Bakgrunn

På bakgrunn av enkelte hendelser i innvandrermiljøer i Norden har diskusjonen om integrering av innvandrerne i det norske samfunn kommet på den politiske dagsorden. Kulturelle fenomener som omskjæring, tvangsekteskap og såkalte æresdrap har vist at enkelte innvandrere ikke har tilstrekkelig innsikt i og/eller respekt for vertslandets lover og fundamentale menneskerettigheter. Det viser seg også at mange innvandrere mangler den nødvendig kunnskap om vertslandets samfunnsforhold og språk til tross for mange års opphold i landet.

Det er av stor viktighet å hindre at det skjer kulturelt betingede, men uakseptable overgrep fra innvandrere mot enkeltpersoner av utenlandsk eller norsk opprinnelse i Norge. Følgene av overgrepene er selvfølgelig verst for den som blir direkte rammet. Slike overgrep kan også skape grobunn for rasisme og dermed øke konfliktnivået i det norske samfunn.

For å sikre en bedre integrering av innvandrere må det settes inn et bredt spekter av virkemidler. Kystpartiet mener at et av disse virkemidlene bør være å knytte innvilgelse av søknad om statsborgerskap til krav om norskkunnskap og innsikt i norske samfunnsforhold og til et troskapsløfte. Som hovedregel kreves det i dag at søkeren er minst 18 år, har hatt fast bosted i riket de siste 7 år, har god vandel og ikke vesentlig bidragsgjeld. Det er egne regler for barn.

Kystpartiet mener at søkeren bør beherske det norske språk. God språkkunnskap er en helt nødvendig forutsetning for en vellykket integrering. I denne sammenhengen er det ikke nok med obligatorisk språkkurs. Kravet bør være at søkeren skal bestå en formell språktest for å kunne bli norsk statsborger.

På grunn av til dels store kulturelle forskjeller er det ikke nok å beherske det norske språk. Like viktig er det at søkeren har innsikt i norske lover, samfunnsforhold og historie. Et krav om test av slik innsikt vil kunne bidra til å minske mulighetene for misforståelser og eventuelle overgrep på kulturelt grunnlag.

Det er etter Kystpartiets mening heller ikke nok å sikre at søkeren har innsikt i norsk språk og samfunnsforhold. Det bør også være krav om å avlegge et troskapsløfte som viser at søkeren vil være lojal mot den norske Grunnloven. I USA praktiseres et slikt troskapsløfte. Det er behov for å sikre at nye statsborgere er følelsesmessig knyttet til og lojal mot det nye hjemlandet, f.eks. i en situasjon der det oppstår konflikt mellom det nye hjemlandet og den nye statsborgerens opprinnelsesland. På denne bakgrunn vil det heller ikke være ønskelig å endre den norske lovens hovedprinsipp om at dobbelt statsborgerskap bør unngås. Loven praktiseres imidlertid på en slik måte at mange etter hvert oppnår dobbelt statsborgerskap.

Det arbeides for øvrig med et forslag til ny lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap, som skal avløse lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen, i sitt forslag til ny lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap, å stille krav om at de som søker statsborgerskap må bestå en språktest og en test i forståelsen av norske lover, samfunnsforhold og historie, samt at søkeren må avlegge et troskapsløfte til Grunnloven.