Til Stortinget
Dersom en av deltakerne i et sameie kjøper ut de andre
deltakerne/deltakeren, vil dette selvfølgelig
utløse beskatning for eventuell gevinst hos selgerne/selgeren.
Mindre forståelig er det imidlertid at en slik overtakelse
også utløser beskatning for en teoretisk gevinst
også på kjøpers hånd.
Eksempel: Person A og person B eier
en eiendom i sameie som ble kjøpt inn for totalt 5 mill.
kroner med 50 pst. hver. Etter 10 år har eiendommen steget til
10 mill. kroner og person B ønsker å realisere
sin eierandel. Person A tilbyr seg å kjøpe Person
B sin eierandel for 5 mill. kroner.
Dette vil da selvfølgelig utløse beskatning
for reell gevinst på 2,5 mill. kroner for person B, men
vil også utløse beskatning for teoretisk gevinst
for person A på 2,5 mill. kroner.
Man legger altså til grunn at person A selger sin andel
til seg selv.
Dersom overdragelsen hadde begrenset seg til for eksempel 49,9
pst., slik at A ville blitt eier av 99,9 pst. istedenfor 100 pst.,
ville dette ikke utløst gevinstbeskatning for person A.
Skatteloven § 10-40 angir anvendelsesområdet for
bestemmelsene i skatteloven § 10-40 til § 10-45. Det
framgår at bl.a. deltakere i ansvarlige selskaper omfattes.
Sameier som driver næring er å anse som ansvarlig
selskap. Bestemmelsene gjelder også for enkelte andre sameiere,
jf. skatteloven § 10-40 annet ledd. Forutsetningen
er at en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn
sameierne og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen
bruk.
Skatteloven § 10-44 gjelder gevinst og tap
ved realisasjon av andeler. Det framgår bl.a. at oppløsning av
selskapet, og sameier som er omfattet av bestemmelsen, jf. ovenfor,
er å anse som realisasjon som utløser gevinstbeskatning.
Grunnen til at kjøperen av andelen blir gevinstbeskattet,
er at det ansvarlige selskapet anses oppløst og omdannet
til enmannsforetak og at dette er å betrakte som realisasjon.
Ovennevnte løsning er forstått slik at dette
er en konsekvens av skattereformen i 1992-1993 da man gikk over
fra bruttoligning til nettoligning. I skatterettslitteratur er det
anført at løsningen på en måte
er logisk, men det er også pekt på at den gevinst
som man blir beskattet for er forholdsvis fiktiv. Den som etter
omdanningen står som eneeier er ikke blitt rikere enn før.
Under bruttoligningssystemet ville eneeieren først ved
senere salg av eiendelene blitt gevinstbeskattet.
I forhold til enkelte problemstillinger er det tatt hensyn til
at ovennevnte løsning kan gi urimelige og overraskende
resultater for skatteyter. I Lignings ABC 2000 framgår
det at et selskap blir å anse som oppløst dersom
deltakerne ved gave overfører sine andeler til en av deltakerne.
I lignings ABC 2000 er det anført at det bør praktiseres
en forsiktig omgjøringsadgang tilbake til deltakerlignet
selskap for deltakere som ikke har vært oppmerksom på at
passiv mottakelse av andeler fra de andre fører til oppløsning
av selskapet.
Et selskap med to deltakere hvor den ene dør og den
andre arver avdødes andel, anses også som oppløst.
Imidlertid er det i Lignings ABC 2000 anført at arvingen
innen en måned kan overdra den arvede andelen helt eller
delvis for å unngå at selskapet anses oppløst.
Overføring kan for eksempel skje til et nystiftet aksjeselskap
For de fleste vil det oppfattes som svært urimelig og
uforståelig at en blir pålagt å beskattes
for en fiktiv gevinst. Ekstra uforståelig blir det når
en ikke er kjent med regelen og således ikke får
noe forhåndsvarsel før skattekravet blir mottatt.
Det er nemlig mye som tyder på at svært få har kunnskap
om denne spesielle regelen.
Poenget er også at dersom en kjenner til regelen er
det etter dagens lovverk en enkel sak å omgå den. Dette
kan selvfølgelig gjøres ved at kjøper
nøyer seg med en eierandel på for eksempel 99,9
pst.
Da vil hovedeier i all praktisk sammenheng ha full kontroll over
eiendommen, men likevel slippe å betale en teoretisk gevinst
for sin andel.
En kan dermed si at de «ressurssterke» har
mulighet til å slippe beskatning, mens de som ikke har oversikt
over alle «detaljene» i skatteloven blir beskattet.
Ingen er tjent med en skatteregel som store deler av skattyterne
oppfatter som uforståelig, og som attpåtil kan
omgåes med letthet.
Regelen om gevinst for salg som ikke er foretatt, ved overgang
fra sameie til enkeltmannsforetak, bør derfor endres slik
at beskatning først inntreffer når salg finner
sted.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag på endring
av skatteloven som medfører at gevinstbeskatning, ved overgang
fra sameie til enkeltmannsforetak, ikke finner sted før
salg er foretatt.
19. mars 2002