Til Stortinget
Forslagsstillerne registrerer at det er et stort behov for å komme i gang med økonomiske tiltak for de med spesielt høye utgifter til tannbehandling. Det foreslås derfor å få etablert en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt.
Periodontitt er blant de mest utbredte og vanlige bakterielle
infeksjoner hos mennesker. Den kan beskrives som en bakteriell infeksjon
i tennenes støttevev (omliggende ben og fiberoppheng).
Når en tann har mistet støttevev som følge
av periodontitt, kan det vanskelig gjenvinnes uten i sjeldne tilfeller
ved spesielle, kompliserte kirurgiske prosedyrer.
En naturlig klinisk inndeling av periodontitter er i «raskt
fremskridende eller alvorlig periodontitt» og «langsomt
fremskridende eller mild til moderat periodontitt». Den
første alvorlige kategori kjennetegnes av at festetapet
foregår så raskt at tannsettets funksjon over
et livsløp forringes i varierende grad fra total tannløshet
til et begrenset antall løse eller manglende tenner. Den
milde til moderate formen er ytterst sjelden funksjonelt forstyrrende
over et livsløp. En rekke skandinaviske og internasjonale
studier viser at i de vestlige land har mer enn 50 pst. av alle personer
over 40 år mild til moderat periodontitt, mens 7-10 pst.
har de alvorlige variantene av sykdommen. Det er altså et
mindretall av befolkningen som har det største behandlingsbehovet
på dette området. Den milde moderate formen for
periodontitt kan ved konvensjonelle, mekaniske metoder behandles
med gode resultater. Denne behandlingen kan med fordel utføres
hos en allmennpraktiserende tannlege. Tannlegestudiet i Norge innbefatter
omfattende utdanning på dette fagfeltet. Behandlingen består
blant annet i å rense bort bakteriebelegget på pasientens
tenner. Deretter er det vanlig med oppfølging hver 3. til
6. måned, noe som gir en mindre årlig utgift.
Dette gjøres ofte samtidig med at pasienten får sin
regelmessige undersøkelse for hull etc., noe som gjør
at prisen på en slik oppfølging blir minimal og
at flertallet av de som går til tannlegen betaler omtrent det
samme.
Sykdommen periodontitt har vært kjent lenge. Men forebyggende
tiltak og behandlingstilbud for de milde og moderate formene har
overskygget de alvorlige formene. Utbredelsen av de førstnevnte
variantene var betydelig større enn utbredelsen av de alvorlige
variantene. De vanskelige tilfellene ble kalt behandlingsresistent
periodontitt, da de ikke lot seg behandle med konvensjonelle metoder.
I dag finnes det behandling som vanligvis utføres av periodontister
(spesialister i periodonlitt). Imidlertid har de senere års
forskning vist at de alvorlige periodontitter er en gruppe betennelser
som skyldes spesielle bakteriearter. Det foreligger en liste på et
fåtall forskjellige bakteriearter som mest aktuelle og
vanlige i denne sammenheng. Følgelig dreier det seg om
en såkalt spesifikk infeksjon, hvor bakteriene overføres
mellom individer. Følgelig er det ingen prinsipiell forskjell
mellom alvorlige former for periodontitt, verken klinisk, bakterielt
eller behandlingsmessig og andre infektiøse tilstander
som behandles av leger med refusjon fra trygdesystemet.
Pliktmessige ytelser til tannbehandling er fastsatt av Sosialdepartementet
i forskrifter som bygger på folketrygdlovens § 5-6.
At en ytelse er betinget pliktmessig, betyr at trygdekontoret skal
ha gitt forhåndstilsagn om godtgjørelse før
behandlingen settes i gang. Selv om det ikke foreligger forhåndstilsagn, kan
det likevel ytes godtgjørelse dersom det er på det rene
at trygdekontoret ville gitt tilsagn om tilfellet var blitt forelagt
før behandling startet.
Behandling av periodontitt kommer inn under følgende
takster for betinget pliktmessig ytelse:
a) | Flapoperasjon og gingivectomi over mindre område
enn 5 tenner | Kr 47 |
b) | Operasjon over 5-8 tenner | Kr 81 |
c) | Operasjon over flere enn 8 tenner | Kr 139 |
d) | Operasjon over begge kjever over flere enn
12 tenner | Kr 231 |
Godtgjørelse ytes med kr 40,- pr kjevehalvdel (minimum
5 tenner). Det godtgjøres vanligvis ikke for mer enn en
gangs behandling i samme området, men med visse unntak.
Sosialstønad til tannbehandling kan i en viss utstrekning
gis etter lov om sosialtjenester.
Det finnes ca. 90 norske spesialister som er trent til å behandle
vanskelige tilfeller av periodontitt. Storparter av behandlingen
av de alvorlige periodontitter foretas hos denne spesialistgruppen.
I noen tilfeller prøver den praktiserende tannlegen å behandle selv,
men må ofte senere henvise til spesialist (ofte for sent)
siden konvensjonell behandling er utilstrekkelig. Tannhelsetjenesten
skiller seg ut fra den øvrige helsetjenesten med sin høye
andel av egenbetaling. Forslagsstillerne mener egenandelen bør
reduseres til et nivå som er mer akseptabelt for folk flest.
Derfor anbefales den svenske modellen som ble etablert 1. januar
1999 som dekker 60 pst. av utgiftene til både behandling
av sykdommen og rehabilitering av tannsettet, fratrukket et karensbeløp
på kr 3 500. Utgiftene i Sverige er ca.
400 mill. kroner pr. år og kan dermed anslås til
cirka 200 millioner kroner i Norge.
Forslagsstillerne mener at ved en eventuell innføring
av ovennevnte modell, samtidig som man fjerner utbetalingene av
smårefusjoner til alle former av mild til moderat periodontitt,
vil søknadsmassen til trygdekontorene reduseres betydelig.
En slik reduksjon vil bety arbeidsbesparelser for behandlende tannlege,
som slipper å fylle ut dokumentert søknad til
trygdekontoret. Videre kan en slik reduksjon minske behovet for
stillinger som rådgivende tannleger ved trygdekontorene.
Mye av rådgivende tannlegers tid går med til å behandle
søknader om behandling av milde til moderate former for
periodontitt som kvalifiserer for utbetaling av helt ubetydelige
beløp. Forslagsstillerne mener denne omlegging vil bety økte muligheter
for å komme til eller komme tidligere til adekvat behandling.
Dette betyr mindre omfattende skader og fysiske eller psykiske følgetilstander
som ellers i ikke uvesentlig grad blir dekket over trygdekontorene
og sosialkontorene.
Langvarige infeksjoner kan ha alvorlige følger for den
menneskelige organisme. Studier tyder på at periodontitt
er en risikofaktor ved utvikling av visse alvorlige, generelle lidelser.
Videre viser studier at ca. 40 pst. av alle leukemipasienter som
dør av sepsis, dør som følge av infeksjon
fra periodontale lommer (periodontitt).
Norge er på jumboplass i Europa når det gjelder trygdefinansiering
av tannbehandling. Det viser materialet om finansiering av tannhelsetjenester
i EU-land og Norden som den internasjonale tannlegeforeningen
(FDI) har samlet inn.
Andelen av voksne mennesker som går regelmessig til
tannlegen har økt gradvis fra 1973 da man begynte å registrere
dette og er nå 75-80 pst. Hvis vi ser bort fra tannløse
og protesebærere, er det fortsatt 10-15 pst. som burde
gå til tannlegen og som ikke gjør det. Årsaken
kan være frykt, manglende interesse, økonomiske
hindringer eller en kombinasjon av disse. Det er grunn til å anta
at 200 000 nordmenn unnlater å gå til
tannlegen på grunn av økonomien og at en andel
av de regelmessige tannlegesøkerne må avstå fra
behandling.
I mange europeiske land dekker trygdeforsikringsordninger
store deler av utgiftene til voksne ved tannbehandling, men man
ser nå på hva som kan gjøres for å redusere
utgiftene. Erfaringer fra andre land viser at innføring
av trygdefinansieringsordninger øker etterspørselen,
men at generelle ordninger har liten effekt hvis hensikten er å nå dem
med stort behandlingsbehov og underforbruk av tjenester. Hvis støtteordningene
gis selektivt har man derimot oppnådd god effekt.
Forslagsstillernes syn er at bruken av folketrygdmidler til tannhelsetjenester
må utvides. En finansiering skal ikke være altomfattende,
men selektiv slik at trygdefinansiering gir mulighet til å stimulere
den type tannhelsetjenester som er ønskelig, men for lite etterspurt.
Forslagsstillerne konstaterer at det er et stort behov for å komme
i gang med økonomiske tiltak for de med spesielt høye
utgifter til tannbehandling. Dette kan med fordel gjennomføres
ved en streng styring med finansieringen gjennom refusjon fra folketrygden
knyttet til periodontitt som årsaksfaktor.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning
for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt
etter modell av og på nivå med den svenske ordningen.
4. mai 2000