Anniken Refseth (A) [11:10:54] (ordfører for saken): Vi behandler i dag representantforslag fra Venstre om å gjenåpne to togstrekninger. Jeg viser til svarbrevet fra statsråden og til høringssvarene, og jeg går så ut fra at de ulike partiene redegjør for sine synspunkter.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg si at det ikke skal være tvil om at Arbeiderpartiet gleder seg over at flere ønsker å kjøre med tog i Norge. Det er positivt for miljøet, og for hverdagsreisene våre er det også helt avgjørende for å kunne frakte folk inn og ut av de store byene våre. Videre mener vi at det må legges til rette for at flere skal kunne reise med tog i hverdagen sin.

Samtidig vet vi også at den norske jernbanen står overfor flere utfordringer i tiden framover, og derfor vil det være viktig å prioritere drift, vedlikehold og fornying framfor de store jernbaneprosjektene.

Over til første forslag i representantforslaget, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere aktuelle investeringer og utvidelse av togtilbudet på Hovedbanen, inkludert å gjøre en ny vurdering av gjenåpning av strekningen Eidsvoll–Dal for persontrafikk.»

Behovet gjelder hovedsakelig rushtid. Forslaget medfører høye investeringskostnader, bl.a. for krysningsspor og vendekapasitet, samt systembegrensninger som krever ytterligere tiltak. Trafikkgrunnlaget er svakt, og tidligere utredninger anbefalte ikke å gjenåpne. Kapasitetsproblemer i oslokjernen og flere avganger inn mot Oslo vil kunne gi forsinkelser og svekke punktligheten.

Framover må vi jobbe for å få på plass en god infrastruktur og nytt materiell før vi åpner opp allerede godt vurderte jernbanestrekninger som ikke har kundegrunnlag. Det vil være å prioritere i feil rekkefølge.

Over til forslag nr. 2:

«Stortinget ber regjeringen utrede gjenåpning av togstrekningen mellom Hokksund og Roa for persontransport, på bakgrunn av mulighetsstudien Togring Viken Vest.»

Her viser jeg til statsrådens detaljerte svar og påpeker at resultatet av mulighetsstudien viser til svak etterspørsel, kapasitetsbindinger på enkeltspor og krevende forhold for godstogene på Alnabru. Dette fører til større investeringsspørsmål som oppgraderinger av enkeltstasjoner og vil kreve mer materiell, noe som er krevende i den sårbare materiellsituasjonen vi er i nå.

Arbeiderpartiet mener, som flere av de andre partiene her, at forslagene heller bør vurderes i forbindelse med behandling av neste Nasjonal transportplan.

Bård Hoksrud (FrP) [11:13:47]: Vi har allerede brukt store ressurser på jernbaneinfrastruktur, og vi kommer fortsatt til å gjøre det. Da må ambisjonen faktisk være at den blir brukt, og at den gir mest mulig igjen for folk og næringsliv. Langs de banestrekningene som vi snakker om, bor det mange mennesker som trenger gode transporttilbud. Det finnes bedrifter som vokser, investerer og skaper arbeidsplasser. Da er det naturlig å se på om jernbanen kan spille en større rolle enn det den faktisk gjør i dag.

Fremskrittspartiet mener vi må gå fra utredning og vente-og-se til mer handling. Derfor fremmer vi også egne forslag i denne saken. For det første mener vi at strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen må åpnes for persontrafikk. Dette er eksisterende infrastruktur i et område som har hatt stor vekst, og da må vi bruke det vi allerede har, på en smartere måte for at folk skal kunne benytte det.

For det andre foreslår vi å oppgradere og åpne sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til Oslo lufthavn Gardermoen for godstransport. Det handler om å legge bedre til rette for næringslivet, avlaste veinettet og bruke jernbanen der den faktisk kan gjøre en praktisk jobb.

For det tredje peker vi også på merknadene våre om Roa og Hokksund. Dette er en strekning som kan være interessant med tanke på både kapasitet, beredskap, gods og mulighetene til å avlaste andre deler av jernbanenettet. Men da må det vurderes skikkelig og med mål om å finne ut om det faktisk kan gi den nytten som både folk, næringsliv og togtilbudet på Østlandet trenger.

Jeg må også si at det er ikke nok å peke på nye togstrekninger og nye utredninger hvis togene folk allerede bruker, ikke fungerer. Der er det jo bare å se for eksempel på Vestfoldbanen. Der har pendlerne i lang tid opplevd forsinkelser, innstillinger, stappfulle tog og en hverdag der folk rett og slett ikke kan stole på at togene kommer når de skal. Når folk står som sild i tønne om morgenen, når passasjerene ikke kommer seg på toget, og når folk opplever det som utrygt, er det et stort tillitsproblem. Det er akkurat dét som har blitt kjernen i norsk jernbanepolitikk nå, for folk er usikre på om de faktisk kan stole på toget og at toget kommer når det skal. Det hjelper lite med flotte festtaler om grønn transport hvis hverdagen for pendlerne fortsatt er fulle tog, forsinkelser og alternativ transport. Alternativ transport er jo ikke det passasjerene har bestilt. De har faktisk kjøpt billett til et tog som skal gå.

Fremskrittspartiet mener derfor at vi må prioritere smartere, vi må ta bedre vare på det vi har, vi må få punktlighet, kapasitet og vedlikehold på plass, og vi må bruke eksisterende infrastruktur der det faktisk gir mening. Vi kommer ikke til å støtte Venstres forslag slik de foreligger nå, men vi mener saken peker på noe viktig. Jernbanen må være et praktisk tilbud for folk flest, ikke bare symbolpolitikk. For Fremskrittspartiet handler om det trygghet i hverdagen, forutsigbarhet for pendlere og sunn fornuft i samferdselspolitikken, og jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:17:05]: Ingen må være i tvil om at det også for Høyre er svært viktig at vi har et best mulig togtilbud, ikke bare på Østlandet, men i hele Jernbane-Norge. Sånn sett peker jo Venstres forslag på noe vesentlig. De ønsker å bruke eksisterende jernbanelinjer og benytte dem bedre. Allikevel mener Høyre at vi ikke kan vedta de forslagene som Venstre har, slik de foreligger i dag. Det er ikke opp til et representantforslag å endre på investeringer og prioriteringer. Det legger Høyre heller til NTP.

Jeg har også lyst til å nevne den gjenåpningen av persontrafikken som de også ber om. Der har det kommet et meget kritisk innlegg fra banevokterne som jobber på Ringeriksbanen. Det har jeg sagt tidligere til banevokterne også. Skal vi få et bedre tilbud i vår del av Jernbane-Norge, må vi ha samlede miljøer. Det nytter ikke at noen kjemper for sine veisnutter eller banesnutter, som jeg ikke skal kalle det. Vi må ha et samlet tilbud. Jeg skjønner godt at de som bor langs strekningen, gjerne skulle hatt mer tog. Men som sagt: Vi ønsker at det skal behandles i kommende NTP.

Så til forslaget om gods inn mot Gardermoen. Ja, så absolutt. Vi ønsker jo at det skal være mer gods fra vei til bane, og hvis vi ikke kan benytte den strekningen som allerede ligger der i dag, er vi enige i at den bør oppgraderes og tas i bruk, for det er jo ganske besnærende at vi sender tog til Alnabru med gods, laster det over på lastebil og kjører det til Gardermoen når det allerede ligger linjer inn der. Men som sagt: Disse må det investeres i. De må oppgraderes, og det koster penger. Derfor gir vi i våre forslag en henstilling om at også dette tas med i neste NTP. På den bakgrunn tar jeg opp de forslag som Høyre har fremmet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:19:41]: De siste 14 dagene har det vært buss for tog på den strekningen jeg normalt selv reiser på, og i dag, da togene endelig skulle begynne å gå som normalt igjen, kom jeg en halvtime forsinket hit til Stortinget på grunn av strømstans. Bare så det er sagt, er jeg fullt klar over at det er folk som har betydelig større utfordringer enn hva jeg har på Dovrebanen, men det er jo helt åpenbart at det er en variasjon i tilbudet på jernbanen, bare ikke helt av den typen som pendlere normalt ønsker seg. Frustrasjonen på Lillehammer var uansett i dag til å ta og føle på. En av passasjerene som jeg kjenner godt fra før, utbrøt: «Dette er håpløst. Den som klarer å fikse rotet på jernbanen, skal få min stemme.» Jeg håper jo jeg kan bidra til at den stemmen kommer til Sosialistisk Venstreparti. For ham fikk dette ganske store konsekvenser i dag. Han måtte rett og slett endre flybilletten sin.

Jeg er klar over at det er ikke er den strekningen jeg prater om, som omtales i saken som er til behandling, men det er en del av det samme jernbanesystem som er på Østlandet. Det illustrerer noe viktig, for det handler ikke bare om én strekning. Det handler om tilliten til hele jernbanen. For mange pendlere er togtilbudet i dag ikke godt nok. Det er forsinkelser, det er kapasitetsproblemer, og det er for lite forutsigbarhet. Samtidig er flertallet i denne salen enige om at vi vil at folk skal velge tog framfor bil. For SVs er dette helt grunnleggende: Vi kan virkelig ikke be folk velge toget hvis det ikke går.

Allikevel kommer SV til å stemme for tilrådingen om at representantforslaget ikke skal vedtas. Det er ikke fordi vi er uenige i problemet, men fordi løsningen som foreligger i saken, ikke treffer godt nok. Forslagene som FrP har fremmet, gir for enkle svar på et ganske komplekst systemproblem, og det er for lett å peke på at én strekning skal løse problemet, og si «åpne denne». Dette forslaget løser altså ikke kapasitetsutfordringene eller helheten i jernbanen.

Høyres forslag, derimot, er noe mer realistisk ved at det peker på videre vurdering i planprosessene og i NTP. SV vil derfor subsidiært støtte Høyres forslag. Men også Høyres forslag mangler noe viktig, nemlig en tydelig forpliktelse til å prioritere jernbanen høyere. For vi vet jo hva problemet egentlig er. Det er ikke mangel på utredninger, det er ikke mangel på analyse. Utfordringen er at det ikke alltid følges opp med tydelige prioriteringer.

SV støtter som sagt tilrådingen, men det må ikke bli en unnskyldning for å gjøre ingenting. Den følelsen som jeg møtte på Lillehammer i dag morges, er det mange som kjenner på, og den forsvinner ikke av seg selv. Hvis vi mener alvor med klimamålene våre, og hvis vi mener alvor med å gjøre hverdagen enklere for folk, må jernbanen fungere bedre. Det er den jobben som gjenstår, og SV kommer til å følge opp den i videre arbeid.

Geir Inge Lien (Sp) [11:22:56]: For Senterpartiet er dette spørsmålet grunnleggjande. Vi skal bruke og ta vare på den jernbaneinfrastrukturen vi allereie har, slik at ein gjev best mogleg tilbod for folk og for næringsliv i heile landet. Som det står i innstillinga, meiner fleirtalet, der Senterpartiet inngår, at etablert jernbaneinfrastruktur skal verte brukt og ivaretatt best mogleg for å bidra til eit effektivt transportsystem både for personar og for godstransport. Det er eit viktig prinsipp for oss. Jernbanen er avgjerande både for dei som er avhengige av tog i kvardagen, og for næringslivet, som treng effektive og føreseielege transportløysingar. Difor må vi i større grad sjå på heilskapen og samanhengen mellom persontrafikk og godstrafikk og kva slag strekningar som faktisk bidreg til det samla transportsystemet.

Samtidig må vi vere ærlege om situasjonen. Jernbanen står i dag overfor betydelege utfordringar, med eit stort vedlikehaldsetterslep som skapar forseinkingar og svekkjer tilliten til tilbodet. Difor seier Senterpartiet at det framover er viktigare å prioritere drift, vedlikehald og fornying. Det betyr ikkje at vi skal seie nei til utvikling, tvert imot, men vi må prøve å gjere ting i rett rekkefølgje. Vi må sikre at det vi har, faktisk fungerer. Det er eit heilt sentralt grep. Å byggje ut fleire kryssingsspor rundt om i landet er òg utruleg viktig. Det er heilt avgjerande for å auke kapasiteten, betre punktlegheit og leggje til rette for både gods på bane og fleire og meir stabile avgangar for passasjerar.

Når det gjeld forslaga om å gjenopne strekningar som Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa, er det rett at faglege vurderingar peikar på utfordringar, men vurderingane kan ikkje berre handle om lite passasjergrunnlag isolert sett. Vi må òg sjå på kva funksjonar slike strekningar kan ha i det samla jernbanesystemet, for avlastning, fleksibilitet og utvikling av både gods- og persontransport. Likevel er det avgjerande at prioriteringane blir gjort i ein heilskapleg og ansvarleg samanheng. Difor meiner Senterpartiet at slike spørsmål må inngå i arbeidet med neste Nasjonal transportplan, der vi kan vurdere kapasitet, behov, kryssingsmoglegheiter og økonomiske samanhengar.

Remi Sølvberg (R) [11:26:02]: Rødt vil ha mer tog, mer persontrafikk, mer gods på bane og mindre bilkø. Vi ønsker at flere skal velge toget, men skal flere gjøre det, må tilbudet være pålitelig, punktlig og tilregnelig. Et moderne samfunn trenger bedre mulighet til mobilitet. Derfor mener vi at jernbane først må rustes opp der hvor skoen trykker mest. År med vedlikeholdsetterslep og manglende investeringer har dessverre gitt forsinkelser og svekket tillit til toget. Vi har store kapasitetsutfordringer. Samtidig er vi helt enig, tror jeg, om at vi ønsker å bruke eksisterende infrastruktur bedre. Høyres forslag om å vurdere gjenåpning av strekningen Eidsvoll–Dal og oppgradering av sidesporet mot Hauerseter i arbeidet med neste Nasjonal transportplan er meget godt. Det er fornuftig vurdert at vi tar dette sammen med NTP, og det mener jeg vel også at statsråden peker på i sitt svarbrev.

Vi vet at toget har store miljøfordeler. Vi vil kutte utslipp, vi vil redusere arealbruk, og vi vil gi folk et godt togtilbud – men igjen: Vi har store utfordringer, og det er en avveining som vi mener vi må ta hensyn til. Det å presse mer tog i Oslo-navet nå tror vi ikke er løsningen. Intensjonen til Venstres forslag er god, men ikke nå. Å bruke eksisterende toglinjer skal vi gjøre, men vi må se det store bildet, og det tenker vi det er lurt å gjøre i NTP.

Oda Indgaard (MDG) [11:28:23]: Jernbanen er genial i at når skinnene først er lagt, ligger de der lenge. Det er dyrt å investere i jernbanen, men den varer og varer – så lenge vi husker på å vedlikeholde den, da. Den delen med vedlikehold har vi visst glemt de siste 50 årene i Norge. Selv om skinnene kan vare lenge, gjør de det ikke uten omsorg. Mens en ny motorvei krever store naturinngrep og enorme investeringer, finnes det mange plasser i Norge jernbanespor som allerede er bygd, men som vi ikke er flinke nok til å bruke.

Tog er en av de mest effektive og miljøvennlige transportformene vi har. Den fører til mindre utslipp, mindre svevestøv, mindre mikroplastforurensing, lavere energibruk og mindre arealbeslag. På Østlandet har toget vært helt avgjørende for å holde biltrafikkveksten nede. Uten jernbanen ville køene vært lengre, utslippene høyere og behovet for nye veier langt større.

Derfor mener MDG det er god grunn til å vurdere gjenåpning av gamle jernbanestrekninger, men vi må samtidig være ærlige om situasjonen jernbanen står i. Vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep, vi har behov for nye investeringer, vi har tog som ikke går når de skal, og vi har altfor få tog. Vi har et jernbanenett som skal frakte flere passasjerer og mer gods i årene som kommer, men vi er ikke i stand til å håndtere det. Derfor må nye satsinger sees i sammenheng med det eksisterende nettet.

For MDG er det viktig først å sikre at togene som er planlagt å gå, skal kunne gå på de strekningene vi allerede har, men jeg er også skikkelig utålmodig på vegne av jernbanen. Samtidig som fokuset her og nå må være på å gjennomføre de planene som er lagt, må vi klare å løfte blikket og se hvordan jernbanen kan ha en mye mer framtredende rolle i frakt av både personer og gods i framtiden.

Da er det interessant å se nærmere på muligheten for å bruke eksisterende infrastruktur bedre. Et eksempel er strekningen mellom Drammen, Hokksund og Vikersund. Når flere tog etter planen skal snu i Drammen fra 2028, burde vi også undersøke om enkelte avganger kan forlenges videre inn i området med stort befolkningsgrunnlag, men relativt svakt kollektivtilbud. Sånne vurderinger må naturligvis sees i sammenheng med behovet for dobbeltspor, kapasitet og tilgjengelig togmateriell. Derfor forventer vi at det heller blir en del av arbeidet med neste nasjonale transportplan.

Kollektivstudien for Østlandet peker på at det viktigste enkelttiltaket for bedre togtilbud på Østlandet ikke nødvendigvis er nye strekninger, men økt kapasitet i Rikstunnelen. For alle som ønsker flere avganger, bedre punktlighet, bedre togtilbud på eksisterende linjer og også å kunne ta i bruk linjer som ikke er i bruk i dag, er Rikstunnelen et nøkkelprosjekt. Derfor mener MDG at reguleringsarbeidet for Rikstunnelen må starte omgående. For at vi skal få flere til å velge toget, må vi både ta vare på skinnene vi har, bruke infrastrukturen smartere og bygge den kapasiteten som mangler.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [11:31:37]: Tog er ikke bare transport, det er også hverdagsliv. Det er foreldre som skal rekke jobb og barnehage, det er ungdom som skal til skole, og det er mennesker som ønsker en mer miljøvennlig reisehverdag. Derfor deler Kristelig Folkeparti ambisjonen om et bedre togtilbud.

Samtidig må vi være ærlige på utfordringene. Norsk jernbane er presset. Mange opplever forsinkelser, innstillinger og et tilbud som ikke alltid er til å stole på. For KrF er det et viktig utgangspunkt at vi må sikre det vi allerede har, før vi lover mer. Derfor mener vi det er riktig å være varsomme med å gå inn for nye gjenåpninger av strekninger nå, slik representantforslaget legger opp til.

De faglige vurderingene er tydelige: På både Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa er det svakt trafikkgrunnlag, høye investeringskostnader og begrenset effekt. Da er det ikke god forvaltning av fellesskapets midler å prioritere dette først. For KrF handler dette om ansvarlighet. Vi må prioritere vedlikehold, punktlighet og kapasitet i de mest pressede delene av jernbanen, særlig i og rundt Oslo og på Sørlandsbanen.

Når togene går som de skal, bygger vi tillit, og når tilliten er der, velger flere toget. La det også være sagt: Vi er ikke imot utvikling. Tvert imot ønsker KrF et sterkere kollektivtilbud og mer bruk av eksisterende infrastruktur der det er hensiktsmessig. Det kan være fornuftig å vurdere slike strekninger på nytt i arbeidet med kommende NTP, der helheten i transportsystemet må ligge til grunn.

For KrF er dette en balanse mellom ambisjon og ansvar, mellom ønsket om mer jernbane og behovet for å få dagens system til å fungere bedre. Vi skylder folk flest et togtilbud de kan stole på i hverdagen. Derfor støtter vi komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas nå, men vi støtter samtidig de to forslagene fra Høyre om å se på dette i neste NTP.

Grunde Almeland (V) [11:33:51]: Representantforslaget fra Venstre tar utgangspunkt i et ubestridt faktum, og det er at skinnene ligger der. De har ligget der i årevis, og det eneste problemet er at det ikke kjører noen tog på dem. På Øvre Romerike tar tusenvis av mennesker bilen til jobb hver eneste dag, ikke fordi de ønsker det, men fordi jernbanen ikke er et reelt alternativ. Mens befolkningsveksten i Akershus er større enn i Oslo, er det nettopp Romerike som har fått det dårligste løftet i jernbanesatsingen de siste tiårene. Det er en skjevhet som ikke kan forklares med infrastrukturlogikk alene. Regjeringen svarer med at dette er grundig utredet. Det er riktig at det er gjort analyser, men analysene er gjort med utgangspunkt i et jernbanenett som er overbelastet, og der konklusjonen alltid er den samme: Vent til Oslo-navet er løst. Det er en sirkelargumentasjon som vi må komme oss ut av, for mens vi venter på at kapasiteten inn mot Oslo S skal bedres, fortsetter folk å pendle bil fra Øvre Romerike.

For Togring Viken Vest, strekningen Hokksund–Roa, er bildet litt annerledes. Her er kostnadene moderate. Mulighetsstudien viser at timesavganger kan etableres fra 35 mill. kr i offentlige kjøp per år. Det er vesentlig lavere enn på sammenlignbare strekninger. Jernbanedirektoratet peker på lav etterspørsel og begrenset klimagevinst. Det er argumenter som bør tas på alvor, men det er ikke argumenter mot å utrede, det er argumenter for det motsatte, nemlig å utrede skikkelig, med et oppdatert befolkningsgrunnlag og en reell vurdering av regional utvikling. Vi ber ikke om å bygge noe nytt. Vi ber om å ta i bruk det som allerede eksisterer, selv om det naturligvis må oppgraderes og moderniseres noe.

Komiteen tilrår at begge de opprinnelige forslagene våre ikke vedtas. Det registrerer vi, men vi opprettholder forslagene. Jeg tar dem med dette opp. Vi mener at debatten om jernbanen på Østlandet ikke er avsluttet med denne innstillingen, og det er jeg glad for at også flere sier. Neste rullering av Nasjonal transportplan er en mulighet til å ta disse strekningene inn igjen, med øyne som ser at det har vokst fram bo- og arbeidsmarkeder her som ikke eksisterte da skinnene ble lagt ned.

Jeg registrerer at både Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet forslag som går i samme retning som Venstres, og jeg er glad for at flere partier signaliserer at det er mulig å finne flertall her. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 4 og stemme subsidiært for forslag nr. 1 og 3. For jernbanepolitikk handler om langsiktige valg. Det er bakgrunnen for vårt initiativ her i dag og våre forslag. Så håper jeg at det engasjementet mange partier her viser for jernbanen, også huskes på når vi kommer til budsjetthøsten, for da er det veldig mange av de samme partiene som ofte velger å kutte.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:37:13]: Regjeringen deler ønsket om et godt og robust kollektivtransporttilbud på Østlandet. Togtilbudet på Hovedbanen nord er viktig for Øvre Romerike, og utviklingen i befolkningen og bo- og arbeidsmarkedet tilsier et attraktivt og pålitelig tilbud. Samtidig er forslagene allerede grundig belyst gjennom tidligere konseptvalgutredninger, pågående planlegging og nylig gjennomførte analyser. Jeg mener derfor at det ikke er behov for nye utredningsoppdrag nå.

For Hovedbanen nord vurderer Jernbanedirektoratet at utfordringene først og fremst gjelder rushtidene inn og ut av Oslo. Dagens tilbud består av to tog i timen i grunnrute mellom Dal og Drammen og ett ekstra innsatstog i morgenrushet fra Jessheim. Grunnrutetilbudet er i hovedsak tilfredsstillende, men togene er tidvis svært fulle i rushtiden. Dette ble også identifisert i KVU Hovedbanen nord. Utredningen anbefalte et mer robust rushtidstilbud med fire tog i timen i to sammenhengende timer morgen og ettermiddag. Det forutsetter kapasitetsøkende tiltak og bedre samspill mellom Hovedbanen og Gardermobanen. Hovedbanen er samtidig en kritisk godskorridor. All godstrafikk nordover fra Alnabru mot Trondheim, Bodø og Åndalsnes går via Hovedbanen. Strekningen er belastet av både persontrafikk og godstrafikk, og er blitt erklært overbelastet av Bane NOR. Mulighetene begrenses heller ikke bare av forholdene på Hovedbanen. Kapasiteten i Oslo-navet – bl.a. mottakskapasitet på Oslo S, vendekapasitet og kapasitet for gjennomgående tog – er en viktig begrensning. Tiltak på én strekning må ses i sammenheng med resten av jernbanenettet. Fra rutetermin R28 i 2028 integreres Flytogets ruteleier i det ordinære regiontogtilbudet på Østlandet. Det gir ikke direkte frekvensøkning på Hovedbanen nord, men det ventes å gi positive indirekte effekter som bl.a. økt plass for de reisende mellom Øvre Romerike og Oslo sentrum.

For Hokksund–Roa bygger forslaget på en mulighetsstudie fra Norconsult. Studien er ikke bestilt av departementet eller Jernbanedirektoratet. Direktoratet peker på vesentlige mangler, bl.a. at virkningene for godstrafikken mellom Alnabru og Bergen ikke er tilstrekkelig vurdert. Direktoratet peker også på at skjøting og deling av togsett på Roa og Hokksund vil binde kapasitet på enkeltsporet strekning, gi lengre stasjonsopphold og øke risikoen for følgeforsinkelser og redusert driftsstabilitet. Det er da et argument for at man ikke mener at dette er et robust og godt tiltak nå, samtidig med at det er et for lavt passasjergrunnlag.

Jeg anbefaler på denne bakgrunn at Stortinget følger komiteens tilråding om at Dokument 8:282 S for 2025–2026 ikke vedtas.

Tom Staahle (FrP) [11:51:19]: Det er mye jeg uenig med Venstre i, men jeg vil fra denne talerstolen si at jeg er helt enig i det representanten Almeland tok til orde for i første delen av sitt innlegg her tidligere. Det er store utfordringer på Øvre Romerike, og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har lagt inn forslag knyttet til Hovedbanen, hva gjelder både persontrafikk og godstrafikk. Vi er altså i en situasjon hvor vi har en regional areal- og transportplan som ble vedtatt i 2015, og som legger noen begrensninger på hva som skal skje av aktivitet rundt de store knutepunktene rundt Oslo.

Faktum er at Akershus fylke vokser mer enn Oslo i antall innbyggere. Nå bor det mer enn 1,6 millioner mennesker i Oslo og Akershus. Det er flere grunner til det, og den ene er at det er her arbeidsplassene ligger. Den andre er at folk ønsker å bo her. Den tredje, som er den logiske konsekvensen av de to første, er at folk må flytte seg mellom a og b. En grunnleggende faktor som ligger i regional areal- og transportplan, er at folk skal bruke kollektivtilbudet. Kollektivtilbudet er ikke begrenset til bare gange og sykkel. Vi lever i et land med vinter, og folk er avhengig av å bevege seg over store arealer. Da er det naturlig å bruke buss eller tog, og da må disse elementene faktisk gå.

På Øvre Romerike er realiteten at det er vanskelig å komme seg inn til Oslo – man står i kø og om togene kommer eller går er litt etter dukke-opp-metoden. Når de faktisk går, er det med begrenset kapasitet, og folk svimer av på toget når de skal på jobb. Det er ikke god politikk.

Så er det gjort mange utredninger, og statsråden lener seg på sine utredninger. Det er forståelig. Jeg har vært med og sett på grenbaneutredningen som la til rette for å se på de ulike grenbanene rundt Oslo. Et av de områdene som ble løftet fram der, var nettopp Hovedbanen. Faktum er at Hovedbanen er ikke bare persontrafikk, det er også godstrafikk. Vi vet at når det gjelder godstrafikken i Norge, er det lagt opp til en vekst på 30 pst. fram mot 2050. Vi vet at en av de primære aksene for godstrafikk i dag er Hovedbanen, som knyttes opp mot Dovrebanen og sørger for transport av gods til resten av landet.

En av de største aktørene på Øvre Romerike som sender gods nordover, er Coop Norge. I dag kjører de i store lastebiler på 25 meter på E6 som bidrar til at det blir kø, kork og kaos på E6, istedenfor at man sørger for å legge til rette for mer godstrafikk ved å bruke Hovedbanen – investere i Hovedbanen og sørge for bedre kapasitet der. Det er et tankekors at Hovedbanen ble gravd ut i 1854 – da kunne man jo håpe at det hadde kommet noen flere investeringer i årene etterpå, men det synes ikke å være.

Jeg skulle ønske det var et mer framoverlent storting som tok disse utfordringene på alvor. Jeg registrerer at det er det ikke, men jeg er i hvert fall glad for at Fremskrittspartiet tar den kampen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:54:43]: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare om disse togstrekningene – det er stor usikkerhet med tanke på når man faktisk kommer til å gjøre noe, eller ikke gjøre noe, hvilke prosjekter som blir utsatt og hvilke som blir noe av. Det er interessant at statsråden velger ikke å bruke muligheten i replikkordskiftet til å svare på noe så viktig.

Så er det morsomt å høre på SVs representant på denne talerstolen, som sier at FrPs forslag gir for enkle svar – det enkle svaret er at vi må være tydelige på om vi skal gjøre noe eller ikke. Men de stemmer for Høyres forslag, som er å vente til Nasjonal transportplan. Jeg skjønner det jo, for alvoret har kanskje gått opp for dem nå når de sitter og skal forhandle med regjeringen, og de ikke får gjennomslag for nettopp å sørge for mer kapasitet og mer bruk av jernbanen i denne regjeringen.

Og så til Venstre: Jeg er veldig glad for at Venstre vil støtte forslag nr. 1. Men jeg skjønner ikke hvorfor Venstre ikke støtter forslag nr. 2, men går for forslag nr. 4, som er å vente til Nasjonal transportplan kommer i 2028 og vedtas våren eller sommeren 2028, istedenfor faktisk å handle og være tydelige på at de vil noe. Jeg trodde at når man fremmer et representantforslag, så vil man noe og ikke vente til behandlingen av Nasjonal transportplan, men sånn er det tydeligvis.

Rødt vil gjerne ha mer folk på toget, og det er kjempebra. Det er vi helt enige om at er bra. Da burde de virkelig støtte de forslagene som ligger her for å gjøre det. Jeg mener representanten Tom Staahle har argumentert veldig godt for hvorfor man burde støtte Fremskrittspartiets forslag om å ta i bruk bl.a. godsbiten inn til flyplassen. Men nei, det må vi vente på, og det må vi se på.

Så er det morsomt at statsråden sier at flere og flere bruker togene. Ja, det betyr kanskje at det var fornuftig å gjøre noen grep, som den forrige regjeringen gjorde, nettopp fordi man ville sørge for mer kapasitet – vi har fått litt konkurranse på sporene. Det er ikke tvil om at alle er enige om at det som skjer på Sørlandsbanen er veldig synd, men det er jo ikke bare fordi det er en annen aktør som leverer – det er de forutsetningene den aktøren har for å klare å levere. Infrastrukturen er sliten og togsettene er slitne og overmodne og skulle vært oppgradert. Når Rødts forslag er å si at Vy skal overta umiddelbart, skjønner jeg godt at Vy ikke ønsker det, for de ser jo alle utfordringene det vil medføre hvis de skulle overta dette. Det viser at det vi gjorde, var fornuftig. Og så er det ting som må gjøres enda mer og bedre, og der er Fremskrittspartiet tydelig og klar: Ikke bare utsett, vær med og handle, folkens!

Jone Blikra (A) [11:57:54]: Ja takk til begge deler, eller ja takk til alt! Det er vel overskriften når Fremskrittspartiet snakker, også om jernbane. Først kritiserer man mangel på pengebruk og nødvendige investeringer, og så støtter man forslag om ytterligere investeringer på enkeltstrekninger, som samlet sett går langt utover det selv Fremskrittspartiet har lagt inn i eget budsjett på jernbane – altså ikke-prioriterte strekninger i vedtatt Nasjonal transportplan. Sak-til-sak-behandling av enkeltsaker som griper inn i bruken av investeringsmidler, er mildt sagt utfordrende. FrP snakker med utestemme om dobbeltspor Stokke–Sandefjord, de snakker med utestemme om behov for Ringeriksbanen, de snakker med utestemme om de fleste strekningene – på folkemøter og i leserinnlegg. Det er bekymringsfullt, og det må også være bekymringsfullt for folk i Vestfold og på Ringerike knyttet til: Skal denne strekningen nå gå foran?

Så jeg vil egentlig utfordre Fremskrittspartiet helt konkret: Skal investeringene knyttet til det forslaget vi nå behandler, legges inn foran vedtatt investering på Ringeriksbanen og dobbeltspor Stokke–Sandefjord på planleggingsmidler, eller skal det legges inn bak de vedtatte prioriteringene?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:59:42]: Jeg er glad for at innlegget mitt moret representanten Hoksrud, og jeg er glad for at representanten lytter når SV står på talerstolen. Det lønner seg.

Framfor å jobbe med jernbane stykkevis og delt, som FrP gjør i sitt forslag, er SV opptatt av å drive med jernbane helhetlig og fullt. Så når vi går i forhandlinger med regjeringen om revidert statsbudsjett, sørger vi for 300 mill. kr ekstra til vedlikehold av jernbanen, og da vi gikk i forhandlinger før jul, sørget vi for ytterligere penger til jernbanen. Det gjør vi sammen med Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det handler om å ikke gjøre som Peer Gynt – hoppe bukk over eggen, men heller sørge for at jernbane er noe som er helhetlig, som folk kan stole på, og som ikke bare er retoriske krumspring fra FrP på talerstolen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:01:13]: Det er bra at vi får en generell jernbanedebatt igjen. Det er nyttig at vi får det. Da er det jo veldig viktig, hvis man skal løse problemer, å starte med problembeskrivelsen: Hva er det som er utfordringen for norsk jernbane? Den er for dårlig vedlikeholdt, den er ikke tatt godt nok vare på over tid. Det er brukt for lite penger på fornying. Det er det som er hovedutfordringen. Derfor har denne regjeringen i Nasjonal transportplan lagt opp til å gjøre noe med det, nemlig å øke bevilgningene til drift, vedlikehold og fornying. Det har vi også konkret fulgt opp i statsbudsjett etter statsbudsjett, og de siste to årene har vi økt bevilgningene med 4,2 mrd. kr til disse formålene, og det blir ytterligere styrket i avtalen om revidert nasjonalbudsjett med samarbeidspartiene nå. Det er for øvrig på et nivå som ligger ca. 4 mrd. kr over det som Solberg-regjeringen opererte med i sin andre periode.

Andre hovedproblemstilling er for få og for gamle togsett, og det må vi også gjøre noe med. Derfor har denne regjeringen bestilt 85 nye togsett. Man kan lure på hvorfor ikke disse var blitt bestilt tidligere, men nå er de bestilt. Dessverre er det forsinkelser, men nye togsett vil gi passasjerene mye bedre reisehverdager enn det de opplever i dag. Det er nemlig det som skal til for at vi får opp økt driftsstabilitet, og at vi får mindre trengsel i togsettene våre.

Så er det jo ikke sånn at vi ikke bygger nytt. Det er store, enorme jernbaneprosjekter som pågår i Norge nå. Snart er vi ferdige med Vestfoldbanen. Vi holder på på Dovrebanen. Vi holder på på Østfoldbanen. Og regjeringen har startet tidenes største samferdselsprosjekt i moderne tid i Norge, med Arna–Stanghelle, som selvfølgelig også er et stort jernbaneprosjekt.

Representanten Hoksrud utfordret meg på dette med planporteføljen. Nå var det vel først og fremst fordi det ikke var det som var saken vi debatterte, men jeg skal mer enn gjerne svare på det. Det er helt riktig at det er behov for å se på planporteføljen, og vi kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjett på justering av den – etter behov. Det er jo ikke sånn at vi ikke skal følge opp vår egen NTP, men vi må selvfølgelig hele tiden gjøre løpende justeringer når vi ser at det er endringer i investeringsporteføljen, forsinkelser osv.

Remi Sølvberg (R) [12:03:53]: Stor takk til Fremskrittspartiet som setter litt fyr på debatten. Det trenger vi – det synes jeg er veldig bra.

Politikk er vanskelig. Av og til stemmer vi faktisk mot det vi er for. Slik er det noen ganger, og det er vanskelig å forstå. Men vi har nå et budsjettforlik, vi har en avtale, og vi kan ikke vingle i den. Vi kan ikke putte inn penger hist og her til ting vi ikke har avtalt, dessverre. Og Rødt alene hadde nok gitt mer penger til bane, men vi ser en endring, vi ser at vi legger inn penger i revidert nasjonalbudsjett. Og som det nettopp ble sagt her, vi legger inn mer enn Solberg-regjeringen gjorde.

Fremskrittspartiet er offensive fra talerstolen, og det setter jeg stor pris på. Vi får håpe at de hadde vært like offensive om de hadde sittet i regjering.

Det ble trukket fram ulikhetene også mellom Rødt og FrP, og det ble snakket om det private, at vi kanskje ikke ser utfordringene på denne banen osv. Ja, det er forskjeller her. Rødt ønsker å samle all banedrift i det offentlige. Det har mye med de fordelene det gir. Det å lukke tog inne i disse trafikkpakkene er ikke bra. Nå flytter vi tog over fra Østfold over til Vestfold, og det kan gi komplikasjoner, men alternativet er mye verre: Det å stenge materiell og personell inne på små geografiske områder og på enkle baner er noe vi mener ikke er bra.

La oss sammen heie på tog. Jeg merker meg at alle partiene her sier at vi ønsker moderne, god mobilitet, og at tog har store fordeler. Jeg håper vi kan dra dette sammen, fordi det er ingen tvil om at tog gir oss store fordeler.

Bård Hoksrud (FrP) [12:06:29]: Offensivt fra FrP, sa representanten Sølvberg. Fremskrittspartiet var offensive da vi satt i regjering. Da økte, nesten doblet, vi samferdselsbudsjettet, og også på jernbane ble det mye mer penger. Da var det ikke sånn som med denne regjeringen, at man gjerne sier at man må bevilge mer penger, men realiteten er at netto er det en nedgang på jernbanebevilgningene med denne regjeringen i forhold til der man var da man overtok.

Til SV som er opptatt av at man må drive helhetlig: Før jul, sa representanten Fredlund, fikk SV mer penger inn til jernbane. Det må representanten vise meg. Så sier representanten at man skulle gjerne sett at FrP var mer tydelig og levere alternative budsjettforslag. I FrPs alternative budsjettforslag for 2026 lå det altså mer penger inn til jernbane. Det er fakta og realiteter, så SV bør i hvert fall komme opp på denne talerstolen å fortelle hvor det ble av de pengene, og hvor er de pengene som skulle komme ekstra til jernbane i statsbudsjettet for 2026? – Ingen ting var det.

Anniken Refseth (A) [12:07:38]: Denne debatten går langt utover dagens sak, men FrP prøver nå å ta til orde for å være jernbanens fremste venn. Jernbanereformen har vist oss at dette absolutt ikke er sant. Arbeiderpartiet er i full gang med å rydde opp etter denne reformen. Vi skal fylle på med tog, og vi skal sørge for god infrastruktur framover. Det er det viktigste vi kan gjøre.

Så registrerer jeg at vi har mange gode ambisjoner i denne salen. Det varmer et jernbanehjerte, og som tidligere nevnt gleder det jo Arbeiderpartiet at flere vil ta toget. Det er viktig nå å gjenreise tilliten og sørge for at toget kommer som lovet. Det hører jeg flere her i salen påpeker, og det lover godt for videre prioriteringer og jernbanen framover. Jeg gleder meg til det.

Tom Staahle (FrP) [12:08:59]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg må si at jeg blir litt provosert når jeg hører innlegg fra denne talerstolen, både av statsråden og saksordfører, som prøver å stemple også FrP for manglende satsing på jernbane. Man må altså ta lite grann selvkritikk på hvem det er som i størst mulig grad har sittet og styrt dette landet siden tidenes morgen. Det er altså ikke FrP som har sittet mest i regjering i denne salen. De manglende jernbaneinvesteringene er ikke begrenset til de siste fem årene. Det er, som statsråden sier, et vedvarende problem over tid. Da er jo spørsmålet: Hvilket ansvar tar Arbeiderpartiet med alle de regjeringene de har sittet i, når det gjelder de manglende investeringene som har vært i norsk jernbane?

I Fremskrittspartiet er vi konstruktive og positive. Vi ønsker mer satsing på jernbane fordi vi ser at det er et behov, og denne saken, som saksordføreren var inne på, belyser akkurat det, med de aktuelle jernbanestrekningene som er på dagsordenen. Her bor det folk, hit flytter folk til, her er folk avhengige av å komme seg fra a til b, og jernbanen er et av de valgalternativene som de da velger og skal bruke. Hvis vi mener at folk skal bruke det, da må vi også for Guds skyld investere i det, og der er det totalt fravær og total mangel. Man peker på utredninger, man peker på Nasjonal transportplan, men Nasjonal transportplan ender ikke opp i å regulere prioriteringer. Det er det vi etterspør og ønsker å få på bordet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:10:44]: Det er slik at flere partier, ganske mange, antakelig, må ta ansvar for at det over tid har vært brukt for lite penger til å fornye og ta vare på eksisterende jernbaneinfrastruktur. Det er heldigvis nå en positiv trend knyttet til det, også i debatten i Stortinget. Flere og flere forstår at det er viktig. Mitt inntrykk, og det jeg er kritisk til, er at man har gått for mye i retning av å bygge nytt på bekostning av å ta vare på, når man har sett vektingen mellom investeringsprosjekter og det å ta vare på eksisterende jernbane. Da risikerer man jo å komme i den situasjonen at man investerer i nye jernbanestrekninger, som blir veldig bra der det investeres, men så løser man ikke hovedproblemet. Norsk jernbane er, lik det eller ikke, så sammensatt at den er stjerneformet – alt henger sammen med alt. Det betyr at vi risikerer å få for dårlig jernbanetilbud til befolkningen hvis vi ikke vekter mellom investeringer og det å ta vare på eksisterende jernbane. Det er heldigvis en god modningsprosess i Stortinget, der flere og flere snakker positivt om det, og jeg håper at vi over tid klarer å levere på det.