Til Stortinget
På bakgrunn av de høye matvareprisene er det viktig å få utredet
norske matvarepriser. Målet er å få et
bilde av prisdannelsen på norske landbruksvarer og muligheten
for å gjøre dem mer konkurransedyktige.
Forslagsstillerne har registrert at interessen for norske matvarepriser
er økende i befolkningen. Denne høsten har også mediene
fokusert sterkt på temaet. En rekke påstander
og ulik dokumentasjon har blitt fremsatt fra forskjellig hold i
håp om å bevise hvem det er i verdikjeden som
tar seg godt betalt. Sammenligningen med andre land har særlig
gått på det øvrige Europa, men først
og fremst Danmark og Sverige. Dokumenterte prisforskjeller har indirekte
vært god markedsføring for en blomstrende grensehandel. Dette
taper alle i verdikjeden på rent økonomisk.
Forslagsstillerne mener det er viktig å fremskaffe et
mer troverdig virkelighetsbilde gjennom seriøs informasjon.
Dette mangler idag. Forklaringen er blant annet ulik dokumentasjon,
ulike holdninger og ulike mål for aktørenes virksomhet.
Resultatet er at forbrukerinteressene blir skadelidende.
Det foreligger i dag flere undersøkelser av strukturen
i dagligvarehandelen. Forslagsstillerne vil nevne Econ senter for økonomisk
analyse, «Konkurranse, avhengighet og makt; perspektiv
på norsk dagligvaresektor» - Econ rapport 68/96
og FAFO, «Kjedemakt mot industrimakt,» - FAFO-rapport 197,
1996. Det disse undersøkelsene viser er at utviklingen
i dagligvarebransjen har vært igjennom en rasjonaliserings-
og omstillingsprosess som har skapt positive effekter for forbrukerne.
Utviklingen har pågått i en situasjon med sterk
konkurranse mellom aktørene i dagligvarehandelen. Begge
rapportene påpeker samtidig at denne konkurransen ikke
har vært tilstede i den landbruksbaserte produksjons- og leverandørsiden.
Undersøkelser som er foretatt hittil har stort sett hatt
fokus bare på en del av verdikjeden og ofte er dokumentasjonen
gjort på oppdrag for enkelte deler av bransjen. Dette har
bidratt til en uryddig debatt om norske matvarepriser. Et bredt
sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som grundig undersøker
hele verdikjeden vil ha betydelig troverdighet. Resultatene av en
utredning kan gi et viktig grunnlag for beslutningstakere i den
hensikt å øke mulighetene for lavere matvarepriser.
Forslagsstillerne mener følgende spørsmål
må prioriteres i utredningen:
a) Hvorfor er enkelte norske landbruksvarer
så kostbare?
b) Hvor stor del av prisen til forbruker representerer de
ulike deler av verdikjeden?
c) Hvilke deler av verdikjeden er mer kostbar i Norge enn
i andre land?
d) Hvor konkurransedyktige er de ulike produkter sammenlignet
med andre land?
Forslagsstillerne vil peke på betydningen av å analysere
og kartlegge marginene på de forskjellige ledd i matvarekjeden.
Med margin menes forskjellen i innkjøpspris og utsalgspris
for en gitt vare. Ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) har det blitt gjort relativt lite arbeid på dette feltet.
Det er sannsynligvis et omfattende arbeid som må utføres
før dette kan synliggjøres. Undersøkelsen bør
også gå ned på mikronivå og
følge enkelte produkter fra vugge til grav. Et opplegg
som tar mål av seg til å følge et antall
norskproduserte varer fra bonde til forbruker vil gi en del udiskuterbare
data.
Produktene bør velges ut med tanke på at tilsvarende
produkter produseres i utlandet. Studiet bør derfor legges
opp slik at det samles inn tilsvarende data fra to til tre referanseland
som sammenligningsgrunnlag.
Forslagsstillerne vil videre fokusere på andre viktige
problemstillinger:
Over 7000 tonn norske landbruksvarer ble ifjor dumpet i utlandet.
Dette er resultatet av en overskuddsproduksjon. Produsenten og industrien
må enten dumpe varen i utlandet eller gjemme den bort på et
overskuddslager for å opprettholde en høy pris
på varen på det norske markedet. F.eks ble 6000
tonn norsk svinekjøtt dumpet i utlandet for ca. kr. 10,-
pr. kilo for å opprettholde en høy pris i Norge.
Overskuddseksport av norsk råvare til dumpingpriser
er ikke egnet til å gi norsk landbruksindustri tillit i
markedet. Det nytter ikke å overbevise Kari og Ola om at
det er fornuftig å selge svinekjøtt til utlandet
til kr. 10,- pr. kilo når den norske forbrukeren må betale
det mangedobbelte. Forbrukerne har også opplevet å finne
norske produkter på den andre siden av Kjølen
til en pris langt under det varen koster i norske butikkhyller.
Dumpingen bør være en god indikator på behovet for å se
på strukturen i norsk landbruksproduksjon. Grensehandelen
er en annen indikator. Grensehandelen til Sverige og Danmark har øket
jevnt og trutt siden Norge sa nei til EU for snart fire år
siden. Langs grensen til Sverige ligger nedlagte butikker og tapte markedsandeler
for år fremover. Folk drar stadig lenger for å kunne
handle i Sverige og Danmark, og handlekurven blir større.
HSH anslår at nordmenn vil legge igjen ca. 6,5 mrd. kroner
i Sverige i 1998.
Samtidig øker den ulovlige importen av mat. Enkelte
varer dukker opp som ordinære varer i prissammenligninger
mellom aktørene i markedet. Opprinnelse er vanskelig å dokumentere.
Grensehandelen og ulovlig import er uakseptabelt for de som ønsker et
samarbeid om å opprettholde et norsk jordbruk og en effektiv
næringsmiddelindustri i framtiden. Samtidig er dette en
utvikling som er så å si umulig å reversere
dersom ikke de norske prisene på matvarer, samt alkohol
og tobakksvarer går ned.
Forslagsstillerne mener det foreligger et sterkt behov for å få frem
et bilde av prisdannelsen på landbruksvarer og få vurdert
muligheten for å gjøre dem konkurransedyktige.
Et bredt sammensatte regjeringsoppnevnt utvalg som grundig undersøker
hele verdikjeden for landbruksprodukter vil kunne fremskaffe verdifull
informasjon. Resultatene av en utredning kan gi et viktig grunnlag
for beslutningstakere i den hensikt å øke mulighetene
for lavere matvarepriser.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet for å fremskaffe en oversikt over prisforholdene og mulighetene for rimeligere landbruksvarer.
20. november 1998.