Bakgrunn

Mange lokalsamfunn har svært stor avstand til nærmeste vinmonopolutsalg. For innbyggerne i disse områder er det en ulempe å ha vanskelig tilgang på lovlige alkoholvarer. En effekt av det er at det bidrar til at produksjon og kjøp av heimbrent, samt kjøp av smuglersprit, er utbredt enkelte steder. En enklere tilgang til lovlige alkoholvarer er således både et alkoholpolitisk og distriktspolitisk tiltak.

Stortinget har de siste årene åpnet for flere nye vinmonopolutsalg. Regjeringa vil fremme forslag om ytterligere flere utsalg. Disse lokaliseres til mindre byer og tettsteder, mens utkantområdene ikke tilgodeses med slike tilbud. I mange lokalsamfunn vil det fortsatt være lange reiser for å få tilgang til lovlige alkoholvarer.

Regjeringa ønsker å satse på offentlige servicekontorer der en tilbyr en rekke offentlige tjenester samlet på ett sted. Fra Regjeringa understrekes det at dette vil ha særlig stor betydning i små og perifere kommuner. Her vil minipol være et aktuelt produkt å tilby. Det kan innebære at de offentlige servicekontorer på slike steder kan tilby et begrenset utvalg av vin og brennevin, jf. den modell som medisinutsalg fungerer etter i dag. Det nærmeste vinmonopol vil ha ansvar for oppfølging m.v. av det enkelte minipol.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringa om at det settes i verk forsøk med minipol der utkantkommuner som har etablert offentlige servicekontorer, gis mulighet til å delta i forsøket.