Den kontraktsrelaterte støtten til bygging av skip (verftsstøtten) ble avviklet ved utgangen av 2000, i henhold til EUs forordning for støtte til skipsbyggingsindustrien. Den samme forordningen gir imidlertid adgang til å bruke andre typer virkemidler som målrettet stimulerer til nyskaping og økt konkurranseevne i skipsbyggingsindustrien, eksempelvis støtte til innovasjon, forsking og utvikling. Det er i statsbudsjettet for 2001 avsatt 400-500 mill. kroner over kap. 2309 til slike formål.

Skipsfarten er den mest internasjonale næringen Norge har. Den norskeide flåten er den tredje største i verden, og skipsfart utgjør omtrent halvparten av Norges samlede tjenesteeksport. Den fremste styrken til norsk skipsfart er høy kompetanse og et bredt utviklet nasjonalt maritimt miljø. Skipsbyggingsindustrien er i denne forbindelse helt sentral.

Skipsbyggingsindustrien er preget av overkapasitet på verdensbasis og oppbygging av ny industri i lavkostland. Skal norske verft hevde seg i en stadig hardere konkurranse må vi ligge i front når det gjelder teknologi, og det må satses på å bygge opp fremragende nasjonal kompetanse på utvalgte områder. Det vil kreve langsiktig strategisk forskning og utvikling. Det bør være et selvsagt mål å sikre at norske verft får konkurransedyktige vilkår på linje med vilkårene i EU, også etter at det gamle støtteregimet nå er erstattet av et nytt. Det er derfor forslagsstillernes oppfatning at det raskest mulig må innføres nye, utvidete ordninger for støtte til forsking og utvikling i norsk verftsindustri. Bevilgningene som er gitt på statsbudsjettet for 2001 gjør det mulig å iverksette slike ordninger allerede inneværende år.

Sett i lys av det store verdiskapingspotensialet i havbruksnæringen, vil forslagsstillerne spesielt trekke fram betydningen av forsking og utvikling av løsninger for kostnadseffektiv, rask og miljøvennlig sjøtransport av norske fiskeprodukter. Det er også et stort behov for nye fartøystyper for en framtidsrettet frakteflåte langs kysten.