Bakgrunn og begrunnelse

Den 19. august 1994 ble loven som hjemler opprettelsen av et sentralt register for fritids- og småbåter vedtatt. I dette registret skal alle båter registreres, det gjøres følgende unntak:

• 1. Båter med lengde under 4,5 meter som ikke har motor som fremdriftsmiddel,

• 2. båter med lengde 4,5 meter eller mer som verken har seil eller motor som fremdriftsmiddel,

• 3. spesielle båter etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet.

Båt og båtliv har lange tradisjoner i Norge, tradisjoner som langt på vei har ivaretatt lovens intensjoner om registrering ved at flere av organisasjonene har opprettet egne frivillige registre. I tillegg var det registrering av båter ved de lokale politidistrikt før dette registeret ble vedtatt opprettet. Opprettelsen av loven oppfattes av båtfolket å komme helt på tvers av de tradisjoner frihet rundt båtlivet har hatt i vårt land. Innføring av loven har blant annet vist at oppblåsbare plastbåter med feste for motor er registreringspliktige - båtfolk og folk for øvrig har vanskelig for å forstå at en båt som henger på veggen i en plastpose store deler av året skal være registreringspliktig. Det er videre plikt til å varsle hvis en forandrer farve på båt-skroget. Hvis man unnlater å registrere en slik båt, eller unnlater å varsle om ny farve på båten, risikeres det straff med bøter. Dette eksemplet viser at loven er med på å undergrave folks rettsoppfatning, noe som også de mange leserinnlegg og artikler rundt i landets aviser viser.

Selv om Regjeringen ikke har foreslått gebyr på registrering av båter det første året, vil dette komme. Det ligger også i lovens intensjon at skatter eller avgifter kan innkreves, dette er også nevnt i St.prp. nr. 54 (1997-98), hvor det berøres slik:

«Hvorvidt en slik avgift skal innføres er ikke vurdert ennå.»

At intensjonen for opprettelsen av registeret er å innføre en båtavgift, kommer klart til uttrykk i Ot.prp. nr. 35 (1993-94) Om lov om registrering av fritids- og småbåter, der det sies:

«Bakgrunnen for arbeidet med båtregistersaken har i stor grad vært knyttet til en mulig fremtidig båtavgift. Et register vil dessuten forenkle kontrollen med skatteligningen, fastsettelse av den skattepliktige formue og bidra til en bedre og mer effektiv skatteinnfordring.»

Dette viser at opprettelsen av et sentralt register av fritids- og småbåter vil bli en kostnad for småbåteiere i Norge, i første omgang med et gebyr. Det ble i utarbeidelsen av loven anslått fra Finansdepartementet at gebyrene kunne bli i størrelsesorden 215-250 kroner, forslagsstillerne er redd for at gebyrene langt vil overstige disse summene, blant annet fordi man selv med betydelig informasjon gjennom aviser og TV ikke har nådd de mål som var satt for antall registreringspliktige objekter. Med bakgrunn i at registeret skal være selvfinansierende, vil det bli færre båteiere å fordele kostnadene på og derved vil gebyret måtte bli høyt.

Byråkratiet rundt opprettelse og drift av registret er betydelig. Det ble i sin tid opprettet et slikt register i Sverige, dette registret ble nedlagt. I Ot.prp. nr. 35 (1993-94) vises det til at begrunnelsen for nedleggelsen av registeret i Sverige var:

«I Sverige er det sentrale fritidsbåtregistret nedlagt begrunnet med at den samfunnsmessige nytteverdien av fritidsbåtregistret - spesielt begrunnet med kontroll- og sjøsikkerhetshensyn - ikke sto i forhold til kostnadene som drift av systemet innebar. Registrering i Sverige skjer nå i privat regi og er frivillig.»

Denne begrunnelsen vil etter forslagsstillernes syn langt på vei gjelde også for å nedlegge registeret i Norge. Det norske registret vil påføre fritids- og småbåteiere en kostnad med et byråkrati som er unødvendig og som eierne ikke ønsker.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om opphevelse av lov av 19. august 1994 nr. 57 om registrering av fritids- og småbåter.

I.

Lov av 19. august 1994 nr. 57 om registrering av fritids- og småbåter oppheves.

II.

Loven trer i kraft straks.