Truls Gihlemoen (FrP) [12:00:55]: Jeg må begynne med å takke fra representanten Johnsen for et godt samarbeid i komiteen.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har varslet en omstilling som innebærer kutt på 100–110 årsverk, herunder nedleggelse av Vekst- og gründersenteret i Førde og endringer i regionstrukturen og fagmiljøene i Nord-Norge.

I sitt svarbrev sa statsråden seg enig i at virkemiddelapparatet skal være desentralisert og nært næringslivet, men viser til at det er styrets ansvar å gjennomføre tiltak som følge av budsjettkuttene vedtatt i statsbudsjettet for 2026, at disse ikke kan tas utelukkende gjennom administrative effektiviseringer.

Jeg vil nå redegjøre for Fremskrittspartiets syn på saken.

Norge trenger flere arbeidsplasser. Vi trenger flere gründere og flere bedrifter som tør å investere for framtiden, skape arbeidsplasser og verdier. Den beste forutsetningen for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding, færre krav og reguleringer, skatter og avgifter. Fremskrittspartiet er skeptisk til en aktiv statlig næringspolitikk, der politikere og byråkrater blander seg borti og forsøker å plukke vinnere og tapere, styre kapital, kompetanse og investeringer inn i utvalgte næringer. Offentlige myndigheter er ikke bedre enn markedet til å forutsi hvilke bedrifter, teknologier eller forretningsmodeller som vil lykkes. Verdier skapes av mennesker som tar risiko, investerer egne penger, ansetter folk og bygger bedrifter.

For Fremskrittspartiet er ikke spørsmålet hvor mange kontorer Innovasjon Norge skal ha, men hva vi kan gjøre for at det skal bli enklere å lykkes med bedrifter i Norge. Altfor mange bedrifter blir møtt av høye skatter og avgifter, omfattende rapporteringskrav, stadig nye reguleringer og et byråkrati som stjeler tid fra verdiskaping. Kapitalen som i dag er bundet opp i administrasjon og et tungrodd statlig næringsbyråkrati, må slippes fri og komme bedriftene til gode i form av økt økonomisk handlefrihet.

Jeg møter jevnlig lokale bedrifter, små og store, og de ber ikke om flere skjemaer, flere søknadsprosesser, flere offentlige virkemidler. Næringslivet ber om forutsigbarhet og stabile rammevilkår. De ber om å få bruke mer tid på kundene sine og mindre tid på papirarbeid. De ber om tilgang på energi, sikker infrastruktur og et rettferdig skattesystem for norske eiere. De ber om frihet fra unødvendige regler, lover og forskrifter.

Fremskrittspartiet vil gjøre det lettere å skape, lettere å investere og lettere å lykkes i Norge – der det ikke er staten som velger vinnere og tapere, men legger til rette for at det blir flere vinnere å velge mellom.

Ruth Mariann Hop (A) [12:03:41]: Innovasjon Norge er et sentralt virkemiddel for staten og fylkeskommunene for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. De har et mandat som skal bidra til nyskaping i næringslivet, bærekraftig vekst, økt eksport for konkurransedyktige norske bedrifter og ikke minst utvikling i distriktene. Dette mandatet ligger fast.

I årets budsjett var det et flertall på Stortinget for å redusere tilskuddet til Innovasjon Norge som følge av andre prioriteringer. Dette er en krevende omstillingsprosess for organisasjonen, og de har selv estimert at de må legge ned over 100 årsverk.

Det er forståelig at så store innsparinger ikke kan tas utelukkende i administrasjonen, og det er positivt at en større del tas i stabsfunksjoner enn i de kundeorienterte delene av organisasjonen. Men når 10 pst. av de ansatte må gå, er det uunngåelig at dette får strukturelle konsekvenser. Alle som har vært gjennom slike omstillinger, vet at dette er svært tøffe og krevende prosesser.

Senterpartiet var selv med på kuttene i Innovasjon Norges budsjetter i inneværende statsbudsjett, og de hadde også dette som selvstendige forslag i egne alternative budsjetter. Jeg mener man må evne å ta konsekvensen av egne handlinger.

Vi er opptatt av at Innovasjon Norge skal være desentralisert, tett på næringslivet og organisert sånn at hele landet har gode forutsetninger for vekst og innovasjon. Samtidig må styret få ansvar for å vurdere organisasjonen helhetlig og fatte de nødvendige beslutningene innenfor det mandatet som de har fått.

Jeg har lyst å legge til at jeg er glad for at næringsministeren har satt i gang en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet for å sikre at offentlige midler blir brukt på best mulig måte. Vi må fortsette å jobbe for å gjøre statens verktøykasse enklere, mer målrettet, sånn at bedriftene faktisk finner fram til de relevante ordningene.

Jeg vil understreke at regjeringen aldri har hatt som mål å svekke det desentraliserte tilbudet. Jeg mener at det ikke bare er god distriktspolitikk å ha fysisk distriktsrepresentasjon, men også god næringspolitikk, for store deler av verdiskapingen skjer utenfor de store byene. Nå trenger regjeringen og Innovasjon Norge ro til å gjennomføre nødvendige endringer, og derfor kan vi ikke støttet Senterpartiet i denne saken.

Erlend Larsen (H) [12:06:28]: Det er helt naturlig at Innovasjon Norge omorganiserer driften sin etter at de fikk kutt i bevilgningene. Kutt vil alltid svi for noen, og i en sammenheng som Innovasjon Norge, vil det få geografiske konsekvenser.

Det viktige er at tilbudet de gir til næringslivet, er så godt som mulig, og at tilbudet dekker hele landet. Innovasjon Norge skal være tett på lokalt næringsliv og må selv finne en organisasjonsform som gir størst effekt for verdiskaping og omstilling i hele landet.

Vi i Høyre mener gode og generelle rammevilkår sammen med lave skatter er noe av det viktigste vi kan støtte næringslivet med. Næringslivet er generelt framoverlent og dynamisk, og da må rammevilkårene også være det.

Det er viktig med et statlig innovasjons- og eksportapparat, slik som Innovasjon Norge, men statlige virkemidler bør innrettes på en måte som utløser privat kapital.

Også Høyre har foreslått kutt i Innovasjon Norge. Vi ønsker ikke å legge ned Innovasjon Norge, men vi mener organisasjonen må forenkle sin virksomhet, ikke minst redusere byråkratiet. Samtidig mener vi Innovasjon Norge skal ha en desentralisert struktur og være tilgjengelig over hele landet. God lokalkunnskap er avgjørende for treffsikre virkemidler.

Det er styret i Innovasjon Norge som har ansvaret for en ansvarlig drift. Vi i Høyre mener at Stortinget ikke skal drive med detaljstyring, slik forslaget fra Senterpartiet legger opp til. Det bryter med målet om å gjøre Innovasjon Norge mer effektivt, mindre byråkratisk og mer målrettet på å støtte gründere, eksportnæringen og grønn industri.

Vi støtter altså ikke forslaget fra Senterpartiet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:08:13]: Denne saken handler om hvor vi mener verdiskapingen skal skje i Norge – om vi mener innovasjon og næringsutvikling skal bygges nedenfra og i hele landet, eller om stadig mer skal samles i de større byene og lenger bort fra folk og bedrifter. Senterpartiet mener det første. Derfor har vi fremmet disse forslagene. Når man ser på hvor verdier faktisk hentes, og ikke på hvor hovedkontorene til selskapene er, er det åpenbart at det er rundt omkring i landet vårt.

Innovasjon Norge er kanskje et av de viktigste verktøyene vi har for å hjelpe små og store bedrifter med å lykkes. Da sier det seg selv at Innovasjon Norge må være tett på næringslivet, der næringslivet faktisk er. Man må kjenne folk, kjenne regionene og forstå mulighetene og utfordringene lokalt. Det er nettopp derfor vi reagerer når det nå foreslås omfattende strukturendringer som i praksis betyr sentralisering, og at det foreslås uten at medeieren, fylkeskommunen, blir involvert i forkant. Jeg forventer at statsråden i sitt innlegg svarer ut hvordan dette kunne skje.

Senterpartiet er ikke imot effektivisering. Selvsagt må også Innovasjon Norge bruke ressursene godt. Men det er stor forskjell på å effektivisere administrasjonen og å bygge ned kompetansemiljøer i distriktene. Det kan faktisk ikke sammenlignes. Når regionkontorer svekkes, fagmiljøer flyttes og lokale funksjoner forsvinner, mister man noe viktig: nærheten til næringslivet.

For oss i Nord-Norge er dette ekstra tydelig. Ta Nordland som et eksempel. Det er et langstrakt fylke med store eksportnæringer, sterke industrimiljøer, havbruk, reiseliv og enorme muligheter innen grønn omstilling. Skal vi videreutvikle og bygge på disse fortrinnene, trenger vi mennesker med kompetanse og beslutningskraft som er til stede i regionen.

Jeg savner representantene Thorheim fra Høyre i Nordland og Olsen fra FrP i Nordland i denne debatten, og for øvrig hele nordlandsbenken – jeg er den eneste som er til stede. Jeg registrerer i innstillingen til saken at de mener det er greit å nedskalere innovasjonen i Nordland.

Det er alvorlig når man truer fagmiljøene i Bodø og Førde. Derfor reagerer folkevalgte og næringsliv lokalt og regionalt. Det samme gjelder Vekst- og gründersenteret i Førde, som er et nasjonalt fagmiljø som over tid har bygget en unik kompetanse på entreprenørskap og oppstartsbedrifter. Det er vanskelig å forstå hvorfor slike miljøer skal svekkes i en tid hvor vi egentlig trenger mer innovasjon og mer regional verdiskaping, ikke mindre.

Derfor mener Senterpartiet det er helt nødvendig å be regjeringen sikre en desentralisert struktur i Innovasjon Norge og sørge for at innsparingene ikke skjer ved å svekke regionkontorer og fagmiljøer ute i landet. I tillegg ber vi om at landsdekkende funksjoner utenfor Oslo videreføres, bl.a. i Førde og i Bodø.

Det er skuffende at vi ikke får flertall for dette i dag, men Senterpartiet kommer til å fortsette å kjempe for økt verdiskaping i hele landet, og for at man høster verdier der verdiene faktisk er. Vi er for sterke regionale kompetansemiljøer. Vi mener alvor med at hele Norge skal tas i bruk. Da må også virkemiddelapparatet være til stede i hele Norge.

Jeg tar opp forslagene i saken.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:11:19]: Jeg er enig med forslagsstilleren i at Innovasjon Norge er en viktig aktør i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og selskapet skal bidra – og bidrar – til næringsutvikling, omstilling og verdiskaping i hele landet. Det er derfor viktig at Innovasjon Norge er tett på næringslivet, så man kan følge opp forutsetningene for vekst og innovasjon i alle deler av landet.

Men det er også viktig at det er litt sammenheng mellom liv og lære når man gjør vedtak i denne salen, for vedtak har også konsekvenser. Derfor er det behov for å rydde litt i premissene for dette forslaget. Det hevdes at Innovasjon Norges omstilling etter budsjettkuttene vil innebære en betydelig sentralisering. Det er jeg ikke enig i. Selskapet må selvfølgelig forholde seg til disse budsjettkuttene, som får betydning for de ulike funksjonene, også for ansatte. Derfor står man nå i en krevende omstilling i Innovasjon Norge. Dette følger vi også opp så godt som mulig fra eiersiden. Men det får altså konsekvenser når man kutter, og det er ikke mulig å drive med koordinering eller å gi informasjon når kutt også kommer direkte i Stortinget. Dette må også partiene som bidrar til kutt, ta ansvar for. Det er viktig at vi har tungen rett i munnen når vi diskuterer denne saken.

Denne omstillingen er ikke enkel. Det er viktig at vi nå bruker de ressursene som finnes, best mulig, og det er et ansvar som også ligger til selskapets styring.

Det hevdes at regjeringen har lagt føringer for endringsarbeidet, som svekker distriktene. Det er også feil. Men kutt får altså konsekvenser. Det innebærer reduserte oppdragsmengder, noe som ikke bare kan følges opp med å kutte i stabsstillinger på hovedkontoret i Oslo. Innovasjon Norge gjennomfører denne omstillingen og nedbemanner med rundt 100 årsverk. Det er i all hovedsak frivillig avgang, og det er viktig å ha med seg. Selskapet lanserte sin nye organisasjon i mai, hvor gjenværende ressurser er organisert mest mulig hensiktsmessig for å ivareta samfunnsoppdraget.

Selskapet har fremdeles kontorer i alle deler av landet og legger vekt på å være tett på næringslivet i alle regionene, for det er riktig at kapital og kunnskap og kompetanse ikke er likt fordelt i landet. Derfor er også regjeringen opptatt av at vi skal ha et virkemiddelapparat. Diskusjonen om vi skal bruke penger på virkemidler eller ikke, foregår også i Stortinget, og her er det store ulikheter mellom partiene. Jeg er opptatt av at vi skal bruke de pengene vi har, riktig og best mulig, så de kommer eksportbedrifter og ikke minst gründere og oppstartsbedrifter over hele landet til gode. Derfor har vi også satt i gang et større arbeid for å se på helheten i virkemiddelapparatet. Jeg har tillit til den jobben som gjøres, men jeg minner igjen om at når man kommer med kutt, også i Stortinget, får det konsekvenser. Det må man ta med når man gjør vedtakene, ikke bare i etterkant.

Trond Giske (A) [12:18:06]: Ordningen er slik at Innovasjon Norge og styret der i stor grad bestemmer sin struktur selv. Vi som er gamle nok til å huske at det het Distriktenes utbyggingsfond, savner vel iblant – kanskje ikke først og fremst på kontorstrukturen, men på blikket og ordningene – en enda sterkere distriktsprofil. De store prosjektene i de sentrale strøkene har god tilgang på kapital. Det er litt annerledes i distriktet. Det synes jeg Innovasjon Norge skal ta som signal fra denne salen. Tre av de fem partiene som danner grunnlag for den regjeringen vi har nå, sender et veldig klart signal, og jeg regner med at Innovasjon Norge følger med på debatten i Stortinget.

Grunnen til at jeg tegnet meg, var merknadene fra Høyre, FrP og KrF. Sjelden ser vi egentlig et så tydelig skille i næringspolitikken som det Høyre, FrP og KrF skriver rett ut. Det er jo som å høre et ekko av Thatcher og Reagan. Det står at det er skatter og avgifter, regler og reguleringer som ødelegger for næringslivet, og jo mindre det blir av det, jo bedre blir det.

Det som er litt spesielt, er at det er få i næringslivet som er enig i det. Tvert imot har statens bidrag, tilrettelegging og hjelp vært avgjørende for mange næringer. Tenk på de kravene og reguleringene til helse, sikkerhet og miljø som vi har stilt til oljenæringen, og som gjør at vi i dag har verdens mest konkurransedyktige næring, som får oppdrag verden over. Det hadde ikke skjedd hvis vi hadde latt amerikansk cowboyvirksomhet fra 70-tallet styre hele butikken.

Tenk på verftene våre, som trenger eksportgarantier for å ta store kontrakter ute i verden. Det er helt umulig for sparebanken lokalt i Haugesund eller Ålesund å ta den garantien. Staten må stille opp og skaffe masse inntekter til lokalsamfunnet. Det er helt umulig uten statens bidrag. Eller tenk på det vi nå gjør på oppdrett, hvor vi skal forske på fôr og miljøløsninger, og hvor vi sammen med næringen legge til rette for at det kan bli Norges største næring den gangen olje og gass går ned. Eller tenk på eksportnæringene våre, hvor vi markedsfører norske bedrifter og produkter verden over. Statsråden har reiser, og vi har kontorer som kan brukes av små og mellomstore bedrifter som ikke har eget salgsapparat i Kina, Japan, USA, Sør-Amerika eller hvor det skulle være.

Når man sier at man gjennom redusert statlig innblanding skal oppnå disse resultatene, og at den stadige veksten i statlige låne-, subsidie- og garantiordninger er forstyrrende for markedsmekanismen og en risiko for skattebetalerne, er det altså en avgrunn mellom det flertallet som nå styrer, og opposisjonen. Det mest overraskende er kanskje at KrF, som en gang var et distriktsparti, også har sluttet seg til dette. Men det er rene ord for pengene fra Høyre og FrP, og det er en fin diskusjon å ta også ute i Bedrifts-Norge.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:21:18]: Man må innledningsvis nevne at årsaken til at vi står her og har debatten i dag, er at Arbeiderpartiet kutter i overføringene til Innovasjon Norge i sitt budsjett.

Så er det helt klart tydelige skillelinjer mellom den borgerlige siden og Arbeiderpartiet med tuttifruttidelegasjonen – kan man vel si – på slep når det gjelder hvordan man ønsker å styre markedsmekanismene og næringslivet. Det er jo velkjent at Arbeiderpartiet ønsker å ta inn store skatter og avgifter, for da kan de være velgjører når de så deler ut rundhåndet til dem som er trengende. Å forsøke å plukke vinnere er jo en måte å gjøre seg aktuell på som politiker. Den siste vinneren Arbeiderpartiet plukket ut, var vel Morrow. Jeg vil ikke si at det var noen stor suksess. Gjennom skatte- og avgiftslettelser tror jeg vi ville ha fått et mye mer aktivt næringsliv ved at næringslivet og markedsmekanismene plukker de nødvendige vinnerne og utvikler arbeidsplasser og næringsliv i hele landet.