Aleksander Stokkebø (H) [15:31:25] (ordfører for saken): Norge og våre allierte trenger tilgang på kritiske mineraler. De er avgjørende for å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og styrke vår sikkerhet og forsvarsevne. I dag kontrolleres likevel store deler av verdens mineralutvinning av et fåtall land, ofte preget av ustabile og autoritære regimer. Det skaper betydelige økonomiske og sikkerhetspolitiske sårbarheter som vi er nødt til å ta på alvor. Den økende geopolitiske uroen understreker behovet for mer diversifisert og robust tilgang på kritiske råvarer. Jeg vil i fortsettelsen redegjøre videre for Høyres syn.

Høyre mener at vi må utvinne mer på norsk og alliert territorium. Vi må øke tempoet på land, hvor regjeringen dessverre ikke har lykkes. Samtidig må vi utforske mulighetene på havbunnen, hvor vi finner viktige ressurser som litium, kobolt, nikkel, mangan og sjeldne jordarter.

La meg minne om at Stortinget for få år siden sluttet seg til åpningen av et havområde på kontinentalsokkelen samt en forvaltningsstrategi for havbunnsmineraler nettopp for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Høyre står fjellstøtt ved denne linjen. Vi er opptatt av en skrittvis tilnærming, der all aktivitet skal være forsvarlig og bærekraftig. Under behandlingen av stortingsmeldingen fikk Høyre gjennomslag for strengere miljøstandarder og en gradvis opptrapping, sånn at kunnskapsgrunnlaget styrkes før det tas beslutninger om utvinningstillatelser.

Samtidig er vi opptatt av framdrift i arbeidet med utlysningsrunder for havbunnsmineraler. Dette er rett og slett for viktig til å bli gjenstand for politisk spill i budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og MDG. Det handler om alliert og nasjonal sikkerhet og om langsiktig industriutvikling. Derfor understreket Høyre i vårt forslag at regjeringen må videreføre arbeidet med å kartlegge havbunnen på norsk kontinentalsokkel og legge fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag med tydelige miljøkrav som grunnlag for en konsesjonsrunde.

Sokkeldirektoratet peker på at innholdet av enkelte metaller som man finner på havbunnen på norsk sokkel, er veldig høyt sammenlignet med mange andre steder i verden, så mulighetene er der. Da ville det være lite klokt å smelle igjen døren og trenere den første konsesjonsrunden, noe som Arbeiderpartiet og venstresiden nå gjør. La oss heller komme videre. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Solveig Vik (A) [15:34:29]: Arbeiderpartiet er for havbunnsmineraler som en mulig framtidig ressurs for Norge. Tilgang på kritiske mineraler og metaller er avgjørende for den grønne omstillingen, utvikling av ny teknologi, industri og vår nasjonale og våre alliertes sikkerhet. Derfor mener vi det er ansvarlig politikk å undersøke nye forsyningskilder og bidra til mer robuste, diversifiserte verdikjeder, særlig i samarbeid med stabile og demokratiske land.

Havbunnsmineraler er ikke noen erstatning for sirkulærøkonomi eller ansvarlig gruvedrift på land. Tvert imot må disse løsningene ses i sammenheng. Samtidig vet vi at ressursene på sokkelen skiller seg fra mange landbaserte forekomster ved at de inneholder tunge og sjeldne jordarter, inkludert flere mineraler som er definert som kritiske for forsvarsindustrien vår.

En eventuell framtidig havbunnsmineralnæring kan bidra til verdiskaping, styrke norske verdikjeder og skape arbeidsplasser langs kysten. Men Arbeiderpartiet er tydelig på at dette kun kan skje trinnvis, kunnskapsbasert og innenfor strenge miljømessige rammer. Føre-var-prinsippet skal ligge til grunn. Hensynet til miljø, sikkerhet og bærekraft må ivaretas i alle faser. Enhver aktivitet skal være i tråd med norsk regelverk og våre internasjonale forpliktelser. Økt kunnskap om havbunnen er en forutsetning for ansvarlig forvaltning, og derfor er kartlegging og forskning viktig. Vi står bak budsjettavtalen som er inngått, og vi vil derfor ikke støtte de forslagene som ligger til behandling i dag, men vi står fast på at Norge må bygge kunnskap om ressursene på havbunnen, sånn at framtidige beslutninger kan tas på best mulig faglig og miljømessig grunnlag.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [15:36:23]: Vi lever i en urolig verden hvor Europa er i ferd med å bygge opp forsvarsindustri. Samtidig er det en enorm etterspørsel etter kritiske råvarer som mineraler og sjeldne jordarter og et svært begrenset tilbud av demokratiske råvarer. Syv av tolv av de kritiske mineralene for forsvarsindustri som NATO peker på, finner vi på norsk sokkel. Norge er verdensledende på subsea, og det er flere private selskaper som har kompetanse og investeringsvilje til å gå i gang med det som kan bli et nytt investeringseventyr i Norge, og som genererer arbeid til verft og leverandørindustri og ikke minst kan skape verdier for mangfoldige milliarder kroner.

Fremskrittspartiet framsetter i dag et forslag om å be regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Det gjør vi fordi alternativet er uansvarlighet, naivitet og en håpløs næringspolitikk som attpåtil er en gavepakke til Kina. Kina har jobbet målrettet i mange år for å sikre seg tilnærmet total kontroll over de mest kritiske mineralene og sjeldne jordartene. Europeiske land kjøper ukritisk mineraler av kineserne som en er avhengig av i vår forsvarsindustri. Enkelt forklart kan du glemme å ta av med en F-35 hvis du ikke har mineralene som trengs til det. Da er det samtidig et gigantisk paradoks at en av de største sikkerhetstruslene for Vesten er den samme som skal måtte levere mineraler til vår forsvarsindustri. Det henger ikke på greip, og vi må ta advarslene fra det internasjonale energibyrået på alvor, som har advart mot å legge alle eggene i én korg – i korga til Kina.

Spørsmålet må stille oss, er hva vi gjør den dagen i NATO er i en eskalert konflikt med Kina. Da regjeringen sammen med klimapartiene og Senterpartiet sørget for at utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel ble stanset for andre gang, vitnet det om en ekstrem naivitet og uansvarlighet som verken Norge eller våre allierte har råd til dersom vi skal bygge opp et troverdig forsvar.

Det er nesten komisk å høre hvordan Arbeiderpartiet snakker om havvind og jobber, men samtidig nekter det som kunne blitt en enormt viktig næring i Norge, med havbunnsmineraler. Vi må ta forutsigbarheten tilbake. Vi må ta sikkerhet på alvor. Vi må ta forsvar og verdiskapning på alvor. Nå er det tid for å åpne opp for havbunnsmineraler, ikke vente og se og stanse det enda en gang. Jeg mener det er respektløst overfor Stortinget, som opphevet beslutningen om å si nei til havbunnsmineraler, men det er dessverre sånn det har blitt med en regjering som er villig til å ofre sikkerhetspolitikk for å få beholde sorte biler. Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Ole Herman Sveian (Sp) [15:39:31]: Norge har lange tradisjoner for å høste av havet. Gjennom generasjoner har havet gitt grunnlag for verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling innen fiskeri, transport og energi. Nå ser vi også at havbunnen kan åpne for en ny næring basert på mineralressurser som Europa i stadig større grad har behov for. Dette er råstoff som kan få betydning for både forsvarsindustrien, ny teknologi og framtidens energisystem.

Senterpartiet mener det er i norsk interesse å være med på å utvikle denne næringen. Gjennom petroleumsvirksomheten har Norge opparbeidet seg verdensledende kompetanse innen offshore, teknologi, drift og ressursforvaltning. Vi har også sterke fagmiljøer og et forvaltningssystem som gir et godt utgangspunkt for å håndtere ny aktivitet på havbunnen.

Samtidig er det avgjørende at utviklingen skjer på en måte som bygger tillit. Skal havbunnsmineraler bli en legitim og varig næring, må kunnskapsgrunnlaget være solid, miljøkravene høye og reguleringene tilpasset de utfordringene en ny type virksomhet reiser.

Senterpartiet mener det er behov for en grundig faglig vurdering, høye miljøstandarder og en gjennomgang av om dagens regelverk og tilsynsordninger er godt nok rustet for oppgavene. Senterpartiet er positiv til at det på sikt lyses ut konsesjoner for havbunnsmineraler. Det er en helt ny næring, og den må utvikles steg for steg, basert på kunnskap, teknologiutvikling og erfaringer som høstes underveis.

For Senterpartiet handler dette om å kombinere framtidstro med ansvarlighet. Norge skal være med og utvikle nye næringer og skape nye verdier, men vi skal gjøre det på en måte som ivaretar miljøet, sikrer bred tillit og legger grunnlaget for langsiktig verdiskaping. Når vi tar de neste stegene innen havbunnsmineraler, bør det være med den grundigheten og klokskapen som har kjennetegnet norsk havforvaltning gjennom generasjoner.

Det føles også ryddig å opplyse om at vi står bak budsjettenigheten om ikke å utlyse konsesjonsrunder for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden, og vi støtter derfor ikke forslagene som foreligger her.

Sofie Marhaug (R) [15:41:54]: Rødt er glad for at flertallet av partier har blitt enige om ikke å åpne for leting og utvinning av havbunnsmineraler i denne stortingsperioden. Det er det veldig gode grunner til. Miljødirektoratet har frarådet dette, kunnskapsgrunnlaget knyttet til konsekvensene av kommersiell gruvedrift på havbunnen i Arktis er svakt, og det man la opp til, var jo ikke bare leting, men også åpning for gruvevirksomhet i Arktis. Jeg vil også peke på at de som har ganske god peiling på offshore og geologi, Equinor, i to høringsinnspill har frarådet å åpne for gruvedrift på havbunnen i Arktis.

Det er et kappløp mot bunnen for å bygge ned natur. I møte med det trenger vi å gjenvinne mer og å utnytte de ressursene vi har, på en klok måte. Norge er heldig, på den måten at vi har et av Europas største funn av sjeldne jordarter, Fensfeltet. Rødt er, med henblikk på det, glad for at et flertall i Stortinget nå går inn for å utrede et statlig mineralselskap. Det står i sterk kontrast til høyresiden, som snakker om at de er redd for kinesiske aktører – men vi ser jo at de kommer hit og kjøper seg opp og allerede er til stede i Norge. I den situasjonen er det klokt å gjøre det som de røde og grønne partiene har gjort, nemlig gå sammen om å utrede et statlig mineralselskap.

Vi har likevel mer enn nok å henge fingrene i, og som vi kan gjøre på en langt mer miljøvennlig måte enn å åpne for store områder i Arktis uten at vi egentlig forstår konsekvensene av det.

Jeg vil også understreke at de nye selskapene – nå har jeg nevnt en stor og viktig aktør, Equinor, som ikke var positiv til dette – som har meldt sin interesse og vil etablere seg, i korrespondanse med regjeringen har sagt at de ikke ønsker å følge norsk arbeidsmiljølov hvis de fikk åpning for leting og utvinning. Det synes jeg er spesielt. Det varsler ikke om seriøsitet, men det motsatte. Det varsler ikke om et nytt industrieventyr. Det varsler egentlig om utnytting av ikke bare ressurser, men også arbeidskraft. Det kan ikke Rødt gå med på.

Vi er glad for at vi skal holde havbunnen også i Arktis frisk og fin iallfall de neste tre årene, så lenge denne budsjettavtalen gjelder.

Lars Haltbrekken (SV) [15:45:09]: Fremskrittspartiet fornekter seg ikke. Finnes det muligheter til å sette i gang miljøskadelig virksomhet, kan man være sikker på at partiet vil gripe sjansen og gjøre det.

Det å sette i gang gruvedrift på havbunnen er et gedigent eksperiment med miljøet i havet. Aldri før har Miljødirektoratet vært så klare i sine konklusjoner som da de slaktet regjeringens forslag om å åpne havbunnen for gruvevirksomhet. De var også i tvil om dette var konsekvensutredninger som var gjort i tråd med norsk lov. Havforskere advarte på det sterkeste mot konsekvensene, som vi i dag fortsatt ikke vet veldig mye om, bortsett fra at de kan være svært store.

Da komiteen for en god tid tilbake behandlet stortingsmeldingen om åpning for gruvedrift på havbunnen, var det to selskap som meldte sin interesse. Begge var ukjente selskap som ikke hadde erfaring på norsk kontinentalsokkel. Det selskapet som har mest erfaring med å operere på norsk kontinentalsokkel, Equinor, sa den gang at gruvedrift på havbunnen ikke var noe de var interessert i. Et av de to selskapene som var interesserte, er nå borte. De gikk konkurs.

Internasjonalt ble det også advart i sterke ordelag mot å sette i gang gruvedrift på havbunnen, og store norske finansieringsselskap, som Storebrand, advarte også klart og sa at de ikke vil være med på å finansiere dette. Selv Google sa at de ikke ville være med på å kjøpe mineraler utvunnet fra havbunnen.

Allikevel ønsker altså Fremskrittspartiet å sette i gang med denne typen uansvarlig virksomhet. Det er da bra å se at det kun er Fremskrittspartiet som står bak forslaget om å igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

Statsråd Terje Aasland [15:48:17]: Tilgang på mineraler er ganske vesentlig for videreutviklingen av samfunnet. Det mest kritiske nå er at vi lener oss veldig tungt på Kina, både når det gjelder tilgangen på mineraler, men også når det gjelder Kinas prosesseringskapasitet knyttet til bl.a. sjeldne jordarter og viktige innsatsfaktorer i forhold til det som ligger framfor oss. Med det som bakgrunn så la regjeringen til rette for at vi skulle gå i gang med havbunnsmineraler. Vi fikk på plass lovverket, rammeverket, og åpnet et område for det.

Vi tror fremdeles at utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig havnæring for Norge, som kan gi verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Men det er noen forutsetninger, og det er at vi må ha kunnskap på det tidspunktet hvor vi gir tillatelser til å utvinne, og det må skje innenfor bærekraftige rammer som er akseptable.

Slik situasjonen er nå, med den økte geopolitiske spenningen som ligger der, og med handelsforstyrrelser, er det veldig viktig for Vesten å ta dette spørsmålet særdeles alvorlig. At vi får en mer diversifisert og pålitelig forsyning av kritiske mineraler, er viktig. Derfor mener jeg at et land som Norge, som har lang erfaring med en kunnskapsbasert og forsvarlig ressursforvaltning, og som har et ressurspotensial, bør utforske mulighetene. Det var grunnlaget.

Så fikk vi vedtaket i Stortinget, basert på den budsjettenigheten som ligger der. Det står jeg bak, og jeg forholder meg til det, men jeg understreker at vi kommer til å legge til rette for at vi fortsatt har et grunnlag for å kunne gå i gang med havbunnsmineraler når tiden er moden for det. Det er viktig å ha rammeverket, lovverket, og at man fortsatt har kunnskapsinnhenting, ikke minst om miljørelaterte forhold, som jo er den sensitive delen av diskusjonene i dette spørsmålet.