Til Stortinget
Årlig fødes mange barn i Norge med så store
hørselshemninger at det i vesentlig grad svekker deres mulighet
for både å lære å snakke og
for å oppfatte lyder som signaliserer fare. Ofte er det
slik at alvorlige hørselsproblemer ikke oppdages før
det er forventet at barnet skal begynne å snakke, og da
er tiden knapp for å gjennomføre de operasjoner
som er nødvendige for å berge og stimulere den
hørselsrest barnet har, og som er vesentlig for muligheten
til å unngå at barnet vil vokse opp i fullstendig
døvhet.
For små barn med store hørselshemninger er
det i dag i mange tilfeller mulig å berge barnets hørselsrest og
derved gi muligheten til et bedre liv gjennom å operere
inn Cochlea implantat, men det bør gjøres før
barnet fyller 2 år, eller snarest mulig etter dette. Dersom
barnet må vente vesentlig lenger på operasjon,
reduseres muligheten for at barnet kan ha nytte av dette implantatet
vesentlig.
Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om barnet vil
ha nytte av operasjonen, og vurdering av dette gjøres på Rikshospitalet.
Tidsfristen for barnets nytteverdi av operasjon tilsier at det ikke
burde være noen ventetid for utredning, men virkeligheten
er en annen. I dag står barn i ventekø for utredning
i mange måneder, og når de så er utredet,
er det igjen lang kø og mange måneder å vente
for å få utført operasjonen. For mange
barn blir ventetiden så lang at de ikke når frem
i køen før det er for sent til at de kan ha nytte av
operasjonen.
Stortinget har vedtatt at det skal kunne brukes penger på behandling
i utlandet dersom det ikke er mulig å tilby tiltrengt behandling
innenfor en rimelig tidsfrist i Norge. For disse barna er rask behandling den
eneste muligheten til å nyttiggjøre seg den hørselsrest
de har, og da må det være uakseptabelt at Rikshospitalet
møter foreldrene først med mange måneders
ventekø for utredning, og så ny ventekø for operasjon,
og at ventekøen for operasjon begrunnes med at sykehuset
ikke har midler til å kjøpe inn tilstrekkelig
antall implantater.
Køen av barn som kan ha nytte av denne operasjonen vokser
i Norge, mens det i de øvrige skandinaviske land ikke er
køer for disse operasjonene. Disse barna må i
større grad prioriteres for rask behandling, enten hjemme
eller i utlandet, og det kan ikke i noe tilfelle være akseptabelt
at mangel på midler til å kjøpe inn implantater
skal ligge til grunn for at barna ikke får rett behandling
innen den tidsfrist som naturen setter for denne operasjonen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. For barn med alvorlige hørselshemninger
settes tidsfrist for rett til utredning for operasjon til 1 måned.
Dersom ikke kapasitet for utredning er tilgjengelig i Norge innen
fristen, skal barnet ha rett til utredning i utlandet.
2. Når utredning av hørselshemmede barn
viser at de vil ha nytte av et Cochlea implantat, skal tidsfrist
for gjennomføring av tiltrengt operasjon settes til maksimum
1 måned. Dersom operasjonskapasitet innen fristen ikke
er tilgjengelig i Norge, skal barnet ha rett til operasjon i utlandet.
3. Midler til innkjøp av tilstrekkelig antall implantater
garanteres av Stortinget.
16. oktober 2001