Til Stortinget
Norge har et uforholdsmessig høyt antall unge uføretrygdede,
svært mange av dem uføretrygdes med utgangspunkt
i psykiatrisk diagnose. Det er forsket relativt lite på hvorfor
antall unge med psykiatrisk lidelse øker, men i påvente
av sikre forskningsresultater, kan det gjøres enkelte grep
med utgangspunkt i de endringer som har funnet sted i vårt samfunn
i de senere år, og som helt klart har bidradd til at flere
unge svært tidlig i livet mister troen på egen
fremtid.
Det er positivt at all ungdom opp til 19 år har rett til
opplæring i videregående skole, men en slik aldersbetinget
skolerett medfører samtidig at vår ungdom må gå sammenhengende
på skole i 12-13 år dersom ikke deres rett til
opplæring i ordinær videregående skole
skal tapes. Skolesystemet tar ikke høyde for elevenes ulike
modningsnivå, heller ikke tas det høyde for at
elevenes sosiale bakgrunn har betydning for deres skolemotivasjon.
Mange elever i overgangen mellom grunnskole og videregående
skole vet ikke hva de vil bli, og skolevalgene blir for mange nokså vilkårlige.
Samtidig er dagens arbeidsmarked nesten lukket for arbeidssøkende
uten fagkompetanse. Dette kan være årsak til at
skoletrøtte elever på ungdomstrinnet sklir ut
og havner i en situasjon som i løpet av få år
blokkerer for muligheten til normal utvikling og tilpassing til
arbeidslivet. Ved å heve den øvre aldersgrense
for rett til opplæring i videregående skole med
2-3 år, og samtidig bryte ned de hindringer som i dag stenger
unge mennesker ute fra arbeidslivet, kan de som har behov for en
skolepause mellom grunnskole og videregående skole få mulighet
til modning og bevisstgjøring i forhold til de utdannings-
og yrkesvalgmuligheter som kan være aktuelle for dem.
Da barnetrygd for aldersgruppen 16-18 år ble lovfestet,
var motivet at de fleste i denne aldersgruppen er skoleelever, og
at barnetrygden skulle dekke utgifter forbundet med dette. For dem
som ikke går på skolen, må barnetrygden
kunne betraktes som et offentlig lønnstilskudd for unge
arbeidstakere. Dette skulle gi mulighet for at unge arbeidssøkende
kan tilbys lønn under tariffnivå for aktuelt arbeid.
Selv om det er en viss forståelse for at LO beskytter sine
medlemmers rettigheter ved å stille krav til minstelønn, også for
unge som ikke er eller ønsker å være
LO-medlemmer, bør det gjennom samarbeid med fagorganisasjonene
skapes forståelse for at en mer liberal holdning til dette
spørsmålet kan være til hjelp for unge
som trenger en arbeidsplass som alternativ til skoleplass før
de har bestemt seg for hvilket yrke de skal velge. Dersom en samtidig
gir et ungdomsfradrag i skatteloven, burde dette være tiltak
som samlet kan gi unge mennesker alternativer til en skolegang som
for mange fortoner seg som uoverkommelig.
Det er ikke svært mange år siden ungdom gikk rett
fra grunnskole og ut i et voksent arbeidsliv. For mange var det
møtet med de krav arbeidslivet stilte som var grunnleggende
for utviklingen av ansvarsfølelsen. Dagens ungdom får
for liten mulighet til å utvikle ansvarsfølelse
for annet enn sine egne lekser, det er ikke nok til å møte
de utfordringer dagens samfunn stiller til voksne mennesker. Når
vi som samfunn behandler ungdom som barn helt til de plutselig skal
være voksne, fratar vi dem samtidig den utviklingsmulighet
som ligger i en gradvis overgang mellom barndommens relative ansvarsløshet
og de krav voksensamfunnet stiller. Dersom vi skal forvente en større
ansvarsbevissthet i vårt samfunn, må ungdom få mulighet
til gradvis ansvarsutvikling gjennom at de i viktige ungdomsår
får mulighet til å ta flere selvstendige valg
i forhold til sin egen fremtid.
Norge har et presset arbeidsmarked med høyt lønnsnivå.
Dette innebærer at mange av de tjenester vi før
tok som en selvfølge, ikke lenger er tilgjengelige. Mange
av de tjenestetilbud som er blitt borte, er tjenester som i stor
grad ble utført av helt unge arbeidstakere. Samtidig er
behovet for disse tjenestene større enn før, fordi
vi har en stor andel eldre som ikke i samme grad som tidligere kan
stole på at familiemedlemmer tar seg av små oppgaver
som de ikke lenger kan makte selv, men som likevel må utføres. Vi
ser også at den hjemmehjelpstjeneste som i utgangspunktet
var hjelp til daglige oppgaver i hjemmet, i stadig større
grad rettes inn mot å gi hjemmebasert omsorg som i stor
grad hører inn under helsevesenets område. Mange
kommuner har pålagt sine hjemmehjelpere forbud mot å utføre
den typen oppgaver som hjemmehjelpen i utgangspunktet var tenkt å utføre.
Her burde det være mange arbeidsoppgaver som kan utføres
av unge mennesker. Kontakten mellom eldre oppgående mennesker
og ungdom på let etter sin egen fremtid kunne være
positivt for begge parter. En tilgjengelighet til rimelig arbeidskraft
til enkle praktiske arbeidsoppgaver i hus og hage kan også medvirke
til at flere eldre kan bo i sine hjem lenger, og at etterspørselen
etter omsorgsboliger kan reduseres.
Både i offentlig sektor og i privat næringsliv
kan det være rom for ung ufaglært arbeidskraft,
dersom ikke lønnskravet er for høyt. Det er etter
forslagsstillers mening like viktig at unge mennesker får
tid til nødvendig modning før de presses til utdanningsvalg,
som å legge til rette for at de som er under utdanning
gis mulighet til å være heldagsstudenter, og slik
sikre en rask gjennomstrømning i våre utdanningsinstitusjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for flere arbeidsmuligheter
for ungdom mellom grunnskole og videregående skole gjennom
endringer i de lovverk som i dag er til hinder for dette.
16. oktober 2001