Til Stortinget.
Personer under attføring har rett til ulike stønader mens
de deltar i aktive attføringstiltak. Slike stønader er
regulert i forskrift om attføring av 30. september 1993.
Enkelte stønader dekker de nødvendige utgiftene
knyttet til det konkrete attføringstiltaket. Dette gjelder
for eksempel stønad til skolepenger, fadder, daglige reiseutgifter
og flytting. Andre utgifter ytes etter standardsatser. Dette gjelder
stønad til skolebøker/skolemateriell
og stønad til dekning av boutgifter til den som bor borte
under attføringstiltaket.
Stønaden til bøker og materiell følger
satsene i Statens lånekasse for utdanning og er for skoleåret 1998-99
satt til kr 5 000 for høgskoler/universitet og kr
2 500 for videregående skole. Ved noen få skoler godkjenner
Statens lånekasse noe høgere beløp. For trygdede
med funksjonshemming finnes unntak fra regelen.
Den som går på yrkesmessig attføring
har av helsemessige grunner måttet skifte yrke. Helsemessige grunner
vil derfor også begrense yrkesvalget i framtida, uten at
det dermed er snakk om en funksjonshemming. Å finne et
egnet yrke som lar seg forene med disse begrensningene blir derfor
viktig.
I enkelte utdanningsløp er kostnadene større
enn kr 5 000 som er standardbeløpet. Slike utdanningsløp blir
godkjent som attføringsopplegg. Et eksempel på en
slik utdanning er Grafisk design der skolen krever at elevene skaffer
materiell og annet nødvendige utstyr til kr 8 000. Dette
kan bety en uoverstigelig kostnad for personer med dårlig
råd.
I flere tilfeller kan det være aktuelt å redusere
slike utgifter med bruktkjøp og lån på bibliotek.
Dette er ikke alltid verken mulig eller hensiktsmessig for den enkelte
eller skolen.
Det er av stor viktighet både for den enkelte og for
samfunnet at realistiske og gjennomførbare attføringsopplegg
blir fullført og ikke stopper opp. Det er ofte en hard
kamp for å komme seg videre etter en periode med sykdom
eller skade, og motivasjon til å ta utdanning kan brytes
ned av økonomiske hindre. En attføringssøker
kan på denne måten sies å være
i en annen og langt vanskeligere situasjon enn andre som tar utdanning
for å bedre sine konkurransemuligheter på arbeidsmarkedet.
Dette må regelverket ta høyde for.
Den store økningen i antall uføretrygdede og
i sjukepengeutbetalingene må møtes på en
aktiv og konstruktiv måte som fremmer kompetanseheving og
motivering bl.a. hos personer på attføring. Det
må være bedre med noe mer stønad til
aktive attføringsopplegg, enn å risikere at vedkommende
må gi opp og bli varig trygdet.
En endring som kan bidra til å øke muligheten
for flere til å fullføre godkjent og påbegynt
attføringsopplegg, vil være at staten dekket faktiske
kostnader til det godkjente attføringsopplegget, eventuelt
etter regning som er attestert av angjeldende skole. Dette vil ikke
føre til store kostnader og vil ikke gjøre saksbehandling
krevende med bruk av skjønn i og med at opplegget allerede
er godkjent av attføringsmyndighetene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. september 1993
om attføringsstønad slik at utgifter til skolebøker
og skolemateriell knyttet til godkjent attføringsopplegg,
dekkes også når de overstiger gjeldende årssats
i Statens lånekasse for utdanning.
22. februar 1999.