Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:42:58] (ordfører for saken): Denne saken som representantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen har løftet fram, er en viktig sak, for det dreier seg om å legge til rette for dem som har utfordringer i hverdagen, og sikre at rullestolbrukere for en likeverdig tilgang til luftfarten. Utgangspunktet for denne saken er at man opplever at rullestolbrukere f.eks. til tider kan bli nektet å ta med seg rullestolen på flyet. Det er en samlet komité som er oppriktig opptatt av at man skal tilrettelegge på best mulig måte. Det er en del mindretallsforslag i denne saken, og det regner jeg med at mindretallet selv vil løfte fram. Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Med det går jeg over til Fremskrittspartiets synspunkt på saken. Fremskrittspartiet mener at alle skal ha mulighet til å reise med fly på en trygg, verdig og forutsigbar måte. Dette gjelder også mennesker som er avhengig av rullestol. Samtidig er det viktig å slå fast at flysikkerheten alltid må ha høyeste prioritet. Det er et ansvar som påhviler både luftfartsbransjen og det enkelte flyselskapet. Når det finnes begrensninger knyttet til størrelse og vekt på rullestoler, har disse sin bakgrunn i sikkerhetsregelverk og at sikkerheten aldri skal inngå i et kompromiss. Derfor er det avgjørende at regelverket praktiseres på en åpen, forståelig og etterprøvbar måte.

Mange rullestolbrukere oppleves dagens situasjon som uforutsigbar. Passasjerer kan bli nektet transport uten at begrunnelsen framstår tilstrekkelig klar, og det skaper både frustrasjon og usikkerhet. Fremskrittspartiet registrerer at det allerede finnes et omfattende regelverk om passasjerrettigheter. Statsråden viser i sitt svarbrev til at forskriften stiller krav til flyselskapene og flyplasser, og at Luftfartstilsynet har ansvar for å håndheve dette regelverket. Tilsynet har også mulighet til å pålegge flyselskapene å rette opp i ulovlig praksis. For Fremskrittspartiet er dette derfor ikke først og fremst et spørsmål om vi trenger flere detaljerte regler. Det viktigste er at reglene vi allerede har, faktisk håndheves. Regelverket hjelper lite dersom passasjerene ikke opplever at rettighetene deres blir ivaretatt i praksis. Vi mener derfor at Luftfartstilsynet må bruke de virkemidlene de allerede har, og at dialogen med de funksjons- og bevegelseshemmedes organisasjoner er viktig for å avdekke utfordringer og forbedre praksisen. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for at luftfarten både ivaretar sikkerheten og sikrer likeverdige rettigheter for alle passasjerer.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:46:08]: Først vil jeg rette en takk til Rødt som faktisk har tatt opp saken, selv om jeg mener at saken har endret seg veldig underveis, og jeg er veldig fornøyd med det forslaget som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer samlet i salen i dag.

Vi har allerede et regelverk som skal ta vare på dem som har utfordringer, som rullestolbrukere, i luftfarten i dag. Da har ikke Høyre egentlig sett noen god grunn til å lage et nytt regelverk, når man ikke klarer å oppfylle det vi allerede har. Det jeg håper, er at Luftfartstilsynet nå faktisk tar signalet fra Stortinget: De skal følge opp, selv om det ikke står i det forslaget som nå er lagt fram.

Det kan ikke være sånn som i dag, at vi har en hverdag som er så tilfeldig at folk egentlig ikke får vite om de får lov til å komme med i et fly dersom de ikke møter opp i ekstra god tid. For dem som sitter på Stortinget og pendler med fly, kan jeg si at det hadde vært helt umulig dersom man hadde vært rullestolbruker når debattene eller voteringene trekker ut i tid. Da hadde man ikke visst om man kom hjem. Så tusen takk til Rødt som dro opp en veldig viktig debatt, og jeg er veldig glad for det forslaget som vi nå får enstemmighet rundt.

Geir Inge Lien (Sp) [10:48:01]: Vi i denne salen er reisevante. Vi ser på klokka nærme seg, vi finn neste flytog, vi passerer sikkerheitskontrollen med boardingkortet på mobilen, og vi er på flyet kort tid etter at vi har forlate Stortinget. Slik er det ikkje for alle. For nokon er ikkje spørsmålet når flyet går, men om dei i det heile får lov til å vere med.

I store delar av landet er ikkje fly eit alternativ, det er ein føresetnad – ein føresetnad for å kunne delta i arbeid, utdanning og samfunnsliv. Konsekvensane er at ikkje alle har same reelle moglegheit til å bevege seg fritt.

Det er godt dokumentert at reisande som er avhengige av rullestol, i dag opplever å verte avvist eller møtt med avgrensingar som er krevjande å føresjå på førehand. I Noreg er det spesielt alvorleg der tilgang til flyreiser i praksis avgjer om ein kan delta på lik linje med andre. Samtidig må vi vere tydelege på kva slags regelverk som allereie gjeld. Menneske med behov for rullestol har ein rett til å reise med fly, og dei kan berre avvisast dersom det ligg føre konkrete fysiske eller sikkerheitsmessige avgrensingar.

Utfordringane ligg først og fremst i korleis regelverket fungerer i praksis. Når vi ser dette, vert det òg tydeleg kva som er vår oppgåve. Vi må sørgje for at rettar som finst, òg vert opplevde som reelle for den enkelte reisande. Erfaringane i denne saka viser at utfordringane ofte oppstår i møtet mellom regelverk, praktisering og konkrete situasjonar. Det er i dette rommet, mellom det som er tillate og det som er nødvendig av omsyn til sikkerheit, at det er mogleg å leggje til rette når mange av problema oppstår.

For Senterpartiet er det viktig at vi rettar innsatsen dit utfordringane faktisk ligg. Når rettane i stor grad allereie er fastsette, må vi prioritere betre kunnskap om korleis det praktiserast, og om moglegheitene for forbetringar. Då kan det gjerast målretta forbetringar. Det er bakgrunnen for at Senterpartiet støttar forslaget om å be regjeringa, i samarbeid med relevante aktørar og organisasjonar, gjennomgå kva slags forhold som i dag hindrar personar med funksjonsnedsetting i å reise med fly. Ein slik gjennomgang kan gje eit betre bilete av korleis utfordringane faktisk oppstår, og kva tiltak vi skal ha reell effekt av.

Difor er vi òg glade for at Raudt har fremja denne saka, og vi støttar det første av dei lause forslaga, forslag nr. 4.

Jone Blikra (A) [10:51:14]: Det viktigste i folks liv skal være det viktigste i politikken. Derfor er det avgjørende at når folk opplever utfordringer i hverdagen – i denne saken folk med funksjonsnedsettelse – må vi ta det på alvor. Det er ikke alltid at svaret er nye lover eller nye forskrifter. Ofte ligger svaret i å sjekke ut om gjeldende lovverk følges og praktiseres på en god måte og ikke minst få identifisert et eventuelt behov for forbedringer. Derfor er også jeg veldig glad for at vi kan samle Stortinget for å påpeke at det er nødvendig å ha en runde på praktisering og å identifisere eventuelle forbedringer. Det er et tydelig signal. Det er ikke ofte, men desto bedre er det at vi kan samle oss i denne salen om en så viktig sak.

Vi støtter selvfølgelig det forslaget vi er medforslagsstillere til, forslag nr. 4. Vi støtter ikke forslag nr. 5. Grunnen er veldig enkel: Vi mener at det er ivaretatt allerede i forslag nr. 4. Det er altså årsaken til at vi ikke støtter det.

Remi Sølvberg (R) [10:52:55]: Jeg kjenner på en stor takknemlighet. For de fleste av oss er flyreiser en selvfølge, noe vi gjør med letthet. Men for mange rullestolbrukere er det fylt med usikkerhet. Vil rullestolen bli godkjent? Er den for tung? Er den for stor? Vil den bli avvist ved gaten? Vil den bli ødelagt under transport? Kommer jeg fram i tide?

Det har vært en diskriminering av rullestolbrukere, og det må vi få slutt på. En rullestol er ikke en koffert. Den er menneskers bein, mobilitet og selvstendighet. Når mennesker stenges ute fra flyreiser fordi hjelpemiddelet deres ikke passer inn i flyselskapenes systemer, er det ikke bare et praktisk problem, men et spørsmål om likestilling.

Rødt ønsker at Luftfartstilsynet skal ha tydeligere fullmakter og praksis for å føre tilsyn med flyselskapene og reagere dersom passasjerers rettigheter ikke blir respektert. Rødt ønsker seg et system der rullestolbrukere kan bestille en flyreise med samme trygghet som alle oss andre, uten å frykte at hjelpemiddelet blir avvist, at man blir påført ekstrakostnader, eller blir behandlet som et særtilfelle – en B-passasjer.

Målet er likeverdige reisemuligheter, større frihet og mindre diskriminering. Vi ber ikke om særrettigheter. Vi ber om at norsk luftfartspolitikk skal oppfylle de prinsipper Norge allerede har sluttet seg til gjennom både EU-regelverk og CRPD. EU-reglene og CRPD bygger på at mennesker skal tilpasse seg et samfunn minst mulig. Det er samfunnet som skal tilpasse seg menneskene. Når rullestolbrukere fortsatt stenges ute fra flyreiser, er ikke spørsmålet om vi har reglene, men spørsmålet blir mer om vi følger dem. Vi trenger en god praksis, og det er her vi flytter politikk, slik jeg ser det nå. Et enstemmig storting gir klare signaler om å se på praksisen når det gjelder det regelverket som allerede er. Det mener jeg er veldig, veldig bra, for Rødt mener at rettigheter må virke i praksis, ikke bare på papiret. Derfor mener vi flyselskapene må ha gode begrunnelser, og ikke bare gå ut fra det som er lettest for dem.

Med det tar jeg opp alle forslagene fra Rødt, som vi står sammen med andre om.

Margit Bye (MDG) [10:56:05]: Det er ingen hemmelighet at MDG ønsker å begrense flybruken i Norge. Det betyr selvsagt ikke at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal ha den samme muligheten til å reise som oss andre. Rullestolbrukere møter i dag barrierer nesten uansett hvor de skal, i form av dørstokker, trapper, glipper og ikke minst manglende eller dyr støtte. Den enorme usikkerheten en flytur innebærer, utgjør enda en stor barriere. Selv om deres rett til å kunne fly er norsk lov, gjør det store antallet opplevelser med rullestoler som brått nektes adgang, med ekstra gebyrer – og, enda verre, rullestoler som ødelegges under frakt, eller til og med at brukere skades – at fly ikke er et reelt alternativ for mange.

Jeg jobber selv som brukerstyrt personlig assistent for en rullestolbruker, jeg skal til og med på nattevakt i kveld, og jeg vet at dersom noe skjer med rullestolen, kan det innebære mange måneder uten det som for oss andre er beina våre. Det er en stor risiko å ta. Konsekvensene kan bli store for rullestolbrukeres mulighet til noe så grunnleggende som å komme seg i jobb, besøke familie og venner og ellers delta i samfunnet på lik linje med oss andre.

Statsråden mener at dagens regler er tilstrekkelige. Det er vanskelig å forstå, all den tid praktiseringen av dem beviser det motsatte. Når folk likevel blir avvist, når flyselskaper praktiserer ulike og uforutsigbare grenser, og når klagemulighetene er små, hjelper det lite at statsråden sier det. Derfor vil jeg takke Rødt for et godt og viktig representantforslag. MDG er også svært glade for at to forslag vil få flertall i dag.

Jeg tar meg friheten til å legge til at vi må få fortgang i arbeidet med nullutslippsfly. Særlig på kortbanenettet er det viktig for klimaet og for fortsatt å sikre et godt transporttilbud i hele landet, også i framtiden, når Norge skal være et nullutslippsland.

Uansett hvilken teknologi flyene bruker, må de være tilgjengelige for dem som trenger dem mest. Universell utforming handler ikke om særordninger for noen få. Det handler om å bygge et samfunn som fungerer for alle. Derfor håper jeg at Stortinget videre vil stå samlet i arbeidet med å gjøre flytransporten tilgjengelig.

Jeg avslutter med å si som på barneskolen: Lufta er for alle.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:59:24]: Når jeg studerer det forslaget som er framlagt her, har jeg vanskelig for å se annet enn at vi egentlig er enige. Vi skal ha et godt flytilbud i hele landet, og det flytilbudet skal omfatte passasjerer med funksjonsnedsettelser.

Som forslagstillerne selv sier, skal personer som er avhengig av rullestol, bare nektes å fly på to grunnlag: dersom det er fysisk umulig å få rullestolen inn i flyet, typisk fordi dørene er for små, eller dersom det strider mot sikkerhetsreglene å transportere personen og rullestolen. Et flyselskap har altså etter dagens regler ikke lov til å nekte transport på annet grunnlag. De kan ikke definere egne vektgrenser som ikke er begrunnet i flysikkerhet eller fysisk umulighet. Vi er også enige om at passasjerene ikke skal betale ekstra for å frakte med seg rullestol. Rullestolen regnes ikke som bagasje. Den er et helt nødvendig hjelpemiddel.

Forslaget sier selvfølgelig ikke så mye om hva som er bakgrunnen, så jeg må være litt forsiktig med å spekulere i det, men det er sikkert knyttet til saker som har vært omtalt, og kanskje også noen konkrete vurderinger av hvordan sikkerhetskravene egentlig er å forstå. Noen debatter som går rundt det, er hvor mange kilo som tåles av festepunkter i et lasterom på et bestemt fly, og om batteriet på en bestemt rullestol er brannfarlig når den er fulladet.

Slike utfordringer kan ikke løses ved lovendringer. De må løses ved at flybransjen anerkjenner at den enkelte reisende, så langt det er mulig, skal slippe å havne i maktesløse situasjoner ved innsjekking eller ombordstigning. Det krever at det er avklart på forhånd hvilke fysiske og sikkerhetsmessige grenser som gjelder, og at disse kommuniseres tydelig, på en forståelig måte, enten på flyselskapets nettsider eller av det personalet passasjeren møter.

Vi har allerede tre typer håndheving av reglene: klage til transportklagenemnd, tilsyn fra Luftfartstilsynet – om nødvendig også med bruk av sanksjoner – og løpende dialog mellom tilsynsmyndigheter, flyselskap, flyplasser og organisasjonene for dem med nedsatt funksjonsevne, den såkalte flygruppen. I tillegg har jeg selv jevnlige møter med organisasjonene i det vi kaller for kontaktforum.

Mitt budskap er at vi ikke løser denne problemstillingen med flere regler. Det handler om å bruke reglene slik at de anerkjenner passasjerer med nedsatt funksjonsevne, og at de anerkjenner deres behov. Representanten fra Rødt har bidratt til å belyse at rullestolbrukere ikke opplever at praktiseringen av regelverket er i tråd med intensjonen med regelverket. Derfor er jeg og Arbeiderpartiet enig i at det er grunn til å se på dette. Vi støtter derfor forslaget om å sette i gang et arbeid for å se på forbedringer for at personer med funksjonsnedsettelse ikke skal være hindret i å reise med fly.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [11:10:36]: La meg starte med det helt grunnleggende: I Norge skal vi ha et samfunn der alle kan delta på like vilkår. Det gjelder også når vi skal reise. Luftfarten er en helt sentral del av infrastrukturen vår, og for mange er det den eneste praktiske måten å komme seg fra A til B på.

For personer som er avhengige av rullestol, er dette ikke alltid en selvfølge i dag. Det rapporteres om avvisninger, ulik praksis og manglende forutsigbarhet. Det er ikke godt nok.

KrF mener det er helt avgjørende at vi sikrer likeverdig tilgang til luftfart, samtidig som vi ivaretar flysikkerheten. Derfor støtter vi komiteens tilråding, og disse forslagene handler om to viktige ting:

1. å tydeliggjøre at det er flyselskapet som må begrunne avslag på transport av rullestol, og gjøre det etterprøvbart

2. å sikre at Luftfartstilsynet har tydelige hjemler til å føre aktivt tilsyn og reagere ved brudd

Dette er ikke dramatiske endringer i regelverket, men det er viktige skritt for å sikre at rettighetene faktisk fungerer i praksis.

Det er også fremmet tre mindretallsforslag i innstillingen. Kristelig Folkeparti støtter ikke disse – ikke fordi vi er uenige i målsettingen om bedre tilgjengelighet, men fordi vi mener det i denne omgang er riktigere å styrke håndhevingen av eksisterende regelverk framfor å innføre mer detaljerte bestemmelser som kan gripe inn i nødvendige sikkerhetsvurderinger.

Samtidig vil jeg være tydelig på at vi støtter de to løse forslagene som er fremmet. Det ene handler om å få en helhetlig gjennomgang av hva som faktisk hindrer personer med funksjonsnedsettelse i å reise med fly. Det andre handler om praksis og rutiner ved lufthavnene, bl.a. krav til oppmøtetid, innsjekk og situasjoner der passasjerer avvises. Dette er gode og konstruktive forslag, og de peker på noe helt sentralt: at utfordringene ikke bare ligger i regelverket, men i hvordan systemet fungerer for folk i hverdagen.

For KrF er dette også et verdispørsmål. I KrF har vi et restriktivt syn på abort. Da må vi også ha en politikk som er raus og inkluderende overfor familier og mennesker som lever med funksjonsnedsettelser. Det handler om troverdighet, og det handler om menneskeverd. Da må samfunnet stille opp slik at alle faktisk kan delta, også når det gjelder noe så grunnleggende som å reise.

Med det anbefaler KrF å støtte tilrådingen og de to løse forslagene, og å stemme mot de tre mindretallsforslagene i innstillingen.

Malin Bye Sørensen (A) [11:13:30]: Som statsråden også redegjorde for i sitt innlegg, finnes det allerede et omfattende regelverk som skal sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan reise med fly på lik linje med andre. Regelverket gir passasjerene rettigheter, og det stiller krav rettet mot både flyselskapene og flyplassene.

Samtidig har vi sett flere eksempler på at personer som er avhengige av rullestol, ikke har fått gjennomført flyreisen sin slik de har planlagt. Sånne opplevelser skaper usikkerhet og oppleves som uforutsigbart og lite tilgjengelig. For den som blir stående igjen på bakken, hjelper det lite at krav og rettigheter finnes på papiret. Vi må lytte til de erfaringene og finne løsninger som gjør at luftfarten blir mer tilgjengelig og forutsigbar, også for de som er avhengig av hjelpemidler. Dette handler ikke bare om transport, men om muligheten til å kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Arbeiderpartiet tror likevel ikke at løsningen er flere og mer detaljerte regler. Det sentrale må være å sikre god håndhevelse av det regelverket vi allerede har – at de rettighetene og forpliktelsene som følger av det eksisterende regelverket, faktisk ivaretas.

For de fleste av oss er det å fly en praktisk del av hverdagen. Vi bestiller billett, møter opp og forventer å komme fram dit vi skal. Slik bør det også være for personer med funksjonsnedsettelser. Det må være en generell ambisjon at behovet for rullestol eller andre hjelpemidler ikke skal gjøre det vanskeligere å delta i arbeidslivet, besøke familie, reise på ferie eller ta del i hverdagen.

Vi mener derfor det er klokt å gjennomgå og identifisere forhold som kan forbedres, i samarbeid med dem det gjelder. Arbeiderpartiet har derfor vært med på å fremme et løst forslag sammen med de øvrige partiene om dette.

Målet må være at det oppleves like praktisk og forutsigbart å reise med fly, uten unødvendige barrierer, uavhengig av hva slags behov man har. Jeg synes det er veldig positivt at vi nå enstemmig kan stå sammen om denne ambisjonen i Stortinget.

Bård Hoksrud (FrP) [11:16:05]: Det er veldig bra at det nå i hvert fall ser ut som deler av forslagene kommer til å få flertall. Jeg lyst til å starte med å skryte litt av Rødt, som tok dette initiativet og ikke minst tok initiativ til møtet, selv om jeg sa til representanten Sølvberg at det vel er i 13. time å ta det møtet sammen med Magnhild Sørbotten og Birgit Skarstein, som representerer personer som sitter i rullestol, og de utfordringene man møter i hverdagen sin. Jeg er glad for at statsråden også skal møte Birgit Skarstein i morgen – en god representant for dem dette gjelder. Det synes jeg er veldig, veldig bra.

Som jeg sa, var vi i ferd med å gå på en ordentlig smell, for vi var i ferd med å tenke at lovverket og det som lå i svaret fra statsråden, var godt nok. Men det er det åpenbart ikke når man prater med dem dette gjelder. Jeg må si at opplevelser som at man må møte opp minst to timer før for å kunne få lov til å komme inn og kanskje få bli med flyet, er ganske spesielt i Norge i 2026.

I tillegg hører man at før de to timene har gått – jeg har et eksempel på det – må man ha vist rullestolen i skranken hvor man sjekker inn. Det betyr altså at man må bruke ganske lang tid før man får vist rullestolen, og før de to timene begynner å løpe. Dette er jo noe ingen andre ville akseptert og synes er greit. Derfor har jeg veldig stor forståelse for at de heller ikke gjør det.

Det er også litt bra å høre at regjeringen har kommet på bedre tanker. De har vel skjønt at de ville bli i et stort mindretall, for et stort flertall i denne salen er veldig tydelig på at dette vil vi få til en god løsning på.

Jeg synes det er trist å høre hvordan mange av dem som sitter i rullestol, faktisk opplever dette. Så er det litt spesielt å høre at MDG sier de er veldig opptatt av dette. Det er bra å høre, men det er jo ikke tvil om at jeg har prøvd meg på rullestol i denne byen, og det er åpenbart at en del av det som handler om byforskjønning og annet som skal gjøre det flotte og finere, ofte ikke nødvendigvis bidrar til at personer med nedsatt funksjonsevne får en bedre hverdag, ofte heller det stikk motsatte.

Når det gjelder det som er innstillingen, synes jeg det er litt trist. Det er mange partier som støtter den; jeg skulle veldig gjerne sett at både Høyre og Senterpartiet tenkte seg om en gang til, så vi også kunne fått flertall for den. Jeg er veldig glad for at KrF signaliserer at de blir med på forslagene i innstillingen. Det handler om å ta dette på alvor og virkelig følge opp.

Remi Sølvberg (R) [11:19:17]: Tusen takk for en god debatt. Ja, det har vært en læringskurve i denne saken. Jeg trodde jeg visst mye da jeg begynte, men jeg har blitt enda klokere enn før. Jeg trodde mye kunne løses ved å endre regelverket, men etter hvert som jeg gravde mer og mer, fant jeg ut at det var mye godt regelverk, både i Norge og også i Europa. Men kart og kompass passet ikke sammen.

De som opplever å sitte i den stolen, må huke av for at de sitter i stolen, og de må møte opp to timer før alle oss andre og se at køen går forbi. De har den samme stolen som før, men de må allikevel dokumentere den. Det er en frustrasjon. Det er enkeltmenneskets møte – mot myndighetene og selskapene, og jeg vil at bevisbyrden skal ligge hos selskapene. Jeg vil at flyplassene og Avinor skal ta dette på større alvor enn før.

Det har vært mange historier, mange historier. Birgitte Skarstein har vært nevnt: Jeg hadde aldri greid dette alene. Jeg hadde aldri greid det uten Handikapforbundet.

Det var, som representanten Bård Hoksrud sa, i 13. time, men det holdt. Her står vi med et etter hvert enstemmig vedtak. Så starter reisen her, for nå skal vi få noen svar. Så kommer det også en runde nummer to. Jeg mener den forplikter. Når vi nå sier så klart ifra og er enstemmige, forplikter det oss til å flytte politikk i neste omgang.