Margret Hagerup (H) [15:57:41] (ordfører for saken): Jeg vil takke både forslagsstillere og komité for godt samarbeid om en viktig sak. En fødsel er vel noe av det fineste en kan oppleve, men kanskje også noe av det mest skremmende. En er prisgitt den hjelpen en får av jordmødre og helsepersonell som er trent opp til å gi den enkelte kvinne og mann den beste opplevelsen. De gjør hver dag sitt ytterste for at alle skal få nettopp det.

La meg først være tydelig på at det er trygt å føde i Norge, og det skal det fortsatt være. Komiteen er samstemt om at en trygg og god barselomsorg er helt avgjørende for både mor, barn og familie. Komiteen merker seg også at selv om de fleste kvinner er fornøyd med svangerskaps- og fødselsomsorgen, er det samtidig tydelige forbedringsområder, særlig i barselomsorgen og i overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste.

Bemanning og tilgjengelig kompetanse er flere steder en utfordring, og behovet for bedre sammenheng i tjenestene er tydelig. Komiteen understreker derfor at utviklingen av barselomsorgen må skje kunnskapsbasert og innenfor helhetlige rammer, og med vekt på pasientsikkerhet, ressursbruk og faglig forsvarlighet.

Komiteen er samlet om at kvinner skal ha et helhetlig og sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og at bedre oppfølging og styrket kvinnehelse er viktige mål.

Komiteen står også samlet om at regjeringen må styrke forebyggingen og oppfølgingen av fødselsdepresjon, og ber videre regjeringen sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via helsenorge.no om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut.

Det er bra for framtidens barselomsorg at komiteen også er samstemt om at regjeringen må sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorgen utvikles, særlig med vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis. Det er videre viktig å bygge på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester, for til tross for at tjenestene i hovedsak holder høy kvalitet, er det nødvendig å jobbe videre for å forbedre barselomsorgen i hele landet. Jeg er glad for at komiteen gir et tydelig signal om det i dag.

Kai Steffen Østensen (A) [16:00:02]: Barselomsorgen er svært viktig og treffer mor, barn og familie på et tidspunkt hvor de er sårbare, hvor de trenger trygge tjenester rundt seg med riktig fagkompetanse og dyktige fagfolk, og hvor den første forebyggingen i det fødte liv skjer. På kort tid kan barselomsorgen skape magi og viktig relasjonsbygging for foreldre og barn, og på kort tid kan den skape trøbbel, hvis foreldrestøtten ikke er god nok, eller tiden i tjenesten ikke strekker til.

I løpet av de første 1001 dagene til et barn skjer det en ekstrem utvikling. Derfor er det viktig at politikkens rammer nettopp sørger for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – et grunnlag som er lagt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og som forsterkes med flere forslag komiteen er samstemt om i dag.

Først en stemmeforklaring: Arbeiderpartiet kommer ikke til å støtte alle forslagene i denne saken – ikke fordi de ikke inneholder gode intensjoner, men fordi vi mener deler av forslagene må ses i sammenheng med både ny helsepersonellplan og arbeidet med en ny helsereform, som skal bygge ned barrierer og sikre enda bedre samhandling for dem som får helsetjenester, også i barselomsorgen.

Videre støtter Arbeiderpartiet at vi intensiverer arbeidet med forebygging av fødselsdepresjon – en livskrise i en allerede sårbar situasjon. Forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon må skje med tidlig innsats, tilgjengelig lavterskeltilbud, foreldrestøtte og bedre samhandling i tjenesten, mellom sykehus og tilbudet hjemme i kommunen.

Det foregår heldigvis mye viktig fagutvikling i tjenesten i dag for å tette dette gapet – et arbeid vi må legge til grunn når vi skal tegne opp helsetjenestekartet på nytt. For kanskje kan vi knytte finansiering og organisering til et tydeligere forebyggingsløft, og kanskje kan vi klare å skape én reell dør inn, der psykisk helse og somatikk i fellesskap deltar i første vurdering for raskere å avklare videre forløp.

Forslaget om å utvikle digital varsling om konsultasjonstimer hos fysioterapeut er et eksempel på utvikling vi trenger, og som bygger på nybrottsarbeidet med å pushe seksukerskontroll på familier med nyfødte barn. Et annet eksempel handler om enda bedre oppgavedeling. Vi støtter derfor at vi nå vurderer om jordmødre kan få utvidet rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten og samtidig forskrive medikamenter som er svangerskapsrelaterte. Med faglig forsvarlighet som bunnlinje kan det bidra til at vi bruker våre menneskelige ressurser og fagkompetansen de har, enda bedre.

Jeg vil takke komiteen og saksordføreren samt fagforeninger og fagmiljø som har gitt oss innspill i denne saken. Det har bidratt til at vi nå forsterker innsatsen for en tryggere barselomsorg og fortsetter å tette gapet i tjenesten. Nybakte foreldre skal oppleve at fellesskapet stiller opp for dem. Det trenger små liv, som fortjener den beste starten vi kan gi – en start som varer livet ut.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [16:03:18]: Norge er, og skal fortsatt være, et trygt land å føde i. De fleste er i dag godt fornøyd med fødselsomsorgen, og det er bra, men det er også tydelige forbedringsområder, og aller sterkest kommer det til uttrykk i barselomsorgen.

Fremskrittspartiet vil sikre at familier opplever gode fødetilbud og barseltilbud, uansett hvor de bor i landet. For å få til det mener Fremskrittspartiet at det ikke er behov for flere handlingsplaner, det er behov for handling. Vi trenger flere jordmødre, vi trenger flere barnepleiere, vi trenger flere barselsykepleiere. Vi trenger å styrke laget både på sykehuset og i kommunehelsetjenesten. Det kan løses med flere studieplasser, det kan løses med å styrke kompetansen om barsel og fødsel, og det kan løses med penger til bemanning.

Jordmødre og andre yrkesgrupper trenger flere kollegaer, og det koster penger. I dag havner mange av de ansatte på fødeavdelingene og i barselomsorgen i et krysspress som er vanskelig å stå i over tid, som gjør at enkelte slutter. Da er det et klokt hode og et sett kompetente hender som forsvinner, og en kollega som savnes. Når det skjer mange nok ganger, gjør det bemanningssituasjonen svært krevende. Da kan ikke fødeavdelingene fortsette å være underfinansiert, og det er på tide å endre hvordan fødeavdelingene i dag finansieres.

Jeg er glad for at Stortinget i dag uttrykker et ønske om bedre oppfølging av fødselsdepresjon, en påminnelse om seksukerskontrollen og hvor viktig den er, og et tilbud om fysioterapi. Kroppen er ulik, men for mange er kroppen et før og etter fødsel.

Vi trenger flere barselsykepleiere. Det er startet en utdanning for det, og det er bra, for det tror vi det trengs flere av. Færre og færre kvinner møter jordmor på barsel. Det er ansatt mange sykepleiere på barsel, og mange av dem har et stort engasjement for faget. Mange søker seg også videre til å bli jordmødre. Det mener Fremskrittspartiet er bra, men det fører også til turnover, og vi tror at det trengs flere barselsykepleiere.

Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er en viktig målsetting at alle kvinner opplever én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen. De som har født selv, kan nok fortelle om hvor viktig det er, både for den enkelte og for tryggheten til mor, barn og far, og at forløpet under fødsel er mer kontrollert da, og opplevelsen etterpå bedre. Men å gjøre det til en rettighet er ikke å anerkjenne virkeligheten slik den er. Vi er enige om at det mangler jordmødre, og det vil Fremskrittspartiet gjøre noe med, men nærmest uavhengig av hvor mange jordmødre vi ansetter på føden, vil det kunne oppstå samtidskonflikter. En stille vakt kan brått bli veldig travel. Vi klarer ikke å kontrollere når alle fødsler skjer.

Kathy Lie (SV) [16:06:40]: Jeg er redd på jobb, redd for å gjøre feil og redd for å ikke strekke til – dette er et sitat fra en jordmor som beskriver arbeidshverdagen sin. Når de som skal ta imot et nytt liv i verden, går på jobb med frykt for ikke å strekke til og at noe skal glippe, har vi et alvorlig problem. Det handler om tryggheten for kvinner i fødsel, det handler om barns første møte med verden, og det handler om kvaliteten i et av de mest grunnleggende velferdstilbudene vi har.

Nasjonale retningslinjer anbefaler én-til-én-omsorg i aktiv fødsel – ikke fordi det høres fint ut, men fordi forskningen er tydelig. Særlig for førstegangsfødende gir tett oppfølging bedre fødselsutfall. Det betyr mindre behov for epidural og lystgass, færre keisersnitt og færre operative inngrep. Det betyr rett og slett tryggere fødsler og bedre omsorg.

Jordmorforbundets medlemsundersøkelse tegner et bilde som burde bekymre oss alle. Halvparten av jordmødrene forteller at stillinger står ubesatt. Nesten halvparten melder om situasjoner der kvinner på barselavdelinger ikke får medisiner til riktig tid på grunn av lav bemanning.

SV mener at tiden er overmoden for å gå fra anbefaling til rettighet. En kvinne i aktiv fødsel skal ikke være prisgitt geografi, tilfeldigheter eller om vakten tilfeldigvis er underbemannet. Én-til-én-oppfølging må være noe av det alle kan stole på at finnes når de trenger det som mest. Derfor støtter vi forslaget om å sikre at én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen blir en rett for alle fødende kvinner, og at bemanningen ved fødetilbudene faktisk dimensjoneres slik at denne retten kan oppfylles.

Jeg skal medgi at jeg er personlig berørt av dette. Jeg skal snart blir bestemor, og jeg ser at det er altfor mye usikkerhet og utrygghet i føde- og barselomsorgen – og det har vært slik lenge.

SV støtter også forslaget om å få en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – ikke fordi vi ikke har nok planer, men fordi det helt tydelig trengs noen nye styringsredskaper som tar utgangspunkt i det som tross alt er det viktigste: fødekvinnenes erfaringer.

Det er mange utfordringer knyttet til en fødsel, men mest av alt skal nybakte foreldre kunne glede seg over det mirakelet et nytt, lite barn er. Vi er ganske gode på oppfølging av kvinnen mens hun er gravid, men etterpå dreier det meste seg om barnet. Kvinnen som har gjennomgått en stor påkjenning, både mentalt og fysisk, kan fort bli glemt. Altfor mange kvinner opplever fødselsdepresjon i en eller annen grad, og nå ber vi om bedre forebygging og oppfølging av dem som rammes.

I tillegg er det mange kvinner som sitter igjen med fysiske plager som legger en demper på deres glede. Kroppen har fått juling, og mange sliter med ettervirkninger av bekkenløsning og ulike plager i muskel og skjelett. Vi ønsker at alle kvinner skal få time hos fysioterapeut. Jeg er glad for at vi nå sikrer at alle kvinner som har født, skal få en elektronisk påminnelse om bestilling av time hos fysioterapeut.

Jeg kommer tilbake med mer i et senere innlegg.

Jeg tar opp forslagene nr. 3–5 og 6 og 7.

Kjersti Toppe (Sp) [16:09:53] (leiar i komiteen): Eg vil hevda at barselomsorga i Noreg har vorte nedprioritert i mange år, og eg synest det er veldig trist.

Takk til KrF, som har fremja dette forslaget om tryggleik for mødrer i barselomsorga. Når vi har tatt opp dette frå talarstolen før, har vi vorte avfeia med at det er enkeltepisodar. Men det er mange kvinner som er desse enkeltepisodane.

No har vi fått ei brukarundersøking som er gjort av Helsedirektoratet som eg meiner vi må lesa. Eg vil referera litt frå ho. Der står det at mange kvinner oppgav at det framstår som travelt på barsel, og at det var for få tilsette i forhold til barselkvinner, barn og behova deira. Det står at mange kvinner opplevde å få for lite tilsyn og oppfølging, at nokre følte seg oversett eller gløymde, og at det kunne ta lang tid frå kvinner bad helsepersonell om hjelp, til det kom nokon for å hjelpa. Mange kvinner beskreiv helsepersonellet som veldig dyktige og med stor evne til å vise omsorg, men at dei ikkje hadde nok tid til å gjera jobben sin på ein god måte, og at dette kunne gå ut over kvinner si følelse av tryggleik og ivaretaking.

I brukarundersøkinga oppgav òg kvinner at mange var opptekne av lengda på opphaldet. Ein del kvinner var fornøgde med opphaldet, nokre ønskte å dra tidlegare heim når alt gjekk bra, og andre ønskte å vera ei ekstra natt og fekk lov til det. Det er likevel mange som har kommentert at dei måtte reisa heim med den nyfødde før dei føte seg klare for dette. Fleire skriv at dette vart grunngitt med kapasiteten ved barselavdelinga og hotellet. Ein del skriv at dei strevde med amminga og ønskte at dette var meir etablert før dei drog heim, mens andre hadde behov for meir restitusjon og følte seg ikkje klare for heimreisa. Dette gjaldt både førstegongs- og fleirgongsfødande.

Fleire av kvinnene trakk fram at dei tilsette ikkje hadde nok tid til å vegleia dei tilstrekkeleg og følgja opp amminga undervegs i opphaldet. Nokre skriv at helsepersonell kom innom for å observera eller spørja korleis det gjekk med amminga, men at dei ikkje var lenge nok på rommet til å kunna gjera ei god vurdering av om sugetaket til barnet var riktig, og om amminga faktisk fungerte.

I kommentarane i brukarundersøkingar som omhandla arming og ernæring, var det òg mange kvinner som trakk fram at dei veldig ofte fekk ulike og motstridande råd frå helsepersonell, og då vart ein usikker.

Dette er ei anerkjenning av at barselomsorga i Noreg er for dårleg. Det skortar på sjukehuset, og det er nitrist å oppleva at barselkvinner og den nye familien i realiteten vert overlatne til seg sjølv. Eg vil koma tilbake til ulike forslag i det neste innlegget mitt. Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet.

Seher Aydar (R) [16:13:09]: Problemene i føde- og barselomsorgen er ikke noe nytt. Vi har sett den negative utviklingen over flere år og fra regjering til regjering. Det er et resultat av at vi driver sykehus som butikk. Konsekvensene av dette er det de fødende og jordmødrene som må betale prisen for. Markedstenkningen i sykehusene har bidratt til kortere liggetid og nedprioritering av tid og omsorgskrevende oppgaver. Dette systemet taper bl.a. føde- og barselomsorgen på.

I sykehusutvalgets rapport ble det løftet fram hvordan innsatsstyrt finansiering har bidratt til redusert liggetid for noen pasientgrupper, og for fødende kvinner har liggetiden gått jevnt nedover. Det på høy tid at vi begynner å drive sykehus som de er ment, nemlig til velferd, ikke til inntjeningskrav og kunstige økonomiske insentiver.

Nedgangen i liggetid etter fødsel fører til at mange kvinner reiser fra fødeavdelingen før amming er etablert. For dem som kan amme, men ikke får den hjelpen de trenger, skaper det en tøff start, særlig for de førstegangsfødende. Det må være nok bemanning til å følge barselkvinnene i barselavdelingene.

Ammehjelpen gjør en utrolig viktig jobb som veldig mange er evig takknemlige for i dag. Samtidig må vi huske at det er en frivillig organisasjon som har begrensede ressurser. Barselavdelinger og helsestasjoner må fortsatt ta sin del av ansvaret.

Jordmødrene er tydelige: De opplever et altfor høyt arbeidspress og har ansvar for flere kvinner samtidig, også når de er i aktiv fødsel. Halvparten melder om samvittighetsstress knyttet til at de ikke klarer å gi én-til-én-omsorg. Da må bemanningen legge til rette for at det er mulig. Fødsels- og barselomsorgen i Norge er på mange områder fortsatt på verdenstoppen, og det skal vi være stolte av. Men varsellampene blinker, og de har egentlig blinket ganske lenge.

Sommeren er her, og det er en periode vi vet det er særlig krevende på fødeavdelingene. Vi vet også at de som føder om sommeren, opplever at informasjon om egen helse og barnet i barseltiden er dårligere enn ellers i året. Jeg håper denne sommeren kan være annerledes når vi ser tilbake på den. Jeg er bekymret for stengte eller ubemannede fødetilbud rundt i landet, for det vitner egentlig om et større problem når vi ikke er i stand til å drifte vanlig ved ferie.

Dyktige fagfolk sørger for at veldig mange har gode og trygge opplevelser. Det må vi ikke glemme. De er noen utrolig gode helter, men mange jordmødre og andre yrkesgrupper som jobber i føde- og barselavdelingene, vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det er en trend vi er nødt til å snu – til det beste for arbeidsfolk og for fødende.

Marius Langballe Dalin (MDG) [16:16:20]: Svangerskap, fødsels- og barseltid kan vere noko av det finaste, vakraste og største vi kan oppleve i eit menneskeliv, både som kvinne og som partnar. Samtidig er vi er sårbare, og ein fødsel er noko av det farlegaste ei ung kvinne kan gå gjennom. Difor er tryggleik og høg fagleg kvalitet heilt avgjerande.

Heldigvis har vi ei god fødselsomsorg, men det betyr ikkje at den ikkje kan og bør bli betre – for helse er ikkje butikk. Fødselsomsorga er av dei delane som i betydeleg grad har tapt i kampen om helsekroner. Vi ser det ved mange avdelingar. Ikkje minst på Haukeland i Bergen ser vi stadig skrekkeksempel på korleis fødande får altfor kort opphaldstid, og det er for mange samtidige konfliktar. Dette må vi gjere noko med.

MDG er sterkt engasjert i å gjere barselomsorga betre der ho ikkje er god nok. Vi ønskjer å styrkje kompetansen innan fødsels- og barselomsorg, styrkje kunnskapen om kvinnehelse og bruke erfaringane frå dei fødande aktivt. Det bør vere ei sjølvfølgje.

Førebygging av fødselsskadar er eg som kirurg spesielt oppteken av. Eg har også hatt gleda av å hjelpe ei 40 år gamnal kvinne som var fullstendig inkontinent etter ein fødsel, og sjå både sorga ho har hatt i mange år, og gleda ved å sleppe å leve sånn lenger. Å få lov til å forløyse ei kvinne som har lege lenge i fødsel, å få lov til å gjere eit keisarsnitt og få ut eit barn, er fantastisk og rett og slett noko av den største gleda eg har hatt i karrieren min.

Fødselsdepresjon kan verke som eit stort paradoks oppi all denne gleda som skal vere der når ein får eit ønskt barn. Ein skal liksom vere lykkeleg, og så kjem dei vonde følelsane i staden. Det går ut over tilknytinga mellom mor og barn. I verste fall kan ein fødselsdepresjon få ein tragisk utgang. Difor er eg glad for at vi no får fleirtal for å sjå nøye på korleis innsatsen mot fødselsdepresjon kan styrkjast.

Opptrening etter fødsel er nødvendig, og for mange vil ein fysioterapeut kunne gje mange nyttige råd som kan hjelpe ein godt på vegen. Det er også anna helsepersonell med kompetanse på opptrening etter fødsel som kan bidra i rettleiing og opptrening. Eg jobbar sjølv med uroterapeutar, som urologar, og veit at dei kan mykje om bekkenbotnen og å rettleie folk nettopp i bekkenbotnstrening f.eks. Det er ikkje lenger nødvendig med tilvising til fysioterapeut. Difor meiner vi forslaget om å sørgje for ei påminning om konsultasjon hos fysioterapeut er godt. Det vil sikre at alle som ønskjer det, får moglegheita.

Det er gode grunnar til at ei god fødselsomsorg engasjerer oss. Ei god fødselsomsorg er svært viktig for oss alle og er ein avgjerande del av sjølve livshjulet. Difor kjem vi til å kome tilbake til det gong etter gong. La oss gjere vårt for at vi tek dei kloke vala og let fagfolka tilpasse behandlinga og oppfølginga til det kvinna og barnet treng.

Resten av forslaga vil eg kome tilbake til i neste innlegg.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [16:19:49]: Det er historie på historie om kvinner som ikke har fått hjelp, kvinner som er usikre og ensomme, kvinner som lever med store smerter, og som ikke blir trodd eller tatt på alvor. Vi må spørre oss: Er det akseptabelt? Hva er svaret vi har til disse kvinnene? Er det at det tross alt var verre før, eller at det tross alt er verre i andre land rundt oss? Det er faktisk heller ikke rett. Liggetiden var lenger før. Det var ikke alt som var verre før, snarere tvert imot har barselomsorgen blitt nedprioritert over år. Andre land har på plass flere av de tiltakene som blir fremmet i dette representantforslaget. Historiene er også så mange at det ikke bare er enkeltsaker, det er systemisk. En krevende barseltid får for noen fysiske og psykiske konsekvenser resten av livet.

Barseltiden er en særlig sårbar periode som forutsetter tett og forutsigbar oppfølging. Overgangen i dag er utrolig stor fra et svangerskap der du har tett oppfølging, gjerne månedlig eller oftere enn det også, til nærmest ingenting når du kommer hjem fra sykehuset. På barselavdelingene ansettes sykepleiere i jordmorstillinger, og når kvinner og barn skrives ut, er kommunetilbudet viktigere enn noen gang, men også der kuttes det. Stortinget har vedtatt at alle skal få hjemmebesøk i tråd med retningslinjene, men regjeringen følger ikke opp, og i kommunene kuttes det.

Barseltiden kan være den beste, den mest fantastiske, den mest nære tiden, og for mange er den nettopp det. Mange får virkelig god hjelp og god oppfølging og støtte, og sånn bør det være for alle.

Jeg er glad for at vi i dag får flere gjennomslag som vil bedre fødsels- og barselomsorgen, men det er likevel behov for å styrke barselomsorgen ytterligere. Det handler om likestilling, det handler om å ta kvinner på alvor, det handler om å ta den sårbare tiden som barseltiden er, på alvor.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 2, 9 og 10.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:22:43]: Kvinner skal være trygge på at de får en god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Norge er ett av verdens tryggeste land å føde i – det skulle også bare mangle –, men vi kan alltid bli bedre. Derfor har regjeringen presentert en tipunktsplan for hvordan vi skal sikre en bedre og mer sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Denne planen har flere tiltak, som f.eks. bedre ammeveiledning, rett til å ha med partner under fødsel, bedre ansvars- og oppgavefordeling, mer tverrfaglig helsestasjon, kompetanseutvikling og ikke minst planer for å rekruttere og beholde jordmødre, for vi trenger flere jordmødre framover.

Helsedirektoratet har gjennomført brukererfaringsundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Disse undersøkelsene gir verdifull kunnskap om hva kvinner etterspør, og hva vi bør prioritere framover. Undersøkelsene viser i all hovedsak gode resultater, men det er rom for forbedringer, særlig i barselomsorgen. Dette følger vi opp, bl.a. gjennom egne oppdrag til Helsedirektoratet og FHI.

Helsedirektoratet har bl.a. hatt utkast til revidert retningslinje for barselomsorgen på høring. Barselkvinnens helse står sentralt, herunder å fremme psykisk helse og så tidlig som mulig identifisere psykiske plager eller lidelser. Direktoratet skal også vurdere hvordan kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy kan brukes for å avdekke svangerskapsdepresjon og psykisk uhelse hos mor, og hvordan vi kan benytte dette i enda større grad framover.

Det er mange som etterspør mer sammenheng i tjenestene. Dette er utgangspunktet for helsereformen som vi ønsker å gjennomføre, og de prosjektene som allerede er igangsatt for mer sammenheng, bl.a. Min jordmor i Drammen og Prosjekt X, som nå skal rulles ut i Oslo.

Jeg tar også på alvor at ansatte rapporterer om økt arbeidspress i føde- og barselavdelingene på sykehus. Derfor er det avgjørende viktig at vi klarer å rekruttere flere jordmødre og annet personell som kan avlaste og bidra til god fordeling av oppgavene. Gjennom Helsepersonellplan 2040, som regjeringen snart legger fram, ønsker vi å samarbeide med alle partiene på Stortinget for å sikre nok arbeidskraft og riktig kompetanse i alle deler av helse- og omsorgstjenestene våre fram mot 2040, også innenfor svangerskap, fødsel og barsel.

Jeg er glad for at forslagsstillerne fremmer flere gode forslag knyttet til et viktig tema. Komiteen har, slik jeg oppfatter det, i stor utstrekning blitt enig om forslag til vedtak som er i samsvar med min uttalelse om representantforslaget, og som gir regjeringen rom til å videreutvikle et godt svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud for framtiden. Tilbudet skal utvikles i tråd med det som er bra for barnet, for mor og for hele familien.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [16:46:55]: Et nytt liv skal komme til verden, og det er en gledens dag, men når man da kommer til kvinneklinikken og opplever at man blir lagt på korridor, er det ikke en veldig god start på det som skal være denne gledens dagen. På Haukeland sykehus har det over mange år vært så krevende at vi ser at det er kvinner som får veldig dårlige opplevelser, og vi ser at det er folk som jobber der – dyktige fagfolk vi burde ha støttet og bakket – som faktisk forlater yrket, fordi det har vært så krevende over lang tid.

For Fremskrittspartiets del er vi ganske trygge på at behovet ikke er at man kommer med flere utredninger og flere planer. Det er mange der ute i barselomsorgen som står klare og kan bygge opp tilbud, hvis vi tilfører nødvendige ressurser. Det er verdt å ha med seg i den debatten vi har her.

Vi skal gjøre noen kloke vedtak som går på å utnytte kompetansen bedre. Fremskrittspartiet er glad for at vi også kan sørge for at jordmødrene kanskje kan få henvisningsrett nå, og at de kan få skrive ut svangerskapsrelaterte medisiner. Det er klokt. Det er en bedre utnyttelse av kompetanse.

Vi må aldri legge vekk det vi faktisk allerede vet, at det ikke utdannes nok til å fylle behovet for framtiden, sånn det er i dag. Da er vi faktisk nødt til å ta grep. Da må vi øke kapasiteten på å utdanne både jordmødre og barselsykepleiere.

Heldigvis har mange fått en god opplevelse også, men når man da kommer ut i kommunene, ser vi at det er for store variasjoner. Man er avhengig av at kommunen har satset på barselomsorg for at man da klarer å levere på de tilbudene. Der er vi nødt til å se sammenhengen mellom tjenestene som leveres fra staten, og tjenestene som leveres fra kommunene.

En av løsningene er å se finansiering mer i sammenheng, at man har statlig finansiering av de kommunale helsetjenestene også, for det er veldig ofte der hunden ligger begravet – når det blir krangel om hvem som skal betale for det. Det må vi få en stopp på. Det fortjener fødende kvinner i Norge.

Tom Staahle (FrP) [16:50:10]: Norge skal være verdens tryggeste land å føde i. Likevel møter mange kvinner en barselomsorg som varierer betydelig, avhengig av hvor de bor. Det er et tankekors, og det er et ansvar for helseministeren å rydde opp i.

Når mange kvinner opplever oppfølgingen etter fødsel som tilfeldig, og for mange kvinner går med plager som ikke ble fanget opp eller behandlet i tide, er det noe både helseministeren og helseforetakene må ta på alvor.

Vi trenger en sterkere barselomsorg. Det vi ikke trenger, er flere handlingsplaner, strategier og utredninger. Det vi trenger, er konkrete tiltak som vil gi bedre tjenester til mødre og familier.

Jeg har selv hatt gleden av å gi barselomsorg, selv om det er noen år siden. Jeg erfarte at kvinner har ulike ønsker, ulike behov og ulike erfaringer, men alle er opptatt av å kjenne trygghet, både i svangerskapet og under og etter fødsel.

Fremskrittspartiet er opptatt av at kvinner skal få raskere hjelp, bedre oppfølging og større valgfrihet. Vi ønsker flere jordmødre, bedre bemanning og en god og trygg barselomsorg som er tilgjengelig når behovet oppstår, uavhengig av hvor man bor.

Mange kvinner opplever plager etter svangerskap og fødsel som påvirker hverdagen i lang tid. Derfor har FrP støttet tiltak som skal sikre bedre informasjon og oppfølging etter fødsel, bl.a. digitale påminnelser om fysioterapi og seksukerskontroll. Dette er enkle, men effektive grep som kan bidra til at flere får den hjelpen de trenger.

Vi ønsker også å styrke jordmødrenes rolle. Jordmødre besitter høy kompetanse, og det mest naturlige er at de da sikres større mulighet til faktisk å bruke den. Derfor har FrP tatt til orde for å vurdere sykmeldingsrett ved svangerskapsrelaterte plager og støtter utvidede fullmakter til henvisning og forskrivning av relevante medisiner. Det vil gi raskere hjelp til gravide, og det vil bidra til å avlaste fastlegene.

Det er mange utfordringer innen helsesektoren, og ikke alle utfordringer løses ved å vedta nye rettigheter eller å pålegge nye nasjonale ordninger. For Fremskrittspartiet handler god barselomsorg om resultater. Løsningen er flere jordmødre – eller jordfedre – og barselsykepleiere. Til det trenger vi flere studieplasser, ikke bare gode intensjoner.

Anne Grethe Hauan (FrP) [16:52:45]: Noreg er blant dei tryggaste landa i verda å føda i. Det skal me vera veldig stolte av. Dei fleste kvinner er fornøgde med både svangerskapsomsorga og sjølve fødselen, og det er eit kvalitetsstempel til jordmødrer, barnepleiarar og helsepersonell over heile landet.

Men barseltida skårar lågare. Det ser me òg veldig godt i Vestfold. Dette bør me ta på alvor. Når fødselen er over, er faktisk ikkje behovet for hjelp nødvendigvis over. For mange er det då nye spørsmål, nye utfordringar og nye bekymringar melder seg, spesielt når det gjeld førstegongsfødande. For ein førstegongsfødande finst det inga erfaring å lena seg på. Alt er nytt. Kvar lyd frå ungen er ny, kvar bekymring er ny, kvar smerte er ny. Då betyr det mykje å vita at hjelpa finst dersom ein treng ho.

Samtidig er kvinner ulike. Nokre kjem med ei lang ønskeliste, andre har ingen forventingar i det heile teke. Nokre ønskjer å reisa heim ganske raskt, andre treng meir tid. Nokre treng lite hjelp, mens andre treng mykje tid. Difor handlar ikkje trygg barselomsorg om at alle skal få det same. Det handlar om at alle skal få det dei treng.

Kvart år opplever tusenvis av kvinner fødselsdepresjon. Mange slit med smerter, bekkenplager eller fødselsskadar lenge etter at dei har reist heim frå sjukehuset. Bak desse tala finst det ikkje berre statistikk, der finst det menneske, det finst familiar, det finst ungar. Difor er eg veldig glad for at Stortinget styrkjer innsatsen mot fødselsdepresjon og for kvinnehelse.

Men Framstegspartiet kjem tilbake til det same spørsmålet: Kven skal vera der når hjelpa trengst? For den jordmora som har ansvar for fleire fødande samtidig, får ikkje meir tid av ein ny handlingsplan. Den nybakte mora som treng hjelp klokka tre om natta, blir ikkje tryggare av ein ny strategi. Difor treng me fleire jordmødrer, difor treng me fleire barnepleiarar og barselsjukepleiarar, og difor må me bruka kompetansen til jordmødrene betre.

Me snakkar mykje om korleis me skal få fleire barn i Noreg. Då er det kanskje ikkje heilt ulogisk å starta med å ta best mogleg vare på dei som faktisk får ungar, for dersom me ønskjer fleire ungar i framtida, må me faktisk òg sørgja for at fleire opplever svangerskap, fødsel og barseltid som trygt og godt. Det verkar i alle fall som ein betre plan enn å berre skriva ein ny plan om det.

Margret Hagerup (H) [16:55:49]: Det er ingen tvil om at fødsler engasjerer, og det kan bli en lang fødsel hvis vi skal definere resten av kveldens debatter ut fra dette engasjementet.

La meg understreke at Norge har en god fødsels- og barselomsorg. Men det betyr ikke at alle de historiene som har blitt fremmet fra talerstolen i dag, ikke er sanne. Høyre mener at hovedutfordringen i dag er mangel på sammenheng, kapasitet og tempo i forbedringsarbeidet, men også differensiering. Når vi snakker om fødsler, er det viktig å erkjenne at det er stor forskjell på en førstegangsfødende og en person som er inne for andre eller tredje gang. Og det er dessverre ikke så lett å styre om en skal føde i juli eller ikke, men det er nå engang sånn at juli er den travleste tiden å få barn på, det har jeg erfart flere ganger. Men uavhengig av antall barn kan en ha større behov i forbindelse med barn nummer to, tre eller fire fordi det er ting en trenger oppfølging av. Det er ingen tvil om at barseltiden er en særlig sårbar fase, der en må sørge for at en også kan få oppfølging etter at en har reist hjem fra sykehuset, hvis en trenger det.

Jordmødre står i et ganske stort arbeidspress mange steder. Høyre mener derfor at rammene for fødselsomsorgen må endres, og at en må se på hvordan en finansierer dette. Når finansieringen i stor grad er knyttet til aktivitet, tar en ikke innover seg at fødselsomsorgen er en beredskapstjeneste. Det bør i større grad lønne seg å legge til rette for gode fødselsforløp med minst mulig behov for unødvendige inngrep. Derfor mener vi at regjeringen må utrede innføring av forløpsfinansiering, for å sikre bedre kontinuitet og mer helhetlige tjenester.

Vi må også bruke kompetansen i helsetjenesten bedre. Vi må gi jordmødrene større handlingsrom og mer tillit, og vi må se på oppgavedelingen. Vi forventer derfor at regjeringen følger opp Helsepersonellplan 2040 med konkrete tiltak som styrker jordmortjenesten og bidrar til en mer helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Det er også behov for bedre systemer etter fødsel. For mange kvinner i dag har fødselsskader som avdekkes for sent, eller får ikke nødvendig oppfølging etter fødsel. Dette må bli bedre.

Målet må være enkelt: En trygg barseltid skal ikke være avhengig av hvor en bor. Det skal være trygt å føde i hele landet. Men jeg tror at uavhengig av hvor godt barseltilbud en klarer å få til, må vi også erkjenne at det er store forskjeller med tanke på når på året folk velger å få barn, og at det er et ekstra press i juli. Vi må sørge for at jordmor- og fødselstilbudet kan være den beredskapstjenesten det skal være, og at en klarer å håndtere ulikheter i inntak av fødende kvinner og fedre som venter i spenning.

Høyre er glad for at komiteen er ganske samstemt. Nå har vi hatt forslag både fra Senterpartiet og fra KrF som har skapt stort engasjement, og jeg vil si at vi flytter oss litt nærmere en bedre barselomsorg for hver sak. Jeg er glad for at vi har en del enighet i komiteen om mange av disse forslagene.

Kathy Lie (SV) [16:59:03]: Tiden går fort når man har det gøy, og det har vi når vi diskuterer dette, for det er helt klart at svangerskaps-, føde- og barseltilbudet er noe som engasjerer oss alle sterkt.

Det jeg tenkte å si noe om, er presset som er på føde og barsel, og liggetiden på sykehus, som er presset ned til et absolutt minimum. For noen fungerer det helt fint, men mange, særlig førstegangsfødende, kjenner på en stor usikkerhet, og altfor mange sendes hjem før de har fått i gang ammingen. Derfor mener SV at det bør være mulig for fødende å bli på sykehuset til ammingen er etablert, i tillegg til at alle helsestasjoner bør bli klassifisert som ammekyndige.

Så vet vi at der det finnes, er det gode erfaringer med mor-barn-vennlige sykehus. Vi mener dette bør bli et tilbud på alle fødeenheter.

Det har vært mye snakk om samarbeid mellom fastleger og jordmødre og hvor tungvint det er at barselkvinner i dag får én oppfølging av jordmor, mens de må til fastlegen for å få henvisninger til spesialisthelsetjenesten eller få resept på svangerskapsrelaterte medisiner. Det er også vurderinger og diskusjoner rundt om jordmødre bør få rett til å sykmelde.

I det forslaget vi har her i dag, er vi enige om at henvisningsrett og foreskrivningsrett skal vurderes. Så er det noe mer motstand når det gjelder rett til å sykmelde. Det er kanskje noe vi bør diskutere når vi skal behandle den kommende helsepersonellplanen.

I likhet med flere talere her i dag er vi i SV glad for de forslagene som blir vedtatt i denne saken, sammen med gjennomslagene i saken vi nylig behandlet om jordmødre. Vi har tro på at vi kan få en bedre svangerskaps-, føde- og barselomsorg i Norge.

Det avhenger av at vedtakene følges godt opp. Det avhenger av at det utdannes flere jordmødre. Det avhenger av at grunnbemanningen på føde- og barselavdelingene økes, slik at det er flere folk på jobb. Og det avhenger av at flere jordmødre ansettes i hele, faste stillinger. Ikke minst avhenger det av en styrking av både helsesykepleier- og jordmortjenesten i kommunene. Det er tross alt hjemme i kommunen de fleste nybakte foreldre plutselig står alene med ansvaret og hele verden dreier seg om det nyfødte barnet.

Da er det viktig at vi sørger for at mor blir ivaretatt. Mor trenger den støtte og hjelp hun kan få, når det gjelder både de fysiske og de psykiske utfordringene etter en fødsel. Det er jo sånn at hele familien samler seg om den store gleden ved det nye barnet, og det skal man jo, og så sitter kanskje ofte en nybakt mor igjen med plager som hun ikke får hjelp med. Det håper jeg vi kan ta litt mer tak i, for det er det mange som har erfaring med og har slitt med i mange år etter fødsel.

Marius Langballe Dalin (MDG) [17:02:14]: Når ein har vore ute i verda og fått sjå korleis fødselsomsorg er ute, og kor krevjande dette kan vere for mange kvinner, er eg jo takknemleg for at vi bur i det landet vi bur i. Eg vil gjerne få lov til å seie det først. Det betyr som sagt ikkje at det ikkje er mange ting vi kan gjere betre og bør gjere betre. Nettopp no skal eg gå gjennom dei forslaga vi støttar no. Vi støttar litt fleire forslag enn det som ligg i innstillinga.

Vi støttar å vurdere om jordmødrer kan få utvida rett til å tilvise i spesialisthelsetenesta og forskrivingsrett for svangerskapsrelaterte medikament, som det står. Men her er det fleire fallgruver som må analyserast godt før ein tek stilling til om ein skal gå vidare, og kva ein skal gå vidare med. Det vil vi kome tilbake til seinare.

Det er føreslått å greie ut forløpsfinansiering for å skape meir kontinuitet. Eg ser det som meir hensiktsmessig å behandle dette i samanheng med innstillinga frå helsereformutvalet. Det er viktig å få til betre kontinuitet, og då er nok kommunikasjonen mellom alle hjelparane det sentrale og finansieringa truleg underordna, men vi vel å støtte forslaget likevel og legg til grunn at dette blir integrert med behandlinga av arbeidet til helsereformutvalet.

Forslag tre: MDG støttar varmt at éin-til-éin-oppfølging av kvinner i aktiv fødsel skal vere norma. Samtidig er det å feste rettar eit tviegga sverd. Samtidigheitskonfliktar vil gjere at ein må tilsette langt fleire jordmødrer, spesielt på små sjukehus, som igjen vil gje mindre erfaring og vil kunne svekkje kvaliteten i tilbodet. Difor støttar vi intensjonen, men kan ikkje stemme for forslaget. Gratis etterkontroll hos lege eller jordmor er eit tilbod i dag der kvinnene sjølve kan bestemme når det passar, og til kven. Det er og bør vere tilpassa det behovet barselkvinna har. Vi er difor skeptiske til for mykje standardisering, slik eit av forslaga legg opp til. MDG er opptekne av at kvinner som treng det, får vere på sjukehus til amminga når det er behov for det. Vi kjem difor stemme subsidiært for forslaget om liggjetid etter fødsel, som sikrar at barselkvinner kan bli på sjukehus inntil amming er etablert. Her er det også mange moglegheiter for å lage opplegg som gjer kvinna trygg og gjer at ein kan kome tilbake, og det bør vere insitamentet til å få til det i samråd med kvinna, sånn at det blir frivillig,

Til slutt meiner vi at alle sjukehus bør vere mor-barn-venlege, og kjem til å stemme for det forslaget òg.

Kjersti Toppe (Sp) [17:05:13]: Arbeidarpartiet og regjeringa støttar ikkje forslaget i innstillinga om å greia ut innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Arbeidarpartiet skriv i merknader at dei meiner at det på noverande tidspunkt er for tidleg å konkludera om større endringar i finansieringssystemet. Dei viser òg til arbeidet som skjer i helsereformutvalet. Men dette er jo faktisk veldig spesielt, for etter at regjeringa sette ned helsereformutvalet i fjor, kom jo regjeringa med ti-punktsplanen sin for fødselsomsorga, som er omtalt her i debatten òg. Punkt ein i denne ti-punktsplanen er at regjeringa vil vurdera forløpsfinansiering i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Da er det rimeleg spesielt både å stemma ned forslaget og å argumentera imot det.

Fleirtalet i innstillinga støttar heller ikkje forslaget om å sikra at alle kvinner under aktiv fase av fødselen får éin-til-éin-oppfølging av jordmor som ein rett, og det meiner Senterpartiet er beklageleg, for dette er eit veldig viktig dimensjonerande forslag som kunne ha retta opp i veldig masse av den travelheita og bemanningsknappleiken som mange opplever i dag. 90 pst. av jordmødrene seier sjølve at dei opplever altfor høgt arbeidspress, det er i Jordmorforbundet si brukarundersøking, og like mange oppgir at dei har ansvar for fleire kvinner samtidig, også når dei følgjer opp kvinner i aktiv fødsel. Det er i dag ei sterk fagleg anbefaling. Vi veit at ho ikkje vert følgd opp godt nok, men for Senterpartiet har dette vore ei kampsak i veldig mange år.

Dei argumenta som vert brukte mot dette forslaget, også i denne salen, er at det er tenester som er prega av uføreseielegheit og samtidigheitskonfliktar. Vel, dette er systemskapt uføreseielegheit og systemskapte samtidigheitskonfliktar på grunn av låg bemanning. Det er jo ikkje slik at vi aksepterer at det ikkje er legar til stades når ein vert lagd inn med akutt hjarteinfarkt i eit akuttmottak. Da er det sjølvsagt bemanning til stede, og vi dimensjonerer bemanninga etter det. Vi sommarstengjer heller ikkje akuttmottaka fordi også dei som jobbar der, må ha ferie. Denne debatten viser jo at vi tar fødsels- og barselomsorga på mindre alvor enn andre akuttilbod i den norske helsetenesta. Det er det som gjer meg så opprørt. Eg har vore i debattar om det same i så mange år i Stortinget. Statsråden meinte at eg var negativ, og at han var positiv. Ja, eg er litt negativ i denne saka, fordi eg ser ikkje at det vert forbetringar. Det opprører meg veldig masse fordi dei som føder og er i barsel, fortener så veldig mykje meir.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [17:08:38]: Statsråden sa i replikkutvekslingen at ni av ti får hjemmebesøk, men det er å sminke på tallene. En tredjedel får altså ikke hjemmebesøk av jordmor. På sommeren får halvparten ikke besøk, og jeg reagerer veldig på at statsråden faktisk ikke tar dette på alvor og ikke ser forskjellen på å få besøk av en helsesykepleier og en jordmor og ikke ser forskjell på de ulike oppdragene som en helsesykepleier har på hjemmebesøk, og en jordmor har på hjemmebesøk. Og så skulle man tro, ut fra statsrådens argumentasjon, at det var i distriktskommuner dette var en stor utfordring, men det er ikke det heller. I sentrale strøk har man utfordringer med å sikre hjemmebesøk, og da handler det ikke kun om rekruttering. Det handler om at sykehusene kutter, og derfor blir det lavere liggetid i sykehusene på grunn av økonomi, og det kuttes i kommunene. Derfor får man heller ikke hjemmebesøk.

Jeg vil også understreke viktigheten av å endre finansieringsmodell. Nå er det altså sånn at det lønner seg i sykehusene at fødslene går raskt, og at det er mer medisinske inngrep. Når det er dårlig bemannet, og når det er stress på avdelingen, endrer dette faktisk hele fødselsomsorgen, uten at det egentlig er villet, men fordi vi har den finansieringsmodellen vi har. Jordmorstyrte avdelinger legges ned, og terskelen for medisinske inngrep reduseres. Derfor er dette forslaget om forløpsfinansiering viktig. Det er sånn at hvis vi mener det ikke er greit at en jordmor har ansvaret for to kvinner i aktiv fødsel samtidig, må vi faktisk gjøre noe med det og ikke bortforklare det, og det er nettopp dét våre forslag tar til orde for.

Til slutt vil jeg bare løfte fram forslag nummer fem om keisersnitt og å likestille det med andre helt like operasjoner. Nok gang ser vi hvordan det kvinner må igjennom, får en annen stilling i helsevesenet enn andre typer operasjoner. Det undrer meg at oppfølgingen og rettighetene tilknyttet keisersnitt altså er dårligere enn tilsvarende operasjoner. Det er helt uforståelig og viser en veldig tydelig forskjellsbehandling at inngrepet og konsekvensene av keisersnitt egentlig ikke tas på alvor.

Jeg vil også benytte anledningen til å nevne forslag 6 og 7 fra SV, Senterpartiet og Rødt, og forslag 8 fra Senterpartiet. Der ligger vi ikke inne i innstillingen, men vi vil støtte de tre forslagene.

Marius Langballe Dalin (MDG) [17:11:47]: Eg stiller meg litt undrande til Lindtveit Røses oppfatning av at det er nokre spesielle andre rettar knytt til keisarsnitt i forhold til annan bukkirurgi. Etter det eg kjenner til, er det ingen forskjell eller sidestilling. Eg har hatt folk som har gått på jobb same dag som eg har operert dei i buken, så eg forstår ikkje heilt det.

Når det gjeld dette med rettsfesting av éin-til-éin-oppfølging, er vi som sagt veldig einige i intensjonen i forslaget, men eg er djupt bekymra for konsekvensane av å rettsfeste. Hadde vi i staden sagt normering ut frå kor mange fødslar ein har i ei avdeling, hadde vi snakka om noko som kunne vore realistisk. Realiteten er at ein kanskje må tredoble bemanninga ved dei minste avdelingane, som allereie har lite erfaring, medan ein ved dei store avdelingane kunne hatt ei avgrensa auke. Å greie ut korleis ein kan dimensjonere, hadde vore eit godt forslag vi kan støtte, og det kan vi sjå på neste gong dette kjem opp.

Kjersti Toppe (Sp) [17:13:02]: Til representanten Dalin: Mi klare erfaring er at det er på dei store kvinneklinikkane ein har problem med å gi éin-til-éin-omsorg, det er ikkje på dei små fødeavdelingane.

Når det gjeld å greia ut dette, er det allereie ei sterk fagleg anbefaling. Det står òg at ein skal dimensjonera bemanninga etter det for å oppnå det, så vi treng ikkje å greia det ut. Når vi føreslår ei rettsfesting, er det fordi vi har stått på denne talarstolen i så mange år og spurt og sagt at dette må ein faktisk no få til.

Det er veldig mange andre ting ein gir som ein rett i norsk helsevesen, men altså ikkje dette. Vi vil gi kvinner tryggleik. Utan samanlikning elles: Vi har rettsfesta at ein skal kunne ha med seg ein støtteperson, men det er altså veldig gale å rettsfesta at ein skal ha jordmor hos seg når ein føder.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [17:14:10]: Jeg har heldigvis aldri operert noen i buken, men jeg har heller aldri møtt en kvinne som har gått på jobb dagen etter keisersnitt. Det er nettopp det det er snakk om – tilsvarende operasjoner med tilsvarende tid. I dag ber man egentlig kvinner gå på jobb rett etter man har tatt keisersnitt, for man får ikke sykmelding eller den oppfølgingen som trengs etter et keisersnitt. Det er hele poenget med dette forslaget.

Ellers mener jeg at når det gjelder dette med én-til-én-oppfølging, handler det faktisk om vi aksepterer det eller ikke. Det er tydelig at et stortingsflertall dessverre mener at det skal aksepteres at man ikke har jordmor under fødsel. Jeg mener virkelig at det er noe alle kvinner skal ha rett til, og derfor står jeg også helhjertet inne i det forslaget.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [17:15:28]: Jeg tar bare ordet for å varsle at Fremskrittspartiet ønsker å støtte forslag nr. 8, fra Senterpartiet, om årlige brukerundersøkelser på fødeavdelinger, som også kan gjennomføres i samarbeid med kommunene.