Mani Hussaini (A) [10:01:39] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om denne loven. Dette er en bra lov, det er en viktig endring og bidrar til at vi nå styrker vår forsvarsevne.

Norge står i dag overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Etter flere tiår med fred og stabilitet ser vi nå et Europa preget av krig, økt geopolitisk usikkerhet og et skjerpet trusselbilde. I en slik tid må vi styrke både forsvarsevnen, samfunnets motstandskraft og vår beredskap.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi legger til rette for norsk forsvarsindustri og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Forsvarsindustrien er ikke bare en næringsvirksomhet, den er en sentral del av vår nasjonale beredskap og vår evne til å bidra til sikkerheten i NATO og Europa. Derfor mener Arbeiderpartiet det er viktig å etablere et tydelig hjemmelsgrunnlag i energiloven som gjør det mulig å prioritere nettilknytning når nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det.

Lovendringen sikrer at virksomheter som er avgjørende for landets sikkerhet, kan få tilgang til nødvendig strømkapasitet når det er behov for det.

Samtidig mener vi at forsvarsindustrien ikke kan behandles som vanlig forbruk i nettet. Denne industrien kjennetegnes ofte av store og til dels uforutsigbare kraftbehov knyttet til enkeltkontrakter og konkrete prosjekter. Dersom nettselskapene skulle holde av kapasitet basert på usikre prognoser, risikerer vi at verdifull nettkapasitet blir stående ubrukt mens andre aktører blir stående i kø. Derfor er en målrettet hjemmel, som vi foreslår, som kan brukes i konkrete saker, et mer effektivt og treffsikkert virkemiddel.

Det ligger også et annet forslag fra opposisjonen, som vi mener er problematisk. En modell der sikkerhetspolitiske hensyn automatisk skal overstyre modenhetskriterier dersom det innebærer at nettselskapene selv må avgjøre hvilke prosjekter som er av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Slike vurderinger krever sektorfaglig kompetanse og må gjøres av ansvarlig myndigheter ikke av nettselskapene. Nettopp derfor er en styrke ved lovforslaget vårt at disse vurderingene løftes bort fra nettselskapene og legges til Kongen i statsråd basert på faglige råd fra relevante sektormyndigheter. Slik sikrer vi både nasjonale sikkerhetsinteresser, en rydding av ansvarsfordeling og forutsigbarhet i energisystemet.

I en tid med økt usikkerhet må vi ta beslutninger som styrker Norges sikkerhet og beredskap. Denne lovendringen er et viktig bidrag til nettopp det. Derfor er jeg glad og stolt av at Arbeiderpartiet fremmer dette lovforslaget.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:04:52]: Er det en sak vi har ventet lenge på, så er det denne saken. Da Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål i Stortinget for mer enn ett år siden, trodde vi at arbeiderpartiregjeringen forsto alvoret.

Vi lever i en urolig verden hvor vårt naboland i øst driver en angrepskrig mot Ukraina. Det burde fått varsellampene til å lyse i Energidepartementet tidligere. Det gjorde det ikke. Stortinget, med Fremskrittspartiet i spissen, måtte sikre at forsvars- og sikkerhetsformål endelig kunne få prioritert kraft.

Det holder ikke at datasenter på datasenter, grønn ammoniakk, hydrogen- og batterifabrikker får lov til å stå foran i køen. Trenger Forsvaret kraft, må de faktisk få det. Trenger norsk forsvarsindustri kraft, må de faktisk få det. Lovendringen kommer bedre sent enn aldri.

Så vil jeg mene at det er en skandale at Forsvarets ubåtstasjon i Ramsund ikke fikk tildelt kraft, men tvert imot fikk avslag. Det var oppsiktsvekkende at Nammo, som hadde, og har, store behov for mer strøm til å øke våpenproduksjonen, ikke har fått den kraften de trenger. Det kan faktisk ikke være slik i Norge at kattevideoer skal være viktigere enn ammunisjon til Ukraina og til vårt eget forsvar.

I sist uke var jeg i Kyiv og fikk se de enorme ødeleggelsene som regimet i Moskva har påført sivil infrastruktur, fra kraftverk og kraftstasjoner til bygninger der det bor eller jobber mennesker. En ting er å øke egen beredskap og styrke eget forsvar. Det er ekstremt viktig, men når ukrainerne som står i en frihetskrig på vegne av hele Europa trenger mer våpen, ammunisjon og raketter fra oss, er det en tragedie at vi ikke klarer å stille opp fortere.

Hvorfor statsråden har brukt mer enn ett år på å følge opp Stortingets vedtak, skjønner jeg ikke. Det burde vært en åpenbar prioritering.

Etter Fremskrittspartiets syn er dette symptomatisk for dagens regjering. Kraft- og nettsaker mangler framdrift. Utbygging av kraft og nett går sent. Oppfølging av kraftsituasjonen for samfunnskritiske formål er utilstrekkelig.

Riksrevisjonen har rettet kritikk mot manglende nettkapasitet og utilstrekkelig tilrettelegging for økt kraft- og nettutbygging. Det understreker behovet en har for en tydelig hjemmel for å kunne prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål, særlig i områder med lange køer og begrenset tilgang på kraft.

Når en har som mål, som regjeringen, som elektrifiserer alt som elektrifiseres kan, i klimaets navn, sløser en ikke bare med penger, men en sløser også med store mengder kraft. Det går ut over noe, og det har allerede gått ut over Forsvaret og forsvarsindustrien. Det må det bli en slutt på.

Aleksander Stokkebø (H) [10:07:43]: De siste årene har det knapt blitt bygget ny kraft, og den kraften vi allerede har, kommer ikke fram dit den trengs. Det er alvorlig for næringslivet generelt, men også for Forsvaret og forsvarsindustrien spesielt. Høyre mener derfor at det er behov for å ta kraftfulle grep. Det viktigste for å løse situasjonen på sikt er å legge til rette for mer kraft og et sterkere strømnett. Vi må også ta grep for å løse situasjonen her og nå.

Forsvarsindustrien er kritisk for norsk og alliert sikkerhet og beredskap, og krigen i Ukraina har for alvor vist hvor viktig det er å legge til rette for økt produksjon. Høyre har i Stortinget fått gjennomslag for et hurtigspor for kritisk forsvarsindustri for å øke tempoet og produksjonskapasiteten. Dessverre minner regjeringens forslag mer om et saktespor med tunge og byråkratiske prosesser. Regjeringen understreker selv at terskelen skal være høy, og at aktørene først må forsøke alle mulighetene i den ordinære strømkøen. Høyre er bekymret for at hjemmelen er så stramt innrammet at den i praksis blir ubrukelig, eller i beste fall svært tidkrevende. Det er det motsatte av det vi trenger dersom vi skal klare den raske oppskaleringen som er nødvendig av hensyn til Ukrainas og vår egen sikkerhet.

Nettopp derfor fremmer Høyre forslag til endringer nå – for å få fortgang, og for å sikre det som hele tiden var poenget: å gi forsvarsindustrien reell prioritet og tilstrekkelig tilgang på strøm.

Regjeringen og Høyre deler ofte virkelighetsbeskrivelsen i sikkerhetspolitikken. Derfor er det krevende å forstå hvorfor regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelig handling. Når flere av partiene her i salen etter hvert innser at dette forslaget ikke løser situasjonen for forsvarsindustrien, er jeg sikker på at vi vil komme tilbake til saken i denne salen. Spørsmålet er bare hvor mye tid vi taper på veien, for dette haster, ikke minst for Ukraina, som er avhengig av økt europeisk produksjon. Til syvende og sist handler det om nettopp det: å stå i solidaritet med Ukraina, og ikke minst å stå opp for norsk og alliert sikkerhet, statens viktigste oppgave.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Ole Herman Sveian (Sp) [10:10:53]: Verden står overfor en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Da er det viktig at vi gjør det vi kan for å bygge opp og utvikle de anleggene og installasjonene som trengs for å trygge vår nasjon og vår nasjonale sikkerhet.

En av de første sakene jeg fikk befatning med da jeg kom inn som vara i februar i år, var problemet med nettdekning til orlogsstasjonen i Ramsund, som skulle oppgradere ubåtbasen. Der bygges det ut for å kunne ivareta bl.a. nye ubåter som Forsvaret har kjøpt til forsvaret av Norge, og som en del av NATO-forpliktelsene våre for å forsvare nordområdene.

Folk skjønner ikke fornuften i at sånne anlegg må inn i samme kø som sivile behov, og det strider mot sunn fornuft at dette i det hele tatt skulle være noe å diskutere. Tilsvarende problemstillinger har vi sett andre plasser, hvor bedrifter som produserer viktige våpen, eller andre viktige anlegg, ikke raskt nok har fått avklaring på viktig infrastruktur som bl.a. strømtilkobling.

Jeg opplever det som flaut for oss som nasjon at vi i det hele tatt kommer opp i sånne situasjoner. Det er ikke bra, spesielt med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi ser i verden nå. Derfor er det bra at regjeringen nå har fremmet forslag til en lovendring som gir oss en ventil, som gir nasjonen mulighet til å gjøre prioriteringer for at vi kan unngå sånne situasjoner i framtiden.

Å ivareta folks og nasjonens sikkerhet er noe av det viktigste vi på Stortinget skal gjøre. Med den endringen av lovverket bidrar vi med en av brikkene til å gjøre dette enda mer effektivt.

Sofie Marhaug (R) [10:12:50]: Rødt støtter denne lovendringen fordi den innebærer strengere prioritering av strømmen. Vi kan ikke ha det sånn i Norge at egen sikkerhet kommer i andre rekke i møte med internasjonale tekgiganter som Google, TikTok og Microsoft, for å nevne noen både faktiske og tenkte eksempler.

Samtidig mener jeg det er synd å begrense prioriteringen til kun nasjonale sikkerhetsinteresser. Når det er et stort press på forbrukssiden, trenger vi strengere prioritering enn som så. Rødt har allerede, sammen med andre partier, fremmet spesifikke forslag i denne sesjonen om et eget silingssystem for datasentre, et såkalt konsesjonssystem. Der kan jeg legge til at FrP, som her i sted omtalte seg som et parti som har gått i spissen for prioritering av kraften, ikke har støttet noen av de forslagene.

Vi vet at datasentrene vil utgjøre et enormt press framover på bekostning av småindustri og næringsaktører – ofte bedrifter som trenger kraften for å kutte i sine klimagassutslipp. Rødt har også foreslått et moratorium, en midlertidig stans i nye tildelinger, inntil vi har et sånt konsesjonssystem på plass.

Vi kan ikke fremme disse forslagene på nytt, siden de allerede er fremmet i denne sesjonen.

Vi fremmer derimot et annet og mer overordnet forslag, som vi for så vidt også har tatt opp tidligere – ikke minst i forrige stortingsperiode – og det er å få på plass et kriterium for samfunnsnytte. Dette er et innspill som har kommet fra både milljøorganisasjoner og fagbevegelsen. Vi skriver i forslaget, som også SV og MDG er med på, at samfunnsnytten skal ta høyde for både natur, klima og arbeidsplasser.

Jeg tror ikke det er så lett å få på plass et sånt system, men jeg mener likevel at det trengs. Kraft er en knapp ressurs. Da kan vi ikke behandle den som en hvilken som helst vare. Vi må faktisk behandle den som en knapphetsressurs. Konsekvensene av det motsatte er først og fremst et massivt press på naturen. Det opplever vi egentlig allerede. Vi trenger magemål, og da trenger vi enda strengere prioriteringer. Lovforslaget vi behandler i dag, viser at det faktisk går an, hvis det er politisk vilje til det. Rødt mener at vi bør gå enda lenger. Med det er vårt forslag fremmet, i tillegg til at vi støtter lovproposisjonen.

Statsråd Terje Aasland [10:15:39]: I en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon er Forsvarets behov og nasjonale sikkerhetsinteresser en prioritert oppgave for Arbeiderparti-regjeringen. Jeg er nå glad for at regjeringens lovforslag når det gjelder forsvarsindustri og tilknytning til nett, ligger an til å få flertall i Stortinget. Forslaget innebærer at nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres i nettkøen når det er nødvendig. Eksisterende kriselovgiving dekker allerede situasjoner høyere i krisespekteret. Jeg har også pålagt nettselskapene å holde av kapasitet til kunder med begrenset effektuttak, såkalt vanlig forbruk. Dette omfatter flere kunder med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

I sum mener jeg at nettilgang for nasjonale sikkerhetsinteresser, som forsvarsindustri og våre alliertes behov, vil være godt ivaretatt med det lovforslaget Stortinget nå behandler.

I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er det helt nødvendig å sørge for at vi har virkemidler for å ivareta vår nasjonale sikkerhet. Samtidig er det viktig for Arbeiderparti-regjeringen at næringslivet og industrien har forutsigbare rammevilkår, og at ressursene utnyttes effektivt. Dette er hensyn jeg mener vi nå har balansert på en god måte i det forslaget som er lagt fram som lovforslag.