Til Stortinget.
I St.meld. nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet. Om
sykehus og annen spesialisthelsetjenesten, sies det innledningsvis
at hovedproblemet i spesialisthelsetjenesten er at den organisert
slik at personell og utstyr langt fra kommer til full rett.
Kvaliteten i norsk helsevesen er gjennomgående meget
god pga. høyt utdanningsnivå i alle helseprofesjonsgruppene,
men samtidig er vårt helsevesen delvis preget av kapasitetsproblem
av flere grunner.
Ulike utredninger viser at en av de største utfordringene
er å få benyttet helsepersonalet målrettet
og bruke spesialkompetanse slik at alle gjør det de er best
i og utdannet for.
En av de aller største pasientgruppene er personer med
muskel- og skjelettlidelser hvor primærlegen, spesialister
i ortopedi, fysioterapeuter og kiropraktorer hver for seg og til
sammen representerer et faglig bredt behandlingstilbud.
De totale kostnader for samfunnet er beregnet til 10-15 milliarder
kroner pr. år, bl.a. ut fra tall som framkommer i Statens
helsetilsyns veiledningshefte 7-95 «Vondt i ryggen - hva
er det, hva gjør vi».
Beløpet knytter seg til behandlingsutgifter, sykepenger,
trygdeytelser og produksjonstap. I Norge har vi, etter det forslagsstillerne
kjenner til, ikke detaljerte tall for de samlede sykefraværskostnader
for personer med rygglidelser. I Sverige er det, ut fra opplysninger
i ovennevnte hefte, sagt at 12 pst. av alt sykefravær skyldes
ryggplager. Det er neppe grunn til å forvente store forskjeller
mellom Norge og Sverige.
Forslagsstillerne mener at det stadig økende behovet
for helsetjenester ikke bare kan dekkes med stadig økende
bevilgninger, men må trolig i like stor grad dekkes gjennom
mer effektiv og målrettet bruk av helsepersonell.
Den nordiske universitetsutdannelsen for kiropraktorer er på 5 år + 1 års
turnustjeneste, som betyr at kiropraktoren er den mest høyspesialiserte
helseprofesjonsgruppe på muskel- og skjelettlidelser. Kiropraktorer
blir utdannet som primærkontakt for muskel- og skjelettlidelser,
særlig rygglidelser. Dagens regelverk er slik at dersom
det skal utløses trygderefusjon for kiropraktorbehandling,
må pasienten være henvist fra lege.
Ifølge opplysninger fra Norsk Kiropraktorforening
og publisert forskning er bare 29,3 pst. av kiropraktorpasientene
henvist fra lege, og dermed går 70,7 pst. direkte til kiropraktor.
Opplysninger fra samme kilde sier at det er i gjennomsnitt 22,9
sykemeldingsdager for legehenviste pasienter før påbegynt
behandling hos kiropraktor, mens tilsvarende tall for pasienter
som tar direkte kontakt med kiropraktor, er 8.5 sykemeldingsdager.
Om en legger til grunn kostnad pr. sykemeldingsdag, refusjonssatser,
antall folketrygdrefunderte behandlinger, antall pasientkontakter,
som er på ca. 1,2 mill. m.m., kan et teoretisk regnestykke
gi besparelser bare i sykepengeutgifter på over 1 000 mill.
kroner om pasientene kunne oppsøke kiropraktor direkte.
Gjeldende regler med hensyn til krav om legehenvisning går
fram av brev av 31. mai 1996 fra Sosial- og helsedepartementet til
Arbeiderpartiets stortingsgruppe:
«Det har vært departementets syn at man ville opprettholde
kravet om legehenvisning for å utløse trygderefusjon
ut fra prinsippet om at allmennlegen i helsetjenestens førstelinje
bør ha det generelle og det koordinerende ansvar for en
helhetlig diagnostikk og behandling av pasientene. Dette er bl.a.
begrunnet i behovet for å utelukke andre diagnoser for å unngå feilbehandling.»
Forslagsstillerne reiser ikke tvil om primærlegenes
rolle, men mener at det finnes tungtveiende grunner nok til å gå bort
fra kravet om henvisning fra lege til kiropraktor, slik det er i
stort sett alle andre land, som f.eks. Danmark og Sverige.
Det sies også i ovennevnte brev:
«Jeg kan se problemet i at bare omlag 30 pst. av de som
blir behandlet er henvist av lege, når man har som mål
at legen skal ha det koordinerende ansvar for behandling av pasientene.»
Forslagsstillerne vil også vise til at kiropraktorene
forlengst har fått offentlig autorisasjon som helsearbeider
med selvstendig behandlingsansvar.
Kiropraktorene er ansvarlige for sin undersøkelse, diagnosestilling
og behandling eventuelt videre henvisning på lik linje
med lege enten pasienten er henvist fra lege eller oppsøker
kiropraktoren direkte.
Det er med henvisning til stor legemangel, spesielt i primærhelsetjenesten,
sterke grunner til å unngå å bruke legearbeidskraft
til å skrive henvisning til kiropraktor, noe som også fører
til ekstrautgifter for pasienten i form av egenandel og ekstra utgifter
for folketrygden pga. refusjonsuttak til legehonoraret.
Forslagsstillerne vil, uten å gå nærmere
inn på noen medisinsk vurdering av kiropraktorbehandling, bare
måtte konstatere at all forskning som vi er kjent med,
entydig viser betydningen av at ryggpasientene kommer raskt til
behandling. De som må gå lenge med sin rygglidelse,
har mindre sjanse for helbredelse. En undersøkelse fra
1990 viser at bare 2 pst. av tidligere yrkesaktive som måtte
vente på operasjon i ett år, kom tilbake i arbeid.
Forslagsstillerne mener at som en konsekvens av kiropraktorenes
faglige kompetanse og av hensyn til effektiv utnyttelse av knappe
helsekroner og for liten tilgang på legearbeidskraft, bør
en også gjennom en forsøksordning kunne gi kiropraktorene
anledning til å sykmelde
pasienter for en kortere periode
anledning til å henvise til spesialist
anledning til å rekvirere fysikalsk behandling.
Til det siste vil forslagsstillerne bemerke at det er ønskelig
med et bedre og faglig mer forpliktende samarbeid mellom kiropraktor
og fysioterapeut til beste for pasientene.
Kiropraktorene bør gis anledning til å henvise
pasienter til spesialist når videre utredning er nødvendig.
Det synes nå å være nødvendig
med en bedre integrering av kiropraktikken i helsevesenet også fordi et
kostnadskrevende helsevesen kunne gjøres billigere for
en pasientgruppe som er ansvarlig for en høy andel av folketrygdens
utgifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomføres en prøveordning
over 2 år, der følgende legges til grunn:
henvisningskravet fra lege til kiropraktor
faller bort
kiropraktor får anledning til å sykmelde
sine pasienter for en kortere periode
kiropraktor får anledning til å henvise
til spesialist på nærmere fastsatte vilkår
kiropraktor får anledning til å rekvirere
fysikalsk behandling.
Prøveordningen kan opprettes gjennom en avtale mellom
Rikstrygdeverket og Norsk kiropraktorforening basert på et
nærmere angitt antall behandlinger for hvert fylke. Hver
enkelt kiropraktor som inngår i et slikt avtaleforhold,
får rett til å ta ut refusjon fra folketrygden
innenfor et fastsatt beløp pr. kalenderår.
25. februar 1999.