I flere land finnes det ordninger for midlertidig opphold for utlendinger. Både i Canada og USA er slike former for hospitantordninger en for lengst etablert praksis, med midlertidige oppholdstillatelser for arbeid og/eller studier og bosetting i såkalte vertsfamilier. Familiene er kvalitetssikret og ordningene fungerer jevnt over godt.

I Norge finnes ingen slike ordninger. I flere tilfeller har utlendinger hatt et ønske om å arbeide eller være i Norge over en kortere tidsperiode. Det dreier seg om et midlertidig opphold med retur til hjemlandet etter oppholdets avslutning. Det kan dreie seg om enkeltmennesker som gjennom kontakt med enkeltpersoner og organisasjoner i Norge ønsker å gjøre en innsats i humanitære organisasjoner, i ulike trossamfunn og menigheter, eller som ønsker å gjennomføre et eget utdanningsopplegg som ikke er tilpasset de etablerte ordningene. Dersom en ikke kommer inn under noen av unntakene fra innvandringsstoppen i utlendingsloven og ikke anser verken søknad om politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag som aktuelt, har en svært begrensede muligheter til midlertidig opphold i Norge. I en del tilfeller kan dette oppfattes som firkantet og svært lite fleksibelt.

Utlendingsmyndighetene har et ansvar for å sikre seg at utlendingsregelverket ikke misbrukes. Dette er riktig og viktig. Fremfor å søke å «strekke» eller utvanne regelverket er det gode grunner for å se på etablering av en egen midlertidig ordning som likner den en finner i flere andre land. Dette vil bidra til å skape ryddighet og forutsigbarhet for alle involverte aktører.