Til Stortinget
I flere land finnes det ordninger for midlertidig opphold for
utlendinger. Både i Canada og USA er slike former for hospitantordninger
en for lengst etablert praksis, med midlertidige oppholdstillatelser for
arbeid og/eller studier og bosetting i såkalte
vertsfamilier. Familiene er kvalitetssikret og ordningene fungerer
jevnt over godt.
I Norge finnes ingen slike ordninger. I flere tilfeller har utlendinger
hatt et ønske om å arbeide eller være
i Norge over en kortere tidsperiode. Det dreier seg om et midlertidig
opphold med retur til hjemlandet etter oppholdets avslutning. Det
kan dreie seg om enkeltmennesker som gjennom kontakt med enkeltpersoner
og organisasjoner i Norge ønsker å gjøre
en innsats i humanitære organisasjoner, i ulike trossamfunn
og menigheter, eller som ønsker å gjennomføre et
eget utdanningsopplegg som ikke er tilpasset de etablerte ordningene.
Dersom en ikke kommer inn under noen av unntakene fra innvandringsstoppen
i utlendingsloven og ikke anser verken søknad om politisk
asyl eller opphold på humanitært grunnlag som aktuelt,
har en svært begrensede muligheter til midlertidig opphold
i Norge. I en del tilfeller kan dette oppfattes som firkantet og
svært lite fleksibelt.
Utlendingsmyndighetene har et ansvar for å sikre seg
at utlendingsregelverket ikke misbrukes. Dette er riktig og viktig.
Fremfor å søke å «strekke» eller
utvanne regelverket er det gode grunner for å se på etablering
av en egen midlertidig ordning som likner den en finner i flere
andre land. Dette vil bidra til å skape ryddighet og forutsigbarhet
for alle involverte aktører.
Det er behov for etablering av en form for hospitant-ordning
som gir enkeltmennesker mulighet til midlertidig opphold i Norge,
under den klare forutsetning at retur skjer til avtalt tid. En slik
ordning må selvsagt utredes.
Det må settes opp klare kriterier for hvordan den skal
fungere. I utgangspunktet bør det være mulig å bli
godkjent som hospitant for en periode på eksempelvis maximum
3 år, med et opplegg for utdanning, arbeid, engasjement
eller frivillig innsats som er knyttet opp til institusjoner eller
organisasjoner i Norge. Hensikten bør være å styrke
egen kompetanse. Selv om en slik ordning antakelig vil være
mest aktuell for yngre mennesker, bør ikke dette være
en forutsetning. En hospitantordning forutsetter imidlertid bosetting
i vertsfamilier og en kvalitetssikring av disse. Antakeligvis vil
en eller annen form for organisasjonstilknytning kunne være
et naturlig kvalitetskriterium. Det må settes klare rammer
for å unngå at ordningen misbrukes i forhold til
asylinstituttet i Norge (for søknader om politisk asyl
og opphold på humanitært grunnlag).
Utlendingsforskriftene er nylig endret bl.a. som følge
av etableringen av det nye Fredskorpset. Fredskorpset har en gjensidig
utvekslingsordning knyttet til seg som innebærer at fredskorpsdeltakere
fra utviklingsland vil kunne gjøre tjeneste i
Norge. Endringen i utlendingsforskriften gir rom for et tidsbegrenset
opphold i Norge og er knyttet til et engasjement ved en norsk samarbeidspartner.
Endringene i § 4 første ledd ny bokstav h & § 2a
tredje ledd, samt i § 5 annet ledd bokstav a og § 5
tredje ledd bokstav d som trådte i kraft 1. januar 2000,
vil være særlig aktuelle i forhold til en slik
hospitantordning. Det er en forutsetning også for fredskorpsendringene
at søkeren returnerer til sitt hjemland ved engasjementets
utløp. Kun en liten justering av nevnte paragrafer skulle
være nødvendig for å sikre tilstrekkelig
rettslig grunnlag for en hospitant-ordning.
Det bør ikke legges opp til at det offentlige får noe
eget finansieringsansvar i tilknytning til ordningen, slik tilfellet
er for fredskorpsdeltakerne. Ansvaret for å sikre finansiering
bør primært påligge den enkelte, vedkommendes
vertsfamilie og den institusjon eller organisasjon som hospitanten
er knyttet til. Skulle uforutsette forhold oppstå, slik
at et finansieringsbehov oppstår, vil hospitantene måtte
komme inn under de ordinære sosiale ordningene som ellers
forefinnes for alle med opphold i Norge.
Dette gjelder selvsagt også rettigheter i helse- og sosialsystemet
for øvrig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen utrede en hospitantordning for midlertidig
opphold i Norge med sikte på etablering fra 1. januar 2002.
Hospitantordningen må operere innenfor klare rammer, herunder
under forutsetning av retur ved engasjementets slutt.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
til endringer i utlendingsforskriftene slik at en hospitantordning
kan etableres.
4. mai 2001