Forslagsstillerne viser til at petroleumsindustrien og kraftbransjen
nå trenger myndighetsstimulert positiv motivasjon i form
av fremtidsrettede stabile rammebetingelser, og viser til følgende
forslag som ligger til behandling i Stortinget:
Bruk av gass i Norge:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre utbygging av hovedrørledninger
for gass til et myndighetsansvar, og gjennom et statlig selskap
foreta vurderinger, utredninger og finansiering av bygging av slik
infrastruktur for gass."
"Stortinget ber Regjeringen snarlig fremme en sak for Stortinget
med følgende:
1. Tiltak som sikrer at bygging
av gasskraftverk for gitte konsesjoner iverksettes.
2. Legge forholdene til rette for å gi konsesjoner
for bygging av gasskraftverk på andre steder i Norge.
3. Sikre at alle eksisterende konsesjoner og nye søknader
om bygging av gasskraftverk ikke pålegges særnorske
krav om CO2 avgift eller kostnader for bygging av CO2 håndteringsanlegg
før slike krav også stilles i Europa for øvrig."
Vannkraft:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak for Stortinget med
følgende målsettinger:
1. Sikre teknologinøytrale
støtteordninger for økt kraftproduksjon, for eksempel
gjennom skatteincentiver.
2. Betydelig forenkle konsesjonsreglene for bygging av små-,
mini- og mikrokraftverk.
3. Sikre at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlingstiden
betraktelig for store og små utbygginger, og at man vurderer
tidligere avslåtte utbyggingssaker på nytt."
Myndighetsansvar i kraftsektoren:
"Stortinget ber Regjeringen:
1. Ta initiativ til at energimyndighetene
i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre
den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie kraftmarkedet fungerer
bedre.
2. Sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har
virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen
i spesielt kritiske perioder.
3. Gjøre nødvendige tiltak for å sikre
Statnett mulighet til bygging av bedre kraftutvekslingsmekanismer
mot utlandet."
Petroleumsbeskatning:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon om petroleumsbeskatningen
så raskt som mulig etter at konklusjonene fra Kon-Kraft
er kjent."
HFK-avgiften:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Gjennomgå erfaringen
med dagens ordning med HFK/PFK-avgifter og fremme sak for
Stortinget om nødvendige endringer for å sikre
de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og redusere kostnadene
for bransjen.
2. Undersøke omfanget av norske industribedrifter som
ikke har anledning til å benytte seg av refusjonsordningen
grunnet at HFK/PFK-gassene diffunderer i deres produksjonsprosesser,
samt å inngå utfasingsavtaler med disse for å sikre
at norske industriarbeidsplasser innenfor denne sektoren kan opprettholdes
og at produksjonsprosessene kan gjøres mer miljøvennlige
over noe tid."
Forslagsstillerne viser også til at Stortinget har stemt
ned en rekke forslag som ville hatt positive sysselsettings- og
verdiskapingseffekter.
Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassmeldingen:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg,
der oljeindustrien er representert, som skal gjennomgå dagens
skatteregime med tanke på å forbedre dette i tillegg
til å utarbeide skatteincentiver med hensyn til nisje-
og haleproduksjon."
St.meld. nr. 38 (2001-2002) om olje- og gasspolitikken:
"Stortinget ber Regjeringen åpne for at boring i allerede
tildelte lisenser kan gjennomføres så snart den pågående
konsekvensutredningen for Lofoten-Barentshavet er gjennomført,
og dersom denne ikke påviser vesentlige og nye problemområder.
Det forutsettes at dette gjennomføres senest høsten
2003."
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre
petroleumsfrie soner i Nordområdene."
I statsbudsjettet for 2003:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette
et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."