Til Stortinget.
På 1980-tallet ble det gjennomført kommunesammenslåinger
i Sarpsborg, Arendal, Hamar, Horten, Larvik, Hammerfest og Fredrikstad.
Disse sammenslåingene ble vedtatt av Stortinget, med til
dels lokal motstand. Stortinget sa i 1995 nei til å slå sammen kommuner
med tvang mot den lokale folkeviljen, men oppfordret samtidig til
frivillige kommunesammenslåinger.
Regjeringen Jagland tok som følge av dette stortingsvedtaket
initiativ til et prosjekt for å utrede eventuelle kommunesammenslåinger
og interkommunalt samarbeid. Flere rapporter fra disse utredningene
viser at det er store beløp en kan frigjøre ved å slå sammen
kommuner.
Førsteamanuensis Oddbjørn Bukve ved Høgskolen
i Sogn og Fjordane har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet
utredet fordeler og ulemper ved kommunalt samarbeid eller sammenslåinger
i 19 kommuner, fordelt på seks regioner. Bukve konkluderer
med at kommuner har stort innsparingspotensiale ved å slå seg
sammen eller ved å samarbeide mer. Dette gjelder særlig
kommuner med færre enn 5 000 innbyggere.
Ved utformingen av kommunegrensene, og dermed størrelsen
på kommunene, bør det først og fremst
være innbyggernes behov som står i sentrum. Her
må en også ta hensyn til de geografiske avstandene
og ikke bare antallet innbyggere i en kommune. Vi må sørge
for å ha en kommunestruktur som er til det beste for innbyggerne,
som sikrer likeverdige tjenestetilbud, som fører til en
effektiv utnyttelse av ressursene og som sikrer rettssikkerheten
for folk.
Noen kommuner har så små administrative og økonomiske
ressurser at de har problemer med å tilby et tilfredsstillende
tjenestetilbud til innbyggerne. Eksempelvis kan en fullt utbygd
grunnskole innebære et meget stort økonomisk løft
for de aller minste kommunene. En del mindre kommuner har problemer
med å rekruttere ansatte og ledere med tilstrekkelig kompetanse
og utdanning. Det kan også oppstå problemer knyttet
til ivaretakelse av rettssikkerheten for innbyggerne, blant annet
på grunn av problemer knyttet til inhabilitet og til mangel
på juridisk kompetanse.
For andre kommuner kan problemet være at de har for
små tomtearealer til disposisjon innenfor kommunegrensene,
og at de derfor kan være tjent med å slå seg
sammen med nabokommunen(e) for å skaffe tomter til boligbygging
og næringsutvikling.
Det er også dokumentert at kommuner opp til en viss
størrelse ofte har en mer effektiv tjenesteproduksjon enn
de minste kommunene. For å fremme en mer effektiv bruk
av det offentliges ressurser kan en løsning være
frivillige kommunesammenslåinger eller tettere samarbeid.
Problemet for kommuner som frivillig vil slå seg sammen
er at de økonomisk vil kunne tape på dette på grunn
av reglene i inntektssystemet. Enkelt sagt vil en sammenslått
større kommune få lavere rammetilskudd enn to
selvstendige mindre kommuner. Dette mener forslagsstillerne er en
skjevhet som bør rettes opp.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå inntektssystemet
for kommuner og fylkeskommuner med sikte på å endre
dette slik at kommuner som frivillig slår seg sammen, kommer
tilnærmet eller like godt ut økonomisk, som om
de hadde fortsatt som selvstendige kommuner. Endringsforslag med
overgangsordninger forelegges Stortinget.
29. april 1999.