Ragnhild Bergheim (A) [17:16:31] (ordfører for saken): Først vil jeg takke helse- og omsorgskomiteen for godt samarbeid i saken, og så alle som har bidratt med høringsinnspill.

Komiteen er samlet om at vaksinasjon er et av de mest effektive og best dokumenterte tiltakene vi har i folkehelsearbeidet. Over tid har vaksiner bidratt til mindre sykdom, økt levealder og lavere helseutgifter. Samtidig peker komiteen på at hvordan vaksiner vurderes, finansieres og tas i bruk, er annerledes enn for legemidler for øvrig. Vaksiner i vaksinasjonsprogrammet finansieres direkte over statsbudsjettet, og beslutninger om nye vaksiner er derfor politiske og en del av budsjettprioriteringen.

Komiteen mener videre det er behov for forbedringer. Det handler både om mer effektive og forutsigbare beslutningsprosesser og om å sikre høy vaksinasjonsdekning i befolkningen. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG fremmer derfor forslag om å legge til rette for raskere og mer forutsigbare prosesser og styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen og videreutvikle den automatiske påminnelsesordningen. Vi ønsker også en vurdering av om flere vaksiner kan settes f.eks. på apotek og på legekontor.

Arbeiderpartiet vil særlig understreke betydningen av et helhetlig og ansvarlig system for innføring av vaksiner. Vi deler målet om rask tilgang på effektive vaksiner. Samtidig er det avgjørende å bevare demokratisk kontroll over prioriteringene i helsetjenesten. I dag er det Stortinget som gjennom statsbudsjettet avgjør hvilke vaksiner som inngår i de nasjonale programmene. Forslag om automatisk innlemmelse vil flytte viktige prioriteringsbeslutninger bort fra denne demokratiske behandlingen, og Arbeiderpartiet mener det ikke er riktig, særlig fordi beslutningen ofte innebære betydelige og varige budsjettkonsekvenser.

Samtidig er vi opptatt av at systemet må bli bedre. Derfor støtter vi arbeidet med å forenkle og forbedre prosessen, slik at vaksiner som oppfyller tydelige kriterier, kan behandles raskere uten at det går på bekostning av forsvarlige prioriteringer.

Vi er også opptatt av bedre tilgjengelighet. Økt bruk av fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til høyere vaksinasjonsdekning innen trygge rammer. Videre bør en vurdere om finansierings- og refusjonsordninger kan utvikles slik at særlig risikogrupper får raskere og mer likeverdig tilgang.

Arbeiderpartiet står altså bak komiteens tilråding. Vi ønsker et bedre, mer effektivt, men samtidig demokratisk forankret system for innføring av vaksine.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [17:19:28]: Vaksiner har gjort underverker i historien. Vaksiner har reddet millioner av liv og bekjemper hver eneste dag alvorlige sykdommer. Det som tidligere var vanlige sykdommer, er tilnærmet utryddet, og det er takket være en enorm utvikling i kunnskap, at det forskes, at det er kloke, kompetente og nysgjerrige hoder som med vilje og kunnskap vil løse helseutfordringer for folk, og at det har vært lønnsomme produkter å utvikle.

Fortsatt bruker norsk helsevesen altfor mye ressurser på sykdommer som kunne vært unngått med vaksinering. Det er en gjenganger i politiske taler fra venstresiden til høyresiden at vi må slutte å reparere, vi må forebygge mer. Hvis vi mener alvor med det, er vaksiner et helt utmerket sted å begynne. Andre utfordringer som vi som samfunn står overfor, som frafall fra arbeidsliv eller utdanning, er komplekse faktorer som vi som samfunn gjør mye for å kompensere for, men som er vanskelig å løse.

Det som ikke er like komplekst, er å benytte en allerede utviklet vaksine, som er bevist at har effekt, som har studier bak seg, og som viser seg å være økonomisk lønnsom. Med vaksine vet vi ofte effekt både i lidelse og i kroner.

Dagens system virker ikke, og derfor vil Fremskrittspartiet ha endringer. DMP bør kunne innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrensen. Vaksiner som DMP og FHI anbefaler, bør ikke forsinkes, de bør implementeres. Saksbehandlingen må også forbedres. I dag har vi for mange eksempler på at det tar for lang tid, og at systemet er uforutsigbart og uoversiktlig, både for produsentene, for pasienter og for oss politikere.

Hvis det er lov – man skal være veldig forsiktig med hva man bruker denne talerstolen til og velge sine ord med omhu – må jeg som småbarnsmor bare nevne: Jeg har et ønske til jul – la oss få en vaksine mot norovirus. Jeg er så innmari lei, og jeg har mistet tellingen på antall runder vi har hatt det i huset. For lenge, lenge siden sendte jeg dette ønsket ut i universet. Jeg vet det foregår ting der, og den dagen det skjer, vil være en jubeldag – medisinen går jo framover. Det er ikke bare for å slippe alle runder med vask, men fordi jeg er helt overbevist om at er det én vaksine som vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, er det akkurat denne. Med det benytter jeg anledningen til å takke alle som jobber i barnehage og skole, som håndterer dette hver eneste dag, og som lever med det ikke bare noen ganger i året, men hele vinteren.

Margret Hagerup (H) [17:22:37]: Vaksinasjon er kanskje det mest vellykkede forebyggende helseverktøyet vi har. Gjennom generasjoner har vaksiner reddet liv, redusert sykdom og bidratt til bedre folkehelse. Vaksinasjon er blant de mest kostnadseffektive, dokumenterte og virksomme folkehelsetiltakene som finnes. Det er vel få områder i helsetjenesten som er så grundig vurdert med hensyn til effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet før de anbefales tatt i bruk. Nye vaksiner blir utviklet, faglige vurderinger blir gjort og Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet kommer med anbefalinger. Likevel opplever vi at vaksiner som er vurdert som effektive og kostnadseffektive, blir liggende til behandling i årevis før det tas en beslutning.

For Høyre handler dette om én ting, og det er at vi må bli bedre til å forebygge.

Norsk helsevesen er kanskje blant verdens beste til å behandle sykdom, men vi bruker fortsatt for mye tid og for mange ressurser på å håndtere sykdom som kunne vært forebygget. Det er ingen tvil om at forebygging må få en sterkere plass i helsepolitikken hvis vi skal møte utfordringene med en aldrende befolkning, knapphet på helsepersonell og et økende press på helsetjenesten.

Vi ser allerede konsekvensene av dagens system. Hvert år blir mange spedbarn innlagt på sykehus med alvorlige RS-virusinfeksjoner. Det samme gjelder sykdommer som særlig rammer eldre og personer i risikogrupper, som helvetesild. Når fagmyndighetene har gjort sine vurderinger, mener vi at veien fra anbefaling til pasient må være kortere enn den er i dag. Derfor mener Høyre at vi må modernisere systemet for innføring av vaksiner.

I dag finnes det en fullmaktsgrense for legemidler, men for vaksiner finnes ingen tilsvarende ordning. Det betyr at alle vaksiner må gjennom politiske prosesser, selv når de faglige vurderingene er gjort. Det bidrar til unødvendig byråkrati og forsinkelser. Høyre mener derfor at det er naturlig å vurdere en fullmaktsgrense også for vaksiner, slik at dokumentert effektive og kostnadseffektive vaksiner kan tas raskere i bruk.

Vi mener også at saksbehandlingstiden må bli mer forutsigbar, med tydelige tidslinjer, klare frister og større åpenhet om framdriften. Vi må samtidig gjøre det enklere for folk å ta ansvar for egen helse gjennom digitale påminnelsesordninger som kan bidra til at en kan ta oppfriskningsvaksiner når en trenger det.

Vaksiner må være tilgjengelig der folk er. Apotekene har høy kompetanse og spiller en viktig rolle. Vi mener de kan bidra til vaksinering og legge bedre til rette for det.

Høyre ønsker et helsevesen som ikke bare reparerer når mennesker blir syke, men som gjør mer for å hindre at sykdom oppstår i utgangspunktet. Målet må være at effektive og anbefalte vaksiner kommer befolkningen til gode på en raskere, mer forutsigbar og mer rettferdig måte enn i dag. Det vil være bra for den enkelte, det vil være bra for helsevesenet, og det vil være bra for samfunnet.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

Kathy Lie (SV) [17:25:48]: Vaksiner har i mange år vært et viktig folkehelsetiltak og har ført til at befolkningen har kunnet beskytte seg mot alvorlige sykdommer. Flere sykdommer som mange døde av tidligere, ser vi omtrent ikke lenger i Norge på grunn av iherdig arbeid med vaksinasjonsprogrammer og massevaksinering av særlig barna våre. Utvikling og innføring av nye vaksiner har ført til mindre sykdom og lavere helseutgifter, noe som er bra både for samfunnet og for den enkelte. Det er likevel en utfordring at ikke alle vaksiner er gratis. Noen er faktisk så dyre for folk at en del ikke har råd til dem. Et aktuelt eksempel er RS-vaksinen til gravide, som koster rundt 2 500 kr. Det skaper et klasseskille i helse som går ut over dem som har dårlig råd.

I en tid med økende forskjeller i samfunnet ser vi at dette også i høy grad gjelder helsa til folk. Vi vet allerede at folk som lever i fattigdom, med dårlige levekår, har dårligere helse, noe som forsterkes av manglende mulighet til å forebygge visse sykdommer. Derfor mener vi at alle vaksiner som er anbefalt av Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet, bør være gratis og tilgjengelig for alle og bør innfases i nasjonale vaksineprogrammer.

Hvilke vaksiner som skal være gratis for alle, er også et budsjettspørsmål. Derfor må det prioriteres. Sammen med Rødt fremmer vi derfor forslag om at regjeringen må gå gjennom hvilke vaksiner som er anbefalt, og starte med en innfasing av disse i vaksinasjonsprogrammet.

Det rød-grønne flertallet i denne sal står sammen om at det må gjøres en gjennomgang for å forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinetilbud. Vi er også enige om behovet for å styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, sørge for, så langt det er mulig, at folk får en automatisk påminnelse om når de bør vaksinere seg, og å se på hvordan ulike helsepersonell kan bidra til at flere blir vaksinert. Vi vet jo f.eks. at apotekene sier de kan utføre langt flere vaksinasjoner. Apotek finnes på de fleste tettsteder, nær der folk til vanlig handler og får utført ulike tjenester, og mange har utvidede åpningstider.

Et stort utvalg av høringsinnspillene til denne saken handler nettopp om å sørge for lik tilgjengelighet av anbefalte vaksiner til hele befolkningen. Helsesykepleierne, Norsk Sykepleierforbund, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag og Forum for forebyggende infeksjonsmedisin, FIRM Norge, understreker i sine høringsinnspill at bred og likeverdig tilgang til vaksiner for hele befolkningen vil bidra til å redusere sosiale og geografiske helseforskjeller og avlaste pressede helsetjenester.

I en tid da nettopp helsetjenestene våre skriker etter mer penger og mer folk for å klare å levere på sitt oppdrag, behandle alle syke, redusere ventetider og holde den kvaliteten som er nødvendig for å levere de beste helsetjenestene til innbyggerne våre, mener vi det er på tide å gjøre en større innsats for å forebygge sykdom og utjevne helseforskjellene i landet vårt.

Jeg tar opp forslaget fra SV og Rødt.

Kjersti Toppe (Sp) [17:29:04]: Vaksinar er eitt av våre mest kostnadseffektive og verknadsfulle førebyggjande helsetiltak. Senterpartiet meiner at vi må leggja til rette for raskare tilgang til vaksinar, særleg for risikogrupper, og at prosessen for vurdering og inklusjon av nye vaksinar i vaksinasjonsprogram, vert utgreidd og effektivisert. Eg vil takka forslagsstillarane, for eg meiner dette er eit forslag som er heilt på sin plass. Sjølv om vi ikkje støttar dei konkrete forslaga, står vi bak fellesforslaget, som òg er tilrådinga frå komiteen.

Forslaget om at alle vaksinar som vert anbefalte av Direktoratet for medisinske produkt og Folkehelseinstituttet, automatisk skal innlemmast i nasjonale vaksinasjonsprogram, er eit forslag som i utgangspunktet kan verka veldig bra. Det er jo viktig at vaksinar som er tilrådde av desse to, vert behandla raskt, men noko anna er kven som skal ha endeleg myndigheit til å avgjera innhaldet i eit nasjonalt vaksinasjonsprogram. I dag er dette Stortinget. Eit sånt forslag vil redusera den politiske styringa over avgjerder som har relativt store budsjettmessige og prioriteringsmessige konsekvensar, så det forslaget er vi ueinig i. Men sjølv om vi ikkje støttar forslaget, støttar vi sjølvsagt at vi treng forenkling og forbetring i prosessane rundt vurdering og innlemming av vaksinar. For det er ikkje enkelt å forstå at legemiddel og vaksinar i dag vert behandla på veldig ulike måtar når det gjeld finansiering. På legemiddelområdet har direktoratet fullmakt til å innvilga førehandsgodkjend refusjon innanfor ei fastsett kostnadsgrense, mens vaksine vert tilbode i vaksinasjonsprogram over statsbudsjettet. Dette har allereie vorte tatt opp i prioriteringsmeldinga. Eg merkar meg at statsråden skriv i svarbrev til komiteen i denne saka at departementet arbeider med oppfølging av det, og at ein vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte når det gjeld desse utgreiingane.

Vi står altså bak fleirtalsforslag som gjeld alle dei ulike områda som forslagsstillarane tar opp, og det vi har snakka om no, men òg automatisk påminningsordning og korleis ein kan auka tilgjengelegheita av vaksinar.

Seher Aydar (R) [17:32:24]: Viktige og medisinsk anbefalte vaksiner kan ikke være forbeholdt kun dem som kan betale for seg privat. Det skaper et todelt helsevesen der noen kan kjøpe seg til bedre helse. Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er et forebyggende tiltak mot sykdom, men også mot sosiale forskjeller. Når viktige vaksiner holdes utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, blir resultatet at forebygging mot enkelte sykdommer i praksis er forbeholdt dem som har bedre økonomi. Det strider egentlig mot prinsippene som vi har i helsetjenesten ellers. Derfor bør regjeringen, mener vi, gjennomgå hvilke vaksiner som er anbefalt, og starte innfasingen av dem allerede nå. Det er også derfor vi sammen med SV har levert et eget forslag, og vi er også en del av flertallsforslaget.

En vaksine mot helvetesild koster ca. 5 000 kr i dag. Den sykdommen kan i utgangspunktet ramme alle som har hatt vannkopper. I praksis kan man si at det er hele befolkningen, men i utgangspunktet er det én av tre som får det i løpet av livet, og det er hovedsakelig eldre eller personer med redusert immunforsvar. Folkehelseinstituttet skriver i sin anbefaling av hvorfor f.eks. denne vaksinen bør være en del av voksenvaksinasjonsprogrammet, at det er godt dokumentert at komplikasjoner av helvetesild medfører betydelig belastning for helsevesenet og samfunnet. Det er altså en god investering for å forebygge sykdom og for å ta ned presset på helsetjenestene våre. Ikke minst er det viktig for dem som slipper å være syke.

I sine skriftlige innspill er det nettopp det som både LHL, Helsesykepleierne og Norsk Sykepleierforbund understreker, altså at bred og likeverdig tilgang til vaksiner vil redusere sosiale og geografiske helseforskjeller og samtidig avlaste pressede helsetjenester. Vi er enig i det, og det er også på bakgrunn av det vi har satt fram dette forslaget.

Mye av intensjonen i representantforslaget kan vi både forstå og dele, men for å sikre befolkningen god tilgang til vaksiner, som er viktig for folkehelsen, må det også være en grundig vurdering. Vaksiner som anbefales, bør behandles raskt, det er det enighet om. Samtidig handler det også om hvem som skal avgjøre hvilke vaksiner som skal inngå i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. En ordning med automatisk innlemming vil redusere den politiske styringen. Det er faktisk også vi som bestemmer hvordan det skal finansieres. Da må det legges opp til at demokrati og åpenhet er avgjørende for tilliten til hele vaksinasjonsprogrammet.

Marius Langballe Dalin (MDG) [17:35:41]: For din eigen og dine næraste si helse kan vaksinar vere noko av det aller viktigaste vi kan gjere – og med ein avgrensa innsats. Difor er MDG opptekne av at vi får utvida vaksinasjonsprogrammet til å omfatte fleire nye, anbefalte vaksiner.

MDG løfta RS-virusimmunisering inn i budsjettforhandlingane no i vår, men nådde dessverre ikkje fram med vårt krav. Det betyr at vi truleg ikkje får nokon RS-virusbeskyttelse før tidlegast på slutten av virussesongen våren 2027. For denne vaksinen er det temmeleg openbert at det burde vore på plass allereie no i haust, og gjerne – faktisk – året før.

Når det blir føreslått automatisk innlemming av vaksinar utanom dei normale budsjettprosessane, er det mykje meir krevjande. Vi bør ha pengar til det vil skal innføre, slik at det ikkje går ut over pasientar som treng det minst like mykje – ja, kanskje meir.

At regjeringa somlar med å gå igjennom og forbetre godkjenningsordninga er ei helt anna sak. Det er openbert behov for å få fart på prosessane og ta raskare avgjerder, som er betre fundert i den kliniske verkelegheita. RS-virusbeskyttelse er eit typisk eksempel der dette har gått altfor treigt, og der klinikarane si fortviling ikkje har blitt teke tilstrekkeleg omsyn til tidleg.

Når det gjelder forslag nr. 3, som gjeld påminningsordninga, støttar eg intensjonen varmt. Her hadde MDG lagt inn i statsbudsjettet i haust eit forslag om å styrkje ordninga og vidareutvikle løysinga for innkalling til vaksenvaksinasjonsprogrammet, og det er det definitivt behov for. Vi kjem til å støtte dette forslaget, og eg forventar at regjeringa tek tak i dette uansett, og sørgjer for å be om midlar i neste års statsbudsjett, dersom det er behov. Dette kostar ikkje mykje, det er berre å vise handlekraft.

Komiteens tilråding blir fremja av medlemane i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Så gjeld det forslag nr. 7, frå SV og Raudt, om å begynne innfasinga og kome tilbake til Stortinget på eigna måte, og det tenkjer eg er ein sjølvfølge. Eg trur nok regjeringa ville gjere det uansett, men vi synest det er riktig å støtte opp også om dette forslaget.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [17:38:15]: Vi må bli bedre til å forebygge, og vi må gjøre vaksiner lettere tilgjengelig. I dag gjør byråkratiet at innføring av vaksiner går for tregt, og tilgjengeligheten bør også bli bedre. Spesielt viktig er det å gjøre vaksinering tilgjengelig der folk bor. Det kan apotekene bidra til. De har en viktig rolle i at de har kunnskapen, de er tilgjengelige, det er lengre åpningstider og det er mer fleksibelt, men for få vet om muligheten, og man må også gjennom en rulle – med henvisning osv. – for å få vaksinen tilgjengelig.

Når vi bruker penger på feil sted, gjør det at vi bruker pengene på behandling framfor på forebygging, og vi legger beslag på ressurser i helsetjenestene. Men viktigst av alt: Det gjør at mennesker må gjennom sykdom som kunne vært unngått. Det er jo hele grunnlaget både for at vi har vaksiner, og for at vi i større grad må tilgjengeliggjøre vaksiner – økonomi, men mest av alt for å hindre menneskelig sykdom.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:39:53]: Regjeringen deler langt på vei problembeskrivelsen i representantforslaget. Jeg synes også det er positivt at forslagsstillerne løfter et viktig tema.

Vi mener at vaksiner som er anbefalt av Direktoratet for medisinske produkter, DMP, og Folkehelseinstituttet, FHI, bør vurderes raskt, og jeg er helt enig i at det er gode grunner til å vurdere om dagens system for beslutning om offentlig finansiering av vaksiner kan innrettes mer hensiktsmessig og mer effektivt enn i dag.

Derfor har vi allerede igangsatt flere prosesser for å forbedre systemet for vurdering, finansiering og gjennomføring av vaksinasjonstilbud. Målet er at dette skal legge til rette for at vi får nettopp raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser, slik også forslagsstillerne ønsker seg.

Vi har bl.a. fått på plass en påminnelsesordning for vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet. Den har vært en stor suksess, og jeg ønsker å videreutvikle denne påminnelsesordningen. En utvidelse av påminnelsesordningen kan være med andre vaksiner, f.eks. oppfriskningsvaksinasjon hos voksne av vaksiner man har fått i barnevaksinasjonsprogrammet, der det er teknisk mulig, men det forutsetter selvfølgelig tilstrekkelig vaksinetilgang, og at det er kapasitet hos dem som tilbyr vaksinene.

Regjeringen vil derfor også jobbe videre med å se på hvordan fastlegene kan benyttes bedre i vaksinasjonsarbeidet. Det varslet vi i stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester. Vi vil også se på hvordan andre aktører, herunder f.eks. apotekene, kan benyttes mer i vaksinasjonsarbeidet framover.

Jeg støtter komiteens tilråding og vil på vanlig måte sørge for at departementet følger opp dette i sitt videre arbeid.

Anne Grethe Hauan (FrP) [17:57:01]: Me brukar milliardar på å behandla sjukdom, men når me får sjansen til å hindra sjukdom før folk blir sjuke, går systemet plutseleg mykje saktare. Det er eigentleg det denne saka handlar om. For problemet er ikkje at me manglar vaksinar, problemet er at vaksinar som kan førebyggja sjukdom og redusera belastninga på helsevesenet, blir ståande fast i systemet. Fagfolka har gjort jobben sin. Dei har vurdert om vaksinen verkar, og om han er trygg. Dei har vurdert om han er verd pengane. Likevel kan sakene bli liggjande i årevis før det kjem ei avgjerd. Det er veldig vanskeleg å forstå. For dersom me veit at eit tiltak verkar, dersom me veit at det kan hindra sjukdom, og dersom me veit at det er ei god investering for samfunnet, kvifor skal det då bli ståande i kø? Framstegspartiet meiner at førebygging måtakast meir på alvor. Kvar pasient som slepp sjukdom, er ein gevinst for den enkelte, men det er også ein gevinst for helsevesenet. Den beste sjukehussenga er ofte den som aldri blir brukt.

Samtidig er det viktig for meg å seia at Framstegspartiet ikkje er for tvang. Folk skal få bestemma over eigen kropp og eiga helse. Vaksinasjon må byggja på frivilligheit, tillit og god informasjon, men for å kunna ta gode val må folk få kunnskap og tilgang. Mange veit ikkje kva vaksinar som blir anbefalte. Mange veit ikkje når dei bør fornyast. Mange veit ikkje om dei høyrer til i ei risikogruppe. Difor støttar me betre informasjon, betre påminningsordningar og enklare tilgang til vaksinar.

Me meiner òg at apotek og vaksineklinikkar må få spela ei større rolle. Helsetenestene må vera der folk er. Det gir betre tilgang, mindre byråkrati og frigjer tid hos fastlegane. Framstegspartiet støttar difor forslaga om raskare innføring av anbefalte vaksinar, meir open og føreseieleg saksbehandling, større bruk av apotek og vaksineklinikkar og betre tilgang til vaksinar på blå resept for fleire risikogrupper. For dette handlar eigentleg om noko ganske enkelt: Når fagfolka har gjort jobben sin, bør ikkje gode tiltak bli ståande fast i ein politisk kø. Den største forskjellen er ikkje mellom sjuk og frisk i denne saka, han er mellom dei som kan ta fram bankkortet og kjøpa seg vern, og dei som må venta på at regjeringa skal bestemma seg. Det er eit Forskjells-Noreg Framstegspartiet ikkje vil ha. Difor støttar me forslaga i saka.

Bård Hoksrud (FrP) [18:00:05]: Det er interessant å høre på debatten – alle er nå veldig positive. Jeg syns det er bra at statsråden sier at han er stolt av folkehelsepolitikk, og at det er viktig. Det tror jeg vi er ganske enige om. Så er det slik at noen tror at påbud, forbud og regulering er det beste og det som virker, mens andre faktisk tror at mennesker klarer å ta gode valg og klarer å gi barn gode verdier med seg når det gjelder hvordan man skal gjøre ting. Når statsråden sier han er opptatt av barn og unge, trodde jeg at også spedbarn var barn. Nettopp en av vaksinene vi snakker om, RS-vaksinen, vil ikke statsråden være med på å innføre nå, men den betyr enormt mye og er bra for folkehelsa til spedbarna våre.

Det er morsomt å se forslag 7 fra Rødt og SV. Dette ser ut som handlekraft: Man skal finne ut hvilke vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet. Det er å slå opp på internett, det – det står på Folkehelseinstituttets sider hvilke vaksiner de anbefaler, så det kan ikke være veldig vanskelig. Da er det egentlig ikke så veldig mye offensivt med forslaget til SV og Rødt. De har blitt så forsiktige fordi de tydeligvis har inngått noen avtaler med regjeringen. Jeg skulle gjerne også sett at Kjersti Toppe, som også var mer på her og virkelig ville, var med på Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag, der en faktisk både vil være mer på og også få til noe. Vaksine mot helvetesild er anbefalt av FHI, de mener vi bør innføre det, og det betyr at vi bør gjøre det så fort som mulig. RS-vaksine er anbefalt, og det er neste sak vi skal behandle. Der ser det ut til at et flertall vil overkjøre regjeringen, og det er jo bra, men det viser altså at Rødt og SV ikke er veldig offensive når de ber om å finne ut noe man bare kan finne oversikt over ved å gå på internett og skrive inn FHIs internettadresse.

Forslaget og vedtaket fra flertallspartiene viser egentlig bare at det er den samme debatten vi har hatt gang på gang i denne salen, og det er det mange partier som er veldig for, men når man ønsker å ha hurtigspor og ønsker å gjennomføre, er ikke viljen like god. Det er veldig spesielt når det er vaksiner der som faktisk sannsynligvis vil bidra til at kostnadene går ned for samfunnet og være en besparelse. Det burde man i hvert fall være positiv til, å heie på de vaksinene, men så er det tydeligvis ikke så viktig – det er lommeboken som kan betale likevel for både SV og Rødt. Nå klarte jeg sikkert å provosere noen, og det er godt.

Ragnhild Bergheim (A) [18:03:21]: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i debatten når det gjelder Arbeiderpartiet og vaksiner og folkehelsearbeid. Jeg er selv sykepleier og har lært ganske mye om dette på studiet, bl.a. Når vi snakker om vaksiner i Norge, snakker vi om en av de største folkehelsesuksessene i moderne tid. Det er en suksess som ikke kom av seg selv. Den har kommet fordi Arbeiderpartiet har stått opp for vaksiner og folkehelsearbeid i hele etterkrigstiden og fram til i dag.

Vi gjorde vaksiner til et universelt gode for alle, uansett lommebokens størrelse. Resultatet er at Norge har en av verdens høyeste vaksinasjonsdekninger. Dette er et resultat av politisk vilje. Gjennom etterkrigstiden sto Arbeiderpartiet i front da vi innførte vaksine mot polio, kikhoste, difteri, stivkrampe, tuberkulose og senere meslinger og MMR, altså selve barnevaksinasjonsprogrammet. Alle disse sykdommene tok liv. De tok mange barns liv, og de lemlestet mange. Polio, f.eks., lemlestet folk for resten av livet.

Vi kan diskutere både tempo og metode i salen i dag, men ingen skal tvile på Arbeiderpartiets fokus og tro på vaksiner og folkehelsearbeid. Det er bare å ta en titt på Arbeiderpartiets historie.

Seher Aydar (R) [18:05:15]: Jeg tenkte at det burde være unødvendig å gå på talerstolen for å be en stortingsrepresentant om å lese forslaget som han refererer til, men nå må jeg nesten gjøre det. Det er lenge siden representanten Bård Hoksrud satt i helsekomiteen, og han har kanskje glemt hvordan man finner forslagene. Men jeg kan referere, slik at representanten neste gang kan argumentere mot det som faktisk er reelt: Vi sier ikke at en skal finne ut hvilke vaksiner som er anbefalt, men at en skal gjennomgå det for å starte innføring. Representanten kan godt være uenig i det, men da får representanten heller argumentere mot det, ikke mot en eller annen fantasi av et forslag som representanten bare finner på.

Så må jeg understreke en ting, og det er at dette handler om at Rødt mener at vi trenger å innføre vaksiner som er anbefalt, fordi det er viktig for å forebygge sykdom. Det er også viktig for å motvirke sosiale forskjeller. Det handler om at folk som trenger vaksiner, skal ha tilgang til det, uavhengig av økonomi. Er en gammel og trenger vaksine mot helvetesild, skal en slippe å betale 5 000 kr av egen lomme. Skal en beskytte ungen sin mot RS-virus, skal en slippe å betale 2 500 kr av egen lomme. Men vi er uenig med høyresiden om det skal være automatisk. Vi mener det er lurt at det er demokratisk, og demokrati bidrar til tillit. For å sørge for det tror vi det er lurt at det gjennomgås, og at innføringen er politisk styrt. Det er forskjellen. Så kan man være uenig i det, men da får man heller diskutere det.

Til slutt vil jeg si at det er viktig å få med seg det som blir sagt i denne debatten, som etter det jeg registrerer, vil bety at flere mennesker skal ha tilgang til de vaksinene de trenger, mye raskere enn det som er realiteten i dag. Det er jeg glad for – hvis det faktisk skjer i praksis.

Statsråd Jan Christian Vestre [18:07:37]: La meg først si at det er godt å ha representanten Hoksrud tilbake i både helsedebattene og vaksinedebattene. Jeg tviler ikke et sekund på at han har et sterkt og brennende engasjement for at befolkningen skal få tilgang til gode vaksiner, men det er bare slik at uansett hvor mye vi vil, så blir det ikke flere vaksiner hvis en ikke setter av penger til det. Jeg har nå sett på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 – vi får tro at hvis Fremskrittspartiet hadde hatt flertall og styrt, ville det vært det budsjettet Norge nå ble styrt etter. Der flyttes det på titalls milliarder kroner og så står det en note: 25 mill. kr satt av til vaksine mot helvetesild og elveblest. Hvor det tallet kommer fra, får Hoksrud svare for selv, men jeg er litt undrende til hvor mange vaksiner mot helvetesild vi får for 25 mill. kr, gitt at dette er vaksiner som kan koste veldig mye mer.

Jeg har også hørt representanter fra Fremskrittspartiet som i denne debatten har tatt til orde for vaksine mot RS. Det er også veldig mange gode grunner til å ha det. Jeg hørte en FrP-representant som gjerne skulle hatt en vaksine mot norovirus. Det tror jeg er litt optimistisk, for meg bekjent finnes ikke den ennå, men det er bra at vi heier på framtiden og nye medisinske gjennombrudd. Den vaksinen er i hvert fall ikke finansiert i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Vi politikere må være litt tydelige på hva det er vi skaper forventninger om. Hvis vi lover å innføre alle disse vaksinene nærmest over natten, og gir inntrykk av at det bare handler om handlekraft, raskere saksbehandling og fiksing – dette ordner vi – men Stortinget ikke bevilger penger til det, blir det ingen vaksiner. Hvis det er så enkelt for Fremskrittspartiet å finne disse milliardene det vil koste å innføre alt dette på én gang, ser jeg fram til å lese Fremskrittspartiets alternative statsbudsjettet for 2027 og se hvordan det regnestykket går opp. Men for det året vi nå er inne i, 2026, og med det opplegget Fremskrittspartiet har lagt opp til i sitt alternative budsjett, er det ikke satt av penger til en betydelig utvidelse av vaksinasjonsprogrammene.

Kjersti Toppe (Sp) [18:10:13]: Mitt innlegg er retta mot representanten Hoksrud, som har klart å provosera ein del representantar opp på talarstolen igjen.

Det er ikkje slik at alt av ulike forslag som direktorat på dei ulike saksområda i politikken anbefaler og tilrår, automatisk vert innlemma i statsbudsjettet som ei prioritering. Eg ueinig med FrP om dette forslaget, men når eg er einig med FrP, gir eg uttrykk for det òg. Her har statsråden og regjeringa eit veldig viktig poeng. Det må vere Stortinget som skal stå til ansvar for prioriteringar i statsbudsjettet, for dette er snakk om ganske mykje pengar. Eg er einig i at det er lurt og ønskjeleg å prioritera vaksine, men vi må jo sjå dette i ein samanheng.

Forslaga i representantforslaget slår jo kvarandre litt i hel òg. I punkt 1 ber ein regjeringa sikra at vaksinar som vert anbefalte, automatisk vert innlemma, og i punkt 2 ber ein regjeringa vurdera ei fullmaktsgrense. Eg har meir sansen for forslaget om fullmaktsgrense, men det vert jo òg no utgreidd av departementet. Det må vera ei politisk prioritering når det er snakk om så mykje pengar på statsbudsjettet.

No vil eg kommentera heile debatten: Eg synest det er flott at det òg i Stortinget er ei så stor tilslutning til ønsket om fleire vaksinar. Vi har inga vaksinemotstand i Noreg no, i alle fall ikkje som er synleg. Vi vil berre ha fleire vaksinar. Det er uttrykk for ei utruleg stor tillit til myndigheitene – ein ser verdien av det. Eg er veldig takknemleg for dei vaksinane vi har. Eg hadde meslingar då eg var liten, og eg kan hugse kor sjuk eg var – det var ganske alvorleg. Ingen av mine barn har hatt meslingar, og det er fordi dei har fått vaksine. Det er eg veldig takknemleg for.

Så ja, vi ønskjer å bruka pengar på vaksine, men dette må prioriterast av Stortinget, for det er snakk om store kostnader. Eg er meir positiv til ei fullmaktsgrense, viss vi kan få til ei ordning for det. Det må sjølvsagt heller ikkje ta for lang tid – ein må gå igjennom og sjå at prosessane fram mot avgjerd blir så raske som mogleg.

I neste sak vil eg koma tilbake til RS-vaksine, men då handlar det om ei politisk prioritering av eit ferdig utgreidd forslag – eit heilt anna forslag enn det vi diskuterer i denne saka.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [18:13:21]: Representanten Bergheim sier at barnevaksinasjonsprogrammet eksisterer takket være Arbeiderpartiet. Ære være henne for å prøve å ta æren, men meg bekjent tror jeg ingen av partiene i denne salen noen gang har vært mot barnevaksinasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet styrte i mange av de årene – det var vel i 1952 at barnevaksinasjonsprogrammet så sin fødsel, men det har vel røtter tilbake til 1 800-tallet, så vidt jeg vet. Men at de har bidratt til det, det skal vi alle være glade for. Men jeg tror det var flere kokker som fikk til det.

Jeg støtter veldig det representanten Toppe sier, at vi skal være takknemlige og glade for at vi har det i dag. Da skal vel ingen kunne tvile på Arbeiderpartiets fokus og deres tro på vaksinearbeid? Vel, jeg begynner å tvile litt i dag, også i denne debatten. Det er klart at mange av oss her er samstemte om retningen, men det er tempo, takt og måten vi skal gjøre det på, som det er uenighet om. Hvis vi mener alvor med at vi ønsker å forebygge mer, istedenfor å reparere, er vaksinasjon et ypperlig sted å starte.

Så må jeg kommentere at statsråden nevnte mitt ønske om en vaksine mot norovirus. Det var i hvert fall et forsøk på å ha litt glimt i øyet. Er det én ting jeg tror koster dette samfunnet litt penger, i form av sykefravær, oppfølging og alt det bringer med seg av fravær i barnehage, skole og også for foreldrene – og frustrasjon hos en trebarnsmor – er det noroviruset. Er det noe jeg har googlet, er det dette. Jeg vet at det har vært noen forsøk på det, men man har ikke lyktes ennå. Når den dagen kommer, håper jeg vi får debatt om det i Stortinget – forresten, kanskje vi ikke skal ha en debatt i Stortinget om det, og at det heller skal bli automatisk implementert.

Stortinget ber i dag om en retning – spesielt i neste sak – og finansieringen må regjeringen ta ansvar for. Fremskrittspartiet har prioritert dette i mange av våre budsjetter. Vi peker ut en retning i våre alternative statsbudsjetter, og det burde ikke være noen tvil om hva vi ønsker av vaksiner.

Bård Hoksrud (FrP) [18:15:54]: Jeg liker å fyre opp folk. Det er morsomt å høre Arbeiderpartiet, som later som at det var Arbeiderpartiet som innførte dette. Det var litt vanskelig for Fremskrittspartiet, for det partiet ble jo stiftet i hvert fall 20 år etter 1952. Jeg var ikke født i 1952, så det var litt vanskelig for meg å være med og heie på barnevaksinasjonsprogrammet den gangen.

Jeg opplever at det er veldig bred enighet om vaksinasjonsprogrammet – alle er enige om det. Det som er utfordringen, er hvor raskt man skal få implementert, og hvor raskt man skal få muligheten til å få tatt disse vaksinene.

Til representanten fra Rødt: Jeg klarer veldig godt å lese hva som står i forslaget fra Rødt. Jeg har også registrert at representanten Seher Aydar flere ganger har vært ute og nevnt vaksiner man mener bør komme med i vaksinasjonsprogrammet. Da har man muligheten til å stemme for noe som sørger for at det skjer raskere. Men Rødt har jo egentlig blitt en pusekatt, eller et eller annet annet, hvis man ser på de alternative budsjettene, og hvordan man jobber med dette, så jeg er ikke så overrasket over at representanten Aydar ikke vil være med. Men ut fra uttalelser og diskusjoner og debatter jeg har vært med på, burde representanten fra Rødt hive seg med på forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som er veldig gode forslag.

Til representanten fra Senterpartiet, Kjersti Toppe: Blant dem som virkelig har kjempet for at helvetesild skal komme inn i vaksinasjonsprogrammet, er Senterkvinnene, og det har de gjort i mange år – kjempebra! Da kunne jo Senterpartiet vært med og støttet forslag som ville sørget for at vi kunne gjøre dette raskere. Forskjellen er kanskje at noen vil mer og er litt yngre, men da må man jo jobbe for å få inn nye vaksiner, da, sånn at vi viser at det er viktig. At man kan forebygge og hindre at man blir syk, betyr faktisk veldig mye for mennesker. Jeg tror de fleste kjenner noen som har hatt sykdommer som kunne vært forhindret hvis man hadde fått vaksine. Alle har ikke en lommebok som gjør at de kan betale for det. Stortingsrepresentanter har stort sett det – også mange andre – men for veldig mange er det å betale for vaksine, noe man ikke har råd, eller ikke kan prioritere å bruke pengene sine på.

Dette har vært en morsom debatt. Statsråden sa at han syntes det var litt lite penger, men, som jeg også sa, jeg tror at noe av dette faktisk kunne bidratt til å redusere utgiftene for samfunnet, f.eks. vaksine mot RS-viruset, som rammer spedbarn. Det ville vært bra for folkehelsen, i hvert fall for barna.