med 200 bedrifter og opp mot 8 000 arbeidsplasser. Dette er ikke fantasi, dette er virkelighet.

Dersom Høyres forslag vedtas i dag, med støtte fra KrF, FrP og Rødt, sender det et signal om at rammevilkårene i Norge ikke er stabile. Dette setter arbeidsplasser i fare, for når industrien investerer, investerer de for mange år framover. Jeg tror egentlig ikke dette er det Høyre ønsker, og derfor håper jeg at de lytter til sine egne langs kysten – til kommuner og til næringsliv som har forberedt seg på at havvind skal bli en ny industri.

Det er jo et paradoks at det var Høyre som var med og startet denne satsingen. Tina Bru gikk i bresjen og tålte mye, og det kan nå kastes på båten. Ikke sett kjepper i hjulene for et av de viktigste industriprosjektene vi har sett på flere tiår. Det er fortsatt mulig å snu. Oljeeventyret krevde modige politikere, og havvindeventyret krever det samme.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:09:12]: Jeg gjentar det mine Høyre-kollegaer har sagt: La det være helt klart, Høyre er for en forsvarlig havvindsatsing. Vi har ingen intensjon om å stoppe eller utsette Utsira Nord, som noen prøver å hevde. Snarere tvert imot: Fordi Høyre er for havvind, er det viktig for oss at det gjennomføres ekstern kvalitetssikring. Det øker sjansene for at prosjektet blir vellykket.

35 mrd. kr av fellesskapets penger er veldig mye penger. Da er det viktig med legitimitet og tillit i befolkningen. Det kan vi få til på en god måte med et godt gjennomarbeidet prosjekt. Ekstern kvalitetssikring kan bidra til å ta risikoen ned, og til bedre prosjektgjennomføring. Det er alle tjent med. En vellykket havvindsatsing gir teknologiutvikling, mindre utslipp, ren kraft, arbeidsplasser og verdiskaping, og kommer hele samfunnet til gode. Langsiktighet og forutsigbarhet for aktører er viktig. Derfor er ekstern kvalitetssikring, som ikke forsinker prosjektet, fornuftig å gjøre. Dette skulle regjeringen ha sørget for.

Sammenligningen med Melkøya treffer ikke. Konsesjonen der ble gitt for mange år siden, og prosjektet er langt på vei gjennomført. Støtten til havvindsatsingen skal ikke tildeles før tidligst i 2028/2029, så det er tid til å gjennomføre kvalitetssikring, slik som er normal prosedyre for statlige investeringsprosjekter. Da vil det bli en forsvarlig satsing på havvind, slik Høyre har ønsket i mange år og fortsatt ønsker.

Geir Jørgensen (R) [12:11:38]: Innledningsvis vil jeg få lov til å berømme Høyre, som har kommet seg på et bedre spor i det siste. Da Rødt gjentatte ganger ba om å få Melkøya-utbyggingen med alle detaljene inn til Stortinget, var det vanskelig å få Høyre med seg på det, men det er fint at man kan forbedre seg.

Vi deler ikke Høyres panegyriske omtale av havvindsatsingen – nei, tvert imot.

Rødt er et industriparti. Vi er også fagbevegelsens parti. Da er vi jo nødt til å lære av praksis, slik vi har sett den utspille seg når det gjelder industribygging i Norge over mange år. Hva er problemet på verftene? Jo, det er at utbyggingsprosjekter med norske eiere dumpes i lavkostland, i Tyrkia, Spania, Polen, Vietnam og Kina – det ene prosjektet før og det andre etter. Det er der den norske kapitalistklassen velger å bygge sine prosjekter. Det statseide selskapet Equinor har nå det største vindkraftprosjektet i verden, Doggerbank. Hvor tildeler de kontraktene for å bygge det som trengs? Jo, i Vietnam. Skulle det bli noen som helst forandring på denne praksisen om vi bare bygger ut havvind på vår egen kyst, i et land som ennå er netto krafteksportør? Nei, det finnes ingen garantier for det, så dette er dårlig industripolitikk.

Det er andre industrier vi er nødt til å se på, her i denne sal. Jeg vet ikke hvor mange som har vært oppe på talerstolen, men hvor er hensynet til den næringen som bl.a. står for råstoffet til den største fastlandsindustrien vi har i Norge utenom olje og gass: matvareindustrien? Er det sånn at fiskerne våre fortsatt skal sitte og se at milliarder på milliarder på milliarder av fellesskapets penger går ut til prosjekter som driver dem ut av deres områder, ut av deres næring? Nei, sånn kan vi ikke ha det. Vi har andre hensyn å ta.

Til slutt, når det snakkes om forutsigbarhet: Rødt har en veldig god og krystallklar industripolitikk, og den er veldig forutsigbar. Vi er helt klar på at vi ikke bygger havvind i norske havområder. Vi bygger ikke havvind på fiskernes fiskebanker. Dette er svært forutsigbart og enkelt å forholde seg til.

Amalie Gunnufsen (H) [12:14:43]: Høyre ønsker at vi skal lykkes med havvind i Norge. Havvind kan gi viktige industrimuligheter og ikke minst bidra til å dekke det framtidige kraftbehovet vårt, men Høyre er ikke likegyldig til hvordan det skal gjøres.

Alle som er bekymret for hva en kvalitetssikring av et prosjekt staten er villig til å bruke 35 mrd. kr av skattebetalernes penger på, bør se på hva som skjer på Sørlige Nordsjø akkurat nå. Når konsortiet som skal bygge ut havvind, ønsker å reforhandle med staten, er ikke det fordi Sørlige Nordsjø ble eksternt kvalitetssikret en gang for mye. Det er fordi det ikke ble kvalitetssikret. Kvalitetssikring er standarden for alle store prosjekter med statlig finansiering. Da regjeringen og Ventyr signerte kontrakten om utbygging på Sørlige Nordsjø II, la staten 23 mrd. kr i potten. Da skulle de få 6,6 TWt havvind tilbake.

I mellomtiden har verden forandret seg, og kostnadene har økt. Nå vil Ventyr reforhandle hele avtalen. BP vil kvitte seg med prosjektet hvis dagens vilkår blir stående. Det må de jo, for noe annet ville vært urettferdig spill. Ventyr har knapt begynt med nødvendige undersøkelser og har utsatt leveransene av både transformator og omformersystem. Statens subsidier er ment å vare i 15 år, men fornybardirektøren i Pareto har spådd at pengene kan være brukt opp på bare fire år. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor mye strøm Sørlige Nordsjø kan gi.

Det er dette som er skadelig for forutsigbarheten til norsk havvindproduksjon, og det er denne feilen vi ikke kan la gjenta seg. Den gode nyheten er at Stortinget ennå har tid til å kvalitetssikre Utsira Nord uten å forsinke prosjektet, for det er ikke noe forslag om utsettelse vi behandler i dag. Alle som ønsker at norsk industri skal lykkes, er tjent med at vi avdekker risiko så tidlig så mulig, sånn at også dette industrieventyret kan få en lykkelig slutt.

Solveig Vik (A) [12:17:06]: Som dere ser går jeg i svarte klær i dag. Det er fordi det i dag er begravelse for Høyre som et næringsvennlig parti – et parti som tidligere sto for forutsigbarhet, på lag med industrien. I dag er det over. Høyre har gjennom mange år vært et parti som har snakket varmt om stabile rammevilkår, langsiktighet og tillit mellom politikk og næringsliv. I dag er det vanskelig å kjenne igjen det partiet.

Det mest alvorlige er at skaden allerede har skjedd. Selv om jeg har et ønske om at Høyre skal snu i dag, er signalet sendt. Investorer, bedrifter og arbeidsplasser langs kysten har fått beskjed om at store industriprosjekter kan bli gjenstand for politisk omkamp, selv etter at rammene er vedtatt og konkurransen er i gang.

Det er nettopp derfor reaksjonene har vært så sterke. De siste ukene har vi sett et næringsliv som står mer samlet om havvind enn tidligere. Over 30 organisasjoner langs hele kysten har gått ut mot Høyres forslag. LO og NHO står samlet. Verftene står sammen, og leverandørindustrien står sammen. Budskapet deres er krystallklart: Næringslivet kan leve med tøffe krav, men det de ikke kan leve med, er at spillereglene endres midt i.

Det er også interessant å se Fremskrittspartiets rolle i denne saken. Vi har sett dem gjøre snuoperasjoner selv. Det har de gjort før – i Melkøya-saken – og nå gjør de det igjen. Så sent som 6. mai avviste representanten Sivertsen at partiet ville støtte Høyres forslag, men i dag har de snudd.

Spørsmålet er: Hva blir det neste? Hvilken næring blir den neste til å oppleve at rammevilkårene endres når investeringene nærmer seg? Hvilke bedrifter må nå legge inn tillegg for politisk risiko før de tør å satse i Norge? Det er det denne saken handler om. Høyre snakker om langsiktighet og forutsigbarhet, men i dag stemmer de for det stikk motsatte. Og når verftene, klubblederne, LO, NHO og næringslivet langs hele kysten ber dem om å snu, har jeg et sterkt ønske om at de en gang skal lytte.

Sofie Marhaug (R) [12:19:33]: Det ble stilt spørsmål om Rødt kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag om en ny oljeskattepakke i denne salen, og det kan jeg avklare enkelt og greit: Det kommer vi ikke til å gjøre, og jeg opplever heller ikke at det er stemning for det i Stortinget. Vi støttet heller ikke den forrige oljeskattepakken, og den er jo noe av grunnen til at det nå er et ganske brått, unødvendig brått, fall i leverandørindustrien. Man fikk en voldsom vekst og så et brått fall på grunn av den oljeskattepakken.

Det skapes et bilde av kysten versus politikerne i Oslo – i det jeg vil si er en ganske velregissert lobbykampanje. Det er delte meninger om havvind i hele landet, men støtten til havvind er aller, aller størst i Oslo. Vet dere hvor den er minst? Hvor motstanden er størst? Jo, det er på Vestlandet og på Sørlandet, der det skal bygges ut og ilandføres havvind. Det viser tall fra forskning ved Universitetet i Bergen og ikke på oppdrag fra interesseorganisasjoner med ledende spørsmål.

Men det er ikke disse assosiasjonslekene om hvem som er på lag med hvem, som er det vesentlige her. Det vesentlige er jo om det er gode argumenter for å bygge ut havvind i Norge eller ikke. Havvind er et skudd i mørket, et skudd i blinde. Det kan ikke erstatte oljenæringen. Det er ikke mulig at én næring erstatter oljenæringen. Det er heller ikke geologisk gode forhold for det i Norge, og det er i store konflikter med både biologisk mangfold og fiskeriinteresser.

Til FrP, som framstiller det som at Rødt liksom bryter avtaler som er inngått: Det er ikke sånn at avtaler som er inngått i forrige stortingsperiode, av et helt annet flertall og uten Rødt, binder Rødt i en ny stortingsperiode med et nytt flertall. Det viser egentlig bare at FrP er ganske forvirret. De har ikke fått med seg hvilken stortingsperiode de befinner seg i, eller hva slags parlamentarisk grunnlag det er på Stortinget i denne stortingsperioden.

Det er riktig at Rødt også er mot landvind, på samme måte som vi er mot havvind. Jeg har vært på Utsira sammen med vindkraftmotstandere som er mot havvind og landvind, og min erfaring er at det er ingen motsetning mellom de to. Tvert imot – det er de samme folkene, og de er opptatt av miljø, opptatt av natur. Det er derfor de er imot. Det å bygge ut havvind i et internasjonalt fugletrekk, synes jeg er rart at man skal forsvare i miljøets navn.

Noen snakker om uforutsigbarhet. Jeg mener at i et demokrati skal vi kunne fatte vedtak i Stortinget uten at næringslivet skal få diktere hva vi skal mene.

Statsråd Terje Aasland [12:22:49]: Det siste innlegget er ganske urovekkende i utgangspunktet. Når Stortinget fatter et vedtak, og en setter i gang prosjekter ute i norsk næringsliv, må norsk næringsliv forvente at de vedtakene som er gjort i Stortinget, står seg over tid. Den tryggheten og forutsigbarheten som har vært der, er litt av grunnmuren for investeringer.

Når jeg hører Høyres representanter her, lurer jeg på: Er det misforståelser ute og går, eller er det en bevisst bruk av ord? Representanten Astrup sier at store statlige investeringer skal underlegges ekstern kvalitetssikring. – Ja. Andre sier at et godt gjennomarbeidet prosjekt må følge prosedyrene for statlige investeringer. Dette er ikke en statlig investering, det som ligger til grunn for Utsira Nord, det er et støtteprogram, en ramme for en konkurranse. Prosjektutviklingen, prosjektansvaret og kostnadsansvaret ligger hos utviklerne. Det er de som må kvalitetssikre, det er de som må sørge for at de klarer å delta i konkurransen. All risiko ligger på utbyggerne, og majoriteten av støttebeløpet betales ut etter at vindkraftanlegget er satt i drift.

Det er helt uforståelig når jeg hører argumentasjonen til representanten Astrup og andre fra Høyre her, for det er jo ikke det som er tilfellet. Det er et støtteprogram det er lagt opp til, og det er det en bør forholde seg til. Det er altså kommet i stand gjennom de kostnadsanslagene NVE har gjort, basert på erfaringer fra mange andre land. Det er sendt på høring, det er lagt et grunnlag, redegjort for i Stortinget, og Stortinget har fattet et vedtak om en støtteramme på 35 mrd. kr. Staten pådrar seg ikke risiko, det er utviklerne som gjør det. Det er en vesentlig forskjell på hvordan det argumenteres for Høyres forslag.

Når Høyres representanter sier at de er veldig for en ansvarlig havvindutvikling, bør det være et tankekors at av de som stemmer for det forslaget som Høyre har fremmet i dag, er det altså 31 representanter, hvis jeg kan ta med Kristelig Folkeparti, det vet en jo ikke, som støtter dette, mens de 56 andre representantene som støtter det, har ett motiv, og det er å stoppe havvindutviklingen i Norge. Jeg synes dette er høyst merkverdig og høyst alvorlig, og det Høyre bidrar med her nå, er med respekt å melde en stor politisk risiko for framtidige investeringer i Norge.

Nikolai Astrup (H) [12:26:16]: Det blir nesten absurd når man hører representanten Vik, som fremstiller det å be om en ekstern kvalitetssikring av 35 mrd. kr av skattebetalernes penger som en begravelse for Høyres økonomiske ansvarlighet. Poenget er at det er det motsatte. Det er nettopp fordi vi er opptatt av økonomisk ansvarlighet at vi mener at dette prosjektet må være så solid som det bare kan, for vi har ikke råd til at det går galt. Det er grunnen til at staten har krav om å gjennomføre ekstern kvalitetssikring. Statsråden sier at det ikke er nødvendig å gjennomgå ekstern kvalitetssikring, fordi det er et støtteprogram. La meg igjen friske opp hans hukommelse og lese fra Finansdepartementets rundskriv nr. 108/2025, hvor det står: «dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet». Det er jo definisjonen på et støtteprogram. Derfor er det ganske pussig at statsråden insisterer på å overdramatisere hva dette forslaget fra Høyre egentlig handler om.

Statsråden er opptatt av at dette prosjektet er utredet på alle bauger og kanter. Da burde han ikke ha noe å frykte. Det burde være i hans interesse at vi nettopp er helt sikre på at vi har tatt ned risikoen der det er mulig, og økt oppsiden der det er mulig, gjennom innretningen på programmet. Så garanterer statsråden for at vi ikke skal bruke en krone mer enn 35 mrd. kr, på dette. Det er jo ikke sant, for når vi har stilt spørsmål til departementet om beløpet skal inflasjonsjusteres frem til byggeperioden, inkludert byggeperioden eller i hele støtteperioden – forskjellen på dette er 20 år – svarer departementet at det vet de ikke. At alt er utredet på alle bauger og kanter, kan ikke være helt sant når man ikke klarer å svare på helt enkle spørsmål fra Stortinget. Derfor må dette kvalitetssikres, slik at vi øker risikoen for at dette går bra. Det bør være i alles økonomiske interesse.

Så er det noen som har forsøkt å dra paralleller til Melkøya. Det er, med respekt å melde, helt useriøst, for Melkøya var halvveis i løpet da det ble foreslått å snu. Det var tildelt og inngått kontrakter for mange milliarder kroner. Her har vi fremdeles tid til å gjøre dette. Vi har ikke foreslått verken å snu, utsette eller stanse prosjektet, vi har rett og slett foreslått at det skal gjennomføres en ekstern kvalitetssikring, som ikke vil forsinke prosjektet, fordi støtten ikke skal tildeles før tidligst om to–tre år, og vi runder antakelig 2030 før det er aktuelt å begynne å bygge.

Så til Merkesdal. Dette handler ikke om at vi er de som tror at vi kan fly. Det er det motsatte. Det er regjeringen som tror at den kan fly uten å være pilot. Vi ønsker å sikre oss at flyet både tar av og lander trygt, slik at leverandørindustrien og resten av kysten kommer styrket ut av dette. At ikke Arbeiderpartiet vil være med på det, mener jeg er meget spesielt.

Morten Sandanger (A) [12:29:39]: Rødt er et parti som liker å si at de lytter til fagbevegelsen og kjemper for arbeidsfolk. Problemet er bare at dette gjelder kun når det selv passer dem. Nå står vi her i dag og debatterer en sak der fagbevegelsen har vært klinkende klar: ikke tull med arbeidsplassene til folk i industrien.

Oljeskattepakken er over, og dermed er det en dupp i aktivitetsnivået i leverandørindustrien. Dette har ført til nedbemanning og permittering, som f.eks. på Rosenberg, hvor de har redusert arbeidsstokken kraftig. Og hva er den neste oppsvingen som de står klare til å jobbe for? Jo, det er havvind. Lyset i enden av denne tunnelen er havvindsatsingen. Nå er jeg og tusenvis av arbeidsfolk redd for at dette lyset isteden er et tog på vei mot oss, styrt av bl.a. representanten Marhaug.

Det er katastrofe for Rogaland hvis dette fører til at havvindsatsingen skrinlegges, slik som Rødt ønsker. Representanten Marhaug sa i dag på Politisk kvarter at det er ingen garantier for at dette prosjektet kommer norske verft til gode. Da anbefaler jeg representanten å ta turen ut til Buøy på Rosenberg neste gang hun er i Stavanger. Der kan de forklare henne at dette ikke er riktig.

Hvis det ikke er nok at en samlet fagbevegelse får Rødt til å innse at dette er dårlig politikk for arbeidsfolk, hadde jeg håpet at opprøret internt på grasrota deres hadde funket. Tillitsvalgte i partiet har gått ut offentlig og bedt sitt eget parti om å snu. Til og med sentralstyremedlemmer har tatt til orde for at dette er dårlig politikk.

At Rødt abdiserer som et parti som taler arbeidsfolks beste, er trist å se på. Vi trenger politikere som forstår industrien og kjemper for fagbevegelsen. For nå står vi her i dag, og en gjeng partier som ikke forstår industripolitikk, skal nå slå beina under verftsindustrien, noe av det fineste vi har langs kysten – gode arbeidsplasser som beriker lokalmiljøet, og som samfunnet er bygd rundt.

Jeg skal alltid i denne sal kjempe for fagbevegelsen, jeg skal alltid i denne sal kjempe for industrien, og jeg skal alltid i denne sal kjempe for arbeidsfolk, spesielt nå når Rødt har sluttet å gjøre det.

Til slutt vil jeg avslutte med en utfordring til representanten Marhaug. Når Rødt er for avvikling av norsk olje og gass, er mot oljeleting og skal avvikle havvindsatsingen – hva i all verden tenker hun at verftene skal jobbe med i framtiden hvis Rødt får det som de vil? Skal de tilbake til å lage fiskebåter, sånn som på begynnelsen av 1900-tallet?

Rikard Spets (FrP) [12:32:10]: Det snakkes mye fra denne talerstolen om omstilling og forutsigbarhet. Noe av det kanskje minst intelligente man som nasjon kan gjøre, er å subsidiere kraftproduksjon som produserer kraft for å levere til subsidiert forbruk. Det er det som er essensen av Arbeiderpartiets politikk her: å bygge ut subsidiert, uregulert kraft på sokkelen som skal brukes til subsidierte batterifabrikker, hydrogenproduksjon og ammoniakkproduksjon. Det eneste forutsigbare med dette er at det er skattebetalerne som må ta regningen.

Det snakkes mye om verftsindustrien og at dette er et angrep på verftsindustrien. Det er ingenting av det som produseres av verftsindustrien, som leveres i Norge. Det er et internasjonalt marked man leverer til. Aker Solutions ligger nå i forhandlinger med Rolls-Royce om å produsere modulære kjernekraftverk, og de skal altså serieprodusere kjernekraft i Norge. Da må jo den logiske slutningen til Arbeiderpartiet være at vi må subsidiere kjernekraft på hver holme i Norge. Det er det eneste logiske man kan trekke ut av det.

Høyres forslag tror jeg kommer til å fortelle oss det vi allerede vet: Det er ikke lønnsomt, det er ikke et effektivt klimatiltak. Og det er greit at vi nå får de tallene på bordet, før det går videre.

Så til politisk risiko og hopp-og-sprett-politikk, som det ble sagt her nå: Selve begrepet politisk risiko er jo noe Arbeiderpartiet har funnet opp på sin vakt. De har ansatt en hel konsulentbransje i Oslo for å levere rapporter om politisk risiko. Dette startet da Aasland og resten av Arbeiderparti-regjeringen inntok regjeringskontorene.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:34:40]: Høyre og Fremskrittspartiet har åpenbart abdisert som næringspartier. Det har vi sett nå, og vi så det da de fjernet avgifter verdt 5,5 mrd. kr over natten før påske. Det er gammelt nytt. Nå har vi diskutert det allerede, og jeg har holdt et innlegg om det.

Jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot Rødts standpunkt i denne saken. Representanten Marhaug kalte den motstanden vi har sett de siste dagene, en velregissert lobbykampanje. Det er det ikke. Det vi har sett nå, er at veldig mange, både fagbevegelsen og industrien, de som jobber i leverandørindustrien og på verftene, NHO, LO, en rekke av Rødts egne tillitsvalgte og en rekke av Høyres egne tillitsvalgte, sammen går ut og sier at dette er dårlig politikk og et dårlig vedtak. Det er ikke en velregissert lobbykampanje. Det er rett og slett uenighet om et standpunkt som Rødt tar, som ofrer og setter arbeidsplasser, klimamål og forutsigbarhet for næringslivet på spill.

Når en samlet industri, fagbevegelse og klimabevegelse advarer om konsekvensene, er jeg helt ærlig skuffet over at Rødt stiller seg skulder ved skulder med Fremskrittspartiet, Høyre og KrF i en sak som risikerer å koste arbeidsplasser langs kysten og bremse en av våre viktigste klimasatsinger. Det er, med all respekt, et bemerkelsesverdig valg, mener jeg.

Rødt er imot mer vindkraft og mer vannkraft, de er også for makspris på strøm og vil legge ned olje- og gassnæringen, sånn som vi i Miljøpartiet De Grønne også vil. Det er helt greit, men jeg sliter med å forstå hvor man skal finne kraften fra når man er imot enhver ny satsing på den industrien som kan være en del av klimaløsningen etter at vi skal erstatte den fossile energibruken vår i Norge med fornybar kraft. Da er spørsmålet: Hva er man villig til å ofre? Er det klimamålene, er det arbeidsplassene, er det leverandørindustrien? Hva er man villig til å ofre? For noe er det.

Havvind er, som alle andre næringer, ikke risikofritt, men jeg mener at alternativet er så mye verre: det å ikke være i stand til å dekke framtidens energibehov eller å kutte norske utslipp. Det er også å fortelle alle arbeidsfolk og hele fornybarnæringen at norske politiske vedtak gjelder, men kun til Høyre og co. plutselig bestemmer seg for at de ikke gjør det lenger. Jeg mener det er en bekymringsverdig presedens som Høyre og resten av partiene som støtter dette forslaget, er i ferd med å lage. Jeg mener at det ikke bare skaper uforutsigbarhet for klimamålene, for klimaomstillingen, men også for hele næringslivet og alle de som ønsker å satse på norsk næringsliv. Det er bekymringsverdig, og jeg håper at partiene tar til vettet i løpet av debatten.

Rune Støstad (A) [12:37:31]: Energiministeren startet sitt innlegg med å si at dette er en spesiell sak, og det har han virkelig helt rett i. Det er veldig spesielt å sitte og lytte til debatten og spesielt lytte til Høyres representanter. Det er helt legitimt å være både for og imot havvind, men dette handler ikke om å være for eller imot. Det er ikke hver dag Stortinget og et parti på Stortinget ønsker å åpne en ny runde etter at vedtak er fattet, konkurransen er i gang og bedriftene har innrettet seg etter de vedtak Stortinget har fattet.

Høyre begrunner forslaget sitt med at de ønsker en forsvarlig og ansvarlig tilrettelegging for havvind, men hva er ansvarlig med å skape usikkerhet etter at løpet har startet? NHO advarer, Norsk industri advarer, Offshore Norge advarer, verftsindustrien advarer, fagbevegelsen advarer og Høyres egne tillitsvalgte og folkevalgte langs hele kysten advarer og ber dem snu. Likevel velger Høyre å overkjøre alle de gode kreftene, velger å overkjøre sine egne.

Det handler ikke om å være for eller imot havvind. Dette handler om bedrifter over hele landet – verft, leverandørbedrifter, teknologibedrifter og industribedrifter, en næring som bare i fjor omsatte for 60 mrd. kr. Stortinget har sagt ja, ESA har sagt ja, og private selskaper har investert og har forberedt seg. Så kommer Høyre og vil ha en ny runde. Det er ikke kvalitetssikring, dette er rett og slett en omkamp. Det alvorlige er det signalet dette sender. For hvis næringslivet ikke kan stole på vedtak fattet i denne salen, hvordan skal en da få privat kapital til å satse på nye næringer i Norge? Det handler derfor ikke om Utsira Nord, det handler om tilliten mellom politikere og næringslivet.

Høyre har sagt og gjentatt i debatten at de ønsker mer kraft, flere arbeidsplasser og nye næringer. Men i dag fremmer de altså et forslag som får flertall, og et forslag som risikerer å sette en hel framtidsnæring på pause. Derfor er Høyre helt umulig å kjenne igjen i denne saken. Partiet som liker å omtale seg som næringslivets parti, velger i dag å gå imot næringslivet, arbeidstakere og sine egne folk langs kysten. Det er ikke ansvarlig politikk, det er uansvarlig økonomisk politikk.

Torbjørn Vereide (A) [12:40:43]: Landet vårt treng meir kraft, kysten vår treng meir industri. Frå Agder til Vestland står verft, leverandørindustri, fagarbeidarar og lokalsamfunn klare til å satse på havvind. I dag skapar Høgre usikkerheit om den satsinga, usikkerheit om kraft og usikkerheit om arbeidsplassar. 30 aktørar frå næringslivet, frå fagrørsla og frå maritime miljø varslar at Høgre med deira forslag i dag kan velte heile Utsira Nord, at dominoeffekten kan bli alvorleg langs heile kysten.

Eg trur ein skal tenkje litt på det når ein har eit forslag som i all hovudsak berre blir tilflokka og tiljubla av parti som ønskjer å stikke kniven inn i havvindsatsinga. Er det verkeleg då ei sikring, eller er det ein dolk? Påskotet til at Høgre har vore så usynleg det siste halvåret, har vore at dei har reist rundt for å lytte. Har dei lytta til næring og industri? Har dei lytta til sin eigen Høgre-ordførar, Monika Lindanger i Tysvær, som seier at dette vil skape usikkerheit og i verste fall kan velte heile det flytande havvindprosjektet Utsira Nord, og setje satsinga utanfor Rogaland i sin heilskap i spel? Har dei lytta til ho?

Stortinget har allereie behandla støtteordninga for Utsira Nord. Vi har vedteke rammene, ESA har godkjent ordninga, konkurransen er i gang, området er tildelt og Noreg har bedt næringane om å satse. Då blir det litt useriøst å kome i runde to og spenne krokfot.

Vi har levd av havet før – av fisk, av frakt og energi.

No ser vi vinden inn frå sør gjev oss arbeid og ny industri.

La oss byggje havvind og la oss satse, er rop frå næring og arbeidsfolk,

men med Høgres forslag kan det kollapse, dei kallar det for sikring, men hold ein dolk.

Noreg treng meir kraft, kysten vår treng meir industri. I dag er ein mørk dag for begge delar.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:43:11]: Når ein lyttar til Høgre i denne debatten, kan det høyrest ut som at desse synspunkta er noko Arbeidarpartiet står aleine om. Slik er det på ingen måte. I denne debatten er Arbeidarpartiet meiningsberarar for ein heil bransje, for organisasjonslivet og for arbeidsplassar langs kysten. Dette er ikkje noko Arbeidarpartiet har sete og kokkelert saman nede på kontoret; det er gjort i kontakt med næringslivet langs heile kysten.

I representanten Astrups innlegg er han berre med på å forsterka mitt poeng med at ein av to menn tenkjer at dei kan styra eit fly utan kunnskap.

Representanten Spets seier at han er for og støttar forslaget frå bl.a. Høgre. Då må eg stilla spørsmålet: Er Framstegspartiet blitt for å auka byråkratiet? Det er litt sjølvmotseiande at FrP skal støtta eit forslag om å undersøkja subsidiane. For meg verkar det litt sjølvmotseiande, men så er òg Framstegspartiet eit parti som har bygd politikken sin på misnøye i samfunnet, og ikkje på moglegheiter. Me veit jo at er det noko havvindnæringa kan gje oss no, er det moglegheiter. Det har vore løfta av fleire representantar frå Arbeidarpartiet frå denne talarstolen.

Eg skal vera grei og ikkje nemna representantar frå mitt eige fylke som sikkert har vondt i dag på grunn av Høgres politikk, men eg kan igjen nemna f.eks. Aibel på Ågotnes, Aker Solutions på Stord, Wergeland Group i Sløvågen og DOF på Austevoll, som er leverandørar og produsentar av komponentar til havvindmøller, som er viktige næringar for oss.

Eg stiller meg òg spørjande til det representanten frå Raudt seier om at undersøkingar viser at folk er imot, for BOW på Universitetet i Bergen og Offshore Norge viser til at det er ei overvekt av folk som støttar havvindnæringa.

Statsråd Terje Aasland [12:46:14]: Representanten Astrup reiste spørsmål om inflasjonsjusteringen. Da kan jeg bare svare representanten Astrup at støttebeløpet som avgjøres i konkurransen, skal inflasjonsjusteres fram til tidspunktet for idriftsettelse av prosjektet.

Da jeg tok min utdannelse, hadde jeg på meg vernesko, kjeledress og hjelm. Det er en utdannelse jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg tror jeg representerer ganske bredt, arbeidsfolk også, men jeg prøver hele tiden å sette meg inn i andres situasjoner og reflektere litt – f.eks. inne i et styrerom. Hvordan vil et styre som f.eks. allerede har satset mye penger på å vinne et havvindprosjekt, vurdere et forslag fra Stortinget hvor Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak med ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak, osv.?

Det er noen her som har sittet i noen styrer. Hvordan ville de tenkt når det påløper millioner av kroner ukentlig for å utvikle prosjektet og ikke få stans i prosjektet? Jeg tror en naturlig reaksjon fra et styre, og ikke minst fra en styreleder, ville vært at nå må en avvente og se situasjonen an. I så fall er det ganske dramatisk, for kostnadene løper jo hvis en skal utvikle prosjektet i fortsettelsen.

Det er ingen tvil om at det som skjer her i denne salen i dag, ved votering, er å utsette disse prosjektene for betydelig politisk risiko. En aner jo ikke hva Høyre vil gjøre når en kommer tilbake med en sak om dette, men det vi vet, er at av dem som støtter Høyres forslag, vil i hvert fall 56 representanter gå på denne talerstolen og prinsipielt argumentere mot støtte til havvind. Er det en ansvarlig utvikling av det havvindpotensialet og de mulighetene vi har på norsk sokkel? Svaret er opplagt: Nei, det er det ikke.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:49:20]: Jeg sa i mitt forrige innlegg at vi kommer til å trenge både arbeidsplasser og fornybar kraft i dette landet i framtiden. Hvis vi skal få til det, må vi klare å skape en sikkerhet rundt – dugnaden er vel et dårlig ord, men det samarbeidet som skal til for å få utnyttet de mulighetene som ligger i det. Vi må bruke dette til å bygge landet videre og trygge arbeidsplasser. Mange ser på dette som det neste store industrieventyret for Norge, og det kommer tydelig til uttrykk i tilbakemeldingene vi får i denne saken.

Vi klarte å samle oss om å satse på store, og det man også kan omtale som vidløftige, prosjekter for nasjonen før vi også hadde oljeinntektene å bruke. Nå har vi enda mer muskler til å kunne gå inn i sånne prosjekter. Når man da har lagt opp til et støttenivå på inntil 36 mrd. kr i en statlig støttepakke, er det noe helt annet enn å gi direkte statsstøtte.

Skal vi ha trygge lokalsamfunn med aktive folk og aktivt næringsliv langs kysten, må vi ha forutsigbarhet og langsiktighet som viktige bærebjelker. Lokalsamfunnene trenger trygghet for arbeidsplassene, folk trenger trygghet for inntekt, og de trenger framtidstro. Hvis vi har den forutsigbarheten, har vi også den kraften som ligger i å utløse privat satsing og kapital for å være med oss på å få dette til å leve langs kysten, og å gi næringslivet gode vilkår.

Jeg ble litt skremt da jeg hørte representanten fra Rødt snakke om at vi ikke måtte la næringslivet diktere vedtakene vi skal gjøre i denne salen. Jeg tror det kan være et klokt råd at vi i hvert fall lytter til næringslivet, som skal bruke den private kapitalen, sammen med de rammebetingelsene som vi fra denne salen legger, for å sørge for at hjulene går rundt.

Man snakker om at mye av de varene som lages, kjøpes i et internasjonalt marked. Jeg synes også det er riktig at vi posisjonerer Norge for å bruke teknologien som er verdensledende, til også både å kunne selge i et internasjonalt marked og å være attraktive, både for norske og internasjonale kunder.

Jeg står på det jeg sa innledningsvis, at vi nå har havnet der at man ved å vedta dette forslaget har klart å skape en usikkerhet som havner på kant med brede folkelige allianser, fagforeninger, næringsliv, kommuner, regionråd, fylkeskommuner osv. langs kysten. Det trenger vi ikke. Vi trenger arbeidsplasser og fornybar kraft i framtiden, ikke den usikkerheten.

Lars Haltbrekken (SV) [12:52:26]: Det er noe «trumpsk» over det Høyre nå gjør, hvor de legger store hindringer i veien for næringslivet og endrer spillereglene etter at spillet er satt i gang. Det er akkurat det samme som vi ser hos den amerikanske presidenten.

Høyre sier at de er et ansvarlig parti som bare vil ha kvalitetssikret. Hvor var den ansvarligheten dagen før påske, da Høyre på 24 timer var med på å svi av 5,6 mrd. kr – på 24 timer, uten noen som helst slags vurdering av konsekvensene, for det var ikke viktig? Det står ikke til troende.

Jeg tror kanskje ikke at Høyre egentlig ønsket flertall for sitt forslag her i dag. Jeg tror de ble tatt på senga. Det viser, hvis jeg har rett, hvor utrolig korttenkt de er blitt der i gården.

Vi får også høre at det har vært en velregissert lobbykampanje den siste tiden. Jeg har hatt besøk av lokale tillitsvalgte i fagbevegelsen som er bekymret for arbeidsplassene sine. De er redde for at ordrebøkene på Aker Stord og Aker Verdal skal gå tomme. De er klare til å ta imot ordrer om å bygge flytende havvind. Hvorfor bruke ord som «velregissert lobbykampanje» om det disse menneskene gjør? Er det for å sverte deres kamp for arbeidsplassene?

Naturen er under et hardt press. Klimakrisen truer også naturen. Derfor har to av Norges fremste naturforskere, Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo og Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen, advart mot den omkampen som Høyre nå legger opp til. De to, Norges fremste naturforskere, har stor tro på at havvind kan være en del av løsningen framover.

Aleksander Stokkebø (H) [12:55:40]: Representanten Vik sier hun har møtt opp til begravelse for en forutsigbar næringspolitikk. Til det har hun møtt opp fem år for sent. Hvor var Vik da Ap satte seg i cockpiten og begynte å påføre næringslivet skattesjokk etter skattesjokk, da man bremset kraftutbyggingen, eller da man ikke tok seg bryet med å skikkelig kvalitetssikre og forankre havvindsatsingen i et bredt storting? Hvor var man da regjeringen innført nye kriterier for Utsira Nord-prosjektet underveis, slik at konkurransen i prosjektet ble mindre og mulighetene for kostnadsreduksjoner tilsvarende mindre?

Høyre er for en forsvarlig tilrettelegging av bunnfast og flytende havvind. Nettopp derfor ber vi om ekstern kvalitetssikring og en bred parlamentarisk forankring. Det har vi sagt fra start, og det er det vi nå ber om igjen. Samtidig har vi satt en tydelig frist, og vi forventer at regjeringen gjennomfører kvalitetssikringen effektivt, slik at den blir klar i god tid. Det er på tide at regjeringen begynner å gjøre jobben sin.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:56:54]: Når Fremskrittspartiet nå vil stemme for Høyres forslag, gjør vi det fordi det er det første steget på veien mot å stanse sløsingen av milliarder av kroner i subsidier til havvind. Det vi trenger framover nå, er en oljeaktivitetspakke, ikke flere milliarder i subsidier til ulønnsom havvind.

Jeg ble litt bekymret da jeg hørte statsråden prøvde å bortforklare hva forslaget til Høyre faktisk er. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om han faktisk vil følge opp Stortingets vedtak.

Til slutt vil jeg si at jeg håper vi kan begynne å tenke oss om to ganger før vi inngår den typen vedtak som vi har gjort tidligere, med enorme milliardbeløp som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Når en som stat må peke ut vinnere, er det en gambling med høy risiko av skattebetalernes penger.

Sofie Marhaug (R) [12:57:57]: Til representanten Merkesdal: Jeg sa at motstanden mot havvind er størst på Vestlandet og i Sør-Norge, og at støtten til havvind er størst i Oslo. Det viser forskningen.

Til representanten Sandanger: Jeg har allerede vært på verftet Worley Rosenberg flere ganger. Jeg mener Arbeiderpartiet og andre partier som er veldig entusiastiske rundt havvindsatsingen, kaster blår i øynene på industrifolk i hele Norge. Det er ikke riktig at havvind kan erstatte oljenæringen. Det må man gjerne ønske seg, men det har ikke noe med realitetene å gjøre. Det hjelper ikke å på veien latterliggjøre og håne skipsverftsindustrien, som faktisk er et av beinene vi skal stå på når oljen tar slutt. Det blir ikke mer sant av den grunn.

Ellers vil jeg minne MDG om at de i programmet sitt er imot å bygge ut havvind i områder det går fugletrekk. Utsira Nord er et internasjonalt fugletrekk.

Grunde Almeland (V) [12:59:13]: Oljenæringen har tjent Norge godt. Den tjener Norge godt, og den kommer også til å tjene Norge godt i årene framover, men den kommer ikke til å tjene Norge godt for alltid. I denne sal har vi mange diskusjoner om når det sluttpunktet vil være, men uavhengig av når vi mener det skal være, vil det på et tidspunkt ta slutt. Det ansvarlige å gjøre da er å sørge for at vi har noe å leve av i etterkant av dette.

Jeg tror ingen her har noen form for illusjon om at enkeltindustrier skal ta over for det fantastiske bidraget oljenæringen har gitt til norsk økonomi og norsk velferd, men hvis noe skal ta over, er det en rekke ulike industrier. Norge er ikke så likt Iran, men ganske likt Iran på ett punkt, og det er konsentrasjonen av industri, altså hvor avhengig vi er av enkeltindustrier for vår økonomi. For å prøve å ligne litt mindre på Iran og litt mer på de fleste andre velstående stater i verden, må vi klare å diversifisere industrien vår mer enn det vi gjør akkurat nå. Da trenger vi at staten er med når private aktører ønsker å ta risiko, når de ønsker å være med på å utvikle og teste ut noe nytt. Lykkes vi med det, klarer vi å skape ny industri som samlet sett kan sørge for velstand og velferd i framtiden.

Høyre og representanten Astrup virker å være helt opphengt i at de for flere år siden tapte et vedtak i Stortinget. Venstre har også tapt vedtak i Stortinget før. Så ærlig kan jeg være. Men akkurat når det gjelder denne typen vedtak, der man gir tydelige beskjeder til næringslivet, må man, hvis man ønsker å være ansvarlig, stå ved de vedtakene selv om det noen ganger er veldig fristende å ri kjepphestene sine inn i solnedgangen.

Uansett hvor mange ganger man gjentar at man ønsker forutsigbarhet, er det, som jeg også sa i mitt første innlegg, til syvende og sist hva man faktisk vedtar og gjør her, som er avgjørende for om den forutsigbarheten er reell eller ikke. Akkurat nå er flertallet på Stortinget så usikkert og så ustabilt at internasjonale investorer vegrer seg for å investere i Norge. Norske industriaktører vegrer seg for nyinvesteringer, og resultatet er at Norge stopper opp når vi hadde trengt å omstille oss.

Jeg skulle ønske at denne salen ønsket mer for norsk velstand, norsk velferd og norsk næringsliv.

Mani Hussaini (A) [13:02:31]: Det har vært en fornøyelse å høre på debatten. Vi har lært noen lekser underveis. Rødt mener dette på veldig mange måter ligner på Melkøya og den behandlingen det fikk. Høyre mener at det overhodet ikke gjør det. Jeg tror vi skal lytte til dem som har skoene på – til industrien, til fagbevegelsen, til alle dem som har ønsket å investere i havvind – som sier at dette er prikk likt det som skjedde for bare noen måneder siden.

Den andre leksen er at FrP setter verdensrekord i vingling, og nok en gang kan vi dra en parallell til Melkøya. Først var de for å stoppe de prosjektene. Så var det et par uker med frislipp, da representanten Wara sa at de ikke skulle stoppe det, for det hadde kommet for langt. Så snudde de i siste liten og stemte for å trekke tilbake tillatelsene.

Jammen har de gjort det i denne saken også. Først sa de at de ikke kom til å støtte Høyre, og det var ikke en misforståelse. Representanten Sylvi Listhaug er helt rå på å kalle en spade for en spade. Hun sa tydelig – den 7. mai, i Finansavisen – at Høyre bare kunne glemme det, de kom aldri til å stemme for det forslaget. Hva gjør FrP i dag? Jo, de stemmer for forslaget.

FrP er i hvert fall god på dette ene. Det er å vingle fra den ene siden til den andre.

Den tredje leksen er at alt Rødt ikke liker, kalles for en lobbykampanje, selv når det kommer fra deres egne. Det mener jeg vi skal huske til neste gang. Når det er saker Rødt er opptatt av, er det helt innafor. Når de er uenig, er det en lobbykampanje. Jeg mener Rødt hadde hatt godt av å lytte til de innspillene som har kommet i denne saken.

En fjerde lekse er at Høyre nekter å lytte. Alle advarer om hva dette forslaget vil innebære, og det handler ikke først og fremst om støttenivået, om havvind, men om hvilket signal man sender. Vi har i denne debatten ramset opp hvilke aktører som har advart Høyre – mye deres egne. Når det partiet som sikrer flertall for Høyres forslag, sier: Ja, dette stemmer vi for, for å starte slutten på havvindsatsingen – da bør kanskje Høyre lytte. Jeg er redd for at representanten Astrup har for mye innflytelse i Høyre. Jeg tror at hvis det hadde vært noen andre som ledet an i denne saken, hadde man nok snudd. Det er ikke for sent å snu.

Vi har noen timer igjen til vi skal stemme. Jeg håper lederen i Høyre lytter til de signalene som nå kommer, og kanskje vurderer å snu – eventuelt å trekke saken tilbake.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:05:46]: Jeg registrerer at representanten Sivertsen har brukt hvert eneste innlegg på å snakke om behovet for en ny oljeskattepakke. Altså: Hvem er det som har bedt om en ny oljeskattepakke? Det er ingen. Det er ikke oljenæringen selv, det er ikke leverandørindustrien, det er ikke verftene, det er ikke fagbevegelsen, og det er ikke næringslivet. Selv Aker BP-sjefen har sagt at oljeskattepakken fra 2020 ble unødvendig dyr og har spesifisert at når de ber om en ny aktivitetspakke, innebærer det ikke nye skattefordeler. Ingen har bedt om en ny oljeskattepakke. Likevel står Fremskrittspartiet på sitt, men nekter å ta inn over seg at fagbevegelsen, næringslivet og industrien – alle – ber dem om å snu i spørsmålet om havvind. Det er ikke interessant i det hele tatt.

Jeg har lyst til å gjenta det: De som må bære konsekvensene av dette stuntet, er ikke representantene som sitter i denne salen. Det er de som har skoene på, som jobber rundt omkring i dette landet og har forventet at Stortinget skal fortsette å stille seg bak den nye grønne industrisatsingen.

Vær så snill – man har tid. Jeg vil be representantene fra Høyre, Rødt, KrF (presidenten klubber) og Fremskrittspartiet om å snu.

Lars Haltbrekken (SV) [13:07:07]: Jeg skal fortsette der representanten Sjursæther ble klubbet, for det var et godt innlegg.

Representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet sier at vi må tenke oss om to ganger før vi bruker milliarder av kroner. Dette er representanten som for noen uker siden foreslo en ny skattepakke til oljeindustrien gjennom et Dokument 8-forslag i Stortinget – nye milliardlettelser til direktørene i oljeselskapene, og det selv uten at de har bedt om det. Så lenge det er subsidier og støtte til fossil, forurensende industri, kan du være trygg på at Fremskrittspartiet stiller opp uten å nøle. De er med til og med ivrige etter å dele ut penger som ingen har bedt om. Hvis oljeselskapene blir spurt om de vil ha milliarder, sier de selvfølgelig ja takk. Jeg frykter at dette er en døråpner for en sånn skattepakke.

Solveig Vik (A) [13:08:22]: Det virker litt som at representanten Stokkebø er i en litt presset situasjon. Det kan godt hende at presset hjemmefra endelig begynner å inntreffe. Kanskje er det ordførerne som endelig har nådd inn. Kanskje er det næringslivet hjemme som ikke lenger har tillit, som begynner å påvirke. Det er gjerne derfor han har behov for å bruke litt strengere stemme for å dekke over den politikken han i dag ønsker å stemme for. Det er en industri han egentlig har vært for hele veien. Han later som at han er for det i dag også, men stemmer motsatt, så jeg er spent på hvordan det kommer til å utvikle seg videre.

Det må gjøre vondt. Det må gjøre vondt når du sier nei til egen industri, nei til arbeidsplasser hjemme hos deg selv, og nei til aktivitet på verftene som sårt trenger det. Det burde det gjøre.

Jeg tenkte egentlig å takke for debatten. Det har vært mye engasjement. Jeg vil gjerne minne om en siste gang at det ikke er for sent å snu. Det trenger ikke bli en begravelse i dag. Takk til dem som har lyttet. Det er mye folk som har fulgt med i dag. Det er mye folk som har hørt på debatten. Takk til alle som har vært tydelige i dialogen, til alle partier – og det er ikke for sent å snu.