Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:22:20] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig sak, som innebærer en behandling av spørsmålet om hvorvidt Norge skal melde seg ut av ACER. Jeg vil også takke de aktørene som har gitt innspill.

Over til selve saken: Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for utviklingen i EUs energipolitikk – og det har vi vært nå over flere år – når det gjelder omfanget av både reguleringer og beslutninger som i liten grad har ivaretatt hensynet til forsyningssikkerhet, konkurransekraft og tilstrekkelig energiproduksjon.

EUs nye nettpakke frykter vi endelig vil innføre alle de negative sidene med ACER som vi har fryktet i mange år. Utviklingen i Europa har i økende grad vært preget av politiske prioriteringer som ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for stabil og tilstrekkelig energiproduksjon. Dette har bidratt til økt prisnivå, større usikkerhet og svekket konkurranseevne for europeisk industri. Europa har tapt terreng innen teknologi og innovasjon sammenlignet med aktører som USA og Kina.

Fremskrittspartiet ønsker ikke at Norge skal være med i ACER. Vi ønsker å ha kontroll på vår egen kraft. Det skal være kontroll i Norge, ikke i Brussel, og heller ikke i Ljubljana hvor ACER holder til. Når flere land i EU har vært mer opptatt av feilslått klimapolitikk, skal ikke Norge være det grønne batteriet til Europa. Vi skal sørge for nok kraft til våre bedrifter, vårt næringsliv og våre innbyggere.

ACER vil med forslagene som ligger i EUs nye nettpakke nå, kraftig redusere den nasjonale råderetten over norske kraftressurser. Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på. Vi ønsker å få kontroll på konsekvensene av å melde oss ut av ACER, men vi vil rent faktisk også melde oss ut av ACER. Derfor, når det ikke blir flertall for vårt forslag her i dag, vil vi subsidiært i hvert fall støtte det andre forslaget, om å starte arbeidet med å melde oss ut av ACER – fordi det haster. Grunnen til det er enkel: Vi vet ikke hva EU kommer med rundt neste sving. Vi er dypt bekymret, og vi vil beholde makten i denne salen.

Så enkelt er det: Det handler om nok kraft til industri, det handler om nok kraft til folk, og det handler om å sette fornuften først, og at vi ikke skal føre en politikk i Europa som overhodet ikke passer norske forhold.

Med det tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Mani Hussaini (A) [10:25:00]: Debatten om ACER og energisamarbeidet vekker sterke følelser, og det er forståelig. Strømprisene de siste årene har gjort at mange stiller spørsmål ved hvordan energimarkedet fungerer, og hvilken rolle internasjonale avtaler spiller for Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig å slå fast at Norge har nasjonal kontroll over egne naturressurser. Det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftverk, og om det skal gis konsesjoner til strømnettet eller etableres utenlandskabler. Denne beslutningsmyndigheten ligger i denne salen.

Samtidig er det ingen tvil om at Norge er en del av et større energisystem. Vi er koblet sammen med våre naboland gjennom strømnettet. Det har vi vært siden 1960-tallet, og Gerhardsen var med og la til rette for det. Vi er avhengig av samarbeidet for å sikre stabil forsyning og et velfungerende kraftsystem for folk og industri. Derfor må vi også ha regelverk og ordninger som gjør dette samarbeidet mulig. ACER er en del av det samarbeidet. Men det betyr ikke at Norge ukritisk skal akseptere alt som kommer fra EU. Jeg mener energiministeren forbilledlig viste det da EUs nettpakke kom på bordet tidligere i våres. Arbeiderpartiet mener tvert imot at norske interesser alltid skal ligge til grunn når vi vurderer nye regler og avtaler, og vi er en tydelig stemme for norske forbrukere, norsk industri og norsk kraftpolitikk.

I en tid preget av internasjonal uro og økonomisk usikkerhet er det viktig å opptre ansvarlig. Norge er et lite land med åpen økonomi. Våre arbeidsplasser og vår verdiskaping er tett knyttet til samarbeidet med Europa og EØS-avtalen. Derfor mener vi at det er klokt å videreføre samarbeidet, samtidig som vi står fast på nasjonal kontroll over våre energiressurser.

Det betyr ikke at dagens system er perfekt. Mange opplever at strømprisene har vært høye, og at avstanden mellom beslutninger og folks hverdag føles stor. Disse bekymringene må tas på alvor, og Arbeiderpartiets oppgave er å sikre at energipolitikken fungerer for folk flest, at industrien har konkurransedyktige vilkår, og at verdiene fra våre naturressurser kommer fellesskapet til gode. Derfor handler ikke denne saken først og fremst om å være for eller imot ACER. Det handler om hvordan vi best ivaretar norske interesser i en verden hvor vi er avhengig av samarbeid med andre. Arbeiderpartiet mener at svaret er å kombinere nasjonal kontroll med ansvarlig internasjonalt samarbeid, ikke å skape usikkerhet om de avtalene som er viktige for norsk økonomi og norske arbeidsplasser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:28:10]: Norge er et land med enorme naturressurser. I starten, da de naturressursene skulle bygges ut, var det jo ganske sterke utenlandske interesser, spesielt franske og svenske som gjorde det, og man fikk begrepet fossespekulanter. Det norske Stortinget hadde en stor debatt, innførte hjemfall og konsesjonslover og sikret nasjonal kontroll. Datidens Høyre kalte det panikklovene, men heldigvis var det ikke datidens Høyre som fikk gjennomslag. Man laget et nasjonalt prosjekt, takket være blant annet Johan Castberg.

Når man bygget ut de store naturressursene, laget man også fra Stortingets side et system som gjorde at de kommunene som ble nedbygd, fikk store inntekter tilbake til sitt lokalsamfunn for å bygge lokal velferd og gode lokalsamfunn rundt omkring i Norge, blant annet med systemet med konsesjonskraft. Hvis man ser hvor mye av industrien i Norge ligger, så ligger den rundt de store, første kraftutbyggingene. Norsk kraftpolitikk og norsk industripolitikk har gått hånd i hånd.

I tillegg til at det ga lokal verdiskapning, hadde den store utbyggingen av vannkraft i Norge det godet at den skapte stabile og trygge energipriser for Norge som land, og det var stor oppslutning om det systemet.

De siste årene har Norge gradvis gitt fra seg mer makt til EU på energifeltet. Den største diskusjonen rundt det var da tidligere FrP-statsråd Terje Søviknes, nå nestleder, valgte å melde Norge inn i ACER og lede den prosessen. Vi har sett at konflikter rundt energi er blitt mye større nå enn vi har vært vant til, ikke minst når vi ser vi vindkraftutbygging. Jeg tror det har en direkte sammenheng med at folk opplever at man bygger ut naturressursene deres, men at de ikke får lave og stabile strømpriser tilbake igjen som betaling.

I forbindelse med energikrisen i 2022 sendte statsråd Terje Lien Aasland brev til RME, reguleringsmyndigheten, som ble opprettet på grunn av at FrP meldte oss inn i ACER. Han spurte: Kan vi nå regulere krafteksporten? Er det mulig å regulere krafteksporten sånn at vi får en lavere og mer stabil strømpris i Norge? I august 2022 sendte Terje Lien Aasland det brevet, og han fikk svar fra RME ganske kort tid etterpå: Nei, det er ikke mulig med de forpliktelsene vi har overfor EU. Ergo ble regjeringen satt sjakkmatt på grunn av de forpliktelsene man har overfor EU, og det er derfor Senterpartiet mener at vi må tilbake til den nasjonale kontrollen og starte utmeldingen fra ACER umiddelbart, sånn at norske naturressurser kan brukes til å skape stabile og trygge arbeidsplasser i Norge og stabil og lav strømpris for folk i Norge, og sånn at det er det norske Storting som skal bestemme hvilke reguleringer vi skal gjøre. ACER og RME skal ikke kunne overprøve hva et norsk folkevalgt flertall ønsker.

Sofie Marhaug (R) [10:31:30]: Det var et stort feilgrep av Fremskrittspartiet å innlemme Norge i EUs energimarkedspakke, herunder tilsynsbyrået ACER. Dette skjedde på FrPs vakt med Terje Søviknes som energiminister. Denne drastiske endringen i norsk energipolitikk fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG. Rødt var krystallklar den gangen. Vi var sterkt imot dette. For dette ble vi anklaget for både det ene og det andre, det kom blant annet urimelige anklager om konspirasjoner. Men faktum er at tredje energimarkedspakke har knyttet oss tettere juridisk og økonomisk til det europeiske strømmarkedet. Nye forordninger og direktiver melder seg, først med fjerde markedspakke, og nå med EUs nettpakke.

Et av de ufravikelige kravene for tilslutningen i sin tid, at det å bygge utenlandskabler skal være en suveren norsk beslutning, er nå under press. En del av EUs nettpakke, den såkalte energiinfrastrukturforordningen (TEN-E-forordningen), gir tilsynsorganet ACER rett til å initiere bygging av utenlandskabler. Dermed flyttes makt fra systemoperatørene, de såkalte TSO-ene, Statnett i Norge, til EU og ACER. Det er en alvorlig myndighetsoverføring.

EØS-regelverket fungerer også sånn at når vi først har sagt ja til direktiver og forordninger innenfor et område, vil nye direktiver og forordninger på det samme området automatisk gjøre seg gjeldende. Derfor er vi nå dypt innvevd i egentlig alt som kommer av energipolitikk fra EU, og det er demokratisk sett veldig problematisk. Det binder oss til en markedsretting som strider mot en stolt og sosialistisk tradisjon vi har i Norge, der kraften eies og styres i fellesskap. Riktignok har kraftbransjen også fått gjennomslag for liberalisering og sånn sett ødeleggelse av denne stolte tradisjonen, helt egenhendig. Men med EUs energipolitikk blir vi bastet og bundet til høyrepolitikk, også rettslig. Det begrenser det politiske handlingsrommet til Stortinget, og dette er som sagt dypt udemokratisk. Og gjennom EØS-avtalen har vi et overvåkningsorgan, ESA, som skal kontrollere og disiplinere folkevalgte i Norge til å følge EU snarere enn de andre interessene som vi er valgt til å representere på Stortinget.

Vi trenger et oppgjør med denne tilknytningen. Nylig truet Sverige med å trekke seg fra hele energiunionen. Norge bør gjøre det samme. Alternativet er stadig mindre makt og myndighet over svært verdifulle naturressurser. Allerede har vi mistet mye kontroll gjennom å ta energipolitikken inn i EØS-avtalen, og derfor er Rødt med på Senterpartiets forslag. FrP har et vagere forslag som vi også kan støtte subsidiært.

Statsråd Terje Aasland [10:34:48]: Det er interessant å sitte og høre representanten Vedum snakke om vannkrafthistorien i Norge. Den skal vi være stolte av. Det var for øvrig ikke bare Johan Castberg, men også Gunnar Knudsen som la grunnlaget for panikklovene i 1906 – var det vel. De to er for øvrig telemarkinger, likhet med undertegnede. Det er ingen tvil om at utviklingen fra den tid til nåtiden er at det norske kraftsystemet aldri har tilført det offentlige, fellesskapet, mer midler og verdier enn i dag. Det er realiteten, og den realiteten bør vi ta med oss og slå ring om i fortsettelsen. Stabilitet og forutsigbarhet også for kraftsystemet vårt er viktig med tanke på akkurat det.

Det vises til det brevet jeg sendte til Reguleringsmyndigheten for energi, RME, hvor det sies at man ikke kan regulere krafteksporten basert på prisreguleringer. Det er i strid med EØS-avtalen, men vi kan regulere når det gjelder energisikkerheten, og det har vi også gjort gjennom styringsmekanismen, i ytterste konsekvens.

Så til spørsmålet om ACER. Denne debatten hadde vi også for nøyaktig et år siden, etter et forslag fra Senterpartiet også den gang. Dette blir som markeringsøvelse. Det er nesten som å gå tur med bikkja. Den markerer på faste tidspunkt, og det gjør også Senterpartiet når det gjelder ACER-symbolikken. ACER-forordningen er en av flere rettsakter som samlet utgjør et sammenhengende regelverk for energimarkedet i EU, og er en viktig del av EØS-avtalen. I Norge har vi full kontroll over kraftressursene våre. Jeg mener det tjener våre interesser at reguleringsmyndigheten vår fremmer norske synspunkter i ACER-samarbeidet. Denne deltakelsen gir oss både informasjonstilgang og innflytelse, og Norge har lang erfaring og stor kompetanse på området. RMEs deltakelse i ACER gir grunnlag for at norske innspill kan hensyntas. Det er det jeg mener er viktig i det videre arbeidet også.

ACER har i all hovedsak en rådgivende rolle, i tillegg til at byrået fører tilsyn med energimarkedet og legger til rette for samarbeid mellom de nasjonale energireguleringsmyndighetene i Europa. Små land som Norge har en særlig egeninteresse i et samarbeid med felles regelverk der det føres uavhengig tilsyn med alle land, og at disse følger reglene.

Jeg anbefaler selvfølgelig at Stortinget ikke slutter seg til forslaget, og jeg er glad for at det er et flertall mot det. EØS-avtalen og verdien av EØS-avtalen mener jeg det er noen som ønsker å sette på spill kontinuerlig, og det må vi stå opp mot, for det er det viktigste rammeverket vi har mot vårt viktigste marked for ikke minst norsk industri.