Til Stortinget
Gjennom opplæringsloven er elever i grunn- og videregående
skole gitt rett til nødvendig veiledning om utdanning,
yrkestilbud og yrkesvalg i tillegg til sosiale spørsmål.
Det er skoleeier som er ansvarlig for at elevenes rett til veiledning
blir oppfylt, men står ellers fritt i forhold til hvordan
retten skal ivaretas.
Det har gjennom flere år vært reist kritikk
mot hvordan rådgivningstjenesten fungerer i dagens skole.
Mange elever og foreldre opplever at rådgiver har for liten
tid til hver enkelt elev, og at vedkommende ikke har tilstrekkelig
oversikt og kunnskap om de valgmuligheter og opptakskrav som elevene
stilles overfor. Likeledes føler mange rådgivere
at det ikke er tilstrekkelig tid til hver elev og at en mangler
oppfølging fra kollegaer og skolens ledelse, og mulighet til å holde
seg oppdatert innen de ulike ansvarsfeltene.
Yrkes- og utdanningsveiledning skal være et tema gjennom
hele utdanningsløpet. I henhold til læreplanverket
skal elevene på småskoletrinnet introduseres for
ulike yrker i nærmiljøet som en integrert del av
fagene. På grunn av knappe ressurser blir veiledningen
på ungdomstrinnet ofte begrenset til korte samtaler med
elever og foreldre i sammenheng med søknad til videregående
skole. Ved de fleste skoler arrangeres en rekke tiltak i løpet
av ungdomstrinnet, utdanningsmesser, bedriftsbesøk mv.,
særlig i løpet av 10. skoleår. For elever
i videregående skole gis det vanligvis tilbud om samtale
med rådgiver i forbindelse med fristen for søknad
til høyere utdanning. I tillegg er rådgiver behjelpelig
med å videreformidle informasjons- og søknadspapirer
til høgskoler og universitet.
Det er flere forhold som gjør yrkes- og utdanningsveiledningen
i skolen mer sentral og krevende i dag enn tidligere. Innføringen
av Reform-94 har ført til at elevene tidligere enn før
må foreta valg om framtidige studier og yrke fordi retten
til omvalg er begrenset. Samtidig er valgmulighetene når
det gjelder antall grunnkurs, og ikke minst VK1-kurs, i den videregående
skolen så stor at det kan være vanskelig for den
enkelte å vurdere de ulike tilbudene og hva de gir av kompetanse.
Mange unge opplever også stor usikkerhet når det
gjelder hva som "lønner seg" mht. valg av utdannelse for å stå sterkt
på arbeidsmarkedet etter endt utdanningsløp. Ikke
minst har de fleste elever behov for veiledning for å bli
seg bevisst hvordan egne evner og interesser best bør kanaliseres
inn i et utdanningsløp. Kravene til effektivitet i studieløpet,
slik intensjonen er med Kvalitetsreformen, fører også til
et press på de elevene som skal foreta valg av høyere
utdanning etter endt grunnutdanning.
Ressursene til veiledning utgjør en del av den enkelte
skoles tildelte ressurs til ledelse. Vedkommende lærer
som fungerer som rådgiver ved skolen, får redusert
leseplikten med 1 time/uke per påbegynte 25. elev
i grunnskolen og i den videregående skolen, dersom skoleeier
ikke har valgt å styrke tjenesten ytterligere. På de
fleste skoler er det kun en lærer i stilling som rådgiver,
med ansvar både for utdannings- og yrkesveiledning, samt
sosialpedagogisk veiledning. Ofte må dette arbeidet kombineres
med ordinær undervisning og faglæreransvar. Med
en stadig mer sammensatt elevgruppe i den videregående
skolen, et sterkere press når det gjelder karakterer og
krav til gjennomstrømming, øker også behovet
for sosialpedagogisk veiledning i skolen. Rådgiverne har
følgelig et bredt arbeidsområde der arbeidstoppene
har tendens til å falle sammen. I sum er derfor skolens rådgivningstjeneste
under et sterkt press.
Hovedtyngden av tilbudet fra skolerådgiver dreier seg
om formidling av forskjellig informasjonsmateriell til eleven. Det
er lite rom for individuell veiledning og hjelp til personlig refleksjon
for den enkelte elev. Noe av årsaken er at det er avsatt
for lav tidsressurs til rådgivningstjenesten og at det
sosialpedagogiske arbeidet ofte beslaglegger en stor andel av tida.
For både å styrke yrkes- og utdanningsveiledning
og den sosialpedagogiske veiledningen, bør derfor disse
to funksjoner deles. Dette vil frigjøre tid og sette et
større fokus på hver av disse funksjonene, og dermed
bidra til økt og bedre koordinert aktivitet. For at dette
skal lykkes er det helt nødvendig å øke
ressursene til veiledning utover det som er avsatt i dag.
Det kan synes som om tilbudet om informasjon og veiledning er
bredt, men som beskrevet ovenfor er dagens yrkes- og utdanningsveiledning
fragmentert og til dels vanskelig tilgjengelig. Det er uttalt fra
flere parter et behov for en sterkere samordning mellom grunnskolen,
den videregående skolen og arbeidslivet. Det er derfor
behov for en bedre koordinering og et bedre samarbeid internt på den
enkelte skole, og mellom grunnskolen og den videregående
skolen. Det vil også være en fordel om skolene
etablerer nettverk med eksterne samarbeidspartnere innen arbeids- og
næringslivet. Etableringen av en sammenhengende tiltakskjede
vil også kunne lette overgangen mellom utdanningsnivåene
og dermed bidra til å redusere omvalgsfrekvensen og frafallet
i den videregående skolen. Det er også behov for
i sterkere grad å trekke de foresatte inn i veiledningsprosessen.
Det pågår i dag et prosjekt kalt "Delt rådgivningstjeneste"
i fire fylker. Erfaringene så langt viser at elevene oppleves
som sikrere, mer reflekterte og mer bevisste enn før i
det valg de skal gjøre (SINTEF, delrapport IV, des. 2002).
For å etablere yrkes- og rådgivningsveiledning som
en sterkere og mer sentral funksjon ved den enkelte skole er det
nødvendig å få forankret arbeidsområdet
i ledelsen ved skolen. Det er også viktig å gjøre
yrkes- og utdanningsveiledning til hele skolens ansvar, bl.a. ved å nedfelle
arbeidet med veiledning som en del av skolens virksomhetsplan.
Oppdatert kjennskap til utdanning og mulige karrierevalg stiller
høye krav til den som arbeider som rådgiver. Det
kreves i dag ingen formell kompetanse utover lærerutdanning
for å arbeide som rådgiver i skolen. Mangel på veilederkompetanse
og kunnskap om utdanningsveier og arbeidsliv kan være problematisk,
både for den enkelte rådgiver og for kvaliteten
på veiledningen som blir gitt til elevene. I tillegg til å etablere
etter- og videreutdanningstilbud, bør yrkes- og utdanningsveiledning
inngå i lærerutdanningen, både for å styrke
kompetansen til de som senere skal inn i slike stillinger, men også for å gi
alle lærere en basiskunnskap til å kunne inkorporere
yrkes- og utdanningsveiledning i den ordinære fagundervisningen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i opplæringsloven
for å sikre alle elever i grunn- og videregående
skole rett til individuell yrkes- og utdanningsveiledning, bl.a.
gjennom etablering av delt rådgivningstjeneste. Retten
til veiledning bør utvides til å gjelde alle,
slik at de grupper som omfattes av Kompetansereformen, gis samme
rettigheter. Regjeringen bes fremme forslag til krav om formell
kompetanse og kompetanseutviklingstiltak.
23. mai 2003