Foreldre/foresatte til barn med individuelle rettigheter i forhold til spesialundervisning, har i en del tilfeller stilt seg kritisk til hvordan tildeling av spesialundervisningstimer gjøres. Erfaring viser at nødvendige ressurser anbefalt av Pedagogisk-psykologisk tjeneste etter undersøkelser og kartlegging av funksjonsdyktighet og barnets behov, ofte blir mer enn halvert uten annen begrunnelse enn hensynet til kommunens økonomi. Dette strider mot foreldrenes oppfatning av barnets rettigheter i forhold til loven. Videre oppleves det som vanskelig å få den nødvendige spesialistvurdering av barnet i kommuner hvor slik kompetanse mangler. Spesialundervisning blir gitt gjennom år uten at kvaliteten på undervisningen eller elevens utbytte blir evaluert og den individuelle undervisningsplanen blir korrigert. Forslagsstillerne vil vise til oppslag i VG om Rune Kristiansen, som selv hevder å fremstå uten lese- og skriveferdigheter. Det fra flere hold blitt hevdet at tildeling av ressurser til spesialundervisning etter enkeltvedtak har tjent til å gi den enkelte lærer arbeidsro i den resterende klasse, mer enn hensynet til den enkelte elevs utvikling. Det er en økende trend til at det søkes om strategisk tildeling av spesialpedagogiske ressurser for å øke skolens eller klassens samlede ressurser. Dette fører til en overdiagnostisering av elever med de negative konsekvenser dette gir. Det synes å være på linje med forhold beskrevet av Nordahl-utvalget og Befring-utvalget, se over. Hensikten med individuelle opplæringsplaner som blir utarbeidet sammen med foreldrene synes å være borte. Dette igjen er en svekkelse av brukernes rettssikkerhet og det offentlige skoleverkets troverdighet. Påstanden om svekkelse av rettssikkerheten gir seg selv og opplæringslovens formål siteres:

«§ 1-2 Formålet med opplæringen

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadane deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.»