Bakgrunn

Statlig detaljstyring gjennom lover, forskrifter, regelverk og ulike rundskriv bidrar til å legge bindinger på kommunal oppgaveløsning og drift som gjør det vanskelig for kommunene å drive effektivt og dermed produsere mer og bedre tjenester til innbyggerne. Staten styrer kommunene gjennom økonomiske rammer, øremerking av midler til enkelte oppgaver, gjennom lovgiving, men også gjennom et stort innslag av andre reguleringer som bidrar til å begrense det kommunale selvstyret og øker byråkratiseringen i kommunene. Forslagsstillerne mener det er på tide med en gjennomgående reform av alt sektorregelverk for å fjerne unødvendige reguleringer og dermed bidra til et mer reelt kommunalt selvstyre og begrense kommunalt byråkrati.

Ifølge Kommunenes Sentralforbund har antallet lovparagrafer som regulerer kommunesektoren vokst fra 4 056 i 1992 til 5 902 i 1998. I løpet av 6 år har reguleringene altså økt med 46 pst. Det er ingen tvil om at dette hemmer kommunenes muligheter til å være effektive og skape fleksible og bedre tjenester.

Stortinget vedtok 26. mars 1998 i tilknytning til debatten om kommunal- og regionalministerens redegjørelse om lokaldemokratiet følgende forslag fra Høyre :

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et konkret program for revisjon av alt sektorregelverk som stiller detaljkrav til kommunene.»

I Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999, St.prp. nr. 60 (1997-98) rapporterer departementet tilbake til Stortinget at særlovsgjennomgangen tidligere på 90-tallet og Regjeringens nye retningslinjer tilfredsstiller Stortingets krav. Den utviklingen KS har dokumentert i lover og forskrifter viser at det trengs en økt innsats og flere virkemidler enn det Regjeringen så langt har villet bruke.

På denne bakgrunn foreslår vi at det nedsettes et uavhengig utvalg som skal gjennomgå de lovfestede og andre typer reguleringer som staten iverksetter overfor kommunene. Andre reguleringer bør innebære forskrifter, rundskriv, standardnormer og saksbehandlingregler på de ulike områder. Vi foreslår at man nedsetter et utvalg etter modellen fra næringslovutvalget og at det får et mandat og en arbeidsform hvor det kan ta for seg kommunesektorens ulike arbeidsområder, og belyse hvilke reguleringer - lovmessige eller andre - som bør fjernes for å redusere kommunalt byråkrati, unødvendige bindinger og styrke det kommunale selvstyret.

Med et uavhengig utvalg mener forslagsstillerne at utvalget bør ha en arbeidsform hvor de kan utarbeide notater og forslag på de ulike områdene og løpende offentliggjøre disse forslagene og dermed bidra til en dialog om nødvendigheten av de ulike lover og reguleringer. Formålet med utvalget er altså ikke å få en stor sluttrapport, men at det løpende produseres forslag til endringer, fjerning eller omlegging av regelverk som det tas politisk stilling til etterhvert som utvalget utreder endringene. Det forutsettes at regjeringen legger frem forslagene for Stortinget med sine vurderinger. Utvalget bør ha en sammensetning med både uavhengige «eksperter» og representanter fra kommunesiden. Kommunaldepartementet bør stille et sekretariat til rådighet for utvalget.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomgå lover, forskrifter, rundskriv og andre reguleringer som unødvendig begrenser det kommunale selvstyret, øker kommunalt byråkrati eller som hindrer kommunene i å bruke sine ressurser målrettet og effektivt for å løse de kommunale oppgavene og bedre tjenestetilbudet. Utvalget forutsettes å arbeide etter den modell som næringslovutvalget arbeider etter.